M-4/1998 - Tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger.

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Landbruksdepartementet

R-607 (23.02.1998)

Rundskriv
M-4/1998
R-607

Før utskrift:
Klikk på "Utskriftsvisning" i høyre bildekant

Saksnr. 98/00564

23.02.1998


Til

Alle fylkesmenn, landbruksavdelingene, saksbehandlere og regnskapsansvarlige
Kommunene
Statens landbruksbank

Tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap med freda og verneverdige bygninger

1. Årsoversikt 1997
linkint22. Retningslinjer 1998.
linkint33. Fylkeskvoter 1998.
linkintHoveddel144. Foreløpig rapportering, forvaltning av ordningen og årsrapportering for 1998

1. Årsoversikt 1997

Av årsrapporteringen fra fylkene for 1997 framgår det at antall søknader om tilskudd over spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap i 1997 har vært noe lavere enn 1996. Dette har blant annet sammenheng med at flere fylker har bedt kommunene om å prioritere mellom søknader og holde igjen søknader som en vet ikke fyller kravene. Nytt edb-basert saksbehandlersystem for ordningen har ført til forsinkelser i behandlingen av søknader 1 1997 slik at en del saker registreres først i 1998. Totalt kom det inn 2 586 søknader med et søknadsbeløp- på nesten 126,5 mill. kroner i 1997 mot 2 875 søknader og et søknadsbeløp på vel 155 mill kroner i 1996. Tabellen nedenfor viser fordeling av midler på de ulike tema i ordningen i 1997:

Tema

Planlegging
fellestiltak

Biologisk
mangfold

Gammel
kulturmark

Tilgjenge-
lighet

Kulturminner/
- miljøer

Freda/
vernev-
bygninger

Antall

83

151

747

215

461

635

Tilskudd

3.296 063

2 551944

16 844 483

4 882 152.

12 989 315

24 789 234

Hvorav
årlig

66500

338440

958505

457365

73 300

-

Vedlagt følger fylkesvis årsoversikt og fylkesvis fordeling på de ulike tema.

2. Retningslinjer 1998

Biologisk mangfold:

Landbruksdepartementet vil fortsatt be om at Fylkesmannen ved Landbruksavdelingen prioriterer prosjekter/søknader innenfor temaet biologisk mangfold, herunder særlig verdifull og sjelden kulturmark som ikke omfattes av AK-tillegget. Landbruksdepartementet signaliserer at det kan bli behov for økende bruk av årlige tilskudd fra denne ordningen for å ivareta drift av verdifulle kulturmarker i utmark eller skjøtsel av verdifulle arealer som ikke omfattes av AK-tillegget. Dette kan for eksempel gjelde arealer der en vil stimulere til tradisjonell drift. Det kan også gjelde for tilskudd til skjøtsel av verdifulle arealer der det ikke er ønskelig med intensivering av drifta ved nydyrking, senkingsarbeider, overflatedyrking, økt bruk husdyr- eller handelsgjødsel mm. Grunnen til dette er at bevaring av biologisk mangfold er et prioritert satsingsområde.

Ved bruk av midler må det stilles vilkår for skjøtselen av arealene (evt skjøtselsplan). Departementet ser at det kan være ønskelig å utarbeide standardvilkår for skjøtsel av kulturmarkstyper ved utvidet bruk av årlige tilskudd. Det er viktig at Fylkesmannen informerer grunneiere og kommune om muligheter for slike årlige tilskudd over "spesielle tiltak" når det gjelder kjente verdifulle områder. I første omgang bør derfor slik støtte gå til søkere med verdifulle arealer som prioriteres av kulturlandskapsgruppa.

Der hvor det er aktuelt ønsker en at Fylkesmannen fortsatt arbeider med å få frem og prioritere prosjekter som kan bidra til å opprettholde landbruksdrift på setre/ i seterlandskap også i 1998.

Freda og verneverdige bygninger:

I forbindelse med de fylkesvise seminarene i kulturminneåret -97, vil vi særlig peke på følgende erfaringer som kan være viktige å formidle til kommunene , eiere av freda og verneverdige bygninger og andre søkere som ønsker tilskudd til istandsetting av freda og verneverdige bygninger:

  • de eksisterende "garnle" materialene viser seg ofte å være av god kvalitet. Det kan være bedre å reparere de gamle bygningsdelene framfor å foreta hel utskiftning, selv om istandsetting kan være mer kostbart på kort sikt.
  • håndverkere og leverandører med kjennskap til gamle teknikker og kunnskap om materialbruk er en viktig ressurs i restaureringsarbeidet. De bør brukes for å finne gode håndverksmessige og tekniske løsninger for istandsettingen.
  • når det gjelder våningshus, kan det i de fleste tilfeller oppnås skattefordeler ved istandsetting/restaurering. og vedlikehold av freda og verneverdige bygninger framfor riving av det gamle og bygging av. nybygg.
  • behovet for tilpasning av nybygg eller tilbygg til eksisterende, bygninger ,og til tunet forøvrig Det lår seg ofte gjøre. å finne løsninger som kan ivareta. nye behov i eksisterende bygninger. Bygninger som er til nytte blir også vedlikeholdt.

Områdetiltak:

Når det gjelder prioritering av søknader i fylkene er det ønskelig at det legges vekt på

helhetlige prosjekt over sammenhengende områder. Det er ønskelig at midlene sees i

sammenheng med satsingen på områdetiltak. Områdetiltak har som siktemål å få en

samordnet bruk av virkemidler på miljøområdet i avgrensede områder, jfr St prp. nr 70 (1996

97, avsnitt 7.1). Dette gjelder både virkemidler rettet mot forurensning og kulturlandskap.

Deler av områdetiltakene kan også tenkes lagt opp som demonstrasjonsprosjekter.

Retningslinjene for områdetiltak, er under utarbeiding. Erfaringene fra prøveprosjektene viser at engasjement hos grunneiere og andre i lokalsamfunnet er viktig ved slik satsing.

Forvaltning:

Når det gjelder muligheter for finansiering av demonstrasjonsprosjekter vises det også til rundskriv M-9/97 (tildelingsbrev for "spesielle tiltak" -97).

Etter forskriften for tilskudd til "spesielle tiltak" § 13 kan kommunen avgjøre søknader etter delegasjon fra Fylkesmannen. Ved slik delegasjon er det fortsatt Fylkesmannen har ansvaret for at midlene brukes etter gitte forskrifter og retningslinjer, rapportering til sentrale myndigheter og sørge for å oppfylle de krav økonomi reglementet stiller. Departementet ber Fylkesmenn orientere Statens landbruksbank om eventuelle planer om slik delegering. Der kommunen er gitt delegasjon, må saker som er avgjort av kommunen sendes Fylkesmannen for dataregistrering i saksbehandlersystemet for ordningen.

Når det gjelder dispensasjoner/unntak fra regelverket vil Departementet presisere at kravet om at søker(e) mottar produksjonstillegg er grunnleggende. Dispensasjon fra dette kravet må vurderes ut i fra en helhetlig tankegang, hvor søknadsbeløpets størrelse og hvorvidt andre finansieringskilder også bidrar, får betydning. Når det gjelder dispensasjon fra kravet om delfinansiering fra eksterne kilder, mener departementet at en ikke bør gjøre unntak fra dette kravet for større kostnadskrevende prosjekter. Landbruksdepartementet vil videre peke på at unntak fra regelverket mht. freda og verneverdige bygninger på gården som ikke kan nyttes i næringsmessig sammenheng, deriblant våningshus., bare bør gis dersom saken gjelder begrensa utvendige påkostninger som er viktige for å få fram et helhetlig gårdsmiljø.

Midler til befaringer, porto, annonsering av ordningen, møter i kulturlandskapsgruppa mm forutsettes dekket over Landbruksavdelingenes vanlige driftsbudsjett. Kostnader for befaringer i forbindelse med søknader om tilskudd, skal normalt gå over Landbruksavdelingenes driftsbudsjett. Kostnader til befaringer og planlegging av tiltak kan bare regnes Med i kostnadsoverslaget for planlegging av det enkelte tiltak dersom søkeren er skriftlig informert og godtar at kostnadene går inn som en del av planleggingskostnadene. Det bør også opplyses om at søker har rett til å velge andre planleggingskostnadene, jfr. rundskriv M-106/92, Retningslinjer for teknisk planlegging i landbruksetatene.

3. Fylkeskvoter 1998

Ved jordbruksavtalen 1997 ble det totalt avsatt 86 mill kr. til særskilte kulturlandskapsmidler. Av dette er 69,5 mill. kr. avsatt til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap i fylkene. De øvrige midlene er øremerket takaksjonen, informasjon, forskning, system for resultatkontroll og miljørettet omlegging i kornområder.

Fordelingen av kvoter har skjedd på grunnlag av rapporteringen om bruk, behov for midler og en viss geografisk fordeling. Det er også tatt hensyn til midler som kan overføres fra. 97. Det er rapportert om et Samlet behov for tilskudd til " Spesielle tiltak". (inkludert freda ogverneverdige bygninger) på omlag 89 mill. kr:

Departementet har på bakgrunn av dette kommet fram til følgende fordeling til Landbruksavdelingene:

Fylke:

Kvote 1998

Fylke:

Kvote 1998

Østfold

3150000

Rogaland

3100000

Oslo og Akershus

3450000

Hordaland

4750000

Hedmark

6300000

Sogn og Fjordane

8600000

Oppland

5650000

Møre og Romsdal

3400000

Buskerud

6050000

Sør-Trøndelag

3500000

Vestfold

1 750000

Nord-Trøndelag

5 150000

Telemark

2650000

Nordland

3350000

Aust-Agder

4100000

Troms

2150000

Vest-Agder

1 800000

Finnmark

600000

I samsvar med Jordbruksoppgjørets fase I I , 1997, legges det til grunn at minimum 30% og maksimum 45% av kvoten i fylkene blir benyttet til tiltak knyttet til freda og verneverdige bygninger.

Postering skal skje ved at alle utbetalinger belastes LUF kto nr 810 340-02-03.

Inndratte og ubrukte midler i 1997 på de gamle tilskottstypene 303, 315 (freda og verneverdige bygninger) og 390 (spesielle tiltak i jordbrukets kulturlandskap), og ubrukte midler fra gjeldende tilskottstype 500 kan overføres 1998.

Midler som inndras på de gamle ordningene 303, 315 og 390 i 1998 kan disponeres i løpet av året tilsvarende som inndratte midler fra tilskottstype 500.

Landbruksbanken vil ta sikte på å videreutvikle edb-systemene slik at inndratte midler og ansvar både på de gamle ordningene og gjeldende tilskottstype blir synliggjort i årsrapportene fra saksbehandlersystemet.

4 Foreløpig rapportering, forvaltning av ordningen og årsrapportering for 1998

Landbruksdepartementet ber Landbruksavdelingene gi en foreløpig rapportering om bruken av.midlene til Statenslandbruksbank innen 15.september,slik at en om nødvendig kan omfordele midler mellom fylker. Det rapporteres om antall søknader, søknadsbeløp, tilsagnsbeløp pr 15.09 og anslått behov for resten av året.

Økonomireglement for Staten innebærer at det stilles visse krav til søknader, tilsagnsbrev, tiltak . regnskap og hvordan tiltakene følges opp med kontroll, veiledning og rapportering. Det skal redegjøres for avvik i regnskapstallene i forhold til bevilgning. Landbruksavdelingene rapporterer om grad av måloppnåelse for ordningen og hvilke prioriteringskriterier for tildeling av tilskudd som er benyttet.

Saksbehandlersystemet for spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap, som er utviklet av Statens Landbruksbank (SLB), skal gi grunnlag for direkte årsrapportering til SLB. For at systemet skal kunne fungere både som et saksbehandlerverktøy og til rapportering, er det nødvendig at Landbruksavdelingene legger inn de aktuelle opplysningene. SL13 følger opp med informasjon om systemet.

Årsrapportering om bruken av midlene skal skje inne 15. januar 1999 til Statens Landbruksbank. Rapporteringen brukes bl.a. for å kartlegge behovet for midler foran jordbruksforhandlingene. Vi gjør oppmerksom på at det kan være ønskelig med noen opplysninger i tillegg til det som går mer direkte til Statens Landbruksbank ved saksbehandlersystemet. Dette vil Statens Landbruksbank komme tilbake til senere.

Etter fullmakt

Gabriella Dånmark

Ragnar Mjelde

Saksbehandler: Anette Søraas




Ønsker du å bestille, send oss en mail eller fax.
Du kan også bestille pr. telefon.
E-post: linkurlmailto:postmottak@lmd.dep.no_blankpostmottak@lmd.dep.no
Telf: 22 24 91 61
Faxnr: 22 24 95 55