Kvinesdal kommune - reguleringsplan for Løgeheia - del 2 (hytter - samfunnssikkerhet/kvikksand)

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Avgjørelse i innsigelsessak, 12. oktober 2005

Kvinesdal kommune – innsigelse til reguleringsplan for Løgeheia – del 2.

Vi viser til brev fra fylkesmannen i Vest-Agder datert 24. november 2004 om denne saken.

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi det foreligger innsigelse til planen fra fylkesmannen ved samfunnsavdelingen. Innsigelsen er begrunnet med at reguleringsplanområdet ligger inntil sanddeponiet i Lille Knabetjønn, som representerer en stor sikkerhetsrisiko ved kvikksandliknende forhold.

Miljøverndepartementet stadfester ikke reguleringsplan for hytter i Løgeheia – del 2. I nærheten av hyttene finnes et område i Lille Knabetjønn som inneholder kvikksand. For å redusere faren for ulykker knyttet til dette området må nødvendige sikringstiltak gjennomføres. Dette bør gjøres i samråd med fylkesmannen og nødvendige kostnader vil bli dekket av Direktoratet for naturforvaltning etter avtale. Videre utbygging kan ikke finne sted før disse sikringstiltakene er gjennomført.

Bakgrunn for saken

Reguleringsplan for Løgeheia del 1 på Knaben, som ble vedtatt av Kvinesdal kommunestyre den 31. august 1994, åpnet for oppføring av 50 hytter. I 2001 ga kommunen signal om at det i Løgeheia kunne føres opp ytterligere 7-10 hytter.

I forbindelse med utarbeidelse av den nye planen ble det fra fylkesmannens beredskapsavdeling (nå samfunnsavdeling) bedt om at det ble utført en fullstendig risiko- og sårbarhetsanalyse som også omfattet omkringliggende areal. Dersom risiko- og sårbarhetsanalyse ikke ble utarbeidet, ble det varslet innsigelse til reguleringsplanen.

Analysen, som ble oversendt samfunnsavdelingen, redegjorde for bl.a. risikoforhold knyttet til det tidligere sanddeponiet på Knaben (Lille Knabetjønn). Det ble i analysen vist til at det i dette området var påvist kvikksandliknende forhold og fare for skred. Analysen redegjorde for sikringstiltak, som kunne avbøte faren ved Lille Knabetjønn.

Fylkesmannen ved samfunnsavdelingen reiste i brev av 29. januar 2003 innsigelse mot reguleringsplanen for Løgeheia del 2 under henvisning til at kvikksandområdet representerte en markert risiko. Det ble krevd at det innarbeides rekkefølgekrav i planen om samtidig ferdigstillelse av bebyggelse og sikringstiltak av sanddeponiet.

Det ble deretter innarbeidet rekkefølgekrav i tråd med tilrådingen fra fylkesmannen.

Kvinesdal kommunestyre behandlet saken i møte den 3. september 2003. Innsigelsen fra fylkesmannen ble ikke tatt til følge. Rekkefølgekravet om samtidig ferdigstillelse av bebyggelse og sikringstiltak ble endret til at fritidsboligene ikke kunne tas i bruk før høsten 2004. Kommunen har fremhevet at staten er grunneier av deponiområdet i Lille Knabetjønn, og at det derfor er staten som må sørge for sikring av området på permanent basis.

Mekling i saken ble gjennomført 2. mars 2004. Partene kom ikke til enighet, og saken ble besluttet oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse.

Fylkesmannen viser i sitt oversendingsbrev av 24. november 2004 til det risikopotensialet som sanddeponiet i Lille Knabetjønn representerer. Deponiene stammer fra gruvedriften på Knaben, som ble avsluttet for rundt 30 år siden.

Det fremgår av risiko- og sårbarhetsanalysen at det er dannet to store grunnvannsraviner med delvis dårlig bæreevne i overflaten på deponiet (kvikksand). Sanddeponiet kan fremstå som attraktivt for ferdsel og for barn som vil leke i sanden. Ved ferdsel over deponiet er det fare for at mennesker kan sitte fast i kvikksanden, samt fare for skred.

På grunn av sanddeponiets risikopotensiale må hyttebyggingen etter fylkesmannens vurdering enten flyttes bort fra det risikofylte området, eller så må en redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan oppstå. I så fall må sikringstiltak gjennomføres før hyttene kan tas i bruk.

Fylkesmannen peker videre på at det høsten 2002 ble bygget steinsatte kanaler på begge sider av deponiet, samt at skredutsatte raviner ble utglattet. Tiltaket var iverksatt for å sikre at øvre deponi ikke utgjør en forurensningskilde gjennom stadig erosjon av tungmetallholdige avgangsmasser og utlekkasje av tungmetaller. Tiltaket var finansiert av Miljøverndepartementet som ansvarlig grunneier.

Når det gjelder kommunens merknad om eierforholdet og sikringsansvaret fremhever fylkesmannen at rekkefølgebestemmelsen ikke sier noe om hvem som skal dekke utgiftene til sikringstiltak. Dette kan avklares på et senere tidspunkt. Det avgjørende er at det blir utført tiltak som reduserer sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan oppstå, før reguleringsplanen blir gjennomført. Rekkefølgekrav i tråd med innsigelsen vil sikre dette. Fylkesmannen anbefaler at innsigelsen tas til følge og at de tidligere foreslåtte rekkefølgekrav gjeninnføres.

Befaring i saken ble gjennomført 22. juni 2005 med bl.a. representanter fra kommunen, fylkesmannen, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Miljøvern-departementet.

Justisdepartementet avga uttalelse i brev av 5. juli 2005 og viser til uttalelsen fra DSB. Justisdepartementet støtter DSB’s konklusjoner og anbefaler at Miljøverndepartementet ikke godkjenner planen. DSB peker bl.a. på at området ikke må utbygges uten omfattende og tilstrekkelig sikring/merking/informasjon. DSB støtter også kravet om at rekkefølgekravet opprettholdes, slik at sikringstiltakene er utført før bebyggelsen blir ferdigstilt og/eller hyttene/hotell tas i bruk.

Miljøverndepartementets vurdering

Konflikten i denne saken dreier seg om hvorvidt utvidelsen av hyttefeltet i Løgeheia skal kunne gjennomføres før nødvendige sikringstiltak er gjennomført for det gamle deponiområdet i Lille Knabetjønn. I dette området er det påvist kvikksandlignende forhold og fare for skred. Området fremstår som attraktivt for ferdsel og barn som vil leke i sanden. Kommunen har ikke bestridt at området representerer en potensiell fare, men mener at det er staten som eier av det aktuelle området som må sikre dette på tilfredsstillende måte. Noen sikringstiltak er allerede gjennomført.

Departementet vil bemerke at statens eierskap er en følge av at området har potensiale som friluftsområde, og at staten medvirket til å sikre dette som friluftsområde av regional betydning i samsvar med kommunens ønske. Dette gir både staten og kommunen et ansvar for tilrettelegging, drift og forvaltning av området, slik at arealene kan brukes til formålet. Kommunens medansvar framgår av premissene for statens medvirkning, jfr. også DN-håndbok nr. 16 -2001.

Når det gjelder forurensningssituasjonen i Lille Knabetjønn vises til at staten har gjennomført miljøbegrunnede opprydningstiltak for å begrense utvasking og transport av tungmetaller videre ut i vannløp i området. Etter gjennomføringen av disse tiltakene har ikke deponiet vært ansett å utgjøre noen akutt forurensningsrisiko. Videre oppfølging av deponiet ut fra forurensningsmessige betraktninger vil følge av de overordnede prioriteringene i det nasjonale arbeidet med forurenset grunn. Miljøverndepartementet vil be Statens forurensningstilsyn sørge for å få avklart den reelle forurensningssituasjonen i dag, og prioritere eventuelle videre forurensningsmessige avbøtingstiltak ut fra en helhetlig vurdering, hvor også friluftsinteressene vektlegges.

Inntil videre bør kommunen sørge for informasjon om faremomentene nær deponiet på begge sider av veien til Knaben med passende gjerder og tavler/oppslag, jfr. uttalelsen fra DSB. Dette bør gjennomføres i samråd med fylkesmannen og nødvendige kostnader vil bli dekket av Direktoratet for naturforvaltning etter avtale.

Etter plan- og bygningslovens § 68 kan et område bare bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Bestemmelsen er uttrykk for et grunnleggende prinsipp innen arealforvaltningen. Bestemmelsens formål er å sikre at det ikke igangsettes utbygging i området der det er fare for liv eller helse. I denne saken er det ikke tvil om at det foreligger slik risiko knyttet til kvikksandlignende forhold. I den forbindelse kan det reises spørsmål om del 1 av hyttefeltet i Løgeheia burde vært bygget før det forelå sikringstiltak.

Når det gjelder selve utvidelsen av hyttefeltet i Løgeheia foreligger det ingen innvendinger mot denne. Miljøverndepartementet finner derfor ikke grunnlag for å gå mot reguleringsplanen som sådan. Departementet enig med fylkesmann og DSB om at rekkefølgekravet om gjennomføring av sikringstiltak før utbygging må tas inn i reguleringsplanen for at denne skal kunne godkjennes. Dersom kommunen vedtar et slikt rekkefølgekrav tatt inn i planen kan planen egengodkjennes.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningslovens § 27-2 nr. 2 finner Miljøverndepartementet ikke å kunne stadfeste vedtak i Kvinesdal kommunestyre i møte den 3. september 2003 om reguleringsplan for hytteområde i Løgeheia, del 2 på Knaben. Innsigelsen fra fylkesmannen er dermed tatt til følge.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.

Med hilsen
Øyvind Håbrekke

Kopi:
Kvinesdal kommune
Fylkesmannens samfunnsavdeling
Justisdepartementet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for naturforvaltning
Statens forurensningstilsyn

Vedlegg:
Saksdokumenter