Meld. St. 10 (2021–2022)

Prioriterte endringer, status og tiltak i forsvarssektoren

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag

Vi har over tid sett et alvorlig trusselbilde som har utviklet seg raskt i ytterligere negativ retning. Den alvorlige forverringen som har funnet sted ved Russlands invasjon av Ukraina og det forhøyede spenningsnivået mellom Vesten og Russland, tilsier økt behov for tilstedeværelse av norske og allierte kapabiliteter i nord.

Denne regjeringen overtok implementeringen av en langtidsplan som var ambisiøs og som trekker i riktig retning på flere områder. Imidlertid utsatte planen viktige tiltak som kunne styrket forsvarsevnen. Den er altså ambisiøs på flere områder, mens den har vesentlige mangler på andre. Det ble tatt risiko på for mange områder, og summen av disse medfører store utfordringer og usikkerhet om Forsvarets operative evne på kort og mellomlang sikt.

Gjennomføringen av tiltak fra tidligere planer er på etterskudd på flere felter, og pågående prosesser skaper usikkerhet om flere planforutsetninger. I møte med disse utfordringene vil regjeringen helhetlig vurdere både ambisjonsnivå og nødvendige omprioriteringer. I meldingen redegjør regjeringen for retningsendringer og prioriteringer på kort og mellomlang sikt. Regjeringen vil også i de årlige budsjettproposisjonene til Stortinget legge frem tiltak for å styrke Forsvaret på mellomlang sikt. Arbeidet til forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen, samt forsvarssjefens fagmilitære råd vil bidra til grunnlaget for arbeidet med utviklingen og styrkingen av forsvarssektoren på lengre sikt. Regjeringen vil konsolidere og omprioritere for at Forsvaret deretter kan vokse og styrkes.

Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen er det viktig å prioritere grep som styrker operativ evne på kort sikt. Derfor prioriterer regjeringen en rekke konkrete tiltak allerede i år. Tiltakene er anbefalt av forsvarssjefen. De konkrete tiltakene legges frem i en samlet budsjettproposisjon fra regjeringen. Denne meldingen omtaler i tillegg til de konkrete tiltakene i proposisjonen også endringer i flere faktorer som påvirker forsvarspolitikken, status i gjennomføringen av vedtatt plan og regjeringens prioriteringer fremover. En helhetlig langtidsplan vil bli fremlagt for Stortinget senere, i tråd med normal syklus. Vi må også skape handlefrihet til å håndtere teknologi i rask utvikling, og sørge for bærekraft i sektoren på lengre sikt. Balanse mellom oppgaver med ambisjon, struktur og økonomi må ivaretas.

Alliert tilstedeværelse og mottak av allierte er avgjørende for norsk sikkerhet. Det er behov for bedre tilrettelegging enn det gjeldende plan legger opp til. Dette vil derfor prioriteres i den videre utviklingen av Forsvaret.

Meldingen anbefaler nye tiltak og fremhever betydningen av kursjusteringer og omprioriteringer som reflekterer regjeringens prioriteringer på kort sikt og i arbeidet frem mot en kommende helhetlig langtidsplan for forsvarssektoren.

Krigen i Ukraina har varige implikasjoner for europeisk sikkerhet. For at Forsvaret skal kunne ivareta skjerpede krav til beredskap og tilstedeværelse må vi legge vekt på å få det vi har til å virke.

Samtidig må vi fremover innrette og videreutvikle Forsvaret som et verktøy for å opprettholde tilstrekkelig norsk handlefrihet, kontroll og forutsigbarhet i våre nærområder.

Vi må styrke forsvarsevnen på kort sikt, og vi vil utvikle og styrke Forsvaret videre i det lengre perspektiv. Vi har nedsatt en forsvarskommisjon og en totalberedskapskommisjon. Sammen med fagmilitære vurderinger fra forsvarssjefen og forskningsbasert kunnskap vil dette danne viktige grunnlag for arbeidet med neste langtidsplan.

Til dokumentets forside