17 Utenriksdepartementet

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Utenriksdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2024–2025, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Tabell 17.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2024–2025

101

Stortingsmelding om Norges langsiktige internasjonale innsats for fred og forsoning.

Ja

2024–2025

981

Nytt mål om klimafinansiering

Nei

2024–2025

984

Klimainvesteringsfondet

Nei

2024–2025

1250

Forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder

Nei

2024–2025

1252

Norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning

Ja

2022–2023

539

Eksportkontroll og kunnskapsoverføring

Ja

17.1 Stortingssesjonen 2024–2025

Anmodningsvedtak under utenriksministeren

Stortingsmelding om Norges langsiktige internasjonale innsats for fred og forsoning

Vedtak nr. 101, 19. desember 2024

Stortinget ber regjeringen innen juni 2026 legge fram en stortingsmelding om Norges langsiktige internasjonale innsats for fred og forsoning.

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2025 i Innst. 2 S (2024–2025), jf. Prop. 1 S (2024–2025).

Regjeringen la fram stortingsmeldingen 10. juni 2025. Stortingsmeldingen omhandler norsk diplomatisk innsats for å dempe eller løse konflikter og gir et overblikk over hvordan regjeringen jobber, med hvilke virkemidler og partnere, samt omtale av dilemmaer og resultater. Meldingen bidrar til en strategisk tilnærming til videre norsk innsats i en verden som endres i hurtig tempo og redegjør for hvordan det internasjonale arbeidet for fred og konfliktløsning fremmer nasjonale kjerneinteresser. Tidsmessig avgrenser meldingen seg til perioden fra tidlig 1990-tall og fram til i dag, samtidig som den peker ut en vei framover.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

Forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder

Vedtak nr. 1250, 20. juni 2025

Stortinget ber regjeringa utrede og innføre forbud mot handel og annen næringsvirksomhet med selskaper som bidrar til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder.

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2025 i Innst. 540 S (2024–2025), jf. Prop. 146 S (2024–2025).

Regjeringen er i gang med dette utredningsarbeidet. Avgrensning, innretning og praktiske konsekvenser er blant spørsmålene som vil bli avklart i det videre arbeidet.

Norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning

Vedtak nr. 1252, 20. juni 2025

Stortinget ber regjeringen om å sikre at reduksjonen på kap. 118, post 72 på 11 mill. kroner ikke vil ramme støtten til norske organisasjoner som arbeider med kjernefysisk nedrustning.

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2025 i Innst. 540 S (2024–2025), jf. Prop. 146 S (2024–2025).

Flyttingen av midler fra kap. 118 Utenrikspolitiske satsinger, post 72 Nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet mv. til andre poster under kapittelet i revidert nasjonalbudsjett for 2025 påvirker ikke støtten til norske organisasjoner. Det er utlyst 10 mill. kroner til norske aktører i 2025.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.

Anmodningsvedtak under utviklingsministeren

Nytt mål om klimafinansiering

Vedtak nr. 981, 11. juni 2025

Stortinget ber regjeringen sette et nytt mål om klimafinansiering og følge det opp gjennom blant annet Norfund og klimainvesteringsfondet.

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet i Innst. 520 S (2024–2025), jf. Meld. St. 25 (2024–2025).

Det norske klimafinansieringsmålet fra klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 går ut i 2026. Regjeringen vil fastsette nytt mål og vurdere hvordan blant annet Norfund kan bidra til å realisere dette.

Klimainvesteringsfondet

Vedtak nr. 984, 11. juni 2025

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030 med sikte på en gradvis oppskalering av overføringene til fondet, som en del av Norges bidrag til oppnåelse av målet fra klimatoppmøtet i Baku om tredobling av internasjonal klimafinansiering.

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmeldingen Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet i Innst. 520 S (2024–2025), jf. Meld. St. 25 (2024–2025).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende Klimainvesteringsfondet.

17.2 Stortingssesjonen 2022–2023

Anmodningsvedtak under utenriksministeren

Eksportkontroll og teknologioverføring

Vedtak nr. 539, 23. mars 2023

Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften, slik at man får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser som overføres til utenlandske borgere og virksomheter.

Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av et representantforslag om styrking av rikets sikkerhet og kontraetterretning, jf. Dokument 8:51 S (2022–2023) og Innst. 231 S (2022–2023).

Utenriksdepartementet fastsatte 13. og 29. august 2025 endringer i forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester. Etter innspill fra høringsrunden valgte Utenriksdepartementet å heller gå videre med begrepet teknologioverføring fremfor kunnskapsoverføring. Teknologi er nå definert i forskriften. Samtidig ga Utenriksdepartementet ut en omfattende veileder for eksport av teknologi.

Det vises videre til omtalen av vedtaket i Utenriksdepartementets Prop. 1 S (2024–2025), som bl.a. redegjør for opprettelsen av Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA).

Endringene i eksportkontrollforskriften og veilederen for eksport av teknologi, samt etableringen av DEKSA, bidrar til å styrke kontrollen med eksport av sensitiv norsk teknologi.

Regjeringen anser at Stortingets vedtak er oppfylt.