Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Høring forskrifter om nasjonale retningslinjer for barnevernsfaglige masterutdanninger

Kunnskapsdepartementet sender med dette ut forslag til forskrift om retningslinjer for to barnevernsfaglige masterutdanninger på høring: masterutdanning i barnevern og masterutdanning i barnevernsarbeid.

Status: På høring

Høringsfrist: 30.09.2020

Vår ref.: 20/1146

Høring – Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevern og forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid

Bakgrunn
Kunnskapsdepartementet sender med dette ut forslag til forskrift om retningslinjer for to barnevernsfaglige masterutdanninger på høring: masterutdanning i barnevern og masterutdanning i barnevernsarbeid. Forslagene er utarbeidet av egne programgrupper for utdanningene. 

Flere stortingsmeldinger og utredninger har tatt opp behovet for mer spesialisert kompetanse og flere med utdanning på masternivå i barnevernet. 

Om forskriftene
Forskriftene skal sikre nødvendig styring slik at utdanningene fremstår som enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av utdanningsinstitusjon, men samtidig gi rom for lokal tilpasning og utvikling ved den enkelte institusjon. De skal videre kunne fungere fleksibelt med tanke på å endre kravene dersom kompetansebehovene i tjenestene endres, og samtidig ivareta utdanningsinstitusjonenes, tjenestenes og studentenes behov for forutsigbarhet.

Forskriften skal være på et overordnet nivå og skal bestå av følgende innhold:

  • Virkeområde og formål for forskriften
  • Formålet med utdanningen
  • Læringsutbyttebeskrivelser
  • Beskrivelse av studiets oppbygning
  • Beskrivelse av iverksettelse av forskriften

Om de barnevernsfaglige masterutdanningene
Forslagene til forskrifter om nasjonale retningslinjer for barnevernsfaglige masterutdanninger ses i sammenheng med Barne- og familiedepartementets høringsnotat om kompetanse i barnevernet[1]. Her foreslås det blant annet å innføre krav om mastergrad som vil omfatte en høy andel av de ansatte i det kommunale barnevernet. De barnevernsfaglige masterutdanningene vil være sentrale for å dekke barnevernstjenestenes behov for kompetanse og kvalifisert arbeidskraft i fremtiden. Det er derfor viktig å få høringsinstansenes syn på om forslagene til forskrift om retningslinjer for utdanningene er i tråd med tjenestenes kompetansebehov.

Det er lagt til grunn at forslagene til retningslinjer skal vektlegge utvikling av analytisk og klinisk kompetanse, og at begge utdanningene skal være relevante for arbeid både i kommunalt barnevern og barnevernsinstitusjon. Master i barnevern er en utdanning for barnevernspedagoger og bygger på bachelor i barnevern, Master i barnevernsarbeid skal særlig tilpasses kandidater med bachelor i sosialt arbeid og vernepleie, men også være åpen for flere utdanningsgrupper.

Hovedmodellen for de to barnevernsfaglige masterutdanningene skal være bachelorgrad med toårig masterpåbygning (3+2-modell). Forskriftene skal gjelde for opptak fra studieåret 2022/2023.

Særlig om masterutdanning i barnevern
Programgruppen for masterutdanning i barnevern har lagt vekt på at formålet med utdanningen er å utdanne kandidater med spesialisert barnevernsfaglig forsknings- og praksisbasert kunnskap, samt kunnskap fra barn, unge og deres foreldre/foresatte. Utdanningen retter seg spesielt mot kliniske ferdigheter/prosessferdigheter, samt juridisk kompetanse som står i samsvar med den faglige tyngden som arbeidet i barnevernet krever. Utdanningen skal sette kandidaten i stand til å forstå, analysere og forvalte de virkemidlene barnevernet rår over, for på denne måte bidra til at barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner får riktig hjelp til rett tid.

Masterutdanning i barnevern bygger på bachelorutdanning i barnevern, og forskriften understøtter den faglig progresjonen fra bachelorutdanning til masterutdanning. Følgende to kompetanseområder fra bachelorutdanningen videreføres til masterutdanningen:

  • Barnevernsfaglig kompetanse og innovasjon
  • Kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis

I tillegg legges følgende to nye kompetanseområder til for masterutdanningen:

  • Rettsanvendelse og rettssikkerhet på barnevernsområde
  • Utredning, analyse og beslutninger om tiltak knyttet til barnets omsorgssituasjon

[1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing4/id2695799/?expand=horingsnotater

Begge disse områdene skal bidra til å utvikle kunnskap og ferdigheter knyttet til barnevernets mandat og til å sikre kompetansebehovet i praksisfeltet ved å både ivareta og sørge for tilstrekkelig omsorg for barn og unge som lever i krevende livssituasjoner, samt rettsanvendelse på barnevernsområde. Å sikre en faglig fordypning i disse kompetanseområdene vil bidra til at fremtidens ansatte i barnevernet får nødvendig faglig spesialisering rettet mot å løse oppgaver i kommunalt barnevern og barneverninstitusjon. I tillegg til forebyggende arbeid på andre arenaer for barn og unge og spesielt med de som er i en utsatt livssituasjon.

Oppbyggingen av masterutdanningen og faglig progresjon og spesialisering fra bachelorutdanningen til masterutdanningen, er vist i denne trinnvise modellen.

Bilde

Porgramgruppen har valgt å legge vekt på kompetanseområder som bidrar til å integrere teori og ferdighetstrening, for på denne måten å sikre en utdanning som kvalifiserer til sektorens kompetansebehov.

Særlig om masterutdanning i barnevernsarbeid
Programgruppen for masterutdanning i barnevernsarbeid har lagt vekt på at formålet med utdanningen er å utdanne profesjonsutøvere med avansert kompetanse om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for barn, unge og familiers velferd og hverdagsliv.

Forskning viser at mange barn i barnevernet lever i familier med utfordrende levekår. Familier som lever med sosiale, økonomiske, språklige, helsemessige eller andre utfordringer kan oppleve at kravene til foreldrerollen blir vanskelige å innfri, og noen av disse familiene kan streve ekstra med å få hverdagen til å fungere godt. Derfor er retningslinjen for denne utdanningen basert på at barnevernsarbeid må forstås ut fra ulike perspektiver som sosialfaglige psykologiske, juridiske, samfunnsmesssige- og helsemessige forhold. Bevisstgjøring av disse ulike perspektivene er sentralt i retningslinjene, både når det gjelder å få inngående kunnskap om og å kunne anvende denne kunnskapen i praktisk handling.

Retningslinjene bruker uttrykket «barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner». Dette uttrykket understreker at studentene skal kunne forstå barnevernsarbeid både ut fra et barneperspektiv og et familieperspektiv.

Retningslinjen er bygd opp omkring tre kompetanseområder. Disse er hver for seg sentrale områder i barnevernsfeltet, og står også i en innbyrdes sammenheng.

  • Perspektiver på barn, unge og familier
  • Barnevernsarbeid
  • Forbedring, utvikling og innovasjon i barnevernsfeltet

Kompetanseområdet perspektiver på barn, unge og familier skal vektlegge sentrale historiske og aktuelle forståelsesrammer for fenomener som påvirker og preger både hverdagsliv, levekår og utvikling for mennesker som kommer i kontakt med og mottar hjelp fra barnevernet. Aktuelle perspektiver kan komme fra ulike faglige retninger og forståelsesrammer og gjelde både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå.

Kompetanseområdet barnevernsarbeid skal vektlegge barnevernets samfunnsoppgave og arbeid med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Området tar for seg barnevernets ulike samfunnsfunksjoner med forvaltning av både forebyggende og svært inngripende tiltak, samt styrker og svakheter i sentrale arbeidsmåter og hvordan dette påvirker både tilnærming til, forståelsen av og møtet med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner og aktørene barnevernet forholder seg til.

De to første kompetanseområdene kan sammen bidra til å gi grunnlag for arbeid med forbedring, utvikling og innovasjon i barnevernsfeltet som er det tredje kompetanseområdet.

Utdanningen skal være orientert mot og relevant for arbeid i barneverntjenester og barnevernsinstitusjoner. Kandidatenes kompetanse vil også være relevant for arbeid på andre arenaer som arbeider med barn og unge og familier i utsatte livssituasjoner. Master i barnevernsarbeid skal kvalifisere til arbeid i ulike kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

Programgruppenes vurdering av behovet for praksisstudier
Programgruppene har ikke foreslått krav om praksisstudier i de to masterutdanningene. Utdanningsinstitusjonene kan likevel tilby praksisstudier som en del av utdanningene.

Programgruppen for masterutdanning i barnevern viser til at retningslinjen og organiseringen av bachelorutdanningen i barnevern videreføres som den er med 24 uker praksis hvor minimum 20 uker skal være i autentiske yrkessituasjoner og utføres i direkte arbeid med utsatte barn, unge og/eller deres familier. Dette betyr at de fleste av kandidatene som starter på masterutdanningen skal ha fått praksisbasert veiledning fra kommunalt barnevern eller barneverninstitusjon før de starter på masterutdanningen. 

Programgruppen for masterutdanning i barnevernsarbeid vurderer at analytisk, kliniske og kritiske ferdigheter kan oppøves i en studiesituasjon gjennom at kandidatene arbeider med teoretiske og praktiske problemstillinger. Dette kan være problemstillinger for eksempel i form av case. De anser at det er særlig her det er et behov for styrke de ansatte i barnevernet sin kompetanse. Flere rapporter fra helsetilsynet, granskninger, og forskningsrapporter har pekt på svikt i analysene og vurderingene i barnevernssakene. De vurderer videre at kandidatene vil kunne dra veksler på erfaringer fra praksisperioder fra bachelorutdanningene og eller arbeidserfaring fra barn, unge, voksne og familier i utsatte livssituasjoner i arbeidet med de praktiske og teoretiske problemstillingene. Både sosionom- og vernepleierstudenter har praksisperioder i løpet av sine utdanninger. Selv om disse utdanningene ikke har obligatorisk praksisperiode i barnevernet, har de praksis som i stor grad er knyttet til arbeidet med familier med sammensatte og komplekse problem. For de andre studentene er det foreslått krav om praksis som en del av opptakskravene.

Dersom høringsinstansene anser at praksisstudier bør inngå i masterutdanningene ber vi om at det presiseres hvilke deler av utdanningen som må gjennomføres i praksis for at læringsutbyttene kan oppnås.

Nasjonal deleksamen
Juridisk kompetanse er kritisk for å kunne ivareta rettssikkerheten til barn og familier og ansees som en kompetanse som er grunnleggende for å kunne utføre godt barnevernsarbeid. Ulike instanser har påpekt behovet for økt juridisk kompetanse i barnevernet. Universitets- og høyskoleloven § 3-2 tredje ledd gir hjemmel til å innføre nasjonal deleksamen i enkelte fag eller emner. I forslagene til forskrifter som nå sendes på høring er det foreslått innføring av nasjonal deleksamen i jus for begge utdanningene.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har siden 2014 gjennomført nasjonale deleksamener i høyere utdanning på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Nasjonale deleksamener kan gi nyttig informasjon om studentenes kunnskapsnivå, gi fagmiljøene mulighet til å sammenligne seg og samarbeide på tvers av institusjoner og kunne utvikle seg på grunnlag av dette. Videre kan slike eksamener bidra til å gi samfunnet økt tillit til utdanningene.

For at en nasjonal deleksamen skal være et god virkemiddel må den bygge på et læringsutbytte som er felles for alle studietilbud. En slik eksamen bør også arrangeres på samme tid i studieløpet for alle studenter for å sikre sammenliknbarhet på tvers av institusjoner. En slik eksamen kan gjelde hele eller en del av vurderingen i et emne, eller arrangeres som en isolert deleksamen. Resultatet fra en slik eksamen må telle med i endelig karakter eller fremgå på vitnemålet.

For at vi skal nå målet om meningsskapende samsvar mellom læringsutbyttet, undervisning og vurdering, slik at læringsaktivitetene og vurdering i samspill bidrar til studentenes læringsutbytter, er det avgjørende at en slik eksamen forankres i fagmiljøene. Det må være fagmiljøene selv som utformer en nasjonal eksamen som NOKUT administrerer. Bare slik kan en nasjonal deleksamen innen jus være et godt virkemiddel for å øke den juridisk kompetansen i barnevernsutdanninger, og dermed kvalitetssikre studentenes kunnskaper og sikre et felles nivå for juridisk kompetanse i barnevernet. En deleksamen kan sette søkelys på juridisk kompetanse og bidra til et økt læringstrykk og oppmerksomhet fra fagmiljøene. Videre kan en nasjonal eksamen bidra til samarbeid på tvers av institusjonene og samle et slikt fagmiljø nasjonalt.

 

Selv om dette kan være ønskelig, er det risiko for at en slik eksamen kan ta oppmerksomhet bort fra andre viktige barnevernsfaglige områder og at undervisningen i jus dreies vekk fra studentenes kvalitative gode læring og mer over til det som testes på eksamen. I tillegg vil en slik eksamen bidra til noe standardisering og ensretting av vurderingsformer. Det er derfor viktig at en slik eksamen implementeres på en hensiktsmessig måte, i tett samarbeid med fagmiljøene. Vi ønsker innspill fra utdanningsinstitusjonene på forslaget om å innføre nasjonal deleksamen og hvordan dette kan sikres.

Høringen
Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om særlig å vurdere om innholdet i de to retningslinjene er i tråd med intensjonen med masterutdanningene. I og med at det er retningslinjer for to utdanninger som er på høring, er det vedlagt ett skjema med høringsspørsmål for hver utdanning. Vi ber høringsinstansene bruke disse i sine høringssvar slik at det tydelig fremgår hvilken utdanning man gir innspill til. Flere av spørsmålene er likelydende, men noen er unike for den aktuelle utdanningen. 

Kunnskapsdepartementet understreker at det kan bli justeringer av forskriftene som følge av innspill i løpet av høringsrunden.

Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på www.regjeringen.no/id2691404

Høringsfristen er 30. september 2020. Høringsuttalelser er offentlige og blir publisert.

 

Med hilsen 


Audun Digerud (e.f.)
avdelingsdirektør                                                     Ane-Berit Storvik Hurlen
                                                                                    seniorrådgiver

  • ADHD Norge
  • Akademikerne
  • AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk)
  • Akershus Barne- og Ungdomsråd (ABUR)
  • Akershus fylkeskommune
  • Akershus universitetssykehus HF
  • A-Larm (bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling)
  • Aleris Medisinske Senter Strømmen
  • Aleris Røntgen
  • Aleris Sykehus Bodø
  • Aleris Sykehus Colosseum Stavanger
  • Aleris Sykehus Colosseum-Nobel
  • Aleris Sykehus Drammen
  • Aleris Sykehus Frogner
  • Aleris Sykehus Hinna Park
  • Aleris Sykehus Kristiansand
  • Aleris Sykehus Marken
  • Aleris Sykehus Nesttun
  • Aleris Sykehus og Røntgen Agder
  • Aleris Sykehus Rosenborgklinikken
  • Aleris Sykehus Solsiden
  • Aleris Sykehus Tromsø
  • Aleris Ålesund
  • Allmennmedisinsk forskningsenhet - AFE Bergen
  • Allmennmedisinsk forskningsenhet - AFE Oslo
  • Allmennmedisinsk forskningsenhet - AFE Tromsø
  • Allmennmedisinsk forskningsenhet - AFE Trondheim
  • Alstahaug kommune
  • Alta kommune
  • Alvdal kommune
  • Alver kommune
  • Amathea (rådgiving for uplanlagte gravide)
  • ANANKE - Norsk OCD forening
  • Andøy kommune
  • Angstringen
  • Anonyme Alkoholikere
  • Antirasistisk senter
  • Arbeids- og sosialdepartementet
  • Arbeids- og velferdsdirektoratet
  • Arbeidsforskningsinstituttet
  • Arbeidsgiverforeningen Spekter
  • Aremark kommune
  • Arendal kommune
  • Asker kommune
  • Askvoll kommune
  • Askøy kommune
  • Association of Norwegian Students Abroad
  • Atferdssenteret
  • Atlantis Medisinske Høgskole
  • Aukra kommune
  • Aure kommune
  • Aurland kommune
  • Aurora Støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer
  • Aust-agder Barne- og ungdomsråd (AABUR)
  • Aust-Agder fylkeskommune
  • Austevoll kommune
  • Austrheim kommune
  • Averøy kommune
  • Balsfjord kommune
  • Bamble kommune
  • BAR - Barn av rusmisbrukere
  • Bardu kommune
  • Barne- og familiedepartementet
  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
  • Barneombudet
  • Barnesakkyndig kommisjon
  • Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet (BiA)
  • Beiarn kommune
  • Bergen kommune
  • Berlevåg kommune
  • Bindal kommune
  • Bipolarforeningen Norge
  • Birkenes kommune
  • Bjerkreim kommune
  • Bjørnafjorden kommune
  • Blå Kors Borgestadklinikken
  • Blå Kors Norge
  • Blålys (landsforeningen for seksuelt misbrukte)
  • Bodø kommune
  • Bokn kommune
  • Bremanger kommune
  • Brønnøy kommune
  • Bufetat Midt-Norge
  • Bufetat Nord
  • Bufetat Sør
  • Bufetat Vest
  • Bufetat Øst
  • Buskerud fylkeskommune
  • By- og regionforskningsinstituttet NIBR
  • Bygland kommune
  • Bykle kommune
  • Bærum kommune
  • Bø kommune
  • Bømlo kommune
  • Båtsfjord kommune
  • Deatnu-Tana kommune
  • Delta
  • Den norske advokatforening
  • Den norske dommerforening
  • Den Norske Jordmorforening
  • Den norske legeforening
  • Den norske tannlegeforening
  • Diakonhjemmet Sykehus
  • Domstoladministrasjonen
  • Dovre kommune
  • Drammen kommune
  • Drangedal kommune
  • Dyrøy kommune
  • Dysleksi Norge
  • Dønna kommune
  • Eidfjord kommune
  • Eidskog kommune
  • Eidsvoll kommune
  • Eigersund kommune
  • Elverum kommune
  • Enebakk kommune
  • Engerdal kommune
  • Etne kommune
  • Etnedal kommune
  • Evenes kommune
  • Evje og Hornnes kommune
  • Fagforbundet
  • Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon
  • Farsund kommune
  • Fauske-Fuossko kommune
  • Fedje kommune
  • Fellesorganisasjonen
  • Finansdepartementet
  • Finnmark fylkeskommune
  • Finnmarkssykehuset HF
  • Fitjar kommune
  • Fjaler kommune
  • Fjord kommune
  • Flakstad kommune
  • Flatanger kommune
  • Flekkefjord kommune
  • Flesberg kommune
  • Flå kommune
  • Folkehelseinstituttet
  • Folldal kommune
  • Forandringsfabrikken
  • Forbundet mot Rusgift
  • Foreningen for Fangers Pårørende
  • Forsvarsdepartementet
  • Forum for barnekonvensjon
  • Forum for ideelle barnevernsinstitusjoner
  • Fredrikstad kommune
  • Frogn kommune
  • Froland kommune
  • Frosta kommune
  • Frøya kommune
  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
  • Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder
  • Fylkesmannen i Buskerud
  • Fylkesmannen i Finnmark
  • Fylkesmannen i Hedmark
  • Fylkesmannen i Hordaland
  • Fylkesmannen i Møre og Romsdal
  • Fylkesmannen i Nordland
  • Fylkesmannen i Oppland
  • Fylkesmannen i Oslo og Akershus
  • Fylkesmannen i Rogaland
  • Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
  • Fylkesmannen i Telemark
  • Fylkesmannen i Troms
  • Fylkesmannen i Trøndelag
  • Fylkesmannen i Vestfold
  • Fylkesmannen i Østfold
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Akershus
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Aust-Agder
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Buskerud
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Finnmark
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Hedmark
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Hordaland
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Møre og Romsdal
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Nordland
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Oppland
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Rogaland
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Sogn og Fjordane
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Telemark
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Troms
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Trøndelag
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Vest-Agder
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Vestfold
  • Fylkesråd for funksjonshemmede - Østfold
  • Fylkesråd for funksjonshemmede Oslo
  • Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Agder
  • Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Innlandet
  • Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Møre og Romsdal
  • Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Nordland
  • Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Viken, Oslo
  • Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Viken, Drammen
  • Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Viken, Moss
  • Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Rogaland
  • Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Troms og Finnmark
  • Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Trøndelag
  • Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Vestfold og Telemark
  • Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Vestland
  • Fyresdal kommune
  • Færder kommune
  • Gáivuotna-Kåfjord-Kaivuono kommune
  • Gamvik kommune
  • Gausdal kommune
  • Giske kommune
  • Gjemnes kommune
  • Gjerdrum kommune
  • Gjerstad kommune
  • Gjesdal kommune
  • Gjøvik kommune
  • Glideskål kommune
  • Gloppen kommune
  • Gol kommune
  • Gran kommune
  • Grane kommune
  • Gratangen kommune
  • Grimstad kommune
  • Grong kommune
  • Grue kommune
  • Gulen kommune
  • Guovdageaidnu-Kautokeino kommune
  • Hadsel kommune
  • Halden kommune
  • Hamar kommune
  • Hamarøy kommune
  • Hammerfest kommune
  • Haraldsplass Diakonale Sykehus
  • Hareid kommune
  • Harstad - Hárstták kommune
  • Hasvik kommune
  • Haugesund kommune
  • HBRSU - Landsforeningen for transkjønnete
  • Hedmark fylkeskommune
  • Heim kommune
  • Helgelandssykehuset HF
  • Helse Bergen HF
  • Helse Fonna HF
  • Helse Førde HF
  • Helse Midt-Norge RHF
  • Helse Møre og Romsdal HF
  • Helse Nord
  • Helse Nord-Trøndelag HF
  • Helse- og omsorgsdepartementet
  • Helse Stavanger HF
  • Helse Sør-Øst RHF
  • Helse Vest RHF
  • Helsedirektoratet
  • Helseklage – Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten
  • Helseutvalget
  • Hemnes kommune
  • Hemsedal kommune
  • Herøy (M. og R.) kommune
  • Herøy (Nordl.) kommune
  • Hitra kommune
  • Hjartdal kommune
  • Hjelmeland kommune
  • Hol kommune
  • Hole kommune
  • Holmestrand kommune
  • Holtålen kommune
  • Hordaland barne- og ungdomsråd
  • Hordaland fylkeskommune
  • Hattfjelldal kommune
  • Horten kommune
  • Hovedorganisasjonen Virke
  • Hurdal kommune
  • Hustadvika kommune
  • Hvaler kommune
  • Hyllestad kommune
  • Hægebostad kommune
  • Høgskolen i Innlandet
  • Høgskolen i Molde
  • Høgskolen i Sørøst-Norge
  • Høgskolen i Østfold
  • Høgskulen i Volda
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høyanger kommune
  • Høylandet kommune
  • Hå kommune
  • Ibestad kommune
  • Inderøy kommune
  • Indre Fosen kommune
  • Indre Østfold kommune
  • Innovasjon Norge
  • Innvandrernes landsorganisasjon
  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
  • Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser
  • Jevnaker kommune
  • Justis- og beredskapsdepartementet
  • Kárášjohka-Karasjok kommune
  • Karlsøy kommune
  • Karmøy kommune
  • Kinn kommune
  • Kirkens bymisjon
  • Klepp kommune
  • Klima- og miljødepartementet
  • Kliniske ernæringsfysiologers forening
  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet
  • Kompetanse Norge
  • Kompetansenettverk for kvalitet i Barnevern
  • Kompetansesenter - Rus
  • Kongsberg kommune
  • Kongsvinger kommune
  • Kragerø kommune
  • Kreftforeningen
  • KREM (Kreativt og mangfoldig arbeidsliv)
  • Kriminalomsorgsdirektoratet
  • Krisesentersekretariatet
  • Kristiansand kommune
  • Kristiansund kommune
  • Krødsherad kommune
  • KS
  • Kulturdepartementet
  • Kvam kommune
  • Kvinesdal kommune
  • Kvinnherad kommune
  • Kviteseid kommune
  • Kvitsøy kommune
  • Kvæfjord kommune
  • Kvænangen kommune
  • Landbruks- og matdepartementet
  • Landsforbundet Mot Stoffmisbruk
  • Landsforeningen for barnevernsbarn
  • Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord?
  • Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse
  • Landsforeningen We shall overcome, støtteforening for mennesker i psykiatrien og deres venner
  • Landsgruppen av helsesøstre
  • Landsorganisasjonen for Romanifolket
  • Landsorganisasjonen i Norge
  • Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
  • Larvik kommune
  • Lebesby kommune
  • Leirfjord kommune
  • Leka kommune
  • Lesja kommune
  • Levanger kommune
  • Leve - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
  • LFB - Landsforeningen for barnevernsbarn
  • Lier kommune
  • Lierne kommune
  • Likestillings- og diskrimineringsombudet
  • Lillehammer kommune
  • Lillesand kommune
  • Lillestrøm kommune
  • Lindesnes kommune
  • Loabák - Lavangen kommune
  • Lom kommune
  • Longyearbyen lokalstyre
  • Loppa kommune
  • Lovisenberg diakonale høgskole
  • Lovisenberg Diakonale Sykehus
  • Lund kommune
  • Lunner kommune
  • Lurøy kommune
  • Luster kommune
  • Lyngdal kommune
  • Lyngen kommune
  • Lærdal kommune
  • Lærernes Yrkesforbund
  • Lødingen kommune
  • Lørenskog kommune
  • Løten kommune
  • Malvik kommune
  • MARBORG (brukerorganisasjon på rusfeltet)
  • Marker kommune
  • Masfjorden kommune
  • Melhus kommune
  • Meløy kommune
  • Mental Helse
  • Mental helse ungdom
  • Meråker kommune
  • Midtre Gauldal kommune
  • Midt-Telemark kommune
  • MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
  • Modalen kommune
  • Modum kommune
  • Molde kommune
  • Moskenes kommune
  • Moss kommune
  • Møre og Romsdal fylkeskommune
  • Målselv kommune
  • Måsøy kommune
  • NA (Anonyme Narkomane)
  • Namsos kommune
  • Namsskogan kommune
  • Nannestad kommune
  • Narvik kommune
  • Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
  • Nasjonalforeningen for folkehelsen
  • Nasjonalt forbund for folk i LAR
  • Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin
  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
  • Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
  • Nasjonalt senter for distriktsmedisin
  • Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
  • Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
  • Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
  • Nes kommune
  • Nesbyen kommune
  • Nesna kommune
  • Nesodden kommune
  • Nissedal kommune
  • Nittedal kommune
  • Nome kommune
  • Nord universitet
  • Nord-Aurdal kommune
  • Nord-Fron kommune
  • Nordkapp kommune
  • Nordland Barne- og ungdomsråd (NOBUR)
  • Nordland fylkeskommune
  • Nordlandssykehuset HF
  • Nord-Odal kommune
  • Nordre Follo kommune
  • Nordre Land kommune
  • Nordreisa kommune
  • Nore og Uvdal kommune
  • Norges barnevernlederorganisasjon (NOBO)
  • Norges forskningsråd
  • Norges Handikapforbund
  • Norges institusjon for menneskerettigheter
  • Norges Kvinne- og familieforbund
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
  • Norsk barnelegeforening
  • Norsk Barnevernsamband
  • Norsk Ergoterapeutforbund
  • Norsk Folkehjelp
  • Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid
  • Norsk Fosterhjemsforening
  • Norsk Fysioterapiforbund
  • Norsk Innvandrerforum
  • Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
  • Norsk Kiropraktorforening
  • Norsk Manuellterapeutforening
  • Norsk Ortopedisk Forening
  • Norsk pasientforening
  • Norsk pasientskadeerstatning
  • Norsk Psykiatrisk Forening
  • Norsk Psykoanalytisk Forening
  • Norsk psykologforening
  • Norsk Radiografforbund
  • Norsk senter for barneforskning
  • Norsk senter for menneskerettigheter
  • Norsk studentorganisasjon
  • Norsk Sykehus- og helsetjenesteforening
  • Norsk Sykepleierforbund
  • Norsk tannpleierforening
  • Norsk tjenestemannslag
  • Norsk utviklingssenter for barn og unge
  • Norske Samers Riksforbund
  • Notodden kommune
  • Nærings- og fiskeridepartementet
  • Næringslivets Hovedorganisasjon
  • Nærøysund kommune
  • Olje- og energidepartementet
  • Oppdal kommune
  • Oppland fylkeskommune
  • Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)
  • Organisasjonen for private barneverntiltak (OPB)
  • Orkland kommune
  • Os kommune
  • Osen kommune
  • Oslo kommune
  • Oslo kommune - Barne- og famiieetaten
  • Oslo universitetssykehus HF
  • OsloMet storbyuniversitetet
  • Osterøy kommune
  • Overhalla kommune
  • Parat Helse
  • Pasient- og brukarombodet i Hordaland
  • Pasient- og brukarombodet i Møre og Romsdal
  • Pasient- og brukarombodet i Rogaland
  • Pasient- og brukarombodet i Sogn og Fjordane
  • Pasient- og brukerombudet i Agder
  • Pasient- og brukerombudet i Buskerud
  • Pasient- og brukerombudet i Finnmark
  • Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland
  • Pasient- og brukerombudet i Nordland
  • Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus og Sosial- og eldreombudet i Oslo
  • Pasient- og brukerombudet i Telemark
  • Pasient- og brukerombudet i Troms
  • Pasient- og brukerombudet i Trøndelag
  • Pasient- og brukerombudet i Vestfold
  • Pasient- og brukerombudet i Østfold
  • Politidirektoratet
  • Porsanger-Porsáŋgu-Porsanki kommune
  • Porsgrunn kommune
  • PRESS - Redd Barna Ungdom
  • Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund
  • ProLAR (Nasjonalt forbund for folk i LAR)
  • Pårørendealliansen
  • Rakkestad kommune
  • Rana kommune
  • Randaberg kommune
  • Rauma kommune
  • Recovery Norge
  • Regionale ressurssenter om vold og traumatisk stress - Midt
  • Regionale ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord
  • Regionale ressurssenter om vold og traumatisk stress - Sør
  • Regionale ressurssenter om vold og traumatisk stress- Vest
  • Regionale ressurssenter om vold og traumatisk stress -Øst
  • Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – midt
  • Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – nord
  • Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – vest
  • Regionsenter for barn og unges psykiske helse (øst og sør)
  • Regionsentrene for barn og unges psykiske helse
  • Rendalen kommune
  • Rennebu kommune
  • Ressurssenteret for omstilling i kommunene
  • Retretten (interesseorganisasjon for rusmisbrukere)
  • Rindal kommune
  • Ringebu kommune
  • Ringerike kommune
  • Ringsaker kommune
  • RIO (Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon)
  • Risør kommune
  • Rogaland fylkeskommune
  • Rollag kommune
  • Rusmisbrukernes interesseorganisasjon
  • Rælingen kommune
  • Røde Kors
  • Rødøy kommune
  • Røros kommune
  • Røst kommune
  • Råde kommune
  • Rådet for psykisk helse
  • Rådgivning om spiseforstyrrelse
  • Raarvihke - Røyrvik kommune
  • Salangen kommune
  • Saltdal kommune
  • Samarbeidsforum mot fattigdom
  • Sametinget
  • Samisk høgskole
  • Samnanger kommune
  • Sande kommune
  • Sandefjord kommune
  • Sandnes kommune
  • Sarpsborg kommune
  • Sauda kommune
  • Sekretariatet for konfliktrådene
  • Sel kommune
  • Selbu kommune
  • Seljord kommune
  • Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger
  • Selvhjelp Norge (Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp)
  • Senja kommune
  • Sentralledelsen for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
  • Sex og politikk
  • Sigdal kommune
  • Siljan kommune
  • SINTEF Helse
  • Sirdal kommune
  • Sivilombudsmannen
  • Skaun kommune
  • Skeiv ungdom
  • Skien kommune
  • Skiptvet kommune
  • Skjervøy kommune
  • Skjåk kommune
  • Smøla kommune
  • Snåase-Snåsa kommune
  • Sogn og Fjordane fylkeskommune
  • Sogndal kommune
  • Sokndal kommune
  • Sola kommune
  • Solund kommune
  • St. Olavs Hospital HF
  • Stad kommune
  • Stange kommune
  • Statens Barnehus - Bergen
  • Statens Barnehus - Bodø
  • Statens Barnehus - Hamar
  • Statens Barnehus - Kristiansand
  • Statens Barnehus - Moss
  • Statens Barnehus - Oslo
  • Statens Barnehus - Sandefjord
  • Statens Barnehus - Stavanger
  • Statens Barnehus - Tromsø
  • Statens Barnehus - Trondheim
  • Statens Barnehus - Ålesund
  • Statens helsetilsyn
  • Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
  • Stavanger kommune
  • Steigen kommune
  • Steinkjer kommune
  • Stiftelsen Fontene - Fontenehuset i oslo
  • Stiftelsen Kirkens familievern
  • Stiftelsen Menneskerettighetshuset
  • Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
  • Stiftelsen Rettferd for taperne
  • Stine Sofies Stiftelse
  • Stjørdal kommune
  • Stord kommune
  • Stor-Elvdal kommune
  • Storfjord-Omasvuotna-Omasvuono kommune
  • Strand kommune
  • Stranda kommune
  • Stryn kommune
  • Sula kommune
  • Suldal kommune
  • Sunndal kommune
  • Sunnfjord kommune
  • Sunnaas sykehus HF
  • Surnadal kommune
  • Sveio kommune
  • Sykehuset i Vestfold HF
  • Sykehuset Innlandet HF
  • Sykehuset Telemark HF
  • Sykehuset Østfold HF
  • Sykkylven kommune
  • Sysselmannen på Svalbard
  • Sømna kommune
  • Søndre Land kommune
  • Sør-Aurdal kommune
  • Sørfold kommune
  • Sør-Fron kommune
  • Sørlandet sykehus HF
  • Sør-Odal kommune
  • Sørreisa kommune
  • Sør-Varanger kommune
  • Taternes Landsforening
  • Telemark fylkeskommune
  • Telemark ungdomsråd
  • Time kommune
  • Tingvoll kommune
  • Tinn kommune
  • Tjeldsund kommune
  • Tokke kommune
  • Tolga kommune
  • Troms barne- og ungdomsråd
  • Troms fylkeskommune
  • Tromsø kommune
  • Trondheim kommune
  • Trysil kommune
  • Træna kommune
  • Trøndelag Barne- og ungdomsråd
  • Trøndelag fylkeskommune
  • Tvedestrand kommune
  • Tydal kommune
  • Tynset kommune
  • Tysnes kommune
  • Tysvær kommune
  • Tønsberg kommune
  • Ullensaker kommune
  • Ullensvang kommune
  • Ulstein kommune
  • Ulvik kommune
  • Ungdom mot narkotika
  • Ungdom og Fritid
  • Ungdommens fylkesting - Buskerud fylkeskommune
  • Ungdommens Fylkesting - Hedmark fylkeskommune
  • Ungdommens fylkesting - Møre og Romsdal fylkeskommune
  • Ungdommens fylkesting - Oppland fylkeskommune
  • Ungdommens fylkesting - Rogaland fylkeskommune
  • Ungdommens fylkesting (UFT) - Vest-Agder fylkeskommune
  • Ungdomspolitisk utvalg - Sogn og Fjordane
  • Ungdomspolitisk utvalg (UPU) i Finnmark fylke
  • Unge duer
  • Unge funksjonshemmede
  • Uni research Helse
  • UNICEF Norge
  • Unio
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Bergen
  • Universitetet i Oslo
  • Universitetet i Stavanger
  • Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
  • Universitets- og høgskolerådet
  • Universitetssykehuset Nord-Norge HF
  • Unjárga-Nesseby kommune
  • Utenriksdepartementet
  • Utlendingsdirektoratet
  • Utsira kommune
  • Vadsø kommune
  • Vaksdal kommune
  • Valle kommune
  • Vang kommune
  • Vanylven kommune
  • Vardø kommune
  • Vefsn kommune
  • Vega kommune
  • Vegårshei kommune
  • Velferdsalliansen
  • Velferdsforskningsinstituttet NOVA
  • Vennesla kommune
  • Verdal kommune
  • Verdighetssenteret
  • Vest-Agder fylkeskommune
  • Vestby kommune
  • Vestfold barne- og ungdomsråd
  • Vestfold fylkeskommune
  • Vestnes kommune
  • Vestre Slidre kommune
  • Vestre Toten kommune
  • Vestre Viken HF
  • Vestvågøy kommune
  • Vevelstad kommune
  • VID vitenskapelige høgskole
  • Vik kommune
  • Vindafjord kommune
  • Vinje kommune
  • Voksne for barn
  • Volda kommune
  • Voss kommune
  • Værøy kommune
  • Vågan kommune
  • Vågå kommune
  • Våler kommune (Hedm.)
  • Våler kommune (Østf.)
  • Wayback (stiftelse for straffedømte)
  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
  • Øksnes kommune
  • Ørland kommune
  • Ørsta kommune
  • Østfold Barne- og Ungdomsråd
  • Østfold fylkeskommune
  • Østre Toten kommune
  • Øvre Eiker kommune
  • Øyer kommune
  • Øygarden kommune
  • Øystre Slidre kommune
  • Åfjord kommune
  • Ål kommune
  • Ålesund kommune
  • Åmli kommune
  • Åmot kommune
  • Årdal kommune
  • Ås kommune
  • Åseral kommune
  • Åsnes kommune
Til toppen