Kommisjonens program 2005-2009

Kommisjonens program og strategier.
Kommisjonspresident Barroso presenterte onsdag 26. januar sin kommisjons program og strategier for perioden 2005 – 2009 ( les hele programmet her). Barroso beskrives mer som en handlingens mann enn en som er visjonær. Dette preger programmet som presenteres under stikkordene: Velstand, solidaritet og sikkerhet

Velstand
Hjørnesteinen som den europeiske sosiale solidaritet hviler på. Viktige stikkord: økonomisk vekst, konkurranseevne og produktivitet. For å oppnå dette trengs blant annet et fleksibelt lovverk som stimulerer entreprenørskap, samt investeringer i kunnskap - forskning og utvikling og flere og bedre jobber. Det synes å være en vanlig oppfatning at dette punktet vil bli gitt førsteprioritet, kanskje på bekostning av solidaritet.

Solidaritet
Viktige stikkord: Sosial rettferdighet og beskyttelse av miljøet. Sosial rettferdighet innebærer blant annet at forskjellen mellom de rike og fattige må bli mindre og at unionen må støtte tilbakestående regioner og svake grupper. Under miljø nevnes spesielt klimautfordringene og Europas konkurransedyktige miljøteknologi.

Solidaritet betyr også fremme og forsvar av felles europeiske verdier som grunnleggende rettigheter, kamp mot diskriminering, fremme av likestilling mellom kjønnene og ivaretakelse av kulturelle forskjeller.

Sikkerhet
Her nevnes kampen mot kriminalitet, kontroll med Europas ytre grenser, men også naturkatastrofer og transport- og energitrusler. Sentralt i arbeidet for frihet, rettferdighet og sikkerhet står Haagprogrammet.

Utdanning.
Kommissær Figel presenterte programmet for sine områder i utdanningskomiteen i parlamentet mandag 31. januar. Han understreket utdanningens og kulturens betydning for de prioriterte områdene nevnt ovenfor. Spesielt fremhevet han utdanningens betydning for en kunnskapsbasert økonomi. Harmonisering var ikke aktuelt, men samarbeid. Videre pekte han på betydningen av større mobilitet og nevnte i den forbindelse Europass. Andre stikkord var Bolognaprosessen og møtet i Bergen, Maastrichtkommunikeet og arbeidet med et felles rammeverk for kvalifikasjoner. Han understreket nok en gang sin interesse for universitetene og bebudet en melding i løpet av våren. Kommissæren var optimistisk i forhold til den fremtidige utviklingen i Europa generelt så vel som innenfor sine spesielle ansvarsområder.