7 Forsvarsdepartementet

7.1 Oppfølging av oppmodings- og utgreiingsvedtak

Nedanfor er oversikt over oppfølging av oppmodingsvedtak under Forsvarsdepartementet. Oversikta inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2024–2025 og vedtak frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) meinte ikkje var utkvitterte. Om Forsvarsdepartementet reknar rapporteringa som avslutta, eller om Forsvarsdepartementet også vil rapportera konkret om vedtaket i budsjettforslaget neste år, er ført inn.

7.2 Stortingssesjon 2024–2025

Moglegheit til å fly og testa dronar med våpen i våpentestområda

Vedtak nr. 839, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart på egnet måte tilrettelegge for at norsk forsvarsindustri får mulighet til å fly og teste droner med våpen i sine våpentestområder.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 386 S (2024–2025) til Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet.

Noreg har to luftfartsstyresmakter, for høvesvis sivil og militær luftfart.

Den militære luftfartsstyresmakta har implementert European Military Airworthiness Requirements part 21 (EMAR 21). Dette er eit regelverk som regulerer militær luftdyktigheit og godkjenning av organisasjonar og prosessar knytte til design, produksjon og sertifisering av militære luftfartøy og komponentar. Regelverket gjeld og for sivile aktørar i den grad dei driv militær luftfart.

Saman med implementeringa av EMAR 21 har den militære luftfartsstyresmakta etablert ei prosedyre og system for organisasjonsgodkjenning. Den 27. juni 2025 fekk Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) den aller første organisasjonsgodkjenninga etter EMAR-regelverket for design og testing av Military Unmanned Aerial Systems (MUAS). Denne godkjenninga gjer FFI i stand til å gjennomføre raskare teknologiutvikling og testing av dronar utan at den militære luftfartsstyresmakta eller andre utanforståande treng å godkjenne kvar variant eller kvar iterasjon.

Norsk forsvarsindustri som ønskjer å fly og teste dronar som fell inn under ansvarsområdet til den militære luftfartsstyresmakta, kan søkje om organisasjonsgodkjenning gjennom dei etablerte prosedyrane.

Anskaffingsrutinar legg vekt på sikkerheitsaspekta

Vedtak nr. 840, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene, og etablerer risikobaserte vurderingskriterier for anskaffelse av programvare og droneteknologi fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 386 S (2024–2025) til Meld. St. 15 (2024–2025) Droner og ny luftmobilitet.

Regjeringa vil følgje opp tryggleiksaspekta ved staten sine rutinar for anskaffingar av droneteknologi og programvare. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget om dette.

Styrka veteranars rettar og innføra veteranlov

Vedtak nr. 977, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg med mandat til å utrede en egen veteranlov som styrker og lovfester rettighetene til veteranene og deres pårørende og etterlatte. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med et forslag til en veteranlov.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 448 S (2024–2025) Representantforslag om å styrke veteranenes rettar og innføre en veteranlov i Noreg.

Regjeringa vil setja ned eit utval for å greia ut ny veteranlov. Arbeidet vil bli følgt opp i nært samarbeid med arbeidstakar- og veteranorganisasjonane. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget om dette.

Forsvarets nærvær på Sørreisa

Vedtak nr. 1217, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle Forsvarets tilstedeværelse på Sørreisa, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med rapporteringen på langtidsplanen våren 2026. Sørreisa skal fortsatt være en operativ lokasjon for Forsvaret også i fremtiden.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 540 S (2024–2025) til Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Som beskrive i Meld. St. 33 (2024–2025) Status fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2026, vil regjeringa ha tett dialog med Stortinget om vidareutviklinga av langtidsplanen. Regjeringa vil kometilbake til Stortinget om Sørreisa sin funksjon som operativ lokasjon for Forsvaret, som del av den vidare operasjonaliseringa og utviklinga av langtidsplanen

Fagmiljø innan Cyberforsvaret ved Jørstadmoen

Vedtak nr. 1218, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompetanse og etablerte fagmiljøer innen Cyberforsvaret styrkes ved Jørstadmoen. Det utredes hvordan Jørstadmoen kan styrkes og videreutvikles som hovedkvarter for Cyberforsvaret.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 540 S (2024–2025) til Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Regjeringa vil setja i gang ei utgreiing av korleis Jørstadmoen kan styrkast og vidareutviklast som ein del av realiseringa av langtidsplanen for forsvarssektoren, og koma tilbake til Stortinget med resultata frå utgreiinga.

Administrative stillingar og leiarfunksjonar direkte knytt til operative einingar

Vedtak nr. 1243, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen ta utgangspunkt i at administrative stillinger og lederfunksjoner med direkte tilknytning til operative enheter som hovedregel lokaliseres til relevante operative enheter rundt om i landet, med mindre det er særlige grunner til å lokalisere dem andre steder.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 540 S (2024–2025) til Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Regjeringa vil sørga for at prinsippet om lokalisering av administrative stillingar og leiarfunksjonar direkte tilknytte operative einingar, som hovudregel vert lagt til grunn ved framtidige utgreiingar og avgjersler om lokalisering som vert fatta i Forsvaret, Forsvarsdepartementet eller regjeringa. Overfor Forsvaret vil dette verte gjeven som styringssignal på eigna måte i etatsstyringsdialogen. Departementet vurderer på dette grunnlaget at vedtaket er fulgt opp.

7.3 Stortingssesjon 2023–2024

Nye fregattar – val av strategisk partnar

Vedtak nr. 740, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen komme snarlig tilbake til Stortinget med en sak om valg av strategisk partner for anskaffelse av fem nye havgående fregatter, med opsjon på ytterligere én fregatt. Fregattene skal utrustes med maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Regjeringa gjorde hausten 2024 eit nedval frå elleve til fire aktuelle nasjonar. Arbeidet med å få detaljert innsikt i dei ulike fregattalternativa og rammene for strategisk samarbeid som grunnlag for eit val av strategisk partnar er avslutta. Regjeringa konsulerte Stortinget om val av Storbritannia som strategisk partnar for fregattanskaffinga i august 2025. Arbeidet går no over i ei ny fase med blant anna kontraktsforhandlingar før regjeringa kjem tilbake til Stortinget med ei investeringsbeslutning og fastsetjing av kostnadsramme.

Framskaffing av nye ubåtar

Vedtak nr. 741, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utløse opsjonen på den sjette ubåten, slik at det anskaffes totalt seks nye ubåter.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Anskaffinga av dei fire første ubåtane er i gjennomføringsfasen. Det ligg føre eit tilbod for dei ytterlegare to ubåtane, som vart framforhandla saman med Tyskland i 2024, som signerte kontrakt for sine fire ubåtar i desember same år. Det auka omfanget relatert til ubåtanskaffinga har høgare kostnad, og kostnadane kjem tidlegare enn det som vart lagt til grunn i langtidsplanen. Det vil verte gjennomført ei heilskapleg vurdering av konsekvensane av kostnadsauken for ubåtar, og regjeringa vil koma tilbake til Stortinget i høve til saka. Eigedom, bygg og anlegg relatert til vedlikehald av det utvida talet på norske og tyske ubåtar er omtalt i kapittel 3.

Langtrekkjande luftvern – austlandsområdet

Vedtak nr. 742, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen anskaffe langtrekkende luftvern med evne til å permanent beskytte ytterligere ett geografisk område mot ballistiske missiler for å kunne legge til rette for beskyttelse av det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstaden.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Styrking av evna til vern mot lufttruslar er ei hovudprioritering i langtidsplanen. Det skal skaffast langtrekkjande luftvern med moglegheit for vern av to geografiske område mot ballistiske missil med kort rekkjevidd. Eitt av desse geografiske områda vil vera det sentrale austlandsområdet. Utviklinga vil verta sett i samanheng med anna styrking av luftvern med kort- og mellomlang rekkjevidd i tillegg til antidronesystem. Det er sett i verk utgreiingsarbeid for å utleia moglege handlemåtar for etablering av ambisjonen. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget på vanleg måte for godkjenning av investeringa.

Langtrekkjande luftvern – prosess for framskaffing

Vedtak nr. 743, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en anbefaling for den videre anskaffelsesprosessen for langtrekkende luftvern.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Det er sett i verk utgreiing for å utleia moglege handlemåtar for den vidare anskaffingsprosessen. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget om dette på passeleg måte.

Overordna dronestrategi for forsvarssektoren

Vedtak nr. 744, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og iverksette en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren, med konkrete forslag til hvordan forsvarssektoren og de ulike forsvarsgrenene kan ta i bruk droneteknologi i takt med den teknologiske utviklingen på feltet. Strategien skal også omhandle hvordan både sivilsamfunnet og Forsvarets avdelinger bedre kan beskyttes mot den samme teknologien.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Forsvarsdepartementet følger opp vedtaket og har intensivert arbeidet med ein overordna dronestrategi for forsvarssektoren. Strategien er planlagt lagt fram i løpet av hausten 2025. Det pågåande arbeidet skal sjåast i samanheng med Meld. St. 15 (2024–2025) om Dronar og ny luftmobilitet som regjeringa la fram i mars 2025.

Ubemanna luftfartøy og dronar – føresegner

Vedtak nr. 745, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen revidere bestemmelsene om ubemannede luftfartøyer og droner i Forskrift om militær luftfartsmyndighet.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Vedtaket er følgt opp av Forsvarsdepartementet. Regjeringa har omtalt oppfølginga i Meld. St. 33 (2024–2025) Status, fremdrift, utfordringer og risiko i gjennomføring av langtidsplanen for forsvarssektoren 2025–2036.

Forskrift om militær luftfartsmyndigheit er ei rammeforskrift som fastset at forsvarssjefen, eller den forsvarssjefen gir myndigheit til, er militær luftfartsmyndigheit i Noreg. Forskrifta § 1, andre ledd, slår fast at «forskriften her gjelder all luftfart med norske militære luftfartøy samt all militær luftfart i norsk territorium, herunder bruk av militære ubemannede luftfartøy systemer (UAS)». Det er inga nærare regulering av spesifikke luftfartøy eller system i forskrifta. Det betyr at ubemanna luftfartøy og dronar allereie er inkluderte i og omfatta av forskrift om militær luftfartsmyndigheit.

På bakgrunn av dette har Forsvarsdepartementet vurdert at det ikkje er behov for revisjon eller endring av forskrift om militær luftartsmyndigheit.Ved framtidige forskriftsendringar vil Forsvarsdepartementet sørgja for at omsynet til ubemanna luftfartøy og dronar blir tatt høgde for og inkludert.

Den militære luftfartsstyresmakta har implementert European Military Airworthiness Requirements part 21 (EMAR 21). Dette er eit regelverk som regulerer militær luftdyktigheit og godkjenning av organisasjonar og prosessar knytte til design, produksjon og sertifisering av militære luftfartøy og komponentar. Regelverket gjeld og for sivile aktørar i den grad dei driv militær luftfart.

Saman med implementeringa av EMAR 21 har den militære luftfartsstyresmakta etablert ei prosedyre og system for organisasjonsgodkjenning. Sjå mellom anna svar på oppmodningsvedtak nr. 839.

Kapasitet for militær utdanning i Nord-Noreg

Vedtak nr. 746, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan økt militær utdanningskapasitet skal etableres i Nord-Norge og komme snarlig tilbake til Stortinget med et forslag til gjennomføring.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Regjeringa har gitt Forsvaret i oppdrag å iverksette ein pilot for lagførerutdanning ved Porsanger Garnison (GP) i regi av Heimevernet (HV). Utdanninga vil vera eittårig, og vil hovudsakleg kunna gjennomførast i førstegongstenesta. Tiltaket inneber å setja i gang eit forsøk i 2025, for så å auka kapasiteten i 2026. Ei lagførarutdanning i Porsanger vil rekruttera frå nærområdet og vil bidra til at behov i Forsvaret vert dekt. Forsvaret vil greia ut ytterlegare tiltak på området. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget når slik utgreiing ligg føre.

Lokale og regionale tilbydarar

Vedtak nr. 747, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret utnytter handlingsrommet, lover og reglement åpner for, slik at Forsvaret i større grad benytter lokale og regionale tilbydere.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Forsvarsdepartementet har satt i verk ei ekstern utgreiing av eit forslag til ei ny lov om forsvars- og tryggingsanskaffingar. Arbeidsgruppa ble etablert 1. oktober 2024, og vart som en del av arbeidet bedt om å sørgja for at dei særlege tilhøva som gjeld for forsvars- og tryggingsanskaffingar, vart varetekne i den nye forsvars- og tryggingsanskaffingslova innanfor rammene av EØS-retten og WTO-retten.

Rapporten vart overlevert til Forsvarsdepartementet 5. september 2025. Rapporten bidrar til å belysa forholdet og det rettslege handlingsrommet i regelverket, som kan bidra til økt kompetanse hjå anskaffingsetatane og Forsvaret i anskaffingssakar.

Forsvarsdepartementet har gitt Forsvaret og anskaffingsetatane Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell instruksar i tildelingsbreva i 2025 om å auka si involvering med små og mellomstore leverandørar der det støtter opp om forsvarssektoren sine mål og behov, og i større grad å nytta lokale og regionale leverandørar innanfor anskaffingsregelverket sine rammer.

Forsvarsdepartementet vil følge opp ovennevnte i fremtidig styringsdialog mot etatene. Forsvarsdepartementene anser på dette grunnlag vedtaket som fulgt opp.

Pensjonsgjevande inntekter

Vedtak nr. 748, 11. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at partene kan fremforhandle konkrete løsninger som gjør at en større del av personellets inntekter blir pensjonsgivende.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023–2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Forsvarsdepartementet greia i 2024, saman med partane i forsvarssektoren, ut forbetringar i sektorens lønns- og insentivsystem. I ramma av dette vert det tilrådt ulike tiltak for å legga til rette for at systemet er føreseieleg for den enkelte, og at arbeidsgjevar strevar etter ein lengre horisont for planlegging av aktivitet. Det er også vurdert ulike måtar å godtgjera på i framtida, frå mindre justeringar av dagens ordning til større grad av faste tillegg. Det vert tilrådt at aktiviteten i større grad vert kompensert av faste og føreseielege tillegg for aktivitetar som vakt, øving og segling.

Det går føre seg arbeid knytt til Høgsteretts dom av 2. april 2025 om pensjon på variable tillegg. Høgsterett kom til at vakt- og fartøytillegg i Kystvakta skal sjåast på som pensjonsgivande. Forsvaret fekk i juni 2025 i oppdrag av Forsvarsdepartementet å kartlegga kva konsekvensar denne avgjerda vil kunna få for personell som utfører anna unntaksaktivitet som utløyser rett til variable tillegg. Oppdraget skal svarast ut før utgangen av september 2025. Resultatet av kartlegginga vil til sist kunne ha betyding for det vidare arbeidet som går føre seg mellom Forsvaret og arbeidstakarorganisasjonane når det gjeld forhandlingar om løysningar som skal sikra at ein større del av personellet sine inntekter vert pensjonsgivande. Regjeringa vil legga Stortingets vedtak til grunn når ein ser på ei endra innretning på lønns- og insentivsystemet framover.

7.4 Stortingssesjon 2022–2023

Forsvarsloven – kontrakt om tenesteplikt

Vedtak nr. 154, 8. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget og på egnet vis innen utgangen av 2023 og innen utgangen av 2024, eksempelvis i budsjettproposisjonene for 2024 og 2025, og redegjøre om erfaringer med og konsekvensene av endringene i forsvarsloven, som vedtas ved behandlingen av Innst. 74 L (2022–2023), for personell i Forsvaret, herunder omfanget av bruk av kontrakt om tjenesteplikt og hvilket personell i hvilke funksjoner som får kontrakt om tjenesteplikt.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 74 L (2022–2023) til Prop. 134 L (2022–2023) Endringer i forsvarsloven (utvidet adgang til å inngå kontrakt om tjenesteplikt mv.) og lovvedtak 20 (2022–2023).

Endringane i forsvarsloven, som vart vedtatt gjennom behandlinga av Innst. 74 L (2022–2023), vart sett i kraft 1. januar 2024. Det er difor framleis tidleg å gjera greie for erfaringar og konsekvensar av endringane i forsvarsloven.

Forsvaret bruker i dag den utvida tilgangen til å inngå kontrakt om tenesteplikt med personar utan verneplikt og om utvida tenesteplikt for vernepliktige innanfor følgande område:

1. Kontrakt om tenesteplikt for personar utan verneplikt

2. Kontrakt om utvida førstegongsteneste og utvida tenesteplikt

3. Kontrakt om utvida tenesteplikt for vernepliktige og personar med kontrakt om tenesteplikt.

I tillegg vil Forsvaret bruka den utvida tilgangen etter forsvarsloven § 25 a til å inngå kontrakt om tenesteplikt for sivilt tilsette i Forsvaret. Kontrakten skal nyttast for å klargjera tenesteplikta til sivilt tilsette i stillingar som inngår i Forsvarets styrkestruktur. Kontrakten vil innebera tenesteplikt i Forsvaret etter forsvarsloven § 2.

Det framtidige omfanget av kontraktar om tenesteplikt vil avhenga av videre utvikling av Forsvaret, av styrkestrukturens framtidige storleik og Forsvarets kompetansebehov.

Forsvarsdepartementet har på noverande tidspunkt ikkje erfaring med kor mykje omfanget av kontrakt om tenesteplikt vil auka. Forsvarsdepartementet vil kunna gjera greie for erfaringar og konsekvensar av endringane i forsvarsloven når endringane har verka noko lengre.

Ivaretaking av dei nasjonale kulturhistoriske verdiane på Kjeller

Vedtak nr. 1099, 2. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget med en plan for hvordan staten kan bidra til at de nasjonale kulturhistoriske verdiene på Kjeller blir ivaretatt.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 543 S (2020–2021) til Dokument 8:241 S (2020–2021) Representantforslag om en permanent løsning for småflyaktiviteten i Oslo-området og luftfartøyvernsenter på Kjeller.

Stortinget vedtok ved Innst. 62 S (2016–2017) til Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og berekraft. Langtidsplan for forsvarssektoren å legga ned Forsvarets leir på Kjeller. Leiren inneheld nasjonale kulturhistoriske verdiar som må handterast i samband med avhendinga. For å legga til rette for at dei kulturhistoriske verdiane vert tekne vare på, er Riksantikvaren involvert i planprosessen til Lillestrøm kommune. Forsvarsdepartementet vil koordinera arbeidet med utflytting og avhending av basen opp mot dette. Framdrifta i planprosessen til Lillestrøm kommune tyder på at planen som skal danna grunnlag for etterbruk av Kjeller, ikkje vert ferdig behandla før om lag 2029–2030. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget med oppfølging av vedtaket i samband med informasjon om avhendinga av leiren, når denne prosessen er avslutta.

7.5 Stortingssesjon 2019–2020

Evaluering av ny etterretningstenestelov

Vedtak nr. 676, 11. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en uavhengig evaluering av den nye etterretningstjenesteloven fra full ikrafttredelse. Evalueringen skal være offentlig og foreligge senest fire år etter at loven er satt i kraft. Evalueringen skal gjelde lovens virke og mulighet for kontroll av dens bestemmelser, inkludert ressurssituasjonen, kompetanse og virkemidler hos EOS-utvalet og domstolene.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 357 L (2019–2020) til Prop. 80 L (2019–2020) Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven) og Lovvedtak 134 (2019–2020).

Vedtaket vert følgt opp av Forsvarsdepartementet. Ei uavhengig evaluering av etterretningstenestelova si virke i tråd med oppmodningsvedtaket starta opp i 2025. Evalueringa vil liggja føre seinast 2. september 2026.

7.6 Stortingssesjon 2016–2017

Lovheimel for å ivareta rettene for fangar

Vedtak nr. 576, 18. april 2017:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»

Vedtaket vart gjort i samband med behandlinga av Innst. 248 S (2016–2017) om Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014.

Forslaget vart fremma av Miljøpartiet De Grønne etter at innstillinga var fremma for Stortinget.

Forsvarsdepartementet har greia ut problemstillinga i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og Utanriksdepartementet. Vedtaket reiser komplekse og prinsipielle spørsmål. Forsvarsdepartementet kjem tilbake til Stortinget om behovet for ein slik heimel innan utløpet av 2025.