Klage på vedtak om midlertidig fredning av Anne Maries vei 22 i Oslo - nabotomt til fredet eiendom

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementet opprettholder Riksantikvarens vedtak, idet lovens vilkår for midlertidig fredning anses oppfylt. Det er sannsynliggjort at opplevelsesverdien av hageanlegget på den fredete eiendom har fredningsverdi. Tiltaket, som det er gitt rammetillatelse til på naboeiendommen, kan ødelegge fredningsverdien.

Vi viser til Deres brev av 19.05.11 der De påklager Riksantikvarens vedtak av 06.04.11 etter kulturminneloven § 22 nr 4 jf § 19 første ledd om midlertidig fredning av et arealbelte på ni meter av Anne Maries vei 22 regnet fra nabogrensen mot Havna Allé 15.

Miljøverndepartementet har etter en samlet vurdering av saken ikke funnet grunn til å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 06.04.11. Klagen tas derfor ikke til følge.

* * *

Riksantikvaren fattet 06.04.11 vedtak om midlertidig fredning av et belte på ni meter i bakkant av boligeiendommen Anne Maries vei 22, langsmed dennes grense mot Havna Allé 15, hvor Villa Dammann er oppført. Villa Dammann med hageanlegg ble fredet etter kulturminneloven § 15 i 1997.

Riksantikvarens vedtak ble påklaget av Bislet Arkitekter AS i brev av 14.05.11. Brevet ble – etter forlengelse av klagefristen – fulgt opp med utfyllende klage i brev av 19.05.11 fra advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co.

Riksantikvaren har vurdert klagen og oversendt denne til behandling i Miljøverndepartementet ved brev av 30.05.11, jf forvaltningsloven § 33. Riksantikvaren opprettholder sitt vedtak.

Bakgrunn for saken

Oslo kommune gav rammetillatelse til oppføring av en enbolig og en tomannsbolig i Anne Maries vei 22 den 25.10.2010. Rammetillatelsen ble påklaget av eierne av Villa Dammann i Havna allé 15 v/ Kluge advokatfirma og av Fortidsminneforeningen avd. Oslo og Akershus. På bakgrunn av klagene varslet Plan- og bygningsetaten omgjøring av vedtak den 14.01.11 for så vidt gjaldt plasseringen av tiltaket. Dette førte til at det ble sendt inn søknad om endret plassering av bebyggelsen den 15.03.11. Oslo kommune sendte søknaden til Riksantikvaren for uttalelse. Riksantikvaren fattet vedtak om midlertidig fredning av et arealbelte på ni meter av Anne Maries vei 22 regnet fra nabogrensen mot Havna Allé 15, Villa Dammann den 06.04.11. Begrunnelsen var at den omsøkte plasseringen av tiltaket (senest i endret søknad 15.03.11) i Anne Maries vei 22 kunne true viktige opplevelsesverdier ved den fredete eiendommen.

Klagers (Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co./ Bislet Arkitekter AS) anførsler, jf brev av 19.05.11:

Vedtaket er uhjemlet og må oppheves. Det som kan fredes i tilknytning til Villa Dammann må være opplevelsesverdier som er i overensstemmelse med de intensjoner arkitektene hadde ved planleggingen av anlegget. Det vises her til brev av 14.05.11 fra Bislet Arkitekter AS, som imøtegår at tiltaket i Anne Maries vei 22 er i konflikt med de forutsetninger og forventninger planleggerne av Villa Dammann hadde på 1930-tallet. Heller ikke de planutkast som foreligger fra den tid gir holdepunkter for den fortolkningen Riksantikvaren legger til grunn.

Fredningsvedtakets begrunnelse er i liten grad underbygget og knyttet opp mot lovens vilkår for fredning. Vurderingen savner den avveining av de ulike interesser, som må gjøres forut for et inngripende fredningsvedtak.

Riksantikvarens vedtak synes å legge avgjørende vekt på omgivelsenes betydning for opplevelsesverdien av det fredete kulturminnet, i stedet for å vektlegge virkningen av kulturminnet i miljøet – slik lovens § 19 stiller som vilkår.

Tiltaket er i samsvar med gjeldende reguleringsplan S-4220 § 6 Plassering av bebyggelse. Dette er bekreftet av plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

Riksantikvarens merknader, jf oversendelsesbrev av 30.05.11:

Den foreliggende søknad om bebyggelse – og kommunens innstilling til denne, representerer en reell trussel mot viktige opplevelsesverdier ved Villa Dammann.

Kulturminneloven § 19 skal gi kulturminneforvaltningen de nødvendige virkemidler for å sikre større fysiske sammenhenger og helhetlige miljøer. De verdivurderinger som er gjort forut for vurderingen av tiltakets mulige trussel mot disse verdiene, bygger på de hensyn lovens forarbeider beskriver.

Adgangen til å frede område rundt et fredet kulturminne dekker etter § 19 både båndlegging for å ivareta opplevelse av omgivelsene fra det fredete objektet, og for å sikre kulturminnets uttrykk og synlighet, sett fra omgivelsene rundt.

Riksantikvaren mener at tiltaket er i strid med gjeldende reguleringsplan i området, ettersom bygningene blir orientert øst -vest, i stedet for nord -sør, slik den øvrige bebyggelsen er.

Riksantikvaren er ikke enig i at frisiktsonen som nå sikres er en ettertidig konstruksjon. Både de utbyggingsplaner som foreslå for området på 1930-tallet og utformingen av selve anlegget Villa Dammann viser et dette har vært en forutsetning fra starten av.

Selv om man hadde redusert fredningsbeltet fra ni til åtte meter, slik det ble diskutert på et senere møte mellom Riksantikvaren og klager, så er fortsatt vilkårene i loven for å vedta midlertidig fredning oppfylt.

Riksantikvarens konklusjon er at sikringen av tilstrekkelig åpent areal rundt et kulturminne av nasjonal og internasjonal verdi, må veie tyngre enn lokale utbyggingshensyn.

Klagers (Bislet Arkitekter AS) merknader av 29.06.11 til Riksantikvarens oversendelsesbrev til Miljøverndepartementet:

Riksantikvaren viser til en faglig vurdering, som er innhentet av eier av Havna Allé 15 i forbindelse med dennes naboklage i byggesaken, i stedet for å innhente uttalelser fra uavhengige fagpersoner. Riksantikvaren har også unnlatt å kommentere dokumentasjonen som var vedlagt klagen, selv om denne viser at begrunnelsen for områdefredningen bygger på faktiske feil. 

Riksantikvaren er informert av Oslo kommune om at kommunen ikke er enig i hans fortolkning av reguleringsbestemmelsenes § 6 for området.

Selv om den frisiktkorridor som fredningen skal sikre ikke er en ettertidig konstruksjon, mener klager det er vanskelig å se hvilken funksjon den skal ha. Det går ikke frem hvem som skal ha ”sikt” langs denne korridoren, som uansett ikke vil fungere fra noe offentlig tilgjengelig sted.

Nybygget i Anne Maries vei 22 er plassert i linje med hva tidligere bebyggelsesplan skisserte, og med lavere byggehøyde enn det man kunne forvente i 1930.

Riksantikvaren har ikke sannsynliggjort behovet for områdefredningen, og klager bestrider at nybygget er en trussel mot de viktige opplevelsesverdiene ved byggverket og hagen i Havna allé 15.

Departementets merknader

Etter kulturminneloven § 15 jf. ansvarsforskriften av 09.02.1979 § 12 er Riksantikvaren gitt myndighet til å frede byggverk og anlegg av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Lovens § 19 hjemler fredning av et område rundt et fredet kulturminne, når det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Områdefredning kan ivareta både opplevelsen av omgivelsene sett fra det fredete objektet, og det fredete objektets uttrykk og synlighet, sett fra omgivelsene rundt.

Kulturminnemyndigheten kan fatte vedtak om midlertidig fredning med hjemmel i kulturminneloven § 22 nr. 4 når et fredningsverdig objekt eller område står i fare for å miste de verdiene som skal sikres gjennom en fredning, dersom man følger de vanlige saksbehandlingsreglene for fredningssaker. Dette er den eneste måten man etter kulturminneloven kan stanse tiltak som kan ødelegge verneverdiene. Dersom vernemyndigheten vurderer sannsynligheten for ødeleggelse som stor og det blir vurdert fredning i området, er det adgang til å treffe vedtak om midlertidig fredning. Slik adgang foreligger også hvor kulturminnemyndigheten ennå ikke er ferdig med sin utredning av om det foreligger sterke nok verneverdier for å begrunne fredning, og det oppstår forhold som truer de verneverdier som kan finnes. 

Vedtak om fredning kan skje i strid med reguleringsplan. Begrunnelsen for dette er at synet på hva som anses fredningsverdig kan endre seg over tid og at verneinteressene ikke er tilstrekkelig avklart gjennom reguleringsplanen.

I denne saken mener Riksantikvaren at det er nødvendig med fredning av et område rundt det fredete objektet Villa Dammann for å sikre opplevelsesverdien av hageanlegget. Denne opplevelsesverdien krever utsyn gjennom pergolaen, som følger grensen mot eiendommene i Anne Maries vei (transparens) og så frie siktlinjer som mulig.

Departementet legger til grunn Riksantikvarens vurdering  om at opplevelsesverdien av hageanlegget er en del av fredningsverdiene for eiendommen, og at rammene for bebyggelse utenfor den fredete eiendommen kan ødelegge opplevelsesverdien. Departementet oppfatter videre at det i fredningen i 1997 må ha vært lagt til grunn forutsetninger om omfanget av fremtidig bebyggelse på naboeiendommene, som gav bedre sikring av opplevelsesverdien enn det som viste seg å være tilfellet.

Oslo kommune mener at tiltaket er i overensstemmelse med reguleringsplanen for området, og er – etter en viss imøtekommelse av protester mot tiltaket – innstilt på å tillate byggingen. Dersom bebyggelsen oppføres i henhold til rammetillatelsen, senest av 08.07.11, vil den kunne ødelegge opplevelsesverdien av Villa Dammanns hageanlegg. Tiltaket er derfor en reell trussel mot verneverdiene.

Departementet mener etter det foranstående at fredningsverdiene for eiendommen Havna allé 15 er sannsynliggjort, og at gjennomføringen av tiltaket på naboeiendommen kan ødelegge disse verdiene. Kulturminnelovens vilkår for midlertidig fredning i § 22 nr 4 jf § 19 er følgelig oppfylt. 

Miljøverndepartementet vil avslutningsvis presisere at formålet med den midlertidige fredningen kun er å få kontroll med mulige endringer som kan skade nasjonale verneverdier mens den ordinære fredningssaken behandles hos Riksantikvaren. Den midlertidige fredningen og departementets avgjørelse av klagen på denne, innebærer ikke noe endelig standpunkt til de kulturminnefaglige vurderinger som klagen imøtegår. Disse skal nå, i en samlet gjennomgang av betydningen av området rundt Villa Dammann, vurderes i selve fredningssaken.

Konklusjon

Miljøverndepartementet har på bakgrunn sakens opplysninger funnet at vilkårene i kulturminneloven § 22 nr 4 jf § 19 er oppfylt.  Det foreligger derfor ikke grunnlag for å oppheve eller omgjøre Riksantikvarens vedtak av 06.04.11 om midlertidig fredning av et arealbelte på ni meter av Anne Maries vei 22 – regnet fra eiendomsgrensen mot Havna Allé 15.. Klagen tas ikke til følge.

* * *

Miljøverndepartementet forutsetter at vedtaket om midlertidig fredning tinglyses på Anne Maries vei 22 (gbnr 42/50). Av hensyn til ønsket forutsigbarhet for tiltak på eiendommen, må prosessen for permanent fredning igangsettes umiddelbart.


Med hilsen


Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Susanne Colding