Kgl. res. 30.06.06 - Opplandl - fylkesplan 2005-2008

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Kongelig resolusjon 30.06.06

Godkjenning av fylkesplan for Oppland 2005-2008

Innledning

Fylkesplan for Oppland 2005 – 2008 ble vedtatt av fylkestinget i møte 07.12.2004.

I godkjenningsbehandlingen har regjeringen har vurdert følgende spørsmål:

  1. Planprosessen
  2. Politiske mål og veivalg for utviklingen i Oppland
  3. Bruk av statlige virkemidler for å gjennomføre godkjent plan
  4. Opplands forventinger til staten (kapittel 2), bl.a.:
    - Etablering av robuste regioner
    - Videreføring av forsøksprosjektet ”Fritt Fram” som arbeids- og virkemiddelreform
    - Inngåelse av en 4-årig forpliktende partnerskapsavtale med fylkestinget

Opplands forventninger til staten (se fylkesplanens kapittel 2 ” Regionalisering og samarbeid – forventinger til staten”) omfattes ikke av godkjenningen.

Forventningene dreier seg om spørsmål som regjeringen utreder i forbindelse med forvaltningsreformen. Stortingsmeldingen om reformen legges fram høsten 2006 og skal deretter behandles i Stortinget. I møte 06.04.2006 mellom politisk ledelse i Oppland fylkeskommune, Kommunal- og regionaldepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Miljøverndepartementet var det enighet om at disse spørsmålene løftes ut av godkjenningsbehandlingen. Spørsmålet om å forlenge forsøksprosjektet ”Fritt Fram” vurderes på grunnlag av en konkret søknad fra Oppland fylkeskommune. Samtidig arbeider regjeringen på sin side med å oppgradere status på den regionale planleggingen og forbedre dagens praksis innenfor gjeldende regelverk.

Regjeringens merknader

A. Planprosessen

Fylket har lagt vekt på å forenkle planen i forhold til tidligere plandokumenter. Regjeringen er enig i at dette bidrar til bedre sammenheng mellom plan og virkemiddelbruk.

  1. Arena og nettverksbygging
    Regjeringen er tilfreds med at fylket så tydelig vektlegger arena- og nettverksbygging for å nå overordnede politiske mål. Fylkeskommunen har ansvaret for prosessen og skal selv være pådriver for å styrke samarbeidet mellom grenser og forvaltningsnivåer og gjøre det mer forpliktende. Det er også fylkeskommunen som må legge til rette for tettere og mer forpliktende samarbeid mellom ulike aktører innen forskning, utdanning, næringsliv og offentlige institusjoner i fylket.
  2. Folkehelsearbeidet
    Regjeringen ønsker å videreutvikle og styrke fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet. I St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et Sunnere Norge er fylkeskommunen utfordret som pådriver for regionalt og lokalt folkehelsearbeid. Arbeidet er sektorovergripende og krever samspill mellom flere aktører og medvirkning fra innbyggerne for å skape en utvikling som er basert på regionale og lokale forutseninger og behov.
  3. Tilgjengelighet for alle
    Rådet for funksjonshemmede bør delta mer aktivt. Planen preges nå av at man på noen områder arbeider på en positiv måte med tilgjengelighet for mennesker med funksjonsnedsettelser. Dette bør utvides til å gjelde hele planen. Se rundskriv T-5/99 Tilgjengelighet for alle fra Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Sosial- og helsedepartementet (nå Arbeids- og inkluderingsdepartementet).
  4. Ungdommens medvirkning
    Regjeringen merker seg at Ungdommens fylkesting i Oppland er trukket inn i planarbeidet. Dette bidrar til å gi politikken for lokal og regional utvikling et ungdomsperspektiv, som kan sikre attraktive og livskraftige lokalsamfunn der også ungdom ser seg tjent med å bo og arbeide.

B. Politiske utviklingsmål og veivalg

Planen gir god oversikt over de utfordringer og muligheter som Oppland fylke står overfor. Mål og prioriteringer på de ulike områdene er i all hovedsak i samsvar med nasjonal politikk.

  1. Politikk for Innlandet (Mjøsregionen, Fjellregionen, Nær-Oslo-regionen)
    Regjeringen er tilfreds med at Oppland fylke samarbeider over fylkesgrensene om felles, regionale problemstillinger.
    Regjeringen er enig i at det er viktig å satse målrettet på en flerkjernet struktur av byer og tettsteder i Østlandsområdet. Dette vil gi bedre geografisk balanse i utviklingen, med fordeler både for miljø, arbeidsmarked, utdanning, service og samfunnsøkonomi. En positiv utvikling i Mjøsbyene vil også bidra til å supplere hovedstadsområdet og avlaste presset i Oslo og Akershus.
    Regjeringen ser positivt på videre satsing i fjellområdene. I St. meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand er det trukket opp viktige arealpolitiske føringer. Fjellområdene skal forvaltes som landskap der kultur- og naturressursene, næringsmessig utnytting og friluftsliv sikres og utfyller hverandre gjensidig. Lokalisering og utforming av fritidsbebyggelse hører med til dette.
  2. Areal- og ressursbruk
    Planen viser en bevisst holdning til de ulike avveiinger man står overfor når det gjelder arealforvaltning i fylket. Det er svært bra at planmyndighetene på regionalt nivå arbeider for å redusere antall innsigelser i arealplansaker ved en løpende og best mulig dialog med kommunene.
  3. Stedsutvikling
    Regjeringen ønsker at det blir utviklet gode lokalsamfunn for menneskelig trivsel, bosetting og verdiskaping i hele landet, basert på lokale ressurser, mennesker og initiativ. Regionalt er det viktig å skape geografisk balanse i by- og tettstedsveksten, forebygge ukontrollert spredning og samtidig styrke sammenhengen mellom by og omland.
    Norge har sluttet seg til Den europeiske landskapskonvensjonen, som trådte i kraft 01.03.2004. Konvensjonen skal bidra til at vi tar bedre vare på kvalitetene i landskapet, især hverdagslandskapet – der folk bor og arbeider til daglig. Regjeringen forventer at myndighetene på regionalt nivå styrker kommunene i arbeidet med landskap i lokalpolitikk, arealforvaltning og stedsutvikling.
    Regjeringen støtter fylkesplanens mål om å utvikle gode arenaer for fysisk aktivitet i nærmiljøet. Se bl.a. St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et Sunnere Norge og Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009 Sammen om fysisk aktivitet, der barn og unge er en prioritert målgruppe.
    Planen forholder seg til prinsippet om universell utforming/tilgjengelighet for alle – både når det gjelder stedsutvikling og transportsystem. Det framgår ikke hvor offensivt man vil gå til verks, for eksempel når det gjelder krav til transportselskapene. Spesialtransport er ikke omtalt. Dette vil nok i overskuelig framtid måtte være et supplement til ordinær rutegående transport. Et effektivt system på tvers av kommune- og fylkesgrenser bør derfor være et element i arbeidet med regional utvikling.

C. Bruk av statlige virkemidler for å gjennomføre godkjent plan

Fylkesplanens mål og veivalg framstår som en samlet områdevis (romlig) politikk for utviklingen i Oppland. Regjeringen er enig i at virkemidlene fra ulike sektorer må bygge opp under hverandre i et helhetlig perspektiv om politikken skal kunne gjennomføres.

Regjeringen har merket seg at mye er på plass i forholdet mellom regionalt nivå og kommunene. Fra statens side har de enkelte departementene pekt på aktuelle virkemidler innen sine respektive ansvarsområder. Etter regjeringens oppfatning vil det være mulig å kople disse virkemidlene i en samlet og koordinert innsats på regionalt nivå.

  1. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD)
    De regional- og distriktspolitiske virkemidlene skal bidra til å fremme regional utvikling. Oppland har stor mulighet til å tilpasse de økonomiske rammene til regionale planer. Midlene kan også delegeres videre til regionråd og kommuner og tilpasses de ulike samarbeids- og utviklingsområdene som er skissert.
    Raufossmiljøet er tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE), og vil i denne sammenheng motta midler fra regionale og sentrale myndigheter.
  2. Landbruks- og matdepartementet (LMD)
    Pr. i dag er det ikke aktuelt å regionalisere bruken av de store virkemidlene som forvaltes av Statens Landbruksforvaltning. Det er imidlertid åpnet for større regional prioritering av midlene til næringsutvikling i tilknytning til landbruket. På denne måten er det mulig for Oppland å styre virkemiddelbruken når det gjelder satsing på nye næringer og investeringer i det tradisjonelle landbruket etter regionens behov. Virkemidlene fra Landbrukets Utviklingsfond er regionalisert fra og med 2005.
    For alle tiltak som gjelder næringsutvikling i tilknytning til landbruket, viser LMD til Bygdeutviklingsmidler, Verdiskapingsprogrammet for mat, Verdiskapingsprogrammet for tre og Bioenergiprogrammet. I jordbruksforhandlingene 2005 ble det enighet om ekstra satsing på setring. Disse midlene kan bygge opp under satsingsområder spesielt i Valdres og Nord-Gudbrandsdal.
    På LMDs ansvarsområde er det i hovedsak fylkesmannen (landbruksavdelingen) og Innovasjon Norge som er aktuelle regionale aktører.
    LMDs nettbaserte veileder Kjerneområde landbruk skal være til hjelp for kommunenes registrering og prioritering av viktige områder for jordbruk og kulturlandskap.
  3. Samferdselsdepartementet (SD)
    De endelige økonomiske rammene i Nasjonal transportplan 2006-2015, som er videreført i Jernbaneverkets og Statens vegvesens handlingsprogrammer for perioden 2006-2009, vil bli fastsatt gjennom hvert enkelt års statsbudsjett.
  4. Miljøverndepartementet (MD)
    Erfaringene fra Programmet for miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene vil bli formidlet. Programmet har vist at det er mulig å snu negative utviklingstrender, pessimisme og mismot til en positiv utvikling preget av optimisme og framtidstro.
    I kulturminnepolitikken har staten et spesielt ansvar for de fredete kulturminnene. Regjeringen vil bl.a. bedre rammevilkårene for private eiere og frivillige.
    MD har satt i gang et program for at private og offentlige aktører skal kunne bruke kulturminnene i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv. Nord-Gudbrandsdalen og Valdres er med blant prosjektene som får statlig støtte.
    MD setter i gang et program i samarbeid med KS for å styrke kommunenes kapasitet og kompetanse i lokalt miljøvern (kommunenettverk for samfunnsutvikling og miljø). Programmet skal drives som et nettverk mellom kommuner som vil utvikle en mer offensiv politikk for miljø og samfunnsutvikling. Fylkeskommunene og statlige myndigheter regionalt og sentralt vil bli trukket inn i arbeidet.
  5. Olje- og energidepartementet (OED)
    Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har kunnskap og virkemidler for planlegging i flomutsatte områder.
    Enova har støtteordninger og virkemidler av betydning for å utvikle Hadeland til en ledende region innen bioenergi.

Avslutning

Regjeringen gjør oppmerksom på at godkjenningen av fylkesplan for Oppland 2005 – 2008 ikke omfatter konkret bruk av ressurser fra statens side. Prioritering og tildeling av ressurser skjer gjennom de årlige budsjettprosessene.

Fylkeskommunen må ta kontakt med berørte statlige myndigheter for å sikre gjennomføring av planen. Statlige organ som ønsker å fravike godkjent fylkesplan, skal ta dette opp med fylkeskommunen. Dersom fylkeskommunen og vedkommende sektormyndighet ikke blir enige, skal saken tas opp med planmyndighetene sentralt.

Miljøverndepartementet

tilrår:

Fylkesplan for Oppland 2005 – 2008, vedtatt av fylkestinget 7. desember 2004, godkjennes i medhold av plan- og bygningslovens § 19-4, med de merknader og forbehold som er nevnt i Miljøverndepartementets foredrag i saken.