4 Utviklingspolitikk i lys av bærekraftsmålene

Bærekraftsmålene reflekterer at rammebetingelsene for internasjonalt samarbeid og bistand er endret. Meld. St. 24 Felles ansvar for felles fremtid redegjør for hvordan norsk politikk må justeres i lys av dette. I de følgende punkter gis det en oversikt over hovedbudskapet i meldingen.

Bistandens relative betydning synker fordi andre kapitalstrømmer øker. Tyngden av vår innsats må derfor etter hvert dreies mot andre utviklingspolitiske virkemidler. Vår rolle som pådriver i internasjonale fora og brobygger i konflikt blir enda viktigere. Mer vekt skal legges på arbeidet for internasjonal rettsorden, freds- og sikkerhetspolitikk, handelspolitikk, politisk og økonomisk dialog og faglig samarbeid.

Fra et giver-mottagerforhold til mer likeverdige partnere. I mange land der vi tradisjonelt har vært en stor bistandsgiver beveger vi oss mot en annen type samarbeid. Etter mer enn 50 års bistandssamarbeid har Norge bygget et omdømme som gir et godt grunnlag for en gradvis overgang fra et bilateralt forhold primært basert på bistand til et forhold mer basert på felles interesser, handel, investeringer, kultur, forskning og samarbeid om multilaterale spørsmål.

Lavinntekts- og minst utviklede land prioriteres. Norsk bilateral bistand er med få unntak konsentrert i land som i henhold til OECDs definisjon har en høy grad av sårbarhet. Norge er en pådriver for at også multilateral bistand i større grad skal brukes i slike områder. Det er i disse områdene flesteparten av mennesker i nød og fattigdom etter hvert vil befinne seg. Dette gjelder særlig land på det afrikanske kontinentet og deler av Midtøsten.

Økt fokus på land rammet av konflikt. Verdenssituasjonen tilsier at vi i norsk utviklingspolitikk retter større oppmerksomhet mot land og områder som er direkte eller indirekte rammet av krig og konflikt. Dette gjelder primært land i det geografiske beltet fra Mali i vest via Nord-Afrika, Afrikas Horn og Midtøsten til Afghanistan i øst. En strategi for norsk innsats i utvalgte land og regioner direkte eller indirekte berørt av konflikt er under utarbeidelse.

Felles utfordringer krever felles løsninger. I en stadig mer integrert verden har vi blitt mer avhengige av hverandre. Problemer, goder – og onder – stoppes ikke av landegrensene. Klima og miljø, global helse, fred og sikkerhet er de mest sentrale globale fellesgodene i norsk utviklingspolitikk. Bevaring av rene hav og åpne internasjonale finanssystemer står også sentralt. Norsk alliansebygging og diplomati på tvers av regioner, vårt arbeid for fremme av menneskerettigheter og respekt for folkeretten blir stadig viktigere.

Katalytisk bruk av bistand. Bistand er på langt nær tilstrekkelig til å finansiere bærekraftsmålene. Vi må bruke bistand smart slik at større og viktigere kapitalkilder utløses.

Privat sektor som drivkraft for utvikling. Et velfungerende næringsliv er grunnleggende for å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst.