Høring av forslag til endringer i forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.06.2010

Resultat:

Landbruks- og matdepartementet sender med dette forslag til endringer i forskrift 24. juni 2003 nr. 77 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk på høring.

Vår ref.: 200901296-/GDH

Landbruks- og matdepartementet sender med dette forslag til endringer i forskrift 24. juni 2003 nr. 77 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk på høring. Høringsinnspill sendes til Landbruks- og matdepartementet.

Departementet tar sikte på at endringene i forskriften skal tre i kraft 1. juli 2010.
Høringsfristen settes til 15. juni 2010. Hele høringssaken kan finnes på departementets hjemmesider:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/horinger/saker_pa_horing.html?id=1995

Bakgrunn

I brev av 30. september 2009 orienterte Landbruks- og matdepartementet Statens landbruksforvaltning om at forslag til endringer i § 2 første ledd nr. 4 i forskrift om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk (lokalforedlingsforskriften) ville bli sendt på høring. Bakgrunnen for orienteringen var at departementet var blitt gjort kjent med at bestemmelsen i § 2 i visse tilfeller kunne være til hinder for etablering og utvidelse av gode lokalforedlingsforetak. I påvente av en eventuell regelverks-endring, åpnet departementet samtidig for at Statens landbruksforvaltning kunne dispensere fra denne bestemmelsen, slik at melkeprodusenter som eier mindre enn 50 prosent av foredlingsforetaket kan få fritak fra overproduksjonsavgiften, forutsatt at de andre vilkårene i § 2 første ledd er oppfylt. Etter det departementet er kjent med er slik dispensasjon så langt gitt i én enkelt sak.
 
Gjeldende rett
Etter lokalforedlingsforskriften § 2 første ledd, kan Statens landbruksforvaltning under visse vilkår gi fritak for overproduksjonsavgift for melk som inngår i melkeprodukter som foredles lokalt, og dermed ikke av Tine eller et annet av de større meieriselska-pene. Det kreves her at melken produseres av et landbruksforetak på den eiendommen som søker fritak. Dessuten kreves det at selve foredlingen foregår på eller i nærheten av landbrukseiendommen der melken produseres. Som nevnt innledningsvis, innebærer det siste kravet at melken skal foredles av et foretak som eies med mer enn 50 prosent av produksjonsforetaket eller  foretakene som søker, jf. § 2 første ledd nr 4. Formålet med vilkåret har vært å sikre at en betydelig del av verdiskapingen tilfaller melkeprodusenten.

I § 3 regelfestes maksimalt fritakskvantum. Første ledd omhandler de tilfeller der foredlingsforetaket bare mottar melk fra én enkeltprodusent. Da gis melkeproduksjons-foretaket fritak slik at eiendommens eventuelle melkekvote og kvantum fritatt fra overproduksjonsavgift til sammen utgjør 400 000 liter kumelk eller 200 000 liter geitmelk. I annet og tredje ledd gis til sammen 750 000 liter melk fritak til samdrifter og produsenter som samarbeider om foredling. Formålet med bestemmelsene er dels å hindre at det enkelte melkeproduksjonsforetaket kan tilpasse seg uavhengig av tilsvarende avgrensninger i kvoteordningen, og dels begrense hvor stort foredlingsforetaket kan vokse seg basert på melk fritatt fra overproduksjonsavgift.

Vurdering og forslag

Eierskapskravet i § 2
Formålet med lokalforedlingsforskriften er å stimulere til økt verdiskaping i melkeproduksjonen gjennom å utnytte markedsmulighetene for melk som foredles lokalt. Vilkårene i § 2 sikrer dette blant annet ved at man for å kunne få fritak fra overproduksjonsavgift, må foredle melken på eller i nærheten av den landbrukseiendommen der melken produseres. I tillegg stilles det som sagt krav til at melkeproduk-sjonsforetaket må eie minst 50 prosent av foredlingsforetaket.

Det er liten tvil om at eierskap i melkeforedlingsforetaket vil kunne være én måte å sikre at størst mulig del av verdiskapingen tilfaller melkeprodusenten. Samtidig synes det klart at gårdens ressurser og melkeprodusentens arbeidsinnsats ofte vil kunne være av større viktighet enn størrelsen på melkeprodusentens innskudd i form av egenkapital. Disse bidragene vil normalt kunne generere en inntektsstrøm som i hovedsak er forbundet med ubetydelig risiko og krever liten, eller ingen kapitalinnsats i form av tilleggsinvesteringer fra produsentens side. Typiske eksempler på slike forhold vil være: 

  • Betaling for melk som leveres foredlingsforetaket. Dette vil normalt representere en betydelig verdiskaping på gården, som vil øke i takt med eventuell økning i produksjonen i foredlingsforetaket. 
  • Utleie av tomt til foredlingsforetaket. 
  • Lønnsinntekt fra arbeidsinnsats i foredlingsforetaket. 
  • Salg av tjenester til foredlingsforetaket som f.eks. brøyting, vedlikehold av bygninger, vaktmesteroppdrag o.l. Dette er arbeid som mest effektivt kan utføres av beboerne på gården.
  • Salg av meieriproduktene gjennom gårdsmatutsalg, restaurant/kafé -virksomhet eller ”Inn på tunet”-tiltak o.l.

Slik departementet ser det, illustrerer disse eksemplene at kravet om en viss eierandel ikke er nødvendig for å oppnå målet om at den økte verdiskapingen skal tilfalle melkeprodusenten. Bestemmelsen kan til og med virke som et hinder for etablering av lokalforedlingsforetak som ellers kunne vært levedyktige dersom tilførsel av ekstern kapital hadde vært tillatt på det nivået som etablererne av melkeforedlingsforetaket finner nødvendig (f.eks. i tilfeller der melkeprodusentens lånemuligheter er begrenset).

På den bakgrunn mener departementet at det foreligger tilstrekkelig trygghet for at formålet, gitt øvrige bestemmelser i § 2, kan oppnås uten at det er behov for å stille krav om at melkeprodusenten skal eie en bestemt andel av foredlingsforetaket. Departementet legger således til grunn at lokal foredling av melk sjelden vil komme i stand uten at den har sitt utspring i en landbrukseiendom som kan levere den melken som et slikt meieri har behov for. Dermed er det også grunn til å anta at melkeprodusenten selv som regel vil ha en tilstrekkelig førende rolle i utformingen av de økonomiske og avtalemessige betingelsene for virksomheten. Produsenten kan selvfølgelig fortsatt tre inn på eiersiden i foredlingsforetaket dersom vedkommende skulle ønske det, men det foreslås altså at det ikke lenger stilles noe krav om dette. Ved en oppheving av kravet i § 2 første ledd nr. 4, vil det således være opp til melkeprodusenten(e) selv å bestemme hvor stort dette eierskapet eventuelt skal være.

Fritaksberegningsregelen i § 3
Departementet har i sammenheng med endringene i § 2, sett at det er nødvendig med en presisering av begreper i § 3. Någjeldende § 3 har til hensikt å hindre at foredlingsforetakene bli for store, gjennom en avgrensing av hvor mye melk som maksimalt kan gis fritak fra overproduksjonsavgift. Fritakskvantumet begrenses til 400 000 liter for enkeltprodusenter og 750 000 liter dersom melkeproduksjonen er organisert som samdrift eller flere landbrukseiendommer inngår i et ”samarbeid” om foredlingen.

Etter ordlyden i § 3 kan det se ut som enhver melkeprodusent som ligger i ”nærheten” av et stormeieri (som for eksempel Tine eller Q-meieriene), kan søke fritak fra overproduksjonsavgift på til sammen 400 000 liter, samtidig som vedkommende leverer melken til stormeieriet under fanen ”lokal foredling”. Slike uønskede tilpasninger har imidlertid i realiteten vært umulig som følge av eierskapskravet i § 2 første ledd nr. 4. Dette fordi 50 prosent eierandel i de etablerte meieriselskapene, av naturlige årsaker, så langt ikke har vært oppnåelig for den enkelte melkeprodusent.  Dermed har det heller ikke vært mulig å søke om fritak fra overproduksjonsavgift for melk levert til disse meieriselskapene. En oppheving av kravet om eierskap som foreslått ovenfor, gjør det derfor nødvendig med en presisering av begrepsbruken i § 3. På denne bakgrunn foreslås det at begrepet ”samarbeid om foredling” i § 3 annet ledd erstattes med ”leverer til samme foredlingsforetak”. I praksis innebærer dette at man legger sammen produksjonen på de eiendommene som leverer til samme foredlingsforetak. Utgjør dette kvantumet mer enn 750 000 liter, ilegges det overproduksjonsavgift på det overskytende.

I tillegg til ovennevnte presisering foreslås det enkelte mindre justeringer i någjeldende § 3. For å tydeliggjøre den innbyrdes sammenhengen mellom de tre leddene i dagens bestemmelse, foreslås reglene samlet i ett ledd. Någjeldende første ledd blir således første setning i paragrafen, men foreslås for øvrig videreført uten endringer. Bestemmelsen regulerer tilfeller der foredlingsforetaket bare mottar melk fra én enkeltprodusent. Produsentens landbrukseiendom vil således fortsatt ha et maksimalt fritakskvantum på 400 000 liter kumelk og 200 000 liter geitmelk, inklusiv eventuell kvote som tilligger eiendommen. Videre foreslås det at någjeldende annet ledd blir annen setning i en endret paragraf. Som nevnt over gjelder denne regelen både for samdrift(er) og for flere enkeltprodusenter som leverer melk til samme foredlingsforetak, herunder kombinasjoner av disse. Den enkelte landbrukseiendoms andel av samlet fritakskvantum, kan likevel maksimalt være 400 000 liter kumelk eller 200 000 liter geitmelk, med mindre eiendommene inngår i en samdrift. Dette fremgår nå av tredje setning i paragrafen.

I det videre følger noen eksempler på hvordan beregningsregelen i § 3 kan slå ut:

  • Én enkeltprodusent leverer melk til foredlingsforetaket 
    - Produsenten får fritak fra overproduksjonsavgift på inntil 400 000 liter melk, inkludert eventuell egen kvote.
  • Flere enkeltprodusenter leverer melk til foredlingsforetaket 
    - Produsentene får fritak fra overproduksjonsavgift på til sammen inntil 750 000 liter melk, inkludert eventuelle egne kvoter. Enkeltprodusentene kan likevel maksimalt levere 400 000 liter hver seg. 
  • Én samdrift leverer melk til foredlingsforetaket
    - Samdriften får fritak fra overproduksjonsavgift på inntil 750 000 liter melk, inkludert eventuell egen samdriftskvote.
  • Flere samdrifter leverer melk til foredlingsforetaket
    - Samdriftene får fritak fra overproduksjonsavgift på til sammen inntil 750 000 liter melk, inkludert eventuell egen samdriftskvote.
  • Samdrift(er) og enkeltprodusent(er) leverer melk til foredlingsforetaket
    - De får fritak fra overproduksjonsavgift på til sammen inntil 750 000 liter melk, inkludert eventuell egen kvote. Enkeltprodusenten(e) kan likevel maksimalt levere 400 000 liter hver seg.

Med hilsen

Sigurd Sandaaker (e.f.)
avdelingsdirektør
                                                                                             Guro Dæhlen
                                                                                             rådgiver

Utkast

Forskrift om endringer i forskrift 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk

Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet XX. juni 2010 med hjemmel i lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror § 5a og delegeringsvedtak av 7. mai 1999 nr. 435.

I

I forskrift 24. juni 2003 nr. 777 om fritak fra overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk gjøres følgende endringer:


§ 2 skal lyde:

§ 2. Vilkår for fritak fra overproduksjonsavgift
       Statens landbruksforvaltning kan etter søknad gi fritak for overproduksjonsavgift på melk dersom melken
1. produseres av et foretak som oppfyller vilkårene i forskrift om produksjonstilskudd, med unntak av kravet om å være merverdiavgiftspliktig,
2. produseres på den landbrukseiendommen som søker om fritak, og
3. foredles på eller i nærheten av landbrukseiendommen hvor melken produseres.
       For foretak som inngår i samdrift, gis fritaket til samdriftsforetaket.
       Innvilget fritak etter denne paragrafen gjelder så lenge vilkårene i denne forskriften er oppfylt og det ikke skjer endringer i landbrukseiendommens eierforhold, eller i andre forhold som ligger til grunn for fritaket. 

§ 3 skal lyde:

§ 3. Fritakskvantum
Til landbrukseiendommer der produksjon og foredling oppfyller vilkårene i § 2 gis fritak fra overproduksjonsavgift slik at landbrukseiendommens eventuelle melkekvote og kvantum fritatt fra overproduksjonsavgift til sammen utgjør 400.000 liter kumelk eller 200.000 liter geitmelk. Dersom samdriftsforetak eller flere enkeltprodusenter leverer til samme foredlingsforetak, gis fritaket fra overproduk-sjonsavgift slik at landbrukseiendommenes eventuelle melkekvoter og kvantum fritatt fra overproduksjonsavgift til sammen utgjør 750.000 liter. På hver enkelt landbrukseiendom kan det likevel ikke produseres mer enn 400.000 liter kumelk eller 200.000 liter geitmelk, med mindre eiendommen inngår i en samdrift.

II

Endringene trer i kraft 1. juli 2010.

  • Statens landbruksforvaltning
  • Norges Bondelag
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag
  • TINE BA
  • Q-meierienes AS
  • Norsk Gardsost
  • Hanen