Krigens kulturminner 2015 – Hytter knyttet til tungtvannsaksjonen – avslag på klage om tilskudd

Klima- og miljødepartementet viser til Deres brev av 13. juli 2015 med klage på Riksantikvarens vedtak av 1. juli 2015, der det ikke gis tilskudd til å samle kunnskap om og planlegge formidling av hytter og steder knyttet til tungtvannsaksjonen på Hardangervidda og omegn.

Klima- og miljødepartementet har vurdert alle sidene av saken og har, etter en samlet vurdering, kommet til at det ikke foreligger feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen; feil som kan ha hatt innvirkning på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. Departementet har heller ingen merknader til Riksantikvarens skjønnsutøvelse i saken. Klima- og miljødepartementet har derfor ikke funnet grunn til å omgjøre Riksantikvarens vedtak av 01.07.15.

Klagen tas ikke til følge.  

Bakgrunn

I anledningen 70-års jubileet for avslutningen av 2. verdenskrig utlyste Riksantikvaren, den 23. april 15, midler til istandsetting, skjøtsel og skilting av kulturminner knyttet til den andre verdenskrig. Det var også mulig å søke om støtte til verdiskapningsprosjekter knyttet til krigsminner.

Riksantikvaren mottok 12.5.2015 søknaden om tilskudd til prosjekt beskrevet som å fremme kunnskap om hytter og steder knyttet til tungtvannsaksjonen. Prosjektet skal samle informasjon om hytter tungtvannsaktører brukte og undersøke muligheter for å sette opp informasjonsskilt.

Prosjektet ønsker å fange lokale myndigheters oppmerksomhet rundt temaet, for så å legge til rette for formidling av historien. Klager skriver at samlingen av informasjon i fremtiden kan føre til verdiskapningsprosjekter for regionen.

Riksantikvaren avslo søknaden 01.07.15 med generell henvisning til hvilke typer tiltak som kunne få støtte, og at det var utilstrekkelige midler i forhold til søknadsmengden.

Klagers anførsler, jf. brev av 15. juli 2015

Klager viser til at det er viktig at prosjektet starter i samarbeid med Riksantikvaren. Klager mener at prosjektet møter de kriteriene som er lagt til grunn for utlysingen av midler.

• Stedene i fjellet knyttet til tungtvannsaksjonene er underkommunisertog står i fare for å bli endret hvis ikke informasjon når ut til kommuner og eiere
• Det er stor geografisk spredningrundt om på Hardangervidda og omegn.
• Disse kulturminnene er verdifullefordi de hører til historien om storpolitiske utviklinger langt utenfor Norges landegrenser.
• Dette prosjektet har lagt inn en stor egenandel som ikke er synliggjort i noen finansieringsplan.
• Hensikten med prosjektet er at en markering av hyttene i fjellet, skal lede til interesse blant kommunene for formidling av historien til kommende generasjoner
• Prosjektet har et potensial til "såkorneffekt",der prosjektet kan videreføres i nye prosjekter knyttet til turisme og friluftsliv.

Riksantikvarens anførsler, jf. oversendelse av 10. juni 2015 og utfyllende opplysninger i brev av 12.11.15

I vedlegget til utlysningsteksten er krav til søknaden listet opp. Et av kravene er at dersom søker ikke er eier av kulturminnet, må en skriftlig godkjenning fra eier, med kontaktinformasjon, legges ved søknaden. Det foreligger ikke her.

Riksantikvaren lyste ut midler hentet fra Statsbudsjettets post 71 som er øremerket fredete kulturminner i privat eie. Ettersom hyttene ikke er fredet kan vi ikke se at prosjektet faller inn under kriteriene for tilskudd fra post 71.

Riksantikvaren har også hentet midler fra statsbudsjettets kapittel 1429 post 77 til prosjekter som arbeider med krigsminner i et verdiskapingsperspektiv. Målet er at kulturminnene skal være en utviklingsressurs for befolkningen, næringsaktørene, lokalsamfunnene og regionene.

Klager har søkt om midler til vandreturer i fjellet for å finne egnede plasseringer til skilt. I tillegg skal midlene brukes til å planlegge utarbeidelse av skilt og andre administrative oppgaver.

Formidling av kunnskap er viktig for å oppnå verdiskapning og motivere offentlige og private aktører. Det prosjektet klager har presentert har ikke fokusert på hvordan kunnskapen faktisk skal formidles i lokalsamfunnet. Det er ikke budsjettert med produksjon og montering av skiltene. I søknadsteksten rådet Riksantikvaren søkere om å samarbeide med kommuner og fylkeskommuner i planleggingen av prosjekter. Klager har ikke involvert disse eller eiere i prosessen.

I utlysningsbrevet ble det understreket at det ønskes bredde i utvalget av prosjekter, især kulturminner som har vært underkommunisert, eksempelvis minoriteters kulturminner knyttet til krigshistorien. Tungtvannsaksjonen er allerede generelt viet stor oppmerksomhet, og faller ikke inn under den særlig prioriterte gruppen.

Med begrensede tilskuddsmidler og mange søknader, vil Riksantikvaren ikke prioritere denne søknaden.

Klima- og miljødepartementets merknader

I vurderingen av klagen kan departementet prøve alle sidene av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningslovens § 34, annet ledd. Departementet skal i klagesaksbehandlingen vurdere synspunktene klageren fremmer.

Slik prosjektet er beskrevet og avgrenset ønskes tilskudd til vandringer i fjellet for dokumentasjon av inntil 30-40 hytter og steder, og deres tilknytning til tungtvannsaksjonen under andre verdenskrig. Departementet viser til de kriterier som er gitt i selve utlysingen 20.03.15 og vedlegget til denne med krav til søknaden.

Krav om at det til søknaden skal følge samtykke fra eierne til de enkelte hyttene er ikke oppfylt. Departementet slutter seg i tillegg til Riksantikvarens vurdering om at søknaden ikke treffer ønsket om bedre representativitet blant de av krigens kulturminner som skal dokumentere historien. Heller ikke spørsmålet om og hvordan prosjektet bidrar til verdiskaping, er tema i søknaden, og er forøvrig kun antydet som et potensial. I tillegg til stor søknadsmengde og begrensede tilskuddsmidler, forstår departementet at denne søknaden ikke blir prioritert.

Klima- og miljødepartementet har ingen merknader til Riksantikvarens skjønnsutøvelse, og kan for øvrig ikke se at det er feil ved lovanvendelsen eller ved saksbehandlingen; feil som kan ha vært avgjørende for innholdet i vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41.

Klagen tas derfor ikke til følge.

 

Med hilsen

 

Elisabeth Platou (e.f.)
avdelingsdirektør

Eirik T. Bøe
seniorrådgiver

Kopi: Riksantikvaren