Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klage på avslag på søknad om dispensasjon fra forskriftsfredning av Skansen jernbanebro, Trondheim kommune

Trondheim kommune har søkt om dispensasjon for å montere påhengte gang- og sykkelbaner på Skansen jernbanebro i Trondheim. Riksantikvaren har avslått søknaden og avslaget ble påklaget. Miljøverndepartementet har opprettholdt Riksantikvarens avslag og viser til at tiltaket – inkludert de nødvendige sikkerhetsinstallasjonene, ville innebære et vesentlig inngrep, noe som etter kulturminneloven utelukker dispensasjon.

Last ned brevet i pdf-versjon

Miljøverndepartementet viser til Deres brev av 23.10.08 der De klager på Riksantikvarens vedtak av 19.09.08 om ikke å tillate påhengte gang- og sykkelbaner på Skansen jernbanebro i Trondheim kommune.

Departementet slutter seg til Riksantikvarens begrunnelse og viser til at det ved vesentlige inngrep ikke kan gis dispensasjon fra fredning, kulturminneloven § 22a, jf § 15a. Riksantikvarens vedtak opprettholdes.

Sakens bakgrunn

Statens vegvesen har i flere år arbeidet med plan om opprusting og fornyelse av stamvegnettet i Trondheim, og delprosjektet ”Nordre avlastningsveg” er omtalt i flere av de seneste års Nasjonal Transportplan. Vegprosjektet omfatter både nytt hovedvegnett samt gang- og sykkelveger i tilknytning til dette.

Høsten 2000 vedtok Trondheim kommune reguleringsplan for Nordre avlastningsveg Ila, med forutsetning om påhengte gang- og sykkelbaner på Skansen jernbanebro.  Vegprosjektet Nordre avlastningsveg ble satt i gang i 2004.

Den 02.05.05 sendte Statens vegvesen – i tråd med krav i reguleringsbestemmelsene, prosjekteringen av de påhengte gang- og sykkelbanene på høring. Riksantikvaren gikk mot den planlagte tilbyggingen. Statens vegvesen opprettholdt prosjektet, og Riksantikvaren startet derfor opp fredningssak etter kulturminneloven § 22a, som gjelder forskriftsfredning av byggverk i statens eie. Statens vegvesen og Trondheim kommune uttalte seg mot fredningsforslaget.
 
I medhold av kulturminneloven § 22a fastsatte Riksantikvaren den 23.01.06 forskrift om fredning av Skansen jernbanebro. Forskriftsvedtak kan ikke påklages. I tillegg hadde Jernbaneverket innvendinger mot gang- og sykkelbanene, ut fra tiltakets bæretekniske og sikkerhetsmessige konsekvenser.

Trondheim kommune søkte 12.07.06 Riksantikvaren om dispensasjon fra fredningen, for montering av gang- og sykkelbaner på Skansen jernbanebro. Riksantikvaren avviste søknaden i brev 14.04.08, med henvisning til at kommunen ikke var eier av kulturminnet. Etter kontakt med Miljøverndepartementet tok Riksantikvaren likevel saken til behandling, og avslo søknaden den 19.09.08, med hjemmel i kulturminneloven § 22a jf § 15a. Vedtaket ble påklaget av Trondheim kommune i brev av 23.10.08. Klagen er ikke avgitt innenfor klagefristen i forvaltningsloven, men Riksantikvaren har tatt klagen til behandling, uten nærmere vurdering. På bakgrunn av sakens forhistorie finner Miljøverndepartementet at det er rimelig at klagen blir prøvd, jf forvaltningsloven § 31.

Riksantikvaren har vurdert klagen og oversendt denne til behandling i Miljøverndepartementet ved brev av 23.01.09. Riksantikvaren opprettholder sitt vedtak av 19.09.08.

Klager har mottatt, men ikke kommentert Riksantikvarens oversendelsesbrev.

Samferdselsdepartementet har i brev av 30.03.09 til Miljøverndepartementet meddelt at det ikke ønsker å overprøve Jernbaneverkets tekniske og sikkerhetsmessige vurderinger i denne saken.  Ordføreren i Trondheim har deretter tatt kontakt med Samferdselsdepartementet vedr Jernbaneverkets regelverk knyttet til personsikkerheten. Det er også vært avholdt et møte mellom statssekretæren i Miljøverndepartementet og ordfører i Trondheim kommune.

Samferdselsdepartementet har etter en fornyet vurdering, opprettholdt sin tidligere konklusjon om at de ikke vil overprøve Jernbaneverkets tekniske og sikkerhetsmessige vurderinger. 

Klagers anførsler jf. brev av 23.10.08:

Verken Riksantikvaren eller Jernbaneverket hadde noen innvendinger mot tiltaket, da den aktuelle reguleringsplanen ble behandlet i 2000.

Riksantikvaren synes å støtte sin vurdering av tiltakets visuelle konsekvenser utelukkende på Jernbaneverkets synspunkter. Hvis det må bygges separate gang- og sykkelveibroer, vil dette ha store negative visuelle virkninger for Skansenløpet og jernbanebroen der. De påhengte gangbroene er prosjektert slik at de ikke vil skjemme jernbanebroen. Riksantikvaren overdriver den tekniske betydningen av tilbyggingen for broens holdbarhet. De fleste elementer i broen er allerede dimensjonert slik at den økte belastningen ligger innenfor eksisterende kapasitet. De deler av broen som på grunn av økt belastning får redusert levetid, er utskiftbare.

Det er utarbeidet rapporter med risikoanalyse av tiltaket for personsikkerheten.  Flere av rapportene beskriver mulige kompenserende tiltak for å styrke personsikkerheten ved påhengte gangbaner. Riksantikvaren bygger imidlertid sin konklusjon fullt og helt på Jernbaneverkets vektlegging av den rapporten som beskriver en netto risikoøkning av de påhengte broene inklusive sikkerhetstiltak. Klager mener at en slik risikovurdering ser bort fra den samfunnsmessige ulempe som følger av ikke å bygge gang- og sykkelovergang på stedet.

Riksantikvarens merknader jf. brev av 23.01.09:

Riksantikvaren visste ikke om planen om påhengte gang- og sykkelbaner før selve byggeprosjektet ble sendt på høring. Riksantikvaren skulle vært hørt allerede på planstadiet, ettersom saken dreier seg om et kulturminne av nasjonal verdi.

Riksantikvaren er ikke enig i at direktoratet utelukkende støtter seg på Jernbaneverkets vurdering av tiltakets visuelle konsekvenser. I Riksantikvarens tidlige redegjørelser i saken – før fredningen, er konsekvensene for de kulturhistoriske verdier gjennomgått og vurdert. Tiltaket vurderes å svekke jernbanebroens høye grad av autentisitet og kulturminneverdi.

Riksantikvaren bygger ikke sine vurderinger på de rene sikkerhetsmessige konsekvenser av tiltaket, men har tatt bygging av sikkerhetstiltakene i betraktning ved vurderingen av de estetiske kvaliteter ved broen som da blir svekket. For øvrig merker Riksantikvaren seg at Jernbaneverkets har en annen vurdering av risikoer og nytten av avbøtende tiltak enn det klager har.

Riksantikvaren har ikke avvist alternativ broløsning ved siden av Skansenbroen. Klager har ikke detaljert nok utredet alternativet med gang- og sykkelbro på innsiden av Skansenbroen, slik Riksantikvaren oppfordret til i møte mellom partene 17.03.06.

Riksantikvaren mener at montering av påhengte gang- og sykkelbaner sammen med nødvendige sikkerhetsinstallasjoner motvirker formålet med fredningen. Tillates tiltakene, må fredningen oppheves.

Departementets merknader

Vilkåret for å kunne dispensere fra en vedtatt fredning etter kulturminneloven, er at tiltaket ikke medfører vesentlige inngrep i det fredete kulturminnet, og at sterke samfunnsmessige hensyn taler for å tillate inngrepet.

Miljøverndepartementet slutter seg til Riksantikvarens begrunnelse for å avslå dispensasjonen. Gang- og sykkelbaner vil i betydelig grad svekke broens kulturminneverdi, både når det gjelder den tekniske konstruksjon og broens visuelle uttrykk. Disse negative virkningene vil forsterkes av de tekniske installasjoner som må monteres i tillegg, for å bedre sikkerheten for dem som skal benytte gangbanene.  På denne bakgrunn slutter Miljøverndepartementet seg til Riksantikvarens begrunnelser for at det gis avslag på søknad om dispensasjon etter kulturminneloven § 22a jf § 15a.

Konklusjon

Departementet slutter seg til Riksantikvarens begrunnelse og viser til at påhengte gang- og sykkelbaner vil innebære et vesentlig inngrep i den fredete Skansen jernbanebro. Riksantikvarens vedtak opprettholdes.

Med hilsen

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Susanne Colding
seniorrådgiver


Kopi:

Statens vegvesen
Jernbaneverket
Riksantikvaren