15 Nærings- og fiskeridepartementet

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2024–2025, og de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

15.1 Stortingssesjon 2024–2025

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Turistfiske – reduksjon i utførselskvoten

Vedtak nr. 99, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag om å redusere utførselskvoten til 10 kilo per person med sikte på ikrafttredelse fra 1. juli 2025.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Statsbudsjettet 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), Innst. 2 S (2024–2025).

Fiskeridirektoratet har gjennomført en høring av forslag om reduksjon i utførselskvoten for fisk og fiskeprodukter til 10 kg per person to ganger per år. Departementet har på bakgrunn av høringen og direktoratets tilrådning besluttet å redusere utførselskvoten til 15 kg per person to ganger i året fra 1. januar 2026, og fra 1. januar 2027 reduseres utførselskvoten ytterligere til 10 kg per person to ganger i året.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Oppdrett – utvidelse av forbud mot utslipp av behandlingsvann

Vedtak nr. 100, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag om en utvidelse av dagens forbud mot utslipp av behandlingsvann til nye områder som er viktig for fiskeriaktivitet, ut over der det er et spesifikt forbud i dag, med sikte på utvidelse av forbudet i løpet av 2025.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Statsbudsjettet 2025, jf. Prop. 1 S (2024–2025), Innst. 2 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å utarbeide et forslag, med sikte på å sende dette på offentlig høring i løpet av 2025. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Ressurser i maritim sektor i krise og krig

Vedtak nr. 642, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen kartlegge de samlede ressursene innen maritim sektor som kan benyttes i krise og krig, i samråd med næringene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Norsk skipsfartsberedskap har tradisjonelt vært knyttet til skip i utenriksfart. Dette skyldes hovedsakelig skipsfartens historiske bakgrunn, hvor norske myndigheter opprettet NORTRASHIP som et statsrederi for å kunne disponere den norske handelsflåten under 2. verdenskrig. Som ledd i en større omlegging av norsk skipsfartsberedskap i 2002, etablerte Nærings- og fiskeridepartementet et formelt offentlig-privat beredskapssamarbeid med rederinæringen gjennom næringsberedskapsrådet NORTRASHIP-ledelsen. Dette samarbeids- og beredskapsorganet har representanter fra rederinæringen. Organet er i normalsituasjonen vesentlig rådgivende, men skal ved alvorlig krise eller krig være en del av departementets kriseorganisasjon og ha operative funksjoner. Gjennom NORTRASHIP-ordningen har Norge betydelige skipsfartsressurser som ved behov kan stilles til rådighet for norske myndigheter og våre allierte i alvorlig krise og krig.

Som følge av den alvorlige utviklingen i den sikkerhetspolitiske situasjonen de senere årene, har regjeringen vært opptatt av å videreutvikle skipsfartsberedskapen for å tilpasse den til et endret risikobilde. Nærings- og fiskeridepartementet besluttet i 2024 å inkludere Kystrederiene som permanent medlem i NORTRASHIP-ledelsen. Kystrederienes medlemmer opererer svært tett på norskekysten og utgjør en strategisk beredskapsressurs for Norge, og for et samlet Norden i NATO, hvor Norge har en viktig rolle som transittland ved mottak av allierte forsterkninger.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Modell for matsikkerhet som inkluderer sjømat, fiskeri og havbruk

Vedtak nr. 643, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen foreslå en modell for matsikkerhet der sjømat, fiskeri og havbruk er inkludert.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Plan for bemanning av norske skip i krig

Vedtak nr. 644, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen skaffe oversikt over og lage en plan for bemanning av norske skip i krig, og involvere partene i arbeidslivet i arbeidet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utredning av reguleringssystem for havbruksnæringen

Vedtak nr. 1039, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen basert på faktisk miljøpåvirkning og innrettet med individuelle insentiver, inkludert regjeringens foreslåtte modell, havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk. Utredningene skal sendes på offentlig høring, og valg av reguleringsmodell skal legges frem for Stortinget til endelig behandling.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025). Vedtaket må sees i sammenheng med vedtak nr. 1047, 12. juni 2025. Anmodningsvedtak nr. 1039 dekker det samme som anmodningsvedtak nr. 1047.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av datagrunnlag for miljøpåvirkning i havbruk

Vedtak nr. 1040, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget for vurdering av miljøpåvirkning, inkludert overvåkning av lakselus, villfisk og fiskevelferd, med bruk av ny teknologi og automatisert datainnsamling.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Helhetlig kunnskapsgrunnlag om havbrukets miljøpåvirkning

Vedtak nr. 1041, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I dette arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og det skal fortsatt være åpenhet om metoder og modeller.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Bruk av trafikklysevaluering i videre havbruksregulering

Vedtak nr. 1042, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget, og støtte utviklingen av en eventuell ny regulering. Dette gjelder blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål mv. forsterkes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere utvalg for dialog og samspill mellom aktørene innen havbruket

Vedtak nr. 1043, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et utvalg av relevante aktører som kan bidra til bedre dialog og samspill mellom de ulike aktørene knyttet til norsk havbruk.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Raskere behandling av lokalitetssøknader i havbruk

Vedtak nr. 1044, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak som sikrer raskere og mer samordnet behandling av lokalitetssøknader, blant annet gjennom statlige planretningslinjer og tydeligere myndighetsansvar.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdering av et fiskeri- og havbruksdirektorat

Vedtak nr. 1045, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreutvikling av havbruksfondet

Vedtak nr. 1046, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle havbruksfondet for å sikre og opprettholde stabile og forutsigbare inntekter til vertskommuner, vertsfylker og lokalsamfunn.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fordelingsnøkkel for lusekvoter basert på tillatt biomasse per selskap

Vedtak nr. 1047, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede en fordelingsnøkkel for eventuell tildeling av lusekvoter basert på selskaps-MTB (maksimalt tillatt biomasse), og vurdere konsekvensene av eventuell oppheving av MTB, herunder selskapsverdier og eierskap.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025). Innholdet i vedtaket inngår i den helhetlige utredningen av reguleringssystemet for havbruksnæringen under vedtak nr. 1039 av 12. juni 2025, jf. omtale ovenfor.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Rammevilkår for akvakulturnæringen

Vedtak nr. 1048, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at et nytt reguleringssystem for akvakulturnæringen legger til rette for rammevilkår som også ivaretar små og mellomstore aktører, og at det er strukturnøytralt.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Opprettholdelse av artsbegrensning i akvakulturtillatelser

Vedtak nr. 1049, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om ikke å oppheve artsbegrensing i akvakulturtillatelser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lokal foredling av oppdrettsfisk

Vedtak nr. 1050, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for større andel lokal foredling av oppdrettsfisken.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sirkulærøkonomi i havbruket basert på slam og avfallsstrømmer

Vedtak nr. 1051, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av 2026, legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tiltak for dødelighet under 5 prosent i akvakultur

Vedtak nr. 1052, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsettingen satt i dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet for alle fiskearter i akvakultur ned mot 5 pst.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Teknologinøytral miljøteknologiordning for nullutslippsanlegg i røde områder

Vedtak nr. 1053, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen innføre en teknologinøytral miljøteknologiordning i havbruksnæringen fra høsten 2025, der nedtrukket kapasitet i røde områder kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet sendte et forslag om bruk av nedjustert kapasitet på særskilte miljøvilkår på høring 20. desember 2024. Høringsfristen var 20. mars 2025. I høringen foreslår departementet at selskap som har fått nedtrukket kapasitet som følge uakseptabel miljøpåvirkning, likevel kan få tilbakeført kapasiteten mot at denne utnyttes i produksjonsanlegg uten utslipp av lus og med mulighet for oppsamling av slam og fôrrester. Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å følge opp høringen.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ny ordning for lavutslippsteknologi i trafikklyssystemet

Vedtak nr. 1054, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ordning som også omfatter lavutslippsløsninger, når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag og teknologisk verifikasjon – herunder automatisert lusetelling. Dette forutsetter utredning og høring, og ny ordning skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Ordningen skal erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet og innrettes slik at effekt på lusereduksjon og styrke på insentiv henger sammen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreføring av hensyn bak særtillatelser i ny regulering

Vedtak nr. 1055, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at hensynet bak særtillatelser videreføres i ny reguleringsstruktur, og det skal utredes hvordan hensynene kan inkluderes i ny innretning.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

HMS i havbruk

Vedtak nr. 1056, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, i det videre arbeidet med havbruksmeldingen og de utredninger som skal gjøres, vurdere forholdet til den vedtatt nullvisjonen for hardt skadde og omkomne yrkesaktive på sjøen og HMS i havbruksnæringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av lavtrofisk akvakultur og makroalgedyrking

Vedtak nr. 1057, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalge-dyrking, med mål om å legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskaping innen produksjon av lavtrofiske arter, inkludert arealtilgang.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, jf. Meld. St. 24 (2024–2025), Innst. 525 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ekstern kvalitetssikring (KS2) for Borg havn

Vedtak nr. 1246, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre KS2 for prosjektet Borg havn og komme tilbake til Stortinget senest i revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2025, jf. Meld. St. 2 (2024–2025), Innst. 540 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Regulatoriske sandkasser – testing av ny teknologi

Vedtak nr. 461, 13. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen etablere regulatoriske sandkasser til testing av ny teknologi som utfordrer eksisterende regelverk, gjerne samlokalisert med næringshager, klynger eller katapulter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Gründere og oppstartsbedrifter, jf. Meld. St. 6 (2024–2025), Innst. 128 S (2024–2025).

I Norge har vi en regulatorisk sandkasse i Datatilsynet, samt at ny regulatorisk sandkasse på KI nå etableres i Digitaliseringsdirektoratet i forbindelse med innføringen av KI-forordningen i norsk rett. Den regulatoriske KI-sandkassen vil være et viktig innovasjonsverktøy, og skal fremme økt konkurranseevne og lette tilgangen til markedet for norske KI-systemer, særlig for små- og mellomstore bedrifter og oppstartsbedrifter. I sandkassen kan leverandører og tilbydere av innovative KI-systemer utvikle, trene, teste og kontrollere at produktet oppfyller kravene i KI-forordningen før det plasseres på markedet eller tas i bruk. Sandkassen skal være et formelt samarbeid mellom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Digitaliseringsdirektoratet og Datatilsynet, og plasseres i KI Norge. I forbindelse med innlemmelse av EUs KI-forordning i norsk rett, vil det innføres ytterligere minst én regulatorisk sandkasse på nasjonalt nivå.

Regjeringen vil også løpende vurdere behovet for ytterligere regulatoriske sandkasser, hvor bedrifter kan komme med sine problemstillinger og få konkret hjelp til forslag til teknologier og tiltak som er tilpasset selskapets behov.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

FoU i næringslivet – 2 pst. av BNP

Vedtak nr. 462, 13. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som kan bidra til at næringslivet oppnår målet om at 2 pst. av BNP brukes på FoU.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Gründere og oppstartsbedrifter, jf. Meld. St. 6 (2024–2025), Innst. 128 S (2024–2025).

Regjeringen lanserte en strategi for å øke næringslivets investeringer i FoU i 2024. I strategien holder regjeringen fast på målet om at norske bedrifters FoU-investeringer skal utgjøre 2 pst. av BNP. I 2025 la regjeringen fram Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden.

Næringslivet er den største sektoren når det gjelder forskning og utvikling (FoU) i Norge. I både meldingen og strategien framheves et behov for at næringslivet skal investere mer i FoU. Det har vært vekst i næringslivets investeringer i forskning og utvikling over lengre tid, men vi er fortsatt langt fra målet.

I den nylig framlagte stortingsmeldingen om forskningssystemet følger regjeringen opp vedtaket og går blant annet inn for å utrede nye tiltak for økt privat finansiering av forskning som styrker samarbeidet mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor, og løfter næringslivets konkurranseevne.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kompetansehevingsprogrammer – offentlig sektor

Vedtak nr. 463, 13. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte iverksette kompetansehevingsprogrammer for å styrke bestillerkompetansen i offentlig sektor når det gjelder anskaffelser knyttet til digitalisering og nye innovative løsninger.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Gründere og oppstartsbedrifter, jf. Meld. St. 6 (2024–2025), Innst. 128 S (2024–2025).

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er regjeringens fagorgan for anskaffelser i offentlig sektor. I tildelingsbrevet er DFØ gitt i oppdrag å videreutvikle veiledningstilbudet på anskaffelsesområdet, for å gi offentlige oppdragsgivere kompetanse i å styre, lede og organisere sin innkjøpsvirksomhet på en effektiv og profesjonell måte.

For å styrke kompetansen på innovative anskaffelser hos offentlige oppdragsgivere har DFØ utviklet nye verktøy og tjenester, herunder kurstilbud. DFØ har videre publisert erfaringer fra gjennomførte innovative anskaffelser på en egen nettside. Disse er gjort tilgjengelig i DFØs «Eksempelbank for grønne og innovative anskaffelser».

DFØ tilbyr veiledning på sine nettsider om anskaffelser knyttet til både digitalisering og innovasjon. På anskaffelser.no finnes informasjon om IT-anskaffelser, innovative anskaffelser, veiledning i gjennomføring og verktøy for evaluering av modenhet og standard kontraktsmaler.

Innkjøpsledere er en sentral målgruppe for å styrke bestillerkompetansen. I DFØs arbeid med strategiveiledning og nettverk for innkjøpsledere, prioriteres arbeid med hvordan ledere kan legge til rette for innovasjon. DFØ har etablert et nettverk for datadrevne anskaffelser og utvikler veiledning rettet mot bestillere for å styrke den digitale anskaffelsesprosessen.

DFØ har gjennom en programsatsing etablert Markedsplass for skytjenester (MPS), hvor det blant annet tilbys veiledning knyttet til sikkerhet og skyanskaffelser.

I tillegg tilbyr DFØs anskaffelsesdivisjon data og statistikk til hele innkjøps-Norge.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Immaterielle verdier – kreative næringer

Vedtak nr. 465, 13. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for immaterielle verdier innenfor kreative næringer med mål om bedre sikring og utnytting av immaterielle verdier og rettigheter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om en samlet og målrettet politikk for kreative næringer, jf. Dokument 8:20 S (2024–2025), Innst. 121 S (2024–2025).

Regjeringen la 22. november 2024 fram «Veikart for kreativ næring». Der har regjeringen beskrevet tilgjengelige virkemidler og rammevilkår for næringen. Målet med veikartet var å legge til rette for at kreativ næring kan lykkes i internasjonal konkurranse og øke sin eksport, øke sin lønnsomhet og bidra til nyskaping og innovative løsninger, bidra til et mangfold av opplevelser og kreative uttrykk og skape bærekraftige arbeidsplasser over hele landet.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Inntekter til kommunene fra mineraler

Vedtak nr. 529, 25. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kommunene kan sitte igjen med en større del av verdiskapingen knyttet til mineralvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om opprettelse av et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:50 S (2024–2025), Innst. 171 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nordisk samarbeid om mineraler

Vedtak nr. 530, 25. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen se på muligheten for økt nordisk samarbeid om utvinning og foredling av mineraler og forskning og utvikling for å begrense miljøutfordringene.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om opprettelse av et statlig mineralselskap, jf. Dokument 8:50 S (2024–2025), Innst. 171 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Beredskapsbutikker etter finsk modell i dagligvarehandelen

Vedtak nr. 646, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering av beredskapsbutikker tilsvarende ordningen i Finland og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Integrering av romsektoren i totalforsvaret

Vedtak nr. 649, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen integrere romsektoren bedre i totalforsvaret, med vekt på samarbeid mellom sivile og militære aktører, for å sikre operative evner under kriser og i væpnede konflikter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Satellittløsninger for kommunikasjon og overvåking

Vedtak nr. 650, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan totalberedskapen kan styrkes ved å sikre robuste satellittløsninger for kommunikasjon og overvåking, særlig knyttet til forsvar, samfunnssikkerhet og nordområdene.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrking av kontrollen av verdikjeder i romsektoren

Vedtak nr. 651, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen forsterke kontrollen over verdikjeder innen romsektoren og legge frem en plan for å redusere sårbarhet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, jf. Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Samordning for forskning, utvikling og innovasjon (FOU) i norske virksomheter

Vedtak nr. 735, 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen legge frem en konkret plan for Stortinget våren 2026 med forslag til hvordan man kan sikre bedre samordning for å styrke norske virksomheter innen forskning, utvikling og innovasjon (FOUi).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden, jf. Innst. 290 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Statlig eierskap og statlige investeringsfond for økt FoU-intensitet i næringslivet

Vedtak nr. 736, 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringa vurdera korleis statleg eigarskap i verksemder og investeringar gjennom statlege investeringsfond kan fremja FoU-intensitet i norsk næringsliv, og koma tilbake til Stortinget med forslag til korleis dette kan gjerast.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden, jf. Innst. 290 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norsk næringsliv og ESAs programmer

Vedtak nr. 761, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan norsk næringsliv i større grad kan nyttiggjøre seg programmene til ESA.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustrien

Vedtak nr. 762, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere incentivene for samarbeid mellom forskningsinstitutter og romindustrien og identifisere hindringer for samarbeid og kunnskapsutveksling.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge

Vedtak nr. 763, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte vurdere hvordan det kan legges bedre til rette for arbeids- og ansvarsavklaring mellom romvirksomhetene i Norge.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Virkemidler for små og mellomstore selskaper i romsektoren

Vedtak nr. 764, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte se på hvordan virkemiddelapparatet bør tilpasses for å gi de mindre selskapene flere muligheter som underleverandører.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Langsiktig strategi for norsk romsektor

Vedtak nr. 765, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å utarbeide en ny langsiktig nasjonal romstrategi som skal legge føringer for hva Norge har som mål å utvikle og anskaffe innen romkapasiteter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norges innbetalinger til ESAs frivillige programmer

Vedtak nr. 766, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen på ESAs ministerrådsmøte senhøstes 2025 varsle at Norge vil opprettholde innbetalingene til ESAs frivillige programmer på dagens nivå.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

For å følge opp vedtaket foreslår regjeringen en videreføring av deltakelsen i ESAs industrirettede program på samme nivå som i dag. Den foreslåtte bevilgningen skal dekke de økonomiske konsekvensene av at Norge under ministerrådsmøtet i 2025 inngår nye, flerårige forpliktelser til ESAs industrirettede programmer for inntil 161 mill. euro. Forpliktelsen vil bli nedbetalt gjennom årlige bidrag ut programperioden 2026–2033. Forpliktelsene på ministerrådsmøtet vil bli inngått med forbehold om Stortingets samtykke.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Langsiktig plan for Direktoratet for romvirksomhet og nasjonale følgemidler

Vedtak nr. 767, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen legge en langsiktig plan for styrking av Norsk romsenter og nasjonale følgemidler med mål om økt gevinstrealisering og verdiskaping i næringen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av saken Representantforslag om virkemidler for økt verdiskaping i norsk romindustri, jf. Dokument 8:256 S (2024–2025), Innst. 342 S (2024–2025).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Industrivekstavtaler om kraftprosjekter

Vedtak nr. 988, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere modeller for «industrivekstavtaler» der industri, kraftprodusenter, kommune, fylkeskommunen og stat går sammen om å legge til rette for videre industriutvikling i kommuner som bidrar til å utvikle nye kraftprosjekter i årene som kommer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, jf. Meld. St. 25 (2024–2025), Innst. 520 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Modell for fordeling av urfolksvederlag

Vedtak nr. 1060, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en modell om fordeling av urfolksvederlaget. Blant modellene som skal utredes, er en modell som sikrer at urfolksvederlaget forvaltes lokalt til fordel for samisk kultur-, nærings- og samfunnsliv og gjennom en organisering der representanter for ulike samiske interesser i området er representert.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven), jf. Prop. 71 L (2024–2025), Innst. 521 L (2024–2025), Lovvedtak 130 (2024–2025), Lovanmerkning 3 (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Norgespris for bedrifter og frivillighet

Vedtak nr. 1092, 16. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede en «Norgespris for bedrifter og frivilligheten» og komme tilbake til Stortinget om dette så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger, jf. Prop. 148 L (2024–2025), Innst. 535 L (2024–2025), Lovvedtak 135 (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Felles nordisk matberedskapsplan

Vedtak nr. 1119, 18. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen etablere en felles nordisk matberedskapsplan som inkluderer strategisk samarbeid om lagring og tilgang på viktige innsatsfaktorer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025), jf. Prop. 149 S (2024–2025), Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

15.2 Stortingssesjon 2023–2024

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Eierskapsbegrensninger i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader

Vedtak nr. 586, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord slik at eier og minoritetseier gjennom person, selskap eller sammenslutning maksimalt kan eie 1,5 pst. av den relevante gruppekvoten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet gjennomførte høsten 2024 på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet en høring av forskriftsbestemmelser om relevante eierskapsbegrensninger. På bakgrunn av høringsinnspillene har departementet besluttet at det skal foretas en ny vurdering av hvordan følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Eierskapsbegrensninger i kystfisket etter andre arter enn torsk, hyse og sei nord for 62 grader

Vedtak nr. 587, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen innføre eierskapsbegrensninger i kystfisket etter andre arter enn torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord i tråd med Meld. St. 7 (2023–2024).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet gjennomførte høsten 2024 på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet en høring av forskriftsbestemmelser om relevante eierskapsbegrensninger. På bakgrunn av høringsinnspillene har departementet besluttet at det skal foretas en ny vurdering av hvordan følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Særskilte regler om eierskapsbegrensninger for kystgruppen

Vedtak nr. 588, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide særskilte regler i forbindelse med innføring av eierskapsbegrensninger for kystgruppen som blant annet sikrer at de som lå over på dato for fremleggelse av Meld. St. 7 (2023–2024), kan beholde eierandel med nødvendig fleksibilitet. Reglene skal også inneholde tidsbegrensninger for hvor lenge man kan ha redusert andel før denne gjøres gjeldende som ny maksimalgrense.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet gjennomførte høsten 2024 på bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet en høring av forskriftsbestemmelser om relevante eierskapsbegrensninger. På bakgrunn av høringsinnspillene har departementet besluttet at det skal foretas en ny vurdering av hvordan følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ny vurdering av leiefartøyordningen

Vedtak nr. 589, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny vurdering av leiefartøyordningen med sikte på å gjøre den bedre og enklere av hensyn til utvikling og bygging av nye og mer miljøvennlige fartøy, herunder ta hensyn til ulike fartøyklasser.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdering av strukturkvoteordningen

Vedtak nr. 591, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere om innretningen av dagens strukturkvoteordning bør endres eller tilpasses for å legge til rette for verdiskaping og grønn omstilling, og for å sikre at den ivaretar hensynet til fiskeflåtens betydning for sysselsetting og bosetning i kystkommunene.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet har ikke startet arbeidet med å følge opp vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Fordeling av strukturgevinst når strukturkvoter utløper

Vedtak nr. 592, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen fordele strukturgevinsten som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper med full effekt på grunnkvoter og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (modell X), etter opprinnelig hjemmelslengde.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Det vil bli gjennomført høring av relevant regelverk. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sammenslåingsordning for fartøy under 11 meter

Vedtak nr. 593, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen etablere en sammenslåingsordning for fartøy under 11 meters hjemmelslengde, der eier av to fartøy som fisker torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord, får tillatelse til å slå sammen kvotegrunnlaget for to fartøy og fiske den samlede kvoten på ett fartøy, og utarbeide nærmere bestemmelser for bruken av ordningen, herunder aktivitetskrav.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet vedtok 20. desember 2024 relevante forskriftsbestemmelser etter gjennomført høring.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Sammenslåingsordning for pelagiske fartøy under 11 meter

Vedtak nr. 594, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere innføring av sammenslåingsordning som også omfatter fartøy som fisker i pelagiske fiskerier under 11 meters hjemmelslengde (13 meter for fiske etter makrell med kystnot).»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjeninnføring av dynamisk trålstige for torsk

Vedtak nr. 595, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre den dynamiske trålstigen i fordelingen av kvoten for torsk nord for 62 grader nord.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte tiltaket i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2025.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Åpen gruppes andel av totalkvoten for norsk torsk

Vedtak nr. 597, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at åpen gruppes andel av torsk tas fra toppen som avsetning av norsk totalkvote, og at andelen fastsettes til 6,62 pst.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte tiltaket i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2025.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Omfordeling til lukket gruppe under 11 meter

Vedtak nr. 598, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen omfordele 2 pst. av kvoteandelen fra den konvensjonelle kystflåten, lukket gruppe over 11 meter, til lukket gruppe under 11 meter.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte tiltaket i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2025.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Gjennomgang av åpen gruppe

Vedtak nr. 599, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av formålet med åpen gruppe i fiskeriene, og vurdere innretningen og tiltak som i større grad bidrar til at åpen gruppe fungerer etter intensjonen, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet er i gang med å følge opp vedtaket. Det er blitt satt ned en arbeidsgruppe som foretar en gjennomgang av åpen gruppe og vurderer innretning og tiltak. Arbeidsgruppen vil levere sin rapport høsten 2025. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjeninnføring av sildestigen

Vedtak nr. 600, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre den dynamiske kvotefordelingsmekanismen (sildestigen) for norsk vårgytende sild.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomførte tiltaket i Forskrift om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild (nvg) i 2025.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Etterkontroll av fiskesalslagslova

Vedtak nr. 602, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen i en etterkontroll av fiskesalslagslovas bestemmelser også kontrollere om samfunnet har tilstrekkelig innsyn i og kontroll med fiskesalgslagenes utøvelse av sin myndighet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 7 (2023–2024) Folk, fisk og fellesskap – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling, jf. Innst. 264 S (2023–2024).

Regjeringen følger opp vedtaket.

Nærings- og fiskeridepartementet gjennomfører etterkontrollen. Det skal foretas en juridisk gjennomgang og vurdere fiskesalslagslovens bestemmelser for å se på hvorvidt praktiseringen av disse svarer til lovens formål. Stortingets anmodning om å vurdere hvorvidt samfunnet har tilstrekkelig innsyn i og kontroll med fiskesalgslagenes utøvelse av myndighet er tatt inn som en del av mandatet for arbeidet.

Departementet har sendt ut informasjon om etterkontrollen til interesse- og medlemsorganisasjonene på selger- og kjøpersiden i fiskerisektoren og fiskesalgslagene, og har anmodet om at de sender inn informasjon og merknader til hvordan de opplever dagens praktisering av fiskesalslagslova.

Det er gjennomført møter med fiskesalgslagene, relevante medlems- og interesseorganisasjoner og eventuelle andre aktører og miljøer (akademia, enkeltselskap mv.) som det bør innhentes innspill til etterkontrollen fra.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når etterkontrollen er gjennomført.

Teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning for havbruk

Vedtak nr. 606, 30. april 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 fremme forslag om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som ivaretar anbefalingene fra Havbruksutvalget (NOU 2023: 23).

Stortinget ber regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for arbeidet med en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning for havbruk:

• Ordningen må være teknologinøytral for å sikre utvikling og innovasjon

• Ordningen må bidra til å redusere næringens miljøavtrykk

• Ordningen må bidra til å redusere lusepresset på både oppdretts- og villfisk

• Ordningen bør gjennom insentiver sikre at det tas i bruk lav- og nullutslippsteknologi i områder hvor det er nødvendig å redusere utslippene

• Ordningen bør omfatte alle eksisterende og framtidige tillatelser

• Ordningen bør kunne benyttes på det produksjonsvolum som er trukket inn som følge av rødt trafikklys i et produksjonsområde. Det vil i de tilfellene ikke være mulig å eventuelt konvertere tilbake til tradisjonell teknologi før dette volumet er retildelt som følge av grønt trafikklys. Dette må gjøres i tråd med intensjonen bak trafikklyssystemet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:85 S (2023–2024) Representantforslag om en rask omstilling av en oppdrettsnæring i krise, jf. Innst. 261 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet har hatt på høring et forslag om bruk av nedjustert kapasitet på særskilte miljøvilkår. Forslaget innebærer at selskap som har fått nedjustert tillatelseskapasitet som følge av uakseptabel miljøpåvirkning etter trafikklyssystemet likevel skal få bruke denne kapasiteten i et anlegg med null utslipp av lakselus. For å sikre at forslaget ikke innebærer økt miljøbelastning ble det også foreslått krav knyttet til oppsamling av slam samt dobbel sikring mot rømming.

Forslaget ivaretar ikke alle prinsippene Stortinget skisserer, men må ses i sammenheng med Meld. St. 24 (2024–2025). Regjeringen har ikke foreslått en miljøfleksibilitetsordning slik den Stortinget foreslår. Regjeringen mener likevel den foreslåtte ordningen, i sammenheng med prinsippene som foreslås i stortingsmeldingen, svarer ut hensynene bak anmodningsvedtaket. Det vises videre til vedtak nr. 1053, av 12. juni 2025, som lyder «Stortinget ber regjeringen innføre en teknologinøytral miljøteknologiordning i havbruksnæringen fra høsten 2025, der nedtrukket kapasitet i røde områder kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp».

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Restaurering av norsk tareskog

Vedtak nr. 789, 14. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan og foreslå tiltak for å systematisk restaurere norsk tareskog langs kysten for å bedre det marine miljø.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak, jf. Innst. 375 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet følger opp vedtaket i samarbeid med klima- og miljødepartementet. Det er gitt et oppdrag til Havforskningsinstituttet i tildelingsbrevet for 2025, som skal løses i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Havforskningsinstituttet har nedsatt en arbeidsgruppe som har levert en statusrapport om tareskog, restaurering og forvaltning i Norge. Den skal danne grunnlag for en egen rapport 2 som vil inneholde forslag til plan for restaurering som grunnlag for tilrådning. En egen utvidet ekspertgruppe nedsettes senere for dette arbeidet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sertifikater for utenlandske sjøfolk

Vedtak nr. 844, 20. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av gjeldende ordning for utstedelse av sertifikater for utenlandske sjøfolk. Vurderingen bør blant annet inneholde en gjennomgang av risikobildet, dispensasjonspraksisen og konsekvenser ved eventuelle endringer.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:164 S (2023–2024) Representantforslag om å ivareta nasjonal sikkerhet på den norske handelsflåten, jf. Innst. 446 S (2023–2024).

Nærings- og fiskeridepartementet strammet 18. november 2024 inn praksis for dispensasjoner til skipsførere med russisk nasjonalitet. Fiskeri- og havministeren redegjorde for saken i Stortinget 27. mai 2025.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Restriksjoner på bunntrål og snurrevad i det kystnære fisket

Vedtak nr. 912, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2025 utrede å innføre nye restriksjoner på bunntrål og snurrevad for å sikre kystflåten økt forrang i det kystnære fisket, særlig i områder med stor naturverdi.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 104 S (2023–2024) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024, jf. Innst. 447 S (2023–2024).

Fiskeridirektoratet har analysert overlapp mellom fiskeriaktivitet og kystområder med stor naturverdi. Analysen viser at det er lite overlapp for fiske med større fartøy som bruker snurrevad, og disse områdene. Trålfisket etter torsk og hyse foregår utenfor 12 nautiske mil og her er det derfor ikke en konflikt opp mot kystflåten. Fiskeridirektoratet har vurdert behovet for nye tiltak i fiskerier der det benyttes snurrevad. Direktoratet viser til det de siste par årene har blitt innført flere havdelingstiltak der den minste flåten prioriteres i kystnære områder, og at det er behov for å høste erfaringer fra disse reguleringene før det eventuelt vurderes å innføre ytterligere havdelingstiltak. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor vurdert at det foreløpig ikke er behov for å innføre nye restriksjoner på bunntrål og snurrevad for å sikre kystflåten økt forrang i det kystnære fisket.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Midlertidige maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn

Vedtak nr. 68, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet 2024 om å innføre midlertidige maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn i områder også uten eneretter for å gjenopprette tilliten til drosjeprisene, så fremt dette er mulig.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

Regjeringen innførte midlertidige maksimalpriser for praiing av drosje fra 15. januar 2025, ved forskrift om midlertidige maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn som ikke er forhåndsbestilt. Forskriften innebærer innføring av midlertidige maksimalpriser ved praiing av enkeltturer med løyvepliktig drosjetransport. Forskriften gjelder ikke der reisen bestilles på forhånd, for eksempel via telefon eller applikasjon. Forskriften gjelder heller ikke for områder med maksimalprisregulering etter maksimalprisforskriften (forskrift om takstberegning og maksimalpriser for løyvepliktig drosjetransport med motorvogn), eller for områder hvor det er tildelt enerett. Forskriften gjelder for ett år, med mulighet for forlengelse. Regjeringen har nylig sendt på høring spørsmålet om mulig forlengelse av forskriften til 31. desember 2026.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Innretning av det næringsrettede virkemiddelapparatet i samsvar med Parisavtalen

Vedtak nr. 78, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen innrette det næringsrettede virkemiddelapparatet slik at prosjekter som får støtte skal være i tråd med Parisavtalen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024).

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til uttalelsen fra næringskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, i næringskomiteens brev av 28. januar 2025, der de mener at det er viktig å dokumentere at det næringsrettede virkemiddelapparatet bidrar til grønn omstilling, og at prosjekter som får støtte fra virkemiddelapparatet, skal være i tråd med hovedprinsippene i Parisavtalen. Dette flertallet i næringskomiteen ber derfor regjeringen rapportere på dette når tallene for 2024 er klare.»

Regjeringen har innført et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, skal ha en plass på veien mot Norges forpliktelser under Parisavtalen og lavutslippssamfunnet i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Hovedprinsippet gjelder i utgangspunktet for hele det næringsrettede virkemiddelapparatet. Med dette menes alle vesentlige næringsrettede bevilgninger til Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Design og arkitektur Norge, Eksportfinansiering Norge, Enova, Gassnova og Bionova. Hovedprinsippet gjelder også for Investinor og Nysnø, og anses for disse aktørene å være ivaretatt i forventningene som er lagt i eierskapspolitikken. Virkemiddelapparatet skal utløse gode prosjekter som bidrar til omstilling og verdiskaping i næringslivet.

For å dokumentere og følge opp den grønne dreiningen av virkemiddelapparatet, ble virkemiddelaktørene i 2022 bedt om å etablere sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima- og miljøinnhold. Virkemiddelaktørene har fra 1. januar 2024 implementert klassifisering av prosjekter med potensiell positiv effekt på klima og miljø, og leverte i mai 2024 et forslag til løsning for rapportering på «do no significant harm-prinsippet». Fra og med 1. januar 2025 har alle virkemiddelaktørene implementert klassifisering av prosjekter med potensial for positiv effekt på klima og miljø og prosjekter med potensial for å gjøre vesentlig skade. Rapporteringssystemet er innført som en pilot.

Det legges opp til en dynamisk utvikling av rapporteringssystemet og det kan oppstå behov for justeringer, for eksempel basert på erfaringer med bruk av systemet eller utvikling på området. Første komplette rapportering på piloten for grønn prosjektklassifisering og rapportering, inkludert nøytrale prosjekter og prosjekter som kan gjøre vesentlig skade, skal etter planen være klar i 2026. Siden dette er et system under utvikling, er det uklart om datakvaliteten på dette tidspunktet vil være god nok til bruk i ekstern kommunikasjon.

For å sikre at den grønne prosjektklassifiseringen og rapporteringen gir best mulig balanse mellom datakvalitet og administrasjonsbyrde (herunder rapporteringsbyrde) for virkemiddelaktørene og næringslivet, vil det høsten 2025 igangsettes en ekstern følgeevaluering av implementeringen av piloten for grønn prosjektklassifisering og rapportering. Evaluator skal følge virkemiddelaktørenes implementering av piloten og gi løpende råd til videreutviklingen av rapporteringssystemet. Prosjektet skal resultere i en endelig sluttrapport fra den aktuelle evaluatoren.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med rapportering så snart datakvaliteten på den grønne prosjektklassifiseringen og rapporteringen er vurdert som god nok til bruk i ekstern kommunikasjon.

Se også omtale under programkategori 17.20.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Forskrift om innsyn i aksjeeierboken og regler om rapportering av eierskapsendringer i aksjeselskaper

Vedtak nr. 85, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen innen revidert budsjett for 2024 gjøre endringer i forskrifter for å bedre innsyn i eierskap til norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper og å innen revidert budsjett 2025 komme tilbake til Stortinget med forslag til regelendringer som innebærer at norske aksjeselskaper skal rapportere endringer i eierskap til aksjer på en måte som kan gjøre dem tilgjengelig for allmennheten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2023–2024) Nasjonalbudsjettet 2024, jf. Innst. 2 S (2023–2024). Vedtaket må ses i sammenheng med vedtak nr. 521 av 14. mars 2024. Andre del av anmodningsvedtak nr. 85 dekker det samme som anmodningsvedtak nr. 521.

Et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen hadde ved behandlingen av Meld. St. 4 (2024–2025) følgende merknader til omtalen av vedtak nr. 85 (2023–2024), jf. Innst. 216 S (2024–2025) side 8 til 9:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til tidligere vedtak om et offentlig oppdatert aksjeeierregister i sanntid (vedtak 496 (2013–2014) og 521 (2023–2024)) og vil påpeke at dette arbeidet har tatt lang tid. Flertallet ber regjeringen få et offentlig og løpende oppdatert aksjeeierregister på plass innen utgangen av stortingsperioden.

Flertallet ber derfor regjeringen i løpet av denne stortingsperioden gjennomføre nødvendige avklaringer og etablere et slikt åpent tilgjengelig aksjeeierregister. Disse avklaringene bør bygge på rapporten fra arbeidsgruppen nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet våren 2024: «Større åpenhet om aksjeeierskap». Flertallet ber regjeringen utvikle en teknisk løsning for dette, som kan være på plass og tilgjengelig innen utløpet av denne stortingsperioden.»

Forskrift 17. november 2024 nr. 2804 om innsyn i aksjeeierboken, aksjeeierregisteret og forvalterregistrerte aksjer trådte i kraft 1. februar 2025. Forskriften innebærer at Stortingets vedtak om at det skal gis innsyn i eierskap gjennom forvalterregistrerte aksjer er fulgt opp.

Forskriften betyr at aksjeselskaper skal utlevere informasjon om hvem som eier aksjene i selskapet til den som ber om innsyn innen tre dager. Det kan ikke kreves betaling for å gi ut informasjon. Tilsvarende skal verdipapirregister gi ut informasjonen på vegne av allmennaksjeselskaper de er registerfører for. Gjennom forskriften gis dermed allmennheten rett til kostnadsfritt, digitalt innsyn i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret. Forskriften åpner samtidig for at det kan kreves innsyn i hvem som eier forvalterregistrerte aksjer.

Allmennhetens tilgang til aksjeeierinformasjon fra myndighetene gjennom året avhenger av at myndighetene har oppdaterte opplysninger. Det er ikke situasjonen i dag. I desember 2024 leverte Skatteetaten og Brønnøysundregistrene en konseptvalgutredning med ulike forslag til ulike alternativer for å sammenstille aksjeeierinformasjon. Sammenstillingen er ment å erstatte innrapporteringssystemet som Skatteetaten har i dag, og skal også danne grunnlag for andre myndigheters behov for sammenstilte opplysninger om aksjeeierskap. Rapporten ble sendt på høring med høringsfrist 20. mars 2025 og har etter det vært til ekstern kvalitetssikring (KS1).

Denne løsningen skal åpne for at andre enn myndighetene skal kunne få innsyn. Regjeringens intensjon er å åpne for at allmennheten får innsyn så snart slik informasjon er tilgjengelig.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider derfor parallelt med et høringsnotat om mulige løsninger for å oppnå større åpenhet om aksjeeiere. Næringsministeren mottok også i juni 2024 en rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av departementet som har gitt anbefalinger knyttet til en mulig løsning, og departementet arbeider videre med sikte på å gi Stortinget en anbefaling om endringer i dagens struktur.

Rapportering kan avsluttes for første del av anmodningsvedtaket. Rapportering avsluttes ikke for andre del av vedtaket knyttet til rapportering av eierskapsendringer.

Fensfeltet og Mineral Security Partnership

Vedtak nr. 697, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen fremme Fensfeltet som prioritert prosjekt innenfor rammen av det amerikansk-ledede Mineral Security Partnership hvor Norge deltar.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:125 S (2023–2024) Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Innst. 388 S (2023–2024).

Regjeringen fremmet i januar 2025 Rare Earth Norways prosjekt for utvinning av sjeldne jordarter i Fensfeltet som prosjekt i Mineral Security Partnership (MSP).

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Samarbeidsavtale med USA om mineraler

Vedtak nr. 698, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen jobbe for en bred samarbeidsavtale med USA om verdikjeder for mineraler hvor det inngår et unntak fra Inflation Reduction Act (IRA) for mineraler fra Norge til batteriproduksjon.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:125 S (2023–2024) Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Innst. 388 S (2023–2024).

Støtteordning for elbiler for privat eie under Inflation Reduction Act (IRA) er til vurdering i den amerikanske Kongressen som en del av et større budsjettforslag. Å inngå en mineralavtale som medfører unntak fra enkelte IRA-krav om lokalt innhold synes ikke å være aktuell amerikansk politikk på nåværende tidspunkt. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Offentlig-privat samhandling om overskuddsmasser

Vedtak nr. 699, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge bedre til rette for samhandling mellom private og offentlige aktører for å utnytte overskuddsmasser og redusere deponibehov. Dette kan for eksempel gjelde ved bruk av byggavfall som fyllmasse i byggeprosjekter, og kan blant annet gjennomføres ved å stille krav til ombruk av avgangsmasser i offentlige anbud.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:125 S (2023–2024) Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Innst. 388 S (2023–2024).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet koordinerer departementenes oppfølging av rapporten Tverrsektorielt prosjekt om disponering av ikke forurensede jord- og steinmasse. Rapporten foreslår en rekke tiltak innenfor ulike sektorer som skal bidra til en mer bærekraftig masseforvaltning. En veileder om regelverket for håndtering av rene overskuddsmasser forventes publisert i løpet av høsten, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 454 av 12. januar 2023 i Prop. 1 S (2024–2025) for Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Veilederen vil omtale hvordan kommunene gjennom god planlegging kan legge grunnlag for gjenbruk av overskuddsmasser og redusere behovet for arealer til varig deponering av slike masser. Forslaget om å etablere en digital markedsplass for kjøp og salg av overskuddsmasser er utredet i en rapport fra Asplan Viak og planlegges i første omgang fulgt opp gjennom etablering av et nasjonalt samarbeidsforum for håndtering av overskuddsmasser, jf. omtale av anmodningsvedtak nr. 455 av 12. januar 2023 i Prop. 1 S (2024–2025) for KDD. Samarbeidsforumet skal mellom annet bidra til erfaringsutveksling mellom regionene om bærekraftig massehåndtering og utbredelse av digitale markedsplasser.

Stortinget vedtok 20. juni 2025 ny minerallov der det er tatt inn et nytt krav om rapportering ved større uttak av steinmasser også der formålet ikke er mineralvirksomhet som ellers reguleres av mineralloven. Rapporteringsplikten vil gi bedre oversikt over, og kunnskap om overskuddsmassene, som igjen er en forutsetning for å utrede videre tiltak og virkemidler for å håndtere slike masser på en ressurseffektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom måte. Utformingen av rapporteringskravet skal vurderes nærmere i arbeidet med utarbeidelse av en forskrift for mineralloven.

Regjeringen vedtok endringer i anskaffelsesregelverket fra 1. januar 2024 som innebærer at klima og miljø som hovedregel skal vektes med minimum 30 pst. i offentlige anskaffelser. Offentlige oppdragsgivere kan i dag stille krav om utnytting av overskuddsmasser eller krav for å redusere deponibehov i offentlige anskaffelser.

Det er ikke vurdert å innføre nye krav i regelverket for offentlige anskaffelser eller i plan- og bygningsloven med formål om å øke bruk av ikke forurensede overskuddsmasser i bygge- og anleggsprosjekter.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Prosjektgruppe for overskuddsmasser fra gruver

Vedtak nr. 700, 5. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sammen med mineralnæringen etablere en prosjektgruppe som skal finne nye måter å benytte overskuddsmasser fra gruver inn i andre verdikjeder på.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:125 S (2023–2024) Representantforslag om mer landbasert mineralutvinning og sirkulærøkonomi, jf. Innst. 388 S (2023–2024).

Ett av tiltakene i regjeringens mineralstrategi er at det skal oppnevnes en ekspertgruppe for å vurdere håndtering av overskuddsmasser og muligheter for alternativ bruk, regelverksendringer mv. Nærings- og fiskeridepartementet har arbeidet med forberedelse av en ekspertgruppe og dette arbeidet pågår. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

15.3 Stortingssesjon 2022–2023

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Miljøindikatorer

Vedtak nr. 716-1, 31. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk, jf. Innst. 372 L (2022–2023).

Regjeringen viser til vedtak 1039 ifb. behandling av Meld. St. 24 (2024–2025), som lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen basert på faktisk miljøpåvirkning og innrettet med individuelle insentiver, inkludert regjeringens foreslåtte modell, havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk. Utredningene skal sendes på offentlig høring, og valg av reguleringsmodell skal legges frem for Stortinget til endelig behandling.» Det er naturlig å vurdere eventuelle nye miljøindikatorer i forbindelse med utredning av ulike modeller for fremtidig regulering av havbruksnæringen, og hensynet bak vedtak nr. 716-1 av 31. mai 2023 bør derfor følges opp i den sammenheng.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Nedtrukken produksjon

Vedtak nr. 716-3, 31. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk, jf. Innst. 372 L (2022–2023).

Regjeringen har hatt på høring et forslag til ordning som ivaretar prinsippene i dette anmodningsvedtaket. Den videre oppfølgingen av vedtaket ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 1053, som ble truffet under behandling av Meld. St. 24 (2024–2025).

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Bedre organisering av samarbeidet mellom myndighetene og oppdrettsnæringen

Vedtak nr. 716-5, 31. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge frem en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 78 LS (2022–2023) Grunnrenteskatt på havbruk, jf. Innst. 372 L (2022–2023).

Regjeringen viser til behandling av Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden, hvor følgende vedtak nr. 1043 ble truffet:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et utvalg av relevante aktører som kan bidra til bedre dialog og samspill mellom de ulike aktørene knyttet til norsk havbruk.»

Hensynet bak vedtak nr. 716-5, 2023 følges best opp gjennom oppfølgingen nytt vedtak nr. 1043 av 12. juni 2025.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024

Vedtak nr. 933, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav om nullutslipp for alle nye servicefartøy i havbruksnæringen fra 1. juli 2024. Det må tas hensyn til at lokale forhold knyttet til energiforsyning kan vanskeliggjøre nullutslipp.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 2 (2022–2023) Revidert nasjonalbudsjett 2023, jf. Innst. 490 S (2022–2023).

Klima- og miljødepartementet mottok i april i år en utredning fra DNV som kartlegger muligheten for elektrifisering av fartøy i havbruk. Denne samt tidligere underlagsrapport fra Sjøfartsdirektoratet om lav- og nullutslippskrav for servicefartøy i havbruksnæringen legges til grunn for den videre prosessen med å stille krav til servicefartøy i havbruksnæringen.

På bakgrunn de gjennomførte utredningene har Klima- og miljødepartementet, i samråd med Nærings- og fiskeridepartementet, bedt Sjøfartsdirektoratet utarbeide et forslag til hvordan klimakrav til servicefartøy i havbruksnæringen kan gjennomføres og innrettes. Klima- og miljødepartementet arbeider med å sende et forslag på offentlig høring i løpet av høsten 2025, Det er imidlertid ikke mulig å sikre at endringene trer i kraft fra 1. januar 2026 i tråd med Innst. 216 S (2024–2025). Det legges opp til at endringene fases inn gradvis, og først får full effekt fra 2028. Dette gjøres blant annet for å gi næringsaktørene tilstrekkelig tid til å tilpasse seg endringene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Strategi for vekst i kreativ industri

Vedtak nr. 55, 24. november 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme forslag om en strategi for vekst innenfor kreativ industri. Strategien skal ha som mål å øke verdiskapingen og bidra til vekst i antall bedrifter, bærekraftige arbeidsplasser og eksport.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:244 S (2021–2022) Representantforslag om et nasjonalt løft for kreative næringer, jf. Innst. 58 S (2022–2023).

Regjeringen la fram et veikart for kreativ næring 22. november 2024. Veikartet viser hvordan regjeringen legger til rette for å øke den samlede verdiskapingen i kreativ næring, og bidra til bærekraftige arbeidsplasser, økt lønnsomhet og eksport.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Gjennomgang av virkemiddelapparatet for kulturnæringer

Vedtak nr. 56, 24. november 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hele virkemiddelapparatet for kulturelle næringer og vurdere hvordan man kan sikre bedre koordinering, herunder om det kan være hensiktsmessig å samle flere virkemidler for kulturnæringer i Innovasjon Norge, samt sørge for at Innovasjon Norges kulturnæringskompetanse styrkes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:244 S (2021–2022) Representantforslag om et nasjonalt løft for kreative næringer, jf. Innst. 58 S (2022–2023).

Regjeringen la i 2024 fram et veikart for kreativ næring. Veikartet gir en oversikt over relevante næringsrettede virkemidler for den kreative næringen, og viser hvordan næringen bruker virkemiddelapparatet. Videre viser veikartet til en følgeevaluering av innretningen på og effekten av tiltakene i regjeringens tidligere satsing på kulturell og kreativ næring. Evalueringen ble gjennomført på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet i perioden 2018–2024. Evalueringen viste at satsingen har bidratt til økt kunnskap om kultur som næring og at virkemiddelapparatet har blitt bedre koordinert. Videre ble det i evalueringen anbefalt at behovene til kreativ næring framover bør ses innenfor rammen for et næringsnøytralt system for tilskudd til næringsaktører. Regjeringen vil bygge videre på resultatene fra satsingen, og legge til rette for at flere bedrifter kan kvalifisere seg i konkurransen om de generelle ordningene i Innovasjon Norge. For å oppnå dette er det viktig at Innovasjon Norge fortsatt har god kunnskap om næringen.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommune og boligbyggelag

Vedtak nr. 68, 29. november 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan hjemmel for oppløsning av stiftelser som er etablert av kommune eller fylkeskommune sammen med boligbyggelag, kan utformes.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Prop. 135 L (2021–2022) Endringer i stiftelsesloven (opphevelse av boligstiftelser opprettet av kommuner), jf. Innst. 73 L (2022–2023).

Regjeringen vil utrede hvordan regler om opphevelse av boligstiftelser hvor et privat rettssubjekt er blant oppretterne kan utformes i samsvar med norsk rett. Det er gjennomført en kartlegging av hvor mange stiftelser en eventuell lovhjemmel vil gjelde for og hvilken rolle boligbyggelagene hadde ved opprettelsen. Det er også innhentet en juridisk utredning om hvordan en hjemmel om opphevelse kan utformes, og av forholdet til Grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Den juridiske utredningen ble publisert på regjeringen.no den 7. desember 2023.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Krav om tilbakefylling og ressursutnyttelse for gruvedrift i Norge

Vedtak nr. 99, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 stille strengere krav til gruvevirksomhet om tilbakefylling og økt ressursutnyttelse.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringens mineralstrategi ble lagt fram den 21. juni 2023. Regjeringens ambisjon er at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i regjeringens politikk. Økt sirkularitet og mer gjenvinning er viktig for å sikre en bærekraftig ressursbruk.

I regjeringens mineralstrategi framkommer det blant annet at regjeringen vil:

• Stille krav om at andelen overskuddsmasser minimeres i alle prosesser der det er gjennomførbart, basert på beste teknologi og beste tilgjengelige forretningsmodeller og drifts- og deponeringsmetoder.

• Stille krav om at nye mineralprosjekter skal legge fram en sirkulær forretningsplan, slik at man på den måten reduserer omfanget av deponerte masser og bidrar til bedre ressursutnyttelse og mindre naturbelastning.

• Stille krav om at tiltakshaver skal utarbeide planer for årlig reduksjon av overskuddsmasser, kjemikaliebruk og annen miljøpåvirkning.

• At før nye prosjekter godkjennes, skal tiltakshaver dokumentere behovet for å ta ut jomfruelige ressurser framfor gjenbruk av tidligere uttatte ressurser og hvordan ressurser som tas ut, vil kunne inngå i sirkulære verdikjeder og forretningsmodeller.

• Styrke ressursperspektivet i mineralloven for å sikre at mineralressurser utnyttes optimalt, og at det foretas gode vurderinger av bruk for alle masser som tas ut ved utvinning.

Anmodningsvedtaket vil følges opp gjennom implementering av tiltakene i regjeringens mineralstrategi. Det må vurderes nærmere hvilke tiltak som krever endringer i lov og forskrift.

Ny minerallov ble vedtatt av Stortinget 20. juni 2025. I loven er det innført krav om at alle søknader om driftskonsesjon skal inneholde en driftsplan som skal baseres på bruk av de beste tilgjengelige driftsmetodene og teknologiene. Dette innebærer at driften skal gjennomføres i samsvar med tilfredsstillende faglige prinsipper slik at ressursene utnyttes best mulig innenfor et godt tilpasset opplegg. Dersom flere alternative tilgjengelige metoder for øvrig gir det samme resultatet, og kostnadene ikke er vesentlig forskjellige, skal den metoden som gir best ressursutnyttelse og minst overskuddsmasser tas i bruk, jf. Prop. 71 L (2024–2025) merknad til § 6-3. Det er også et krav etter ny minerallov at mineralvirksomheten må oppfylle krav til forsvarlig mineralvirksomhet for at driftskonsesjon skal kunne gis. I dette ligger det også et krav om forsvarlig ressursforvaltning.

Disse kravene vil supplere eksisterende krav om avfallshåndteringsplan i avfallsforskriften kap. 17, som gjennomfører mineralavfallsdirektivet. Formålet med planen er å hindre eller redusere avfallsproduksjonen og de negative miljøkonsekvensene av den, å fremme nyttiggjøring av mineralavfall dersom dette er miljømessig fornuftig og å sikre sikker disponering av mineralavfall på kort og lang sikt. Forurensningsmyndigheten kan også med hjemmel i forurensningsloven § 11 blant annet sette krav i tillatelsen om at virksomhetene skal arbeide med å redusere mengden avgangsmasser som må deponeres.

Det er videre nytt i mineralloven at det stilles krav til rapportering om uttak av mineraler som hovedsakelig skjer som ledd i tilrettelegging for annen bruk av grunnområdet der massene tas ut. Et viktig formål med denne rapporteringsplikten er å gi grunnlag for bedre statistikk over overskuddsmassene, som igjen er en forutsetning for å utrede videre tiltak og virkemidler for å håndtere slike masser på en ressurseffektiv og samfunnsøkonomisk lønnsom måte.

Med henvisninger til regjeringens mineralstrategi har Nærings- og fiskeridepartementet i oppdragsbrevet til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) påpekt at DMF skal vurdere minimering av overskuddsmasser i driftskonsesjonsbehandlingen og at DMF skal stille krav til at driftsplanen viser en forsvarlig håndtering av overskuddsmasser i driftskonsesjonsbehandlingen.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

15.4 Stortingssesjon 2021–2022

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Dagligvare – felles merkeordning for kjedenes egne merkevarer (EMV)

Vedtak nr. 606, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et regelverk som pålegger kjedene en felles merkeordning for EMV, med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland, slik at forbrukerne kan gjøre opplyste valg.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022) Representantforslag om å sikre like konkurransevilkår mellom uavhengige merkevarer og kjedenes egne merkevarer (EMV) i dagligvaremarkedet, Dokument 8:170 S (2021–2022) Representantforslag om rettferdige konkurransevilkår i norsk dagligvarehandel og Dokument 8:191 S (2021–2022) Representantforslag om å begrense maktkonsentrasjon i norsk dagligvare, jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Det ble gitt en foreløpig rapportering om oppfølging av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2024–2025). Det framgikk at de tre største dagligvarekjedene har opplyst til Nærings- og fiskeridepartementet om at de i all hovedsak merker EMV med kjedenavn, produsent og produktets opprinnelsesland slik anmodnings-vedtaket ber om. Det er noen få unntak, blant annet av hensyn til kostnader og miljøet, for å unngå hyppige emballasjeendringer og at emballasje må kasseres. Videre ble det gitt en foreløpig vurdering av hvilke muligheter regelverket for næringsmidler gir for merking av egne merkevarer, og vist til at Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ville avklare saken videre, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har utredet saken nærmere. Helse- og omsorgsdepartementet er ansvarlig for matinformasjonsregelverket. Det rettslige grunnlaget for problemstillingen om det kan innføres en nasjonal obligatorisk merkeordning er forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften), som i § 1 gjennomfører forordning (EU) nr. 1169/2011 (matinformasjonsforordningen). Matinformasjonsforordningen inneholder harmoniserte og detaljerte bestemmelser om matinformasjon til forbrukere og omfatter næringsmidler som er beregnet på sluttforbruker.

Det er ikke obligatorisk å merke med kjedenavn og produsent på næringsmidler etter regelverket. Men det er obligatorisk å merke med opprinnelsesstat eller opphavssted dersom utelatelse av slike opplysninger vil kunne villede forbrukeren med hensyn til matvarens egentlige opprinnelsesstat eller opphavssted. Det er også obligatorisk å merke med opprinnelsesstat eller opphavssted for visse typer næringsmidler. Ettersom EMV-produkter allerede, ifølge informasjon fra de tre største dagligvarekjedene til Nærings- og fiskeridepartementet, i all hovedsak merkes av dagligvarekjedene slik det etterspørres i anmodningsvedtaket med kjedenavn, produsent og med opprinnelse, og forbrukerne får disse opplysningene i dag, taler det for at det kan bli vanskelig å begrunne et nasjonalt regelverk i behovet for å verne forbrukerne.

Utredningen viser at det ikke vil være i tråd med det EØS-baserte regelverket å innføre en egen obligatorisk merkeordning med merking av produsent, kjedenavn og opprinnelsesmerking (utover de kravene til merking som allerede kreves etter regelverket i dag). Departementene er heller ikke kjent med at andre land har innført eller forsøkt å innføre en tilsvarende merkeordning. En ev. merkeordning med krav om merking med produsent, kjedenavn og opprinnelse knyttet til EMV-produkter vil være krav rettet mot en gruppe produkter som ellers er i samsvar med forordningen, og vil ikke gjelde for andre produkter som ikke er EMV-produkter. Dette vil kunne utfordres i praksis ut fra betraktninger knyttet til forskjellsbehandling og ev. opp mot EØS-avtalens forbud mot forskjellsbehandling.

Det har vært varslet ytterligere krav til opprinnelsesmerking fra EU-Kommisjonen som en del av EUs Farm to Fork-strategi, med sikte på obligatorisk opprinnelsesmerking av visse matvarer. Dersom det gis slike regler vil det gi flere krav til merking av opprinnelse for de matvarene det vil innføres for, uavhengig av om det gjelder EMV-produkter eller andre produkter. Det er uklart hvordan EU nå vil jobbe videre med dette, men Norge har mulighet til å påvirke utviklingen av reglene dersom dette jobbes videre med.

Informasjon fra dagligvarekjedene om deres merking av EMV-produkter tilsier at forbrukerne allerede får opplysningene som er etterspurt i anmodningsvedtaket, og at et pålegg om en felles merkeordning derfor vil ha begrenset nytte. Som følge av at utredningen viser at det ikke vil være i tråd med det EØS-baserte regelverket å innføre en egen obligatorisk merkeordning slik det bes om i anmodningsvedtaket for EMV-produkter, har ikke regjeringen anledning til å utarbeide et regelverk i tråd med anmodningsvedtaket. Siden kjedene i all hovedsak merker EMV-produkter med det som etterspørres i anmodningsvedtaket, vurderer regjeringen likevel at denne merkingen oppfyller intensjonen i anmodningsvedtaket, og at rapporteringen kan avsluttes. Anmodningsvedtaket foreslås derfor opphevet, jf. forslag til vedtak XXIX.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvare – konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distribusjonsleddet

Vedtak nr. 610, 31. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å sikre konkurranse og mer åpenhet innenfor grossist- og distributørleddet i dagligvarehandelen, herunder tilsyn med priskalkylene for distribusjonstjenester.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:161 S (2021–2022), Dokument 8:170 S (2021–2022) og Dokument 8:191 S (2021–2022), jf. Innst. 322 S (2021–2022).

Foreløpige vurderinger av oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Nærings- og fiskeridepartementets tidligere budsjettproposisjoner. Regjeringen har iverksatt flere tiltak som har betydning for oppfølgingen av tiltaket. På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Konkurransetilsynet undersøkt lønnsomhet og marginer for aktører i ulike ledd av verdikjeden for mat og dagligvarer. Tilsynet har også undersøkt hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Undersøkelsene bidrar til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Menon Economics AS gjennomført en kartlegging av tilgang til grossisttjenester. Kartleggingen viste at verken detaljister eller leverandører har blitt nektet tilgang til slike tjenester. Samtidig var det funn som kan tyde på at små detaljister og leverandører har utfordringer med å få konkurransedyktig tilgang.

Det eksisterer allerede reguleringer som skal sikre åpenhet mellom kontraktsparter, og overfor tilsynsmyndigheter, i verdikjeden for mat og dagligvarer. Lov om god handelsskikk pålegger kontraktsparter å legge fram opplysninger som de kjenner til, og som de har grunn til å tro at har betydning for den annen part, både i forbindelse med forhandlinger om, og gjennomføring av, en kontrakt. Lov om god handelsskikk og konkurranseloven gir henholdsvis Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet bred tilgang til å innhente den informasjonen de mener er nødvendig for å utføre de oppgavene de er satt til å gjøre. Departementet har hatt på høring forslag til endringer i lov om god handelsskikk. I høringen ba departementet om innspill til om loven bør regulere tilgang til grossist- og distribusjonstjenester. Se rapportering av anmodningsvedtak 574 av 4. februar 2021 for en nærmere omtale av departementets arbeid med å vurdere eventuelle endringer i lov om god handelsskikk.

Regjeringen foreslår å legge ned Dagligvaretilsynet, og flytte håndhevingen av loven til Konkurransetilsynet. Det vises til nærmere omtale under kap. 911 og kap. 913.

Markedsetterforskning, som trådte i kraft 1. juli 2025, innebærer at Konkurransetilsynet gjennom målrettede tiltak kan gripe inn mot alvorlige konkurranseproblemer.

Det er igangsatt en utredning som skal undersøke om krav til regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene i dagligvarebransjen kan gi mer åpenhet og mer effektivt tilsyn.

Regjeringen vil følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredning av endringer i lov om god handelsskikk og undersøkelsen av krav til regnskaps- og funksjonsmessig skille er gjennomført. Se også omtale under programkategori 17.10.

15.5 Stortingssesjon 2020–2021

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Sikre egenproduksjon – ordning med utleie av akvakulturtillatelser

Vedtak nr. 71, 12. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om å utrede en ordning med utleie av tidsbegrensede akvakulturtillatelser for å sikre egenproduksjon i fiskeindustrien.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Dokument 8:122 S (2019–2020) Representantforslag om utleie av oppdrettstillatelser til egenproduksjon i fiskeindustrien, jf. Innst. 65 S (2020–2021).

I forbindelse med behandling av Meld. St. 24 (2024–2025) er det fattet vedtak om å utrede nytt system for regulering av akvakultur. Innretning på et eventuelt nytt system vil være avgjørende for hvorvidt en ordning med utleie av tidsbegrensede akvakulturtillatelser er hensiktsmessig. Det er mest naturlig å følge opp og vurdere hensynene som ligger til grunn for vedtaket i forbindelse med utredning av nytt system.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Styrke og lovfeste tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk

Vedtak nr. 839, 22. april 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at tilskuddsordningen for norske sjøfolk styrkes og blir mer forutsigbar gjennom lovfesting.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021) Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring, jf. Innst. 338 S (2020–2021).

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble lovfestet i 2017. Den nærmere innretning av ordningen er fastsatt i forskrift.

Tilskuddsordningens støttenivå følger av Stortinget årlige budsjettvedtak. Eventuelle endringer i ordningens støttenivå vil være gjenstand for behandling i budsjettprosessene.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Anmodningsvedtak under næringsministeren

Mineralloven – forbedringer og forenklinger

Vedtak nr. 172, 3. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen følge opp minerallovutvalget gjennom å foreslå forbedringer og forenklinger i mineralloven, herunder i avgrensningene mot annet regelverk, blant annet for å sikre at koordineringen er god og tidsbruken så lav som mulig. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 1 (2020–2021) Nasjonalbudsjettet 2021 og Prop. 1 S (2020–2021) Statsbudsjettet 2021, jf. Innst. 2 S (2020–2021).

Mineralloven ble evaluert i 2018 av et utvalg som anbefalte at det ble vurdert endringer i loven på flere områder. Oppfølgingen av evalueringen har vært todelt.

Prop. L 124 (2020–2021) Endringer i mineralloven (kvalifikasjonskrav, rekkefølgekrav, overdragelse av driftskonsesjon m.m.) ble behandlet i Stortinget 4. juni 2021 (og andre gang 7. juni), og forslagene ble vedtatt med unntak av forslag om rekkefølgekrav som ble oversendt minerallovutvalget for vurdering, jf. vedtak 1136 av 7. juni 2021.

Regjeringen oppnevnte 23. juni 2020 et offentlig utvalg (minerallovutvalget) som fikk et bredt mandat til å foreslå endringer i mineralloven. Utvalget leverte sin innstilling 1. juli 2022, og utvalgets rapport ble sendt på høring med frist 30. november 2022.

Nærings- og fiskeridepartementet har fulgt opp utvalgets anbefalinger. Våren 2025 la regjeringen fram Prop. 71 L (2024–2025) med forslag til ny minerallov.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Dagligvaremarkedet – regnskaps- og funksjonsmessig skille mellom leddene

Vedtak nr. 573, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen stille krav om regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i verdikjeden i dagligvarebransjen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021).

Bakgrunnen for vedtaket var at et flertall i Stortingets næringskomité mente at det var behov for mer åpenhet rundt prisdannelsen i verdikjeden for mat og dagligvarer for å sikre bedre konkurranse. Foreløpige vurderinger av oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Nærings- og fiskeridepartementets tidligere budsjettproposisjoner.

Regjeringen har igangsatt en utredning av krav om regnskapsmessig og funksjonsmessig skille. Oppdraget er tildelt Menon Economics AS. Utreder skal vurdere om, og eventuelt hvordan, regnskapsmessige og funksjonsmessige skiller kan gi mer åpenhet og mer effektivt tilsyn i dagligvarebransjen. Oppdraget innebærer en beskrivelse av funksjonsmessige og regnskapsmessige skiller i verdikjeden for mat og dagligvarer, en vurdering av det juridiske handlingsrommet for å stille krav om slike skiller, samt vurdering av virkninger for konkurransen i dagligvarebransjen, og andre virkninger. Utreder skal blant annet vurdere effekter av eventuelle krav til slike skiller mellom virksomhet for EMV og andre deler av et dagligvarekonsern (for eksempel grossist- og distribusjonsledd), herunder informasjonsskiller mellom innkjøpsfunksjoner og virksomhet for EMV. Sluttrapporten skal foreligge innen 15. januar 2026.

Videre har Konkurransetilsynet undersøkt lønnsomhet og marginer for aktører i ulike ledd av verdikjeden for mat og dagligvarer, og har fått i oppdrag å gjennomføre nye undersøkelser. Tilsynet har også undersøkt hvilke virkninger ordningen med to faste tidspunkt for leverandørenes prisjusteringer har for prisdannelsen og konkurransen i dagligvarebransjen. Undersøkelsene bidrar til økt kunnskap og åpenhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Konkurransetilsynet skal gjennomføre årlige kartlegginger av utviklingen i EMV og andre merkevarekategorier, selskapsstrukturer og markedsandeler i dagligvarebransjen. Kartleggingen vil gi mer informasjon om utviklingen i vertikal integrasjon og EMV og et bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for eventuelle tiltak.

Lov om god handelsskikk og konkurranseloven gir henholdsvis Dagligvaretilsynet og Konkurransetilsynet bred tilgang til å innhente den informasjonen de mener er nødvendig for å utføre de oppgavene de er satt til å gjøre. Departementet utreder behov for eventuelle endringer i lov om god handelsskikk. Videre foreslår regjeringen å legge ned Dagligvaretilsynet, og flytte håndhevingen av loven til Konkurransetilsynet. Det vises til nærmere omtale under kap. 911 og kap. 913.

Innføringen av markedsetterforskning gir Konkurransetilsynet mulighet til å treffe vedtak som pålegger aktørene bindende strukturelle og adferdsmessige tiltak.

Den videre oppfølgingen av anmodningsvedtak 573 vil vurderes i lys av de pågående prosessene knyttet til konkurranseforholdene i dagligvarebransjen.

Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Dagligvare – rabatter skal i større grad følge varen

Vedtak nr. 574, 4. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak med forslag om hvordan man i dagligvarebransjen kan tilrettelegge for at rabatter som oppnås i forhandlingene mellom leverandører og kjeder, i større grad følger varen.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, jf. Innst. 185 S (2020–2021). Foreløpige vurderinger av oppfølgingen av vedtaket er omtalt i Nærings- og fiskeridepartementets tidligere budsjettproposisjoner.

Nærings- og fiskeridepartementet sendte 22. mai 2025 et forslag om endringer i lov om god handelsskikk på høring. Flere av forslagene i høringen kan ha betydning for dagligvarekjedenes bruk av rabatter. Blant annet foreslås det krav om et rimelig forhold mellom betalinger for tjenester og kostnadene ved å levere tjenesten. Dette kan begrense størrelsen på betalinger for tjenester fra leverandørene til kjedene, som er en type rabatter som ikke følger varen. Grunnen er at det vil settes et øvre tak på hvor store slike rabatter kan være. Taket vil settes ut ifra hva det koster å levere tjenestene. Det kan gi større insentiver til å bruke rabatter som følger varen. Det foreslås også strengere krav til skriftlige avtaler, også for avtaler som gjelder faste betalinger, noe som også kan gi flere insentiver til bruk av rabatter som i større grad følger varen.

Regjeringen vil vurdere høringssvarene til forslagene til endringer i lov om god handelsskikk grundig. Eventuelle forslag til lovendringer vil oversendes Stortinget for behandling på vanlig måte.

En viktig måte å bidra til at rabatter kommer forbrukere til gode, er å legge til rette for effektiv konkurranse. I velfungerende markeder vil detaljistkjeder som ikke viderefører rabattene til forbrukere, stå i fare for å tape kundenes gunst. Mangel på konkurranse kan på sin side medføre at bedriftene blir mindre effektive og innovative, og at forbrukerne opplever høyere priser og dårligere utvalg. I tillegg til arbeidet med mulige endringer i lov om god handelsskikk vil derfor flere av de andre tiltakene som regjeringen har iverksatt også bidra til å oppnå formålet med dette anmodningsvedtaket, for eksempel forbud mot negative servitutter, innføring av markedsetterforskning, og at aktørene ikke lenger varsler kommende prisøkninger i media.

I mai og juni lanserte regjeringen nye tiltak for bedre konkurranse i dagligvarebransjen. Et av disse var de omtalte forslagene til endringer i lov om god handelsskikk. De andre tiltakene er at regjeringen vil prioritere tilsyn med dagligvarekjedenes fordelsprogrammer og utrede hvordan de påvirker forbrukernes mulighet til å orientere seg i dagligvaremarkedet, vurdere tiltak mot konkurransevridende bruk av eksklusive leieavtaler og undersøke om krav til regnskapsmessig og funksjonsmessig skille mellom leddene i dagligvarebransjen kan gi mer åpenhet og mer effektivt tilsyn. Videre skal regjeringen undersøke hva som skal til for at små aktører i større grad utfordrer de store aktørene i dagligvarebransjen, og vurdere tiltak for å legge til rette for at slike aktører har vilkår som gjør dem bedre i stand til å konkurrere med de store etablerte aktørene. I tillegg har Konkurransetilsynet fått i oppdrag å gjennomføre nye undersøkelser av lønnsomhet og marginer i verdikjeden for mat og dagligvarer.

Regjeringen følger opp anmodningsvedtaket og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningen av lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden er ferdig. Se også omtale under programkategori 17.10.

15.6 Stortingssesjon 2019–2020

Anmodningsvedtak under fiskeri- og havministeren

Kvotemeldingen – kvotefleksibilitet i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N

Vedtak nr. 553, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Nærings- og fiskeridepartementet ga i 2020 adgang til kvotefleksibilitet på fartøynivå i fisket etter torsk nord for 62° nord, fra 2020 til 2021. Ordningen er videreført fram til 2025, og det legges opp til å videreføre ordningen framover. Forvaltningen arbeider med å få på plass kvotefleksibilitet for sei og hyse, men dette avhenger blant annet av overreguleringsgrad for å kunne bli innført for alle fartøy.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.