10 Klima- og miljødepartementet

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak underKlima- og miljødepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2024-2025, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i lnnst. 216 S (2024-2025) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Tabell 10.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer.

10.1 Stortingssesjon 2024–2025

Kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner

Vedtak nr. 27 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag til endring i kulturminneloven som sikrer automatisk fredning av kvenske/norskfinske og skogfinske kulturminner i tråd med bestemmelsen for samiske kulturminner.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, jf. Innst. 30 S (2024–2025).

Kulturmiljølovutvalget avga sin NOU 24. mars 2025. NOUen har vært på høring, og arbeidet med Prop. L for ny kulturmiljølov som skal erstatte kulturminneloven har startet opp. Oppfølgingen av anmodningsvedtaket vil bli en del av lovarbeidet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjenbruk av kasserte elbilbatterier

Vedtak nr. 75 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede potensialet i Norge for gjenbruk av kasserte elbilbatterier samt økonomiske insentiver for at bedrifter eller husholdninger kan ta slike batterier i bruk.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:153 S (2023–2024) representantforslag om å fremme innkjøp, bruk og reparasjon av elbiler med lav miljøbelastning i hele livsløpet, jf. Innst. 69 S (2024–2025).

Departementet har i supplerende tildelingsbrev for 2025 gitt Miljødirektoratet i oppdrag «å utrede potensialet og vurdere og eventuelt anbefale virkemidler for ombruk av elbilbatterier» med frist 31. desember 2025. Regjeringen vil basert på dette vurdere videre oppfølging av utredningen.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Emballasjeforordningen og det norske pantesystemet

Vedtak nr. 76 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at emballasjeforordningen gjennomføres på en måte som ivaretar det eksisterende norske pantesystemet, og sørge for at ikke norske bryggerier må legge ned som en konsekvens av innføringen.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:176 S (2023–2024) representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi, jf. Innst. 64 S (2024–2025).

Miljødirektoratet vurderer hvordan emballasjeforordningen best mulig kan gjennomføres i Norge, gjennom sitt arbeid med å lage forslag til høringsnotat og forslag til en ny forskrift. Direktoratet vil etter planen levere sitt forslag høsten 2025.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Materialgjenvinning av isolerglassruter

Vedtak nr. 77 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringa greie ut verkemiddel som sikrar auka materialgjenvinning av isolerglasruter, som omfattar eventuelle forskriftsendringar og utvida produsentansvar.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:176 S (2023–2024) representantforslag om en reell handlingsplan for sirkulær økonomi, jf. Innst. 64 S (2024–2025), tilråding romertall II i innstillingen.

Departementet har i supplerende tildelingsbrev for 2025 gitt Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere og anbefale virkemidler for økt materialgjenvinning av isolerglassruter. Arbeidet skal inkludere en vurdering av å utvide dagens produsentansvarsordning til å gjelde andre isolerglassruter enn PCB-holdige ruter, og oppdraget har frist 31. desember 2025.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utslippskutt og strømsparing – Enova

Vedtak nr. 93, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen om at det i ny styringsavtale for Enova legges til grunn at Enova som del av helhetlige virkemiddelpakker i Klimastatus og plan skal utløse utslippskutt over perioden på minimum 4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i hele økonomien og understøtte regjeringens mål om 10 TWh strømsparing i bygg i 2030, sammenlignet med 2015-nivå.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2024–2025).

Staten har inngått en ny styringsavtale med Enova for perioden 2025-2028, og et tillegg til avtalen som følger opp Stortingets vedtak for Statsbudsjettet 2025. Regjeringen vil gjennom statsbudsjettet og sin årlige redegjørelse for Stortinget jf. klimaloven §7, som følges opp i regjeringens Klimastatus og -plan, rapportere på effekten av helhetlige virkemiddelpakker hvor Enova inngår. Styringsavtalen legger føringer om at Enova skal tilstrebe å begrense belastningen på kraftsystemet og understøtte målet om en styrket kraft- og effektbalanse. Enova har også fått et særskilt oppdrag om å gi støtte til energitiltak i husholdningene, som ble lansert i august. Føringene i styringsavtalen og det særskilte oppdraget vil understøtte 10 TWh-målet.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utredning av en tekstilavgift

Vedtak nr. 94, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen gi ekspertgruppen for sirkulære aktiviteter et tilleggsoppdrag om å utrede en tekstilavgift. Utredingen skal leveres innen april 2025.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2024–2025).

Regjeringen satte i mars 2024 ned en ekspertgruppe for å se på virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Ekspertgruppen fikk i oppgave å gjøre en helhetlig utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter for å gi bedre utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, bærekraftig produksjon og forbruk, og økt verdiskaping. Det innebærer å identifisere hvilke virkemidler som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, og med bakgrunn i dette foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk.

Ekspertgruppen avsluttet sitt arbeid 11. april 2025 og overleverte sin rapport «Ikke rett fram» til klima- og miljøministeren 26. mai 2025. Utredning av en tekstilavgift inngår i kapittel 12 i rapporten. Ekspertgruppen anbefaler at det innføres en særavgift på tekstiler. Videre anbefaler de at en slik avgift bør omfatte klær, sko og husholdningstekstiler, og beregnes både ut fra vekt og antall.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Reguleringer for cruisenæringen

Vedtak nr. 96, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 utrede forslag til reguleringer for cruisenæringen, herunder forslag til konsesjonssystem, basert på tåleevne for natur og kystsamfunn. Utredningen skal inkludere krav til lavutslipp ved seiling og nullutslipp ved kai, samt krav til kjøp av lokale varer og tjenester i anløpshavnene.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av finansinnstillingen, Innst. 2 S (2024–2025).

Nullutslippskrav for cruiseskip i verdensarvfjordene er fastsatt med virkning fra 1. januar 2026 for skip under 10 000 bruttotonn og fra 2032 for større skip. Regjeringen har også bevilget 100 millioner kroner til Enova for å finansiere landstrømanlegget i Flåm. Videre vil regjeringen utrede mulige innretninger, kostnader og andre konsekvenser ved et nasjonalt krav om bruk av landstrøm i skipsfarten med sikte på innføring i løpet av 2027. Fra 1. mars 2026 blir Norskehavet nord for 62. breddegrad lavutslippsområde for NO_x og SO_x. Nordsjøen sør for 62. breddegrad er allerede et lavutslippsområde. Regjeringen viser også til at Stortinget har vedtatt besøksbidragsloven som gir regjeringen mulighet til å innføre en avgift fra cruisevirksomhet.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Blyforbud i kjemikalieregelverket REACH, skytebaner

Vedtak nr. 659 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen i den videre behandlingen av blyforbudet i REACH – EUs kjemikalieforordning – støtte EU-kommisjonens forslag om at det etableres et unntak fra blyforbudet på private skytebaner.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:64 S (2024–2025) representantforslag om tilpasning i eller reservasjon mot innføring av EUs fremtidige direktiv om blyforbud på skytebaner, jf. Innst. 220 S (2024–2025). Norge har ikke hatt innvendinger til EU-kommisjonens forslag om å unnta bruken av blykuler på skytebaner fra det foreslåtte forbudet i kjemikalieregelverket REACH.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Vurdere hvordan myndighetene kan bidra til økt bruk av biogass til industrielle formål

Vedtak nr. 674 13. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan statlige myndigheter kan bidra til økt bruk av biogass til industrielle formål i statlig og kommunal sektor.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:131 S (2024–2025) representantforslag om en større satsing på norsk produksjon av biogass, jf. Innst. 250 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kartlegge og vurdere rammevilkår for import og eksport av biogass

Vedtak nr. 675 13. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen kartlegge og vurdere de juridiske rammevilkårene for import og eksport av biogass, med mål om å sikre konkurransekraft for norsk biogass i møte med importert biogass med innblanding av naturgass.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:131 S (2024–2025) representantforslag om en større satsing på norsk produksjon av biogass, jf. Innst. 250 S (2024–2025).

Departementet viser til oppdatering på vedtak nr. 753 om å levere en plan for harmonisering av rammeverk for biogassproduksjon i Norden. Støtten fra Enova til biogassprosjekter har vært økende de siste årene. I 2024 ble det tildelt 550 millioner kroner i støtte til ny biogassproduksjon, noe som tilsier at biogassmarkedet er under utvikling og at prosjekter er lønnsomme gitt dagens rammevilkår og konkurranse. I tiden fremover vil departementet følge med på om alle prosjektene realiseres. Videre følger regjeringen med på utviklingen av EU-regelverk og vurderer løpende konsekvensene for norske næringer og behovet for tilpasninger.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Tilrettelegge for årlig økning i biogassproduksjon

Vedtak nr. 676 13. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for en årlig økning i biogassproduksjon på minst 1 TWh.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:131 S (2024–2025) representantforslag om en større satsing på norsk produksjon av biogass, jf. Innst. 250 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden

Vedtak nr. 677 13. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette for å bidra til å utvikle biogassnæringen i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:131 S (2024–2025) representantforslag om en større satsing på norsk produksjon av biogass, jf. Innst. 250 S (2024–2025).

Departementet viser til oppdatering på vedtak nr. 753. om å levere en plan for harmonisering av rammeverk for biogass i Norden. På nåværende tidspunkt er det ikke aktuelt for Norge å harmonisere rammevilkårene for produksjon av biogass med Danmark og Sverige. Videre har støtten fra Enova til biogassprosjekter vært økende de siste årene. I 2024 ble det tildelt 550 millioner kroner i støtte til ny biogassproduksjon, noe som tilsier at biogassmarkedet er under utvikling og at prosjekter er lønnsomme gitt dagens rammevilkår og konkurranse.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Uttak av jerv

Vedtak nr. 726 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen fortsette det pågående arbeidet med å sikre at det gjøres målrettede ekstraordinære uttak av jerv i regioner hvor bestanden er over bestandsmålet, for å unngå store skadesituasjoner og tap av beitedyr i tråd med Stortingets tidligere vedtak.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:137 S (2024–2025) representantforslag om ekstraordinære og effektive uttak av jerv for å sikre beitesesongen, jf. Innst. 316 S (2024–2025).

Departementet har i brev av 2. juli 2025 bedt Miljødirektoratet om å følge opp anmodningsvedtaket i den videre forvaltingen av jerv gjennom å rapportere om antall vedtak om ekstraordinære uttak av jerv, antall vedtak som faktisk blir effektuert, bestandsmål og bestandsstatus for jerv før og etter hiuttak og en oversikt over dokumenterte tap av beitedyr og antall erstattede beitedyr til jerv sammenlignet med snittet for de fem siste årene i Miljødirektoratet sin årsrapport for perioden 2025 til 2027. Departementet bad om at alle tallene rapporteres for både nasjonalt nivå og per forvaltningsregion.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Verneprosesser under ny havvernlov

Vedtak nr. 727 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at verneprosesser under ny havvernlov skal være en del av det fremtidige forvaltningsplanarbeidet og bygge videre på kunnskap og kompetanse etablert gjennom mange år.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 72 L (2024–2025) Lov om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven), jf. Innst. 283 L (2024–2025).

Regjeringen har startet arbeid med sikte på vern etter den nye havvernloven, jf. også omtale av vedtak nr. 35.20, 2 desember 2021 om 10 pst. vern av kyst- og havområder, og ser dette arbeidet også i forbindelse med arbeidet med de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Rammevilkår for avfallsforbrenning

Vedtak nr. 854 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå rammevilkårene for avfallsforbrenning for å unngå konkurransevridning, og vurdere konsekvensene for fjernvarme.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Dok 8:1644 S (2024–2025) representantforslag om økt fjernvarmesatsing for bedre energisikkerhet og frigjøring av kraft, jf. Innst. 316 S (2024–2025).

I Prop. 1 LS (2024–2025) kapittel 19 ble det presentert en vurdering av rammevilkår for fjernvarme og virkninger av avgiften på avfallsforbrenning (oppfølging av anmodningsvedtak nr. 514 (2023–2024)). Siden den vurderingen ble lagt fram har det skjedd flere endringer som påvirker avfallsforbrennings- og fjernvarmeaktørene. Satsen for ikke-kvotepliktige virksomheter i avgiften på avfallsforbrenning er redusert til om lag samme nivå som kvoteprisen fra 1. august 2025, som oppfølging av vedtak 3. fra Stortinget i Innst. 387 S (2024–2025). Alle avfallsforbrenningsanlegg i Sverige og Danmark er underlagt kvoteplikt.

Videre har regjeringen innført strømstønad og Norgespris for husholdningskunder som bruker fjernvarme med virkning fra 1. oktober 2025, og samtidig fjernet kravet om at prisreguleringen av fjernvarme skal hensynta strømstønad. Dette medfører at fjernvarmeselskapene vil kunne ta en høyere pris fra husholdningskundene i perioder der strømprisen overstiger terskelverdien i strømstønadsordningen. Dette vil igjen kunne føre til økte inntekter for fjernvarmeselskapene. Regjeringen har vedtatt endringer i energimerkeforskriften for bygninger som gjør at oppvarmingsløsninger som avlaster kraftsystemet, herunder fjernvarme, kommer bedre ut. Endringene trer i kraft 1. januar 2026.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 ble det vedtatt å redusere elavgiften med virkning fra 1. oktober 2025. I statsbudsjettet for 2026 foreslår regjeringen å redusere elavgiften ytterligere, og sette ned avgiftssatsen til 4,18 øre per kWh for hele året. I tillegg til å redusere strømregningen for folk og bedrifter vil regjeringen unngå at fjernvarme blir valgt bort til fordel for strøm. Regjeringen vil derfor vurdere om det er behov for tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon, og Energidepartementet vil følge opp dette arbeidet. Fjernvarmeprisen har nær sammenheng med prisen på elektrisk oppvarming som følge av konkurranseforholdene i varmemarkedet, og prisreguleringen på fjernvarme, og endringen i elavgiften har derfor betydning for fjernvarmeaktørene.

Vedtaket bør sees i sammenheng med vedtak 855 og 856 fra 3. juni 2025 som omhandler fjernvarme. Energidepartementet vil i den sammenheng gjennomføre en utredning. Det er forventet at utredningsarbeidet blir ferdigstilt i løpet av 2026. En vurdering av rammevilkårene for avfallsforbrenning og konkvensene for fjernvarme bør sees i sammenheng med dette arbeidet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Legge til rette for at utviklingen mot nullutslipps hurtigbåter fortsetter

Vedtak nr. 979 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at utvikling mot nullutslipps hurtigbåter fortsetter. Dette kan innebære at lavutslipps hurtigbåter også får nødvendig støtte på vei mot en løsning med nullutslipp, og ordninger som premierer lavest mulig CO₂-avtrykk.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025).

Regjeringen varslet i Meld. St. 25 (2024–2025) at den tar sikte på å innføre krav til hurtigbåter på et senere tidspunkt. Et krav om nullutslipp vil medføre betydelige merkostnader for fylkeskommunene tilsvarende behov for statlig økonomisk støtte. For å bidra til teknologiutvikling, utslippskutt og reduksjon av kostnadene ved nullutslippsteknologi, vil regjeringen satse ytterligere på støtteordningen Hurtigbåtprogrammet. Programmet forvaltes av Miljødirektoratet og har så langt støttet 21 ulike forprosjekter, utviklings- og samarbeidsprosjekter og dekning av merkostnader i anbud med lav- eller nullutslippsløsninger med om lag 300 millioner kroner. I statsbudsjettet for 2025 ble Hurtigbåtprogrammet tilkjent en tilsagnsramme på 240 millioner kroner. Regjeringen foreslår en tilsagnsfullmakt på 663,2 mill. kroner og en ramme for nye tilsagn på 246,7 mill. kroner i 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Handlingsplan og mål for karbonlagring i skog

Vedtak nr. 980 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen raskt avklare hva slags tiltak som vil gi uttelling som addisjonelle opptak i skog, samordnet med eventuelle karbonkreditter fra skog, og lage en handlingsplan og mål for økt karbonlagring i skog frem mot 2100.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjenbruk av overskuddsmasse

Vedtak nr. 982 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for å gjenbruke overskuddsmasser, blant annet ved etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser, og beregne klimaeffekten av slike tiltak.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025).

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har innhentet en rapport fra Asplan Viak AS (2025) som inneholder forslag til hvordan staten kan legge til rette for etablering av digitale markedsplasser for overskuddsmasser ulike steder i landet. På kort sikt vurderer KDD, i samarbeid med andre relevante departement, å opprette et nasjonalt samarbeidsforum for håndtering av overskuddsmasser. Samarbeidsforumet skal blant annet bidra til erfaringsutveksling mellom regioner om bærekraftig massehåndtering og utbredelse av digitale markedsplasser. Delen av vedtaket som omhandler beregning av klimaeffekt er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Felles klima- og energimelding

Vedtak nr. 985, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av neste stortingsperiode med en felles klima- og energimelding. Stortingsmeldingen skal legges frem i første halvdel av fireårsperioden, redegjøre for statusen på Norges klimamål og fremheve nødvendige prioriteringer i klima- og energipolitikken.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Klimasamarbeid med EU

Vedtak nr. 986, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen følge opp videreføring av klimasamarbeidet med EU etter 2030 og arbeide for at EUs skogpolitikk fra 2030 tar høyde for utfordringene særlig skogrike land, som Norge, står i.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Plan for økt bruk av biogass spesielt innen transportsektoren og for BioCCS for å realisere Norges klimamål

Vedtak nr. 987, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke forutsetninger Norge har for en økt nasjonal biogassproduksjon, forventet nasjonal etterspørsel, identifisere barrierer og lage en plan for økt bruk av biogass spesielt innen transportsektoren og for BioCCS for å realisere Norges klimamål.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forsterke arbeidet mot forsøpling på land og i havet

Vedtak nr. 989 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen forsterke arbeidet mot forsøpling på land og i havet.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Innst. 520 S (2024–2025).

Det gjøres omfattende arbeid både for å forebygge forsøpling og for å rydde opp i eksisterende forsøpling. Regjeringen arbeider blant annet med en rekke regelverksendringer. Det er for eksempel innført et forbud mot enkelte engangsprodukter av plast, og det stilles krav til design av slike produkter. Det arbeides også med innføring av utvidet produsentansvar for hhv. enkelte engangsprodukter av plast og utstyr fra fiskeri, fritidsfiske og akvakultur som inneholder plast. Det finnes også flere tilskuddsordninger som har som formål å forebygge og redusere forsøpling, som for levering og behandling av kasserte fritidsbåter, og tilskudd til tiltak mot marin forsøpling.

Norge har en aktiv og ledende rolle i de internasjonale forhandlingene om en ny global miljøavtale for å stanse plastforurensning, og en rekke andre internasjonale prosesser som for eksempel Basel-konvensjonen, OSPAR og IMO. Gjennom Norads bistandsprogram bidrar Norge også med støtte til tiltak i utviklingsland.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU

Vedtak nr. 991, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen planlegge for at det lovbestemte klimamålet for 2035 skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i klimaloven (klimamål for 2035), Innst. 519 L. Vedtaket er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere konsekvensene av EUs klimamål

Vedtak nr. 992, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i klimaloven (klimamål for 2035), Innst. 519 L. Per trykkedato for budsjettdokumentene er EUs nye klimamål under Parisavtalen ikke vedtatt.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Hjemmel i ny motorferdsellov for de med undersøkelsesrett etter mineralloven

Vedtak nr. 1059, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om at forslag til ny motorferdsellov inneholder hjemmel for at den som får undersøkelsesrett etter mineralloven, også gis tillatelse til bruk av motorkjøretøy, dersom grunneier gir samtykke.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling av Prop. 71 L (2024–2025) Lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven), jf. Innst. 521 L (2024–2025). Oppfølgingen av anmodningsvedtaket vil bli en del av arbeidet med ny motorferdsellov, og det vises for øvrig til omtale av oppfølgning av vedtak nr. 1098 av 16. juni 2025.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikre at 98-oktan bensin forblir etanolfri i fremtiden

Vedtak nr. 1062, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et forslag som sikrer at 98-oktan bensin også i fremtiden forblir etanolfri, ved at 98-oktan bensin skjermes fra insentivene til å blande inn etanol.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling Dok 8:118 S (2024–2025) Representantforslag om tilgang på etanlofri bensin, jf. Innst. 449 S (2024–2025). Forslaget er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrke forskning på plast og plastkjemikalier

Vedtak nr. 1065, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med relevante aktører, styrke forskningen på tiltak for å redusere utslipp av og menneskelig eksponering for plast og plastkjemikalier.»

Vedtaket ble gjort ved Stortingets behandling Dok 8:231 S (2024–2025) Representantforslag om tiltak for å løse mikroplastkrisen, jf. Innst. 418 S (2024–2025). Forslaget er til behandling i departementet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ny motorferdsellov som oppfølgning av anmodningsvedtak nr. 973 25. mai 2025

Vedtak nr. 1098, 16. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte med forslag til ny motorferdsellov som er i tråd med Stortingets føringer som gir kommunene større myndighet, redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensynet til natur og friluftsliv hensyntas, som oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 973 av 25. mai 2021, jf. Innst. 429 S (2020–2021).»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Representantforslag fra stortingsrepresentantene Heidi Greni, Sandra Borch og Per Olav Tyldum om endringer i motorferdselloven, jf. Dok. 8:246 S (2024-2025) og Innst. 431 S (2024-2025). På bakgrunn av blant annet Stortingets vedtak nr. 973 den 25. mai 2021, opprettet Kongen i statsråd 3. september 2021 et offentlig utvalg som skulle gjennomgå regelverket om motorferdsel i utmark og vassdrag og foreslå endringer i dette. Motorferdsellovutvalget leverte 21. mai 2024 sin utredning NOU 2024: 10 med forslag til ny motorferdsellov til regjeringen. Det er kommet en rekke høringsinnspill til utredningen og departementet trenger tid på å gjennomføre en helhetlig vurdering. Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget 2026. Oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 1098 vil bli en del av arbeidet med ny motorferdsellov.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Restaureringsprosjekt for Oslofjorden

Vedtak 1109, 18. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i samråd med berørte fylker og kommuner etablere et restaureringsprosjekt for Oslofjorden, samt tiltak for å redusere nitrogen til faglig anbefalt nivå, og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av 2026 med en plan for gjennomføring.»

Vedtaket ble fattet i forbindelse med behandling av Prop. 142 S Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (2024-2025), jf. Innst. 534 S (2024-2025).

Regjeringen har bevilget 40 mill. kroner til restaureringstiltak i Oslofjorden og Oslofjordens nedbørsfelt. Med midler videreført fra 2025-budsjettet, vil tilskuddsordningen for 2026 bli på totalt 65 mill. kroner. Midlene er en del av regjeringens krafttak for Oslofjorden. Regjeringen følger aktivt opp Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv fra 2021. Planen gjelder frem mot 2026. Det er imidlertid et klart behov for å videreføre og styrke innsatsen også etter 2026. Regjeringen vil i løpet av 2026 utarbeide en ny Oslofjordplan, som i tillegg til tiltak for å øke innsatsen på restaurering, vil inneholde nye tiltak for å redusere tilførsler fra nitrogen og andre miljøforbedrende tiltak for å nå målet om god tilstand. Arbeidet for Oslofjorden er et storskala restaureringsprosjekt. På sikt vil arbeidet for Oslofjorden bidra til å forbedre og gjenopprette tilstanden i et økosystem som er blitt forringet. Den nye Oslofjordplanen vil utgjøre regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket. Regjeringen vil kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Returordning for landbruksplast

Vedtak nr. 1118, 18. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå returordningene for landbruksplast og innføre tiltak som sikrer at all landbruksplast resirkuleres.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Prop. 149 S (2024–2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025), jf. Innst. 534 S (2024–2025).

Produsenter som setter plastemballasje som brukes i landbruket på markedet, skal ta ansvar for at denne emballasjen samles inn separat og går til materialgjenvinning når det blir avfall, gjennom å være medlem av et produsentansvarsselskap. Landbruksplast som ikke er emballasje, slik som rundballeplast, er del av en frivillig ordning som er regulert av privatrettslige avtaler. I tillegg plikter alle virksomheter som bruker landbruksplast, å sortere og sørge for separat innsamling og materialgjenvinning av denne. Miljødirektoratet konkluderte nylig med at dagens innsamlingssystem for landbruksplast fungerer tilfredsstillende, med en innsamlingsandel på over 90 prosent for 2023 og 2024. Direktoratet vurderte at det ikke er behov for å iverksette umiddelbare tiltak.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Tiltaksplan for Oslofjorden

Vedtak nr. 1122, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i 2026 fremme en ny tiltaksplan med økonomiske og andre virkemidler som bidrar til en renere Oslofjord.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Klima- og miljødepartementet, i samråd med Miljødirektoratet og andre berørte myndigheter, arbeider med en ny tiltaksplan for Oslofjorden som bygger på tiltaksplanen vedtatt i 2021. Det tas sikte på at regjeringen kommer med en ny tiltaksplan i første halvdel av 2026.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbod mot fossil fyring

Vedtak nr. 1125, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2025 sende på høring et forslag om å innføre et forbud mot fossil fyring, avgrenset til indirekte fyring i kvotepliktig industri i 2030, med mulighet for utsettelse hvis NVE mener det ikke er tilstrekkelig nettkapasitet i området eller i tilfeller der forbudet vil innebære svært høye kostnader målt opp mot nytteverdien eller andre åpenbart urimelige konsekvenser. Det tas sikte på innføring i 2030, et iverksettelsestidspunkt vil vurderes i lys av høring.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Den 24. juni 2025 ga Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet i oppdrag å utrede konsekvenser og innretninger av et slikt forbud, som et supplement til konsekvensutredningen om forbud mot fossil fyring i industrien, som direktoratet utarbeidet i 2023. Den oppdaterte utredningen skal gi et informasjonsgrunnlag for arbeidet med et forbud, som er basert på oppdaterte anslag og informasjon. Herunder oppdatert informasjon om konsekvenser av et forbud for kraftforsyningen. Miljødirektoratet er også bedt om å utarbeide et forslag til forskrift, som kan sendes på høring i løpet av 2025.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kart over grått areal i Norge

Vedtak nr. 1216, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et kart over grått areal i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede et reduksjonsmål for Norges forbruksbaserte utslipp

Vedtak nr. 1227, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede et reduksjonsmål for Norges forbruksbaserte utslipp og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2026.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025). Vedtaket er til behandling i departementet. Den 24. juni 2025 ga Klima- og miljødepartementet i oppdrag til Miljødirektoratet å bistå i utredningen. Utredningen sees i sammenheng med eksisterende arbeid, herunder estimater for forbruksbaserte utslipp publisert av Miljødirektoratet og det bredere arbeidet med sirkulær økonomi.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Klagesak forurensningstillatelse – Billerud Viken AS

Vedtak nr. 1235, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen raskt avgjøre klagen på avslag på utslippstillatelse i forbindelse med Billerud Viken AS sin søknad om tillatelse til oppstart av treforedlingsindustri på Hønefoss»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Billerud Viken AS mottok avslag fra Miljødirektoratet på søknad om tillatelse til ny treforedlingsvirksomhet etter forurensningsloven § 11. Departementet fikk oversendt klagen fra Miljødirektoratet 13. juni. Regjeringen prioriterer klagesaken, og vil raskt avgjøre klagen på utslippstillatelse i forbindelse med Billerud Viden AS sin søknad om tillatelse til oppstart av treforedlingsindustri på Hønefoss.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler

Vedtak nr. 1237, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til en kombinasjon av virkemidler som kan redusere klima- og miljøpåvirkningen fra tekstiler, herunder vurdere tydeligere merking av plast i klær.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Det pågår et bredt arbeid på tekstilområdet. Blant annet utvikles det flere regelverk som skal bidra til å gjøre verdikjeden for tekstiler mer bærekraftig. Våre forpliktelser etter EØS-avtalen og WTO-regelverket gjør det vanskelig for Norge å innføre krav til merking av produkter alene. Det pågår for tiden et arbeid i EU for å gjøre tekstilmerkingen mer tydelig for forbrukere. Ekspertgruppen som har vurdert sirkulære virkemidler leverte sin rapport 26. mai 2025. Rapporten inkluderer en utredning av en tekstilavgift og en rekke anbefalinger på tekstilområdet. Regjeringen vil med bakgrunn i ekspertgruppens anbefalinger vurdere oppfølging av Stortingets vedtak.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nytt salgsmål elvarebiler.

Vedtak nr. 1238, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2026 sette et nytt mål for når alle nye varebiler skal være nullutslipp. Målet skal innebære en styrking av dagens ambisjonsnivå.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Regjeringen har satt et nytt salgsmål for varebiler, som er «alle nye varebiler skal være nullutslipp i 2029». Det nye målet er omtalt i Regjeringens klimastatus og -plan for 2026.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

10.2 Stortingssesjon 2023–2024

Forurensningsfri fotballglede

Vedtak nr. 40, 21. november 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for omstilling fra bruk av gummigranulat i Norge, som sikrer vår oppnåelse av det vedtatte omsetningsforbudet mot gummigranulat fra REACH-forordningen i EU fra oktober 2031.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg og Une Bastholm om forurensningsfri fotballglede, jf. Dok. 8:265 S (2022–2023) og Innst. 44 S (2023–2024).

I 2025 er tilskuddssatsene til idrettsanlegg økt. Tilskudd til ulike tiltak på kunstgressbaner og fotballhaller for å møte det kommende omsetningsforbudet av plastholdig fyll til kunstgressbaner er økt med om lag 100 millioner kroner. Regjeringen har lagt frem en handlingsplan for omstilling fra bruk av gummigranulat i Norge.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift

Vedtak nr. 57, 30. november 2023

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for økt gjenbruk og gjenvinning av kritiske mineraler, herunder sjeldne jordartsmetaller, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Une Bastholm om Fensfeltet og naturvennlig, sirkulær gruvedrift jf. Dok 8:236 S (2022–2023) og Innst. 74 S (2023–2024). Den 8. mai 2024 ga Klima- og miljødepartementet i oppdrag til Miljødirektoratet å utarbeide et forslag til en helhetlig plan for økt ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer, herunder sjeldne jordardsmetaller.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Klimamål i tildelingsbrev

Vedtak nr. 75, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen fra og med januar 2024 i årlige tildelingsbrev til samferdselsetatene og -selskapene, de regionale helseforetakene, Sykehusbygg, Forsvarsbygg og Statsbygg, pålegge etatene å utarbeide klimamål og å rapportere på dette.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2024 og forslaget til statsbudsjett for 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Regjeringen styrket forventningene på klima og miljø til selskapene med statlig eierskap i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt eierskap. Staten forventer blant annet at selskapene setter mål og iverksetter tiltak for reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalens mål. Ihht. rolledelingen mellom eier og styret/ledelse i selskapslovgivningen hører forvaltningen av selskapet, herunder oppfølging av statens forventninger, til styret.

For 2024 og 2025 har regjeringen også gitt en fellesføring til underliggende virksomheter om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp. I Meld. St. 25 (2024–2025) Klimameldingen 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet skriver regjeringen at den vil evaluere fellesføringen om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk. På bakgrunn av denne evalueringen vil regjeringen vurdere om det er hensiktsmessig å innføre målrettede krav/retningslinjer for drift og anskaffelser i alle statlige virksomheter.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Utrede forbud mot fossil gass til oppvarming

Vedtak nr. 406, 20. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede å utvide dagens forbud mot bruk av mineralolje til permanent oppvarming til å inkludere fossil gass med sikte på innføring fra 2028. Konsekvensene for sikkerhet, beredskap og sjølforsyning skal særskilt vektlegges i konsekvensutredningen av endringen.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av energi- og miljøkomiteens innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet for 2024, kapitler under Olje- og energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet, jf. Innst. 9 S (2023–2024). Miljødirektoratet leverte 21. mars 2025 en utredning av et forbud mot bruk av fossil gass til permanent oppvarming av bygninger.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Styrket fagkompetanse innen klimatilpasning for kommunesektoren – Vurdere opprettelse av kompetanseprogram

Vedtak nr. 458, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med KS og relevante utdanningsinstitusjoner, vurdere opprettelsen av kortere modulbaserte kompetanseprogram for kommunesektoren for å styrke fagkompetanse innen klimatilpasning.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, jf. Innst. 161 S (2023–2024).

Vedtaket følges opp i sammenheng med vedtak nr. 459. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å innhente, sammenstille og vurdere erfaringer fra eksisterende klimatilpasningsnettverk. Evalueringen skal inneholde en vurdering av hvordan nettverk kan bidra til å styrke de ansattes fagkompetanse.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regionale klimatilpasningsnettverk – Vurdere å utvide ordningen til alle fylker

Vedtak nr. 459, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen høste erfaringer fra pilotprosjekt med opprettelse og drift av regionale klimatilpasningsnettverk, og vurdere å utvide ordningen til alle fylker.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, jf. Innst. 161 S (2023–2024).

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å innhente, sammenstille og vurdere erfaringer fra eksisterende klimatilpasningsnettverk, og anbefale om, og eventuelt hvordan, slike nettverk kan etableres i hele landet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikre følgeforskning for best mulig kunnskapsgrunnlag om tiltak for Oslofjorden

Vedtak nr. 793, 14. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet med å ta vare på Oslofjorden ledsages av følgeforskning som gir best mulig kunnskapsgrunnlag for vellykket oppbygging av økosystemene over tid.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med Dok. 8:146 S (2023–2024) Representantforslag om å bevare og restaurerer økosystemet i Oslofjorden, jf. Innst. 402 S (2023–2024). Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppgave å vurdere behovet for følgeforskning for å sikre best mulig kunnskapsgrunnlag om tiltak for Oslofjorden og anbefale mulig innretning på dette.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Villreinfangsten på Dovre

Vedtak nr. 783, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa gå vidare med å setje ‘Villreinfangsten på Dovre’ på Noregs tentative liste for verdsarv»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Vedtaket er under oppfølging.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Avbøtende tiltak for frivillig sektor

Vedtak nr. 785, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa sikre gode avbøtande tiltak for frivillig sektor i dei tilfelle merkte stiar eller turisthytter må leggjast ned eller flyttast»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Regjeringen foreslår som oppfølging av vedtaket en statlig investeringspost (kap. 1420 post 31) for gjennomføring av tiltak i tiltaksplaner etter kvalitetsnormen for villrein. Departementet anser vedtaket som fulgt opp.

Reetablere villrein i Nordfjella

Vedtak nr. 786, 13. juni 2024

«Stortinget ber regjeringa snarast mogleg reetablere villrein i Nordfjella i sone 1 med villrein frå sone 2 når denne kjeldebestanden er friskmeld på bestandsnivå, slik at risikoen for resmitte er handtert på eit akseptabelt nivå.»

Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024). Vedtaket er under oppfølging. Klima- og miljødepartementet har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal vurdere hvilke risikoreduserende tiltak som må på plass før, under og etter reetableringen. Arbeidsgruppens rapport skal etter planen leveres i november 2025.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forbud mot torvuttak

Vedtak nr. 914, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 sende på høring forslag om forbud mot nye torvuttak, med ikrafttredelse av forbudet så raskt som mulig og før 1. oktober 2025.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024). Miljødirektoratet sendte et forslag til ny bestemmelse i naturmangfoldloven med forbud mot nye torvuttak på høring 19.desember 2024. Regjeringen legger frem et forslag til endring i naturmangfoldloven med forbud mot nye torvuttak for Stortinget høsten 2025.

Departementet anser vedtaket som fulgt opp.

10.3 Stortingssesjon 2022–2023

Fremme krav om lav- og nullutslipp til offshorefartøy

Vedtak nr. 92, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy med sikte på innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029, eller tilsvarende krav som gir samme utslippseffekt for offshorefartøy.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Miljødirektoratet har på vegne av Klima- og miljødepartementet sendt på høring forslag til klimakrav rettet mot offshorefartøy i bruk innen petroleumsvirksomhet. Kravet gjelder operatører på norsk sokkel og omfatter fartøy som benyttes i forbindelse med petroleumsvirksomhet. Klimagassintensiteten (g CO₂-ekvivalenter/MJ) skal reduseres i fire trinn i forhold til en referanseverdi: 10 % (2029–2031), 15 % (2032–2034), 20 % (2035–2037) og 40 % (2038–2040). Høringsfristen er 3. oktober 2025.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Fremme forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i 2023

Vedtak nr. 108, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Det skal utredes mulige dispensasjoner fra forbudet for å ta vare på andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur. Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen av myr.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Vedtaket er under oppfølging. Miljødirektoratet har utredet et forbud mot nedbygging av myr, med forslag til ny lovtekst og forskrift. Miljødirektoratets forslag ble levert 1. desember 2023. Et forslag ble sendt på offentlig høring 2. juli med frist 1. november.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede og fremme forslag om forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme

Vedtak nr. 113, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme, med sikte på ikrafttredelse i 2025.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2023 og forslaget til statsbudsjett for 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Miljødirektoratet sendte et forslag til forbud mot bruk av fossil gass i byggvarme på høring i mai 2024. Etter høringen var gjennomført bestemte regjeringen å innføre forbud mot bruk av fossil gass til byggvarme fra 1. juli 2025. I høringen trakk byggenæringen fram herding av plasstøpt betong og fasadeoppvarming som arbeid der det er særlig krevende å finne gode alternativer til fossil gass på kort sikt. For å gi byggenæringen tid til omstilling gis det derfor unntak for herding av plasstøpt betong og fasadeoppvarming til 1. juli 2027.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

En plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff

Vedtak nr. 632, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjonen av bærekraftig drivstoff, slik at Norge er godt posisjonert gjennom et industrielt miljø når innblandingskravene blir innført i EU, og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

Siden vedtaket ble fattet i 2023 har regjeringen gjennomført flere endringer som påvirker biodrivstoffprodusenter. Bevilgningene til Enova og Bionova har økt, CO₂-avgiften har økt, omsetningskravene for biodrivstoff i hele transportsektoren har økt, og det er signalisert at omsetningskravene vil fortsette å øke i årene fremover. I tillegg blir det innført delkrav til avansert biodrivstoff basert på A-råstoff, som flere av biodrivstoffprosjektene i Norge planlegger å bruke som råstoff. Nytt er også at gjennomføring av RefuelEU Aviation i norsk rett medfører å innføre delkrav til e-drivstoff (RFNBO) i 2030, og dette kan gi et hjemmemarked for mulige norske produsenter av slikt drivstoff.

Virkemidlene for biodrivstoff vurderes helhetlig i kontrollpunktene for biodrivstoff annethvert år. Utviklingen i produksjon av biodrivstoff i Norge er en del av denne helhetlige vurderingen. Vurderingene ble lagt frem i Klimastatus og -plan for 2025, og vil bli vurdert på nytt i forbindelse med Klimastatus og -plan for 2027, som legges frem høsten 2026. Norge har allerede flere virkemidler som legger til rette for produksjon av biodrivstoff. Samtidig må investeringsbeslutninger skje på markedsmessige vilkår. Hvorvidt norske selskaper får en ledende posisjon på det globale markedet eller ikke, bør være opp til markedet. Å fremme særlige næringer leder til en mindre effektiv allokering av samfunnets ressurser.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å oppheve anmodningsvedtak nr. 632 om å komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan Norge kan få en ledende posisjon i produksjon av bærekraftig drivstoff, jf. forslag til romertallsvedtak XVI.

En plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge

Vedtak nr. 633, 2. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen raskt legge frem en plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart – Nasjonal luftfartstrategi, jf. Innst. 301 S (2022–2023).

Rundt en prosent av biodrivstoffet som omsettes i Norge er laget av norske råstoff. Flere anlegg planlegger oppstart av storskala biodrivstoffproduksjon.

Norge har flere virkemidler som legger til rette for produksjon av biodrivstoff. Siden vedtak nr. 633 ble fattet i 2023 har regjeringen gjennomført flere endringer som påvirker biodrivstoffprodusenter. Bevilgningene til Enova og Bionova har økt, CO₂-avgiften har økt, omsetningskravene for biodrivstoff i hele transportsektoren har økt, og det er signalisert at omsetningskravene vil fortsette å øke i årene fremover. I tillegg blir det innført delkrav til avansert biodrivstoff basert på A-råstoff, som flere av biodrivstoffprosjektene i Norge planlegger å bruke som råstoff. Nytt er også at gjennomføring av RefuelEU Aviation i norsk rett medfører å innføre delkrav til e-drivstoff (RFNBO) i 2030, og dette kan gi et hjemmemarked for mulige norske produsenter av slikt drivstoff. Selv om det er innført mange virkemidler for å fremme bruk og produksjon av biodrivstoff og e-drivstoff, har ingen store prosjekter fattet investeringsbeslutning. Aktørene peker på kostnadsbarrierer og manglende tilgang på kraft og nett som viktige barrierer.

Norges produksjon av biodrivstoff har blitt omtalt i både klimamelding 2035 og i kontrollpunktet som ble lagt frem i klimastatus og -plan for 2025. I kontrollpunktet presenteres blant annet Norges produksjon av biodrivstoff og virkemiddelbruken vurderes. I klimastatus og -plan for 2027 og 2029 vil nye kontrollpunkter for biodrivstoffpolitikken bli lagt frem. I kommende kontrollpunkt er det naturlig at også e-drivstoff blir inkludert i vurderingen. Vi mener derfor at norsk produksjon av biodrivstoff og e-drivstoff følges opp tett i andre løp og at det ikke er behov for å utarbeide en plan for Stortinget i tillegg.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å oppheve anmodningsvedtak nr. 633 om å komme tilbake til Stortinget med en plan for å øke produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge, jf. forslag til romertallsvedtak XVI.

Øke omsetningskravet for biodrivstoff for ikke-veigående maskiner

Vedtak nr. 917, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke omsetningskravet for biodrivstoff for ikke-veigående maskiner på høring med sikte på innføring fra 1. januar 2024. Følgende omsetningskrav sendes på høring: 12 pst., 15 pst. og 19 pst.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

I Regjeringens klimastatus og -plan for 2024 ble det signalisert en økning i omsetningskravene for veitrafikk, andre formål og sjøfart til 33, 28 og 18 prosent i 2030. Dette ble gjentatt i Regjeringens klimastatus og -plan for 2025. Et forslag om å øke omsetningskravene for 2026 og 2027 har vært på offentlig høring våren 2025. I høringen ble det presentert en høy og en lav bane for opptrapping av omsetningskravene for årene 2026 og 2027. Fra 1. januar 2026 må drivstoffleverandørene blande inn mer biodrivstoff i bensin og diesel i tråd med en lav opptrappingsbane for 2026 og 2027. Dette innebærer at omsetningskravet for andre formål (ikke-veigående maskiner) økes til hhv. 11 prosent i 2026 og 12 prosent i 2027. Samtidig innfører regjeringen krav om at økningen skal oppfylles med avansert biodrivstoff.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Øke omsetningskravet for biodrivstoff til sjøfart

Vedtak nr. 918, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen høsten 2023 sende på høring et forslag om å øke omsetningskravet for biodrivstoff til sjøfart. Det sendes på høring forslag om økning til 8 pst., 10 pst. og 12 pst.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

I Regjeringens klimastatus og -plan for 2024 ble det signalisert en økning i omsetningskravene for veitrafikk, andre formål og sjøfart til 33, 28 og 18 prosent i 2030. Dette ble gjentatt i Regjeringens klimastatus og -plan for 2025. Et forslag om å øke omsetningskravene for 2026 og 2027 har vært på offentlig høring våren 2025. I høringen ble det presentert en høy og en lav bane for opptrapping av omsetningskravene for årene 2026 og 2027. Fra 1. januar 2026 må drivstoffleverandørene blande inn mer biodrivstoff i bensin og diesel i tråd med en lav opptrappingsbane for 2026 og 2027. Dette innebærer at omsetningskravet for sjøfart økes til hhv. 7 prosent i 2026 og 8 prosent i 2027. Samtidig innfører regjeringen krav om at økningen skal oppfylles med avansert biodrivstoff.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Rett prising av negative utslipp

Vedtak nr. 919, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern utredning av virkemidler for samfunnsøkonomisk riktig prising av negative utslipp, slik som negativ CO₂-avgift eller omvendte auksjoner, og vurdere muligheten for at støtte til CO₂-fjerning (negative utslipp) kan kombineres med salg av klimakreditter.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

I 2024 fikk Gassnova SF i oppdrag fra Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet å utrede virkemidler for å fremme utvikling og bruk av CO₂-håndtering i Norge. I arbeidet skulle Enova, Miljødirektoratet og andre relevante statlige aktører involveres. Det ble våren 2025 presisert at utredningen skal prioritere fangst og lagring av negative utslipp, det vil si fjerning av biogent CO₂ eller CO₂ fra lufta (DACCS). Negative utslipp er i dag ikke omfattet av reguleringer som reflekterer samfunnsnytten ved å fjerne CO₂ fra karbonkretsløpet, selv om klimaeffekten er den samme som ved fossile utslepp. Manglende prising av negative utslipp utgjør derfor en markedssvikt.

For å korrigere for denne markedssvikten tar regjeringen sikte på å legge frem et forslag i statsbudsjettet for 2027 til en ordning som gir rett på et fast tilskudd per tonn CO₂ for negative utslipp. En slik ordning sørger for at det også blir insentiv for reduksjon av biogene utslipp. Ordningen vil bli tilpasset EU sitt kvotesystem dersom dette på sikt åpner for å inkludere negative utslipp. Departementet vil gå i dialog med ESA for å avklare spørsmål om statsstøtte.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

10.4 Stortingssesjon 2021–2022

Krav om nullutslipp og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud

Vedtak nr. 35.10, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om krav om nullutslipp og fossilfrie bygge- og anleggsplasser i offentlige anbud i løpet av 2022.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstillingen fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Som en del av oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket har Klima- og miljødepartementet bestilt et oppdatert kunnskapsgrunnlag fra Miljødirektoratet om barrierer og potensial for utslippskutt i bygge- og anleggsbransjen. Dette kunnskapsgrunnlaget ble levert 26. mai 2023. I rapporten er offentlige anbud et av flere virkemiddel som kan bidra til å redusere barrierer for omstillingen av bygge- og anleggsnæringen. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede krav i offentlige anskaffelser. I del 1 av oppdraget gir Miljødirektoratet en vurdering av mulig innretning av et slikt krav, overordnet vurdering av mulige effekter og samspill mellom et krav i offentlige anskaffelser og andre eksisterende og foreslåtte virkemidler. I del 2 av oppdraget foreslår Miljødirektoratet i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring en forskriftstekst med tilhørende konsekvensutredning og høringsnotat. Oppdraget ble oversendt Klima- og miljødepartementet 12. mai 2025. I april 2025 fikk kommunene hjemmel i forskrift etter forurensningsloven til å påby bruk av nullutslippsløsninger og biogass på bygge- og anleggsplasser innen kommunegrensen. Oslo kommune har på høring et forslag til innretning av slike krav. Før regjeringen sender et ev. forslag til minimumskrav ved offentlige bygge- og anleggsplasser på høring, vil regjeringen vurdere erfaringer fra kommuner som innfører lignende klimakrav til bygg- og anleggsplasser, herunder konsekvenser for aktiviteten i næringen og utbyggingskostnader. Dersom regjeringen velger å innføre minimumskravene vil det, avhengig av tidspunktet for innføring, kunne gi en reduksjon i utslippene på opptil 0,6 millioner tonn over perioden til 2030.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser

Vedtak nr. 35.11, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot bruk av fossile brensler på byggeplasser og melde tilbake til Stortinget senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Som en del av oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket har Klima- og miljødepartementet bestilt et oppdatert kunnskapsgrunnlag fra Miljødirektoratet om barrierer og potensial for utslippskutt i bygge- og anleggsvirksomhet. Dette kunnskapsgrunnlaget ble levert 26. mai 2023. Fordelene og ulempene ved å varsle et forbud mot fossile brensler langt fram i tid er et virkemiddel som må utredes nærmere. Derfor har Klima- og miljødepartementet gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede et forbud mot fossile brensler på byggeplasser. Departementet mottok rapporten «Utredning av virkemidler for en omstilling til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser – del 1» 27. juni 2025. Direktoratet vurderer at et forbud mot fossile brensler på bygge- og anleggsplasser er et lite egnet virkemiddel for å nå målet om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.

Årsaken er at et slikt forbud åpner opp for bruk av biodrivstoff. For å oppnå en omstilling til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, mener direktoratet at det er mest hensiktsmessig å innføre et krav til utslippsfri energibruk på bygge- og anleggsplasser. Det er imidlertid for tidlig å forskriftsfeste et krav om tilnærmet 100 prosent utslippsfri energibruk på bygge- og anleggsplasser i dag. Basert på behovet for videre markedsutvikling og at aktørene vil måtte begynne å tilpasse seg flere år før et slikt krav trer i kraft, mener direktoratet at innføring av et krav om tilnærmet 100 prosent utslippsfritt kan være aktuelt å innføre nærmere 2040 eller litt senere. Det vil i forkant av dette være behov for en nærmere utredning. Direktoratet anbefaler å følge opp andre virkemidler for innfasing av nullutslippsteknologi på bygge- og anleggsplasser blant annet minimumskrav i offentlige anskaffelser. Dette virkemiddelet vil bli vurdert nærmere, etter å ha høstet erfaring fra kommuner som velger å innføre lignende krav.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Oppfylle mål om 10 pst. vern av kyst- og havområder og fremme nasjonal plan for marint vern

Vedtak nr. 35.20, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen oppfylle målet om 10 pst. vern av kyst- og havområder innen 2030, og fremme nasjonal plan for marint vern».

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2022 og forslaget til statsbudsjett for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022).

Oppfølgingen av tiltakene i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur står sentralt i arbeidet med vern av kyst- og havområder, jf. omtale i Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene og Meld. St. 35 (2023–2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold. Hittil er ca. 4,2 prosent av norske havområder vernet. Dette inkluderer verneområder ved fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen og Bouvetøya. 19 av 36 områder langs kysten av fastlands-Norge som ble identifisert som kandidatområder for vern i den marine verneplanen fra 2004, er vernet. Lov 10. juni 2025 nr. 33 om vern av marin natur utenfor territorialfarvannet (havvernloven) gir hjemmel til å opprette marine verneområder i alle havområder under norsk jurisdiksjon utenfor territorialfarvannet og blir et viktig virkemiddel for å gjennomføre vedtaket. Det er videre satt i gang arbeid med å identifisere nye kandidatområder for vern, inkludert utenfor territorialfarvannet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt

Vedtak nr. 713, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere virkemidler som kan bidra til å gjøre direkte karbonfangst fra luft (DAC) lønnsomt, herunder hvordan CO₂-avgiften og handlingsrommet innenfor kvotehandelssystemet kan innrettes for å få til dette.»

Vedtaket ble gjort i behandlingen av Meld. St. 11 (2021–2022), tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022).

I 2024 fikk Gassnova SF i oppdrag fra Energidepartementet og Klima- og miljødepartementet å utrede virkemidler for å fremme utvikling og bruk av CO₂-håndtering i Norge. I arbeidet skulle Enova, Miljødirektoratet og andre relevante statlige aktører involveres. Det ble våren 2025 presisert at utredningen skal prioritere fangst og lagring av negative utslipp, det vil si fjerning av biogent CO₂ eller CO₂ fra lufta (DACCS). Negative utslipp er i dag ikke omfattet av reguleringer som reflekterer samfunnsnytten ved å fjerne CO₂ fra karbonkretsløpet, selv om klimaeffekten er den samme som ved fossile utslipp. Manglende prising av negative utslipp utgjør derfor en markedssvikt.

For å korrigere for denne markedssvikten tar regjeringen sikte på å legge frem et forslag til en ordning som gir rett på et fast tilskudd per tonn CO₂ for negative utslipp i statsbudsjettet for 2027. En slik ordning sørger for at det også blir insentiv for reduksjon av biogene utslipp.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Levere en plan for harmonisering av rammeverk for biogass i Norden

Vedtak nr. 753, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen om å følge opp initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette i forbindelse med budsjett for 2023, samtidig gjennomgå virkemidler for biogass i andre nordiske land og vurdere endringer for å sikre at norske biogassprodusenter er mer konkurransedyktige i møte med utenlandsk gassproduksjon.»

Vedtaket ble gjort i behandlingen av Meld. St. 11 (2021–2022), tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021), jf. Innst. 446 S (2021–2022).

Miljødirektoratet har, på oppdrag fra departementet, levert en rapport som gjennomgår virkemidlene for biogass i Norge, Sverige og Danmark. Alle landene har virkemidler for produksjon og bruk av biogass, men virkemidlene treffer ulike deler av verdikjeden og har ulik størrelse. Landene har i tillegg strukturelle forskjeller som gjør det vanskelig å sammenligne effekten av ulike virkemidler på tvers av landene.

Miljødirektoratet kom ikke med tilrådninger om å endre rammevilkårene i Norge. Den norske modellen med blant annet investeringsstøtte gjennom Enova og fritak fra CO₂-avgiften er basert på å prise ulike eksterne effekter fra bruk av biogass, og kjennetegnes med å være effektive virkemidler i klimapolitikken. På nåværende tidspunkt er det derfor ikke aktuelt for Norge å harmonisere rammevilkårene med Danmark og Sverige.

I 2024 bidro Enova til historisk høy støtte til biogassproduksjon. Økt støtte fra Enova til flere biogassprosjekter tilsier at markedet for biogass er under utvikling. Fremover vil departementet følge opp om prosjektene realiseres. På bakgrunn av dette, vurderer departementet at det ikke er behov for å utarbeide en egen plan for biogassproduksjon.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

10.5 Stortingssesjon 2020–2021

Nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig

Vedtak nr. 831, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet som regjeringen la fram våren 2025. I meldingens kapittel 6.9.2 er regjeringens plan for tilgjengeliggjøring av klimavennlig drivstoff i skipsfarten beskrevet.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Forslag om revidering av motorferdselloven

Vedtak nr. 973, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:155 S (2020–2021), Representantforslag om lokalt selvstyre over motorisert ferdsel i utmark, og Dokument 8:161 S (2020–2021), Representantforslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på redusert byråkrati, jf. Innst. 429 S (2020–2021)

Departementet anser at anmodningsvedtaket er erstattet av vedtak nr. 1098 som ble fattet 16. juni 2025 og det vises til omtale under dette vedtaket. I tråd med det nyeste vedtaket, tar departementet sikte på å fremme en proposisjon med forslag til ny motorferdsellov for Stortinget 2026.

Departementet anser med dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden

Vedtak nr. 1009, 27. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om å ta initiativ til å harmonisere rammevilkårene for biogassproduksjon i Norden og komme tilbake til Stortinget med en plan for dette for å bidra til å utvikle biogassnæringen i Norge.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dok. 8:231 S (2020–2021) Representantforslag om å fjerne de statlige barrierene for produksjon og bruk av biogass, jf. Innst. 468 S (2020–2021).

Departementet viser til oppdatering på vedtak nr. 753. om å levere en plan for harmonisering av rammeverk for biogassproduksjon i Norden. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

10.6 Stortingssesjon 2018–2019

Erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT)

Vedtak nr. 383, 31. januar 2019

«Stortinget ber regjeringen foreta en vurdering av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og kompensasjonsordningen (FKT) og rapportere til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble gjort ved behandlingen av Dokument 8:239 S (2017–2018) Representantforslag om erstatningsreglene ved tap av beitedyr til rovvilt, jf. Innst. 140 S (2018–2019).

Departementet er i gang med oppfølgingen av dette vedtaket. Når det gjelder erstatningsordningen for tap av tamrein til rovvilt, har departementet arbeidet en god stund med å vurdere endringer i samarbeid med aktuelle parter. Arbeidet har av ulike årsaker stoppet opp, men det er nå enighet med Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund, jf. oppfølgingen av tiltakspakken for reindrift og energi, om å gå videre med å vurdere endringsbehov. Når det gjelder erstatningsordningen for tap av husdyr til rovvilt, er departementet sin vurdering at det kan være behov for enkelte justeringer i ordningen, men at det blant annet av ressursmessige hensyn er tjent at videre vurderinger avventer arbeidet med erstatningsordningen for tamrein. For ordningen med tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-ordningen), er endringer vedtatt i 2025.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

10.7 Stortingssesjon 2017–2018

Utrede strengere krav til svartvann- og gråvannutslipp fra cruiseskip

Vedtak nr. 661, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede strengere krav til svartvanns- og gråvannsutslipp fra cruiseskip.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018).

Sjøfartsdirektoratet har utredet forslag til endring i regelverket for innføring av strengere krav til utslipp av kloakk fra skip langs kysten. En kartlegging fra Miljødirektoratet om mottakskapasiteten for kloakk og kloakkslam i havnene inngår i faggrunnlaget. Sjøfartsdirektoratet har i tildelingsbrevet for 2025 fått i oppdrag å jobbe videre med skjerpede utslippskrav for kloakk langs norskekysten.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

Implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder m.m.

Vedtak nr. 672, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og null-utslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026.»

Vedtaket ble gjort ved behandling av Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid, jf. Innst. 253 S (2017–2018).

I 2019 ble det innført strengere utslippskrav til skip generelt i verdensarvfjordene. I april 2025 fastsatte Sjøfartsdirektoratet, på vegne av Klima- og miljødepartementet, krav om nullutslipp fra turistskip og ferger i verdensarvfjordene. Dette innebærer krav om nullutslipp fra 1. januar 2026 for alle passasjerskip under 10 000 bruttotonn. For større passasjerskip vil kravene gjelde fra 1. januar 2032. Det er nødvendig med ulik innfasing siden teknologien ikke er moden for de største skipene og for å sikre verdensarvfjordene som anløpshavn også etter 2026 i tråd med anmodningsvedtak nr. 691, 25. februar 2021.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

10.8 Stortingssesjon 2016–2017

Forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk

Vedtak nr. 914, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene fra overvannsutvalget (NOU 2015: 6), og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag til tiltak og virkemidler for overvannsproblematikk, inkludert en vurdering av en egen sektorlov for vann- og avløp.»

Stortinget gjorde vedtaket ved behandling av Dok. 8:78 S (2016–2017), jf. Innst. 436 S (2016–2017).

Overvannsutvalget foreslo en pakke av virkemidler som må sees i sammenheng, og som til sammen vil bidra til å oppnå målene om å forebygge skade på bosetning, infrastruktur, helse og miljø. Endringer i plan- og bygningsloven om håndtering av overvann trådte i kraft 1. januar 2024. Ny vass- og avløpsanleggslov med endringer i forurensningsloven trer i kraft 1. januar 2026, og ivaretar langt på vei de hensynene som begrunner et ønske om en slik sektorlov. Lovendringene skal bidra til mer effektiv drift av anleggene, og forebygge forurensning og skader fra styrtregn og økte vannmengder. Blant annet tilrettelegger lovendringene for at overvann kan kobles fra avløpsanleggene når det er forsvarlig.

Som oppfølging av NOU 2015: 16 og Meld. St. 26 Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn, har Miljødirektoratet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet sendt forslag til endringer i vass- og avløpsanleggslova og forurensningsforskriften om etablering av overvannsgebyr på høring med frist 15. oktober 2025. I mai 2025 fikk Miljødirektoratet også i oppdrag å sende forslag til nytt kapittel i forurensningsforskriften, med krav til drift, tømming og vedlikehold av sandfang på høring. Miljødirektoratet fikk dessuten et oppdrag i juni 2025 om å beskrive den nåværende rettstilstanden for ansvar for skader forårsaket av avløpsanlegg, samt gjøre en vurdering av om det finnes forhold ved den nåværende rettstilstanden som bør følges opp eller utredes nærmere.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.

10.9 Stortingssesjon 2015–2016

Handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugl

Vedtak nr. 674, 23. mai 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å bedre situasjonen for sjøfugler. I handlingsplanen må det gjøres en vurdering av hvilke øvrige sjøfugler som bør få status som prioritert art.»

Vedtaket ble gjort ved stortingsbehandlingen av Meld. St. 14 (2015–2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfald, jf. Innst. 294 S (2015–2016).

Antallet norske sjøfugler har gått tilbake med 80 prosent fra 1970 til 2020, og nesten halvparten av artene er nå oppført som truet på Norsk rødliste for arter. Regjeringen la i januar 2025 frem en handlingsplan for sjøfugl. Handlingsplanen har som mål at de negative påvirkningene på sjøfugl er redusert innen 2035. Gjennom planen fastsettes det nærmere mål, og det fremmes tiltak innenfor fire strategiske områder som skal bidra til å redusere den negative påvirkningen på sjøfugl. De fire strategiske områdene er a) Avbøtende tiltak ved utøvelse av marine næringer, b) Internasjonalt samarbeid, c) Økt kunnskap om årsaker og d) Redusert menneskeskapt dødelighet på sjøfugl. Viser til kapitel 4. i handlingsplanen for konkrete tiltak.

De viktigste bidragene for å nå målet for sjøfugl vil likevel være tiltak som fører til reduserte klimaendringer og marine økosystemer i god tilstand. Handlingsplanen må derfor ses i sammenheng med relevante tiltak i stortingsmeldinger om klima, naturmangfold og havforvaltning.

Det er i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplanen vurdert om noen sjøfuglarter bør få status som prioritert art. For prioriterte arter skal et eventuelt økologisk funksjonsområde være et begrenset område på land og kan ifølge naturmangfoldloven § 24 b om prioritert art ikke strekke seg ut over sjø. I tillegg gjelder ikke de aktuelle bestemmelsene i naturmangfoldloven, som forskrifter om prioriterte arter er hjemlet i, utenfor territorialgrensen på 12 nautiske mil. Fordi mange sjøfuglarter bruker enorme areal både i og utenfor hekkeperioden, og i stor grad oppholder seg til havs, er det vurdert at virkemiddelet ikke er egnet for de norske sjøfuglartene, og at det finnes andre mer hensiktsmessige virkemidler for å ivareta sjøfugl. Det blir derfor ikke fremmet nye forslag til prioriterte arter i forbindelse med denne handlingsplanen.

Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp.