14 Landbruks- og matdepartementet

Tabell 14.1 viser ei oversikt over oppfølginga av oppmodings- og utgreiingsvedtak under Landbruks- og matdepartementet.

I siste kolonne i tabellen nedanfor går det fram om departementet legg opp til at rapporteringa på oppmodingsvedtaket no blir avslutta, eller om departementet òg vil rapportere på vedtaket i budsjettproposisjonen for neste år.

14.1 Oppmodings- og utgreiingsvedtak i stortingssesjonen 2024–2025

Midlar til handverksysting ved fagskulen Vestland

Vedtak nr. 1248, 20. juni 2025:

«Stortinget ber regjeringen tilføre utdanningstilbudet innen håndverksysting i regi av fagskolen Vestland 2 mill. kroner for 2025.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett, jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Vedtaket er følgt opp gjennom overføring av midlar til Vestland fylkeskommune med kriterium for bruk av midlane og krav til rapportering på desse i 2026. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 1248, 20. juni 2025, med dette er følgt opp.

Konfliktførebyggjande tiltak i framtidige reindriftsavtalar

Vedtak nr. 1123, 18. juni 2025:

«Stortinget ber regjeringen prioritere konfliktforebyggende tiltak i fremtidige reindriftsavtaler og legge til rette for å etablere sperregjerder i beitegrenser der det er en konflikt mellom grunneier og reindrift, selv om en av partene ikke ønsker det.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 143 S (2024–2025) Reindriftsavtalen 2025/2026, jf. Innst. 533 S (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp prioritering av konfliktforebyggjande tiltak i forhandlingane om reindriftsavtale for 2026/2027. Landbruks- og matdepartementet har etablert eit utval for sameksistens mellom reindrift og jordbruk, som mellom anna vurderer behovet for sperregjerde i Nord-Østerdalen. Departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Rammevilkår for lokalmatproduksjon og agroturisme

Vedtak nr. 1122, 18. juni 2025:

«Stortinget ber regjeringen styrke rammevilkårene for lokalmatproduksjon og agroturisme for å bidra til økt regional verdiskaping og bosetting.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 S (2024–2025) Jordbruksoppgjeret 2025, jf. Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringa vil bidra til å styrkje rammevilkåra både for lokalmatprodusentar og turisme basert på garden sine ressursar gjennom oppfølging av Oppskrift for meir lokalmat og -drikke. Regjeringa vil følgje opp vedtaket, og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Opphavsmerking av produkt

Vedtak nr. 1121, 18. juni 2025:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om opprinnelsesmerking av produkter slik at forbrukerne kan ta opplyste valg.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 S (2024–2025) Jordbruksoppgjeret 2025, jf. Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Reduksjon av nitrogentilførsel i Oslofjorden

Vedtak nr. 1120, 18. juni 2025:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med «Helhetlig plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket» foreslås løsninger som raskt reduserer nitrogentilførselen i Oslofjorden.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 S (2024–2025) Jordbruksoppgjeret 2025, jf. Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket ved å supplere mandatet for arbeidet med Helhetlig plan for berekraftig bruk av nitrogen. Arbeidet har frist 15. mars 2026 for oppfølging i jordbruksoppgjeret 2026. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget i samband med jordbruksoppgjeret 2026.

Tang, tare og mikroalgar i dyrefôr

Vedtak nr. 1117, 18. juni 2025:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å legge til rette for økt bruk av tang og tare til dyrefôr, og muligheten for å utvikle mikroalger til bruk i dyrefôr for å redusere metanutslipp i landbruket.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 S (2024–2025) Jordbruksoppgjeret 2025, jf. Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringa har sett i gang eit samfunnsoppdrag med mål at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme frå berekraftige kjelder, og bidra til å redusere klimagassutsleppa i matsystema innan 2034. Eventuelle tiltak for å leggje til rette for auka bruk av tang, tare og mikroalgar i dyrefôr er relevante for samfunnsoppdraget, og anna forskings- og utviklingsaktivitet på området. Forskingsinnsatsen på fôrområdet er styrkt, og det er nedsett ei styringsgruppe for samfunnsoppdraget som skal gi faglege råd om korleis ein kan nå dei måla som er sette. Ein første rapport frå styringsgruppa er forventa i november 2025. Ei vurdering av ulike fôrråvarer med omsyn til auka berekraft i matsystema, inkludert reduserte klimagassutslepp, vil inngå i det vidare arbeidet med samfunnsoppdraget. Departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Rammevilkår for miljøvenleg gjødsel, jordforbetring og bioenergi

Vedtak nr. 1116, 18. juni 2025:

«Stortinget ber regjeringen bedre rammevilkårene for utvikling av miljøvennlig gjødsel, jordforbedring og bioenergi.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 S (2024–2025) Jordbruksoppgjeret 2025, jf. Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringa har i januar 2025 fastsett nytt gjødselregelverk. Regjeringa rustar no opp rettleiings- og støtteverktøy som skal setje føretak og forvaltning i stand til å følgje opp regelverket på ein god måte. I jordbruksoppgjeret 2025 var det semje om auka løyvingar til mellom anna tilskott til miljøvenleg spreiing av husdyrgjødsel. I dag blir det gitt tilskott for levering av husdyrgjødsel til biogassanlegg, og det skal no greiast ut om ordninga skal leggjast om til ei teknologinøytral ordning. Bruk av fangvekstar bidreg til jordforbetring, og dei siste åra er det innført både krav og tilskott for å fremje bruk av fangvekstar.

Regjeringa vil følgje opp vedtaket vidare og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Utvikling av grøntsektoren i norsk matproduksjon

Vedtak nr. 1115, 18. juni 2025:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at grøntsektoren skal utvikles til å spille en større rolle i norsk matproduksjon frem mot 2035, og at dette skal reflekteres i målformuleringene og prioriteringene i jordbruksforhandlingene fremover.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 S (2024–2025) Jordbruksoppgjeret 2025, jf. Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp dette mellom anna i jordbruksoppgjeret i 2026, og departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Sikre at inntektsgapet held fram å vere tetta framover

Vedtak nr. 1114, 18. juni 2025:

«Stortinget ber regjeringen sikre at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet forblir tettet fremover.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 S (2024–2025) Jordbruksoppgjeret 2025, jf. Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp dette i dei årlege jordbruksoppgjera, og departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Auka verdiskaping i grøntsektoren

Vedtak nr. 1113, 18. juni 2025:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt verdiskaping i grøntsektoren gjennom målrettede tiltak som styrker denne sektorens konkurranseevne.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 S (2024–2025) Jordbruksoppgjeret 2025, jf. Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp dette mellom anna i jordbruksoppgjeret i 2026, og departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Styrkje satsinga på produksjon av plantevekstar til mat

Vedtak nr. 1112, 18. juni 2025:

«Stortinget ber regjeringen fremover styrke satsingen på produksjon av plantevekster til mat, for å øke selvforsyningen.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 149 S (2024–2025) Jordbruksoppgjeret 2025, jf. Innst. 534 S (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp dette mellom anna i jordbruksoppgjeret i 2026, og departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Vidareføre straumstøtte for jordbruks- og veksthusnæringa

Vedtak nr. 1095, 16. juni 2025:

«Stortinget ber regjeringen om å videreføre strømstøtteordningen for jordbruks- og veksthusnæringen til 31. desember 2029»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 148 L (2024–2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger.

Regjeringa har følgt opp dette gjennom endring i forskrift, og vil følgje opp vidare gjennom løyvingar i dei årlege statsbudsjetta. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 1095, 16 juni 2025 med dette er følgt opp.

Lov om førebygging og reduksjon av matsvinn

Vedtak nr. 772, 27. mai 2025:

«Stortinget ber regjeringen gjøre de nødvendige tiltak for å sikre at det ikke lønner seg for virksomheter å destruere mat, fremfor å gi maten bort.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga Prop. 130 L (2024–2025) Lov om førebygging og reduksjon av matsvinn, jf. lovvedtak 68 (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Regulering av jakttid for elg i Finnmark

Vedtak nr. 747, 26. mai 2025:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i viltressursloven §§ 10 og 42 som gjør at Finnmarkseiendommen, etter forslag fra den enkelte kommune, kan regulere jakttida for elg i perioden 1. september-23. desember i Finnmark.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 78 L (2024–2025) Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket gjennom ei lov- og forskriftsendring. Departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Bruk av termiske siktemiddel ved hjortejakt

Vedtak nr. 746, 26. mai 2025:

«Stortinget ber regjeringen raskt utforme forskrift som fortsatt tillater bruk av termisk sikte i hjortejakt.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 78 L (2024–2025) Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket gjennom ei endring i forskrift av 22. mars 2002 nr. 313 om utøving av jakt, felling og fangst. Departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Bruk av drone ved ettersøk av påskutt storvilt

Vedtak nr. 745, 26. mai 2025:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i viltressursloven § 29 slik at jegere på land kan ha anledning til å benytte luftfartøy (drone) ved ettersøk av påskutt storvilt, tilsvarende som ved ettersøk av påskutt sjøfugl.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 78 L (2024–2025) Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket gjennom ei lovendring. Departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Krav om merking av feller ved bruk av jegernummer

Vedtak nr. 744, 26. mai 2025:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige endringer i viltressursloven § 25 slik at det innføres krav om merking av feller ved bruk av jegernummer. Merkingen skal sikre oppsynets mulighet for identifisering og at eiers navn blir unntatt offentlighet.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 78 L (2024–2025) Lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket gjennom ei lovendring. Departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Bandtvang for førar- og servicehundar

Vedtak nr. 743, 26. mai 2025:

«Stortinget ber regjeringen, senest innen 1. oktober 2025, forskriftsfeste unntak fra sikringsreglene for servicehunder.»

Vedtaket blei fatta ved handsaming av Dokument 8:160 L (2024–2025) Representantforslag om likestilling av førar- og servicehundar i spørsmål om bandtvang, jf. Innst. 309 L (2024–2025) Regjeringa følgjer opp vedtaket med eit forslag til forskriftsfesting. Landbruks- og matdepartementet sendte Forskrift om unntak fra båndtvang for servicehunder på offentleg høyring i juni 2025, med høyringsfrist 10. august 2025. Forskrifta blei fastsett 20. august 2025. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 743, 26. mai 2025, med dette er følgt opp.

Matkornpartnarskapet

Vedtak nr. 716, 22. mai 2025:

«Stortinget ber regjeringen videreføre Matkornpartnerskapet etter 2030.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:234 S (2024–2025) Representantforslag om å styrke innovasjon og AgriTech i norsk landbruk, jf. Innst. 293 S (2024–2025).

Matkornpartnarskapet er eit forpliktande samarbeid mellom aktørar i verdikjeda for matkorn og planteprotein, og staten er ikkje ein del av dette partnarskapet. Regjeringa er positive til det gode arbeidet som blir gjort for å leggje til rette for auka produksjon og forbruk av norsk matkorn og planteprotein gjennom Matkornpartnarskapet. Regjeringa har gjennom dei siste jordbruksoppgjera prioritert kornproduksjon og særleg tiltak for å auke delen norsk matkorn. Regjeringa legg til grunn at det er aktørane som har etablert partnarskapet som kan føre dette vidare, utan at staten kan styre dette initiativet. Regjeringa har arbeidd med å leggje til rette for auka produksjon av matkorn gjennom jordbruksforhandlingane. I den siste jordbruksavtalen blei det mellom anna prioritert satsing på matkveite.

Regjeringa er oppteken av at Matkornpartnerskapet blir ført vidare for å kunne bidra til å nå målsetjingane for auka verdiskaping og sjølvforsyning med norsk matkorn.

Regjeringa vil komme tilbake til tiltak for auka norsk matkornproduksjon gjennom dei årlege jordbruksoppgjera, og departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Strategi for å styrkje innovasjon og agritech i norsk landbruk

Vedtak nr. 715, 22. mai 2025:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen strategi for hvordan Norge kan lykkes med agritech, herunder styrke utvikling, forskning, økt kommersialisering av agritech i Norge og økt adapsjon i landbruket.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Representantforslag om å styrkje innovasjon og agritech i norsk landbruk (Dokument 8:234 S (2024–2025), jf. Innst. 293 S (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket. Departementet vil starte arbeidet med å utarbeide ein strategi og kjem tilbake til Stortinget på eigna måte.

Reindriftslova og tvangsmulkt

Vedtak nr. 700, 20. mai 2025:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer som medfører at det er Landbruksdirektoratet eller statsforvalteren, og ikke reindriftsstyret, som har kompetanse til å fatte vedtak om pålegg etter reindriftsloven § 75 og ilegge tvangsmulkt etter reindriftsloven § 76 i konfliktsaker mellom reindrift og landbruk som gjelder ulovlig beiting, herunder på innmark. Dette inkluderer nødvendige lov- og forskriftsendringer som medfører at Landbruks- og matdepartementet er klageinstans for Landbruksdirektoratets vedtak i slike saker.».

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 63 L (2024–2025) Endringer i reindriftsloven og jordskiftelova (distriktsstyring, reintallsreduksjon, erstatning og tilgjengeliggjøring av jordskiftelova på interne forhold i reindriften), jf. Innst. 256 L (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Lagring av korn på gardsbruk

Vedtak nr. 645, 6. mai 2025:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for mindre, lokale anlegg for spredt lagring av korn på gårdsbruk.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen. Forberedt på kriser og krig.

Regjeringa følgjer opp dette i dei årlege jordbruksoppgjera, mellom anna i jordbruksoppgjeret i 2026, og departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Ta vare på villgeitene

Vedtak nr. 568, 10. april 2025:

«Stortinget ber regjeringa ta initiativ til at Mattilsynet, i staden for å avvikle heile villgeitflokken innan fristen som no er sett, arbeider vidare for å finne løysingar som sikrar dyrevelferda til Kvistgeitene og tar vare på genressursane i vidare husdyrhald.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:95 S (2024–2025) som omhandlar Representantforslag om å ta vare på villgeitene, jf. Innst. 192 S (2024–2025).

Landbruks- og matdepartementet har vore i dialog med Mattilsynet om saka, og legg til grunn at Mattilsynet finn gode løysingar i samarbeid med andre interessentar. Desse interessentane er eigar av flokken, Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for bioøkonomi og verten for ei planlagd bevaringsbesetning. Det går føre seg arbeid for å etablere ei bevaringsbesetning og å avvikle resten av den forvilla geiteflokken. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 568, av 16. april 2025, med dette er følgt opp.

Naturleg lys i fjørfefjøs

Vedtak nr. 566, 10. april 2025:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om naturlig lys i eksisterende fjørfefjøs og alle nye fjørfefjøs. I eksisterende fjørfefjøs kan LED-lys med dagslysspekter erstatte naturlig lys.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd, jf. Innst. 200 S (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Fiksering av svin

Vedtak nr. 565, 10. april 2025:

«Stortinget ber regjeringen avvikle unntakene om fiksering av svin og avslutte bruken av fiksering senest innen utgangen av 2027.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd, jf. Innst. 200 S (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Fødebingar for svin

Vedtak nr. 564, 10. april 2025:

«Stortinget ber regjeringen endre totalareal i fødebinger for svin slik at det fastsettes til minst 7,5 m2 for nybygg.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd, jf. Innst. 200 S (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Gjennomgå og endre forskrift om hald av svin

Vedtak nr. 563, 10. april 2025:

«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomgå og endre forskrift om hold av svin for å øke dyrevelferden i svinenæringen, med formål om å innføre økt krav til areal og krav til mykt underlag og bedre miljøberikelse og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller ved nybygg.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd, jf. Innst. 200 S (2024–2025).

Regjeringa vil følgje opp vedtaket med ei forskriftsendring og komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Faktorar som skal liggje fast i talgrunnlaget

Vedtak nr. 561, 8. april 2025:

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at normeringsfaktoren, avsetning til investeringar i avskrivbar eigenkapital og samanlikningsgruppe ligg fast i talgrunnlaget slik det vart nytta ved jordbruksoppgjeret 2024, men at timetalet per årsverk i jordbruket vert redusert med 50 timar til 1 700 timar i to like trinn med verknad for kalenderåra 2026 og 2027.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipp for talgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken, jf. Innst. 197 S (2024–2025).

Vedtaket blei lagt til grunn i jordbruksoppgjeret 2025, og vil bli lagt til grunn for oppgjeret i 2026. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 561, 8. april 2025, med dette er følgt opp.

Prioritering av Nord-Noreg i jordbruksoppgjeret

Vedtak nr. 560, 8. april 2025:

«Stortinget ber regjeringa ha ei kraftig prioritering av Nord-Noreg i jordbruksoppgjeret 2025.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipp for talgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken, jf. Innst. 197 S (2024–2025).

Regjeringa la i jordbruksoppgjeret 2025 opp til ei kraftig prioritering av Nord-Noreg, mellom anna gjennom aukingar i tilskott for produksjon og areal, oppretting av ei eiga rekrutteringskvote for mjølk og auke av tilskottsdelen for investeringar i omlegging til lausdrift for storfe og svineproduksjon.

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 560, 8. april 2025, med dette er følgt opp.

Tiltak for auka etterspørsel etter økologisk mat

Vedtak nr. 559, 8. april 2025:

«Stortinget ber regjeringa våren 2025, i «Nasjonal strategi for økologisk jordbruk», kome med framlegg til korleis ein kan auke etterspurnaden etter økologisk mat gjennom ulike konkrete tiltak som legg til rette for auka etterspurnad både frå private og det offentlege. Det skal mellom anna vurderast om det er tiltak i Danmark og Sverige som kan nyttast i Noreg. Det skal vere eit særleg fokus på at norsk økologisk produksjon skal kunne møte ein auka etterspurnad.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipp for talgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken, jf. Innst. 197 S (2024–2025).

Regjeringa la våren 2025 fram strategien Fra økologisk jord til middagsbord. Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025–2032 i tråd med Stortinget sitt vedtak. Strategien er utgangspunkt for regjeringa si satsing på økologisk jordbruk, og er omtalt og følgt opp i jordbruksoppgjeret 2025, jf. Prop. 149 S (2024–2025) og Innst. 534 S (2024–2025). Strategien skal følgjast vidare opp fram mot 2032. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 559, 8. april 2025, med dette er følgt opp.

Produksjonsmål økologisk mat

Vedtak nr. 558, 8. april 2025:

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn følgjande målsetting om produksjon av økologisk mat: Eit produksjonsmål der 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal vere økologisk innan 2032, kombinert med verkemiddel som stimulerer til auka omsetnad av og etterspurnad etter økologisk mat i marknaden.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipp for talgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken, jf. Innst. 197 S (2024–2025).

Regjeringa la våren 2025 fram strategien Fra økologisk jord til middagsbord. Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025–2032. Mål for strategien er det same som målformuleringa i vedtak nr. 558, og ligg til grunn for regjeringa sitt arbeid med økologisk jordbruk. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 558, 8. april 2025, med dette er følgt opp.

Jordbrukskonto

Vedtak nr. 557, 8. april 2025:

«Stortinget ber regjeringa våren 2025 kome med framlegg til jordbrukskonto, med verknad frå og med inntektsåret 2025.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipp for talgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken, jf. Innst. 197 S (2024–2025).

Regjeringa har fremja forslag til jordbrukskonto med verknad frå og med inntektsåret 2025. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 557, 8. april 2025, med dette er følgt opp.

Offentleg utval om inntekter i jordbruket

Vedtak nr. 556, 8. april 2025:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere inntektene i jordbruket i forhold til inntektene til sammenlignbare næringsdrivende.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipp for talgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken, jf. Innst. 197 S (2024–2025).

I NOU 2022: 14 Inntektsmåling i jordbruket blei det gjort vurderingar av om inntektene i jordbruket kunne samanliknast med andre næringsdrivande. NOU-en gav òg omfattande statistikk over inntekter på personnivå for jordbruk samanlikna med andre grupper i samfunnet. Departementet viser til at statistikken korkje har tilstrekkeleg detaljnivå eller ei løpande måling av arbeidsforbruket hos andre næringsdrivande, noko som gjer at ho ikkje kan nyttast til å følgje opp inntektsmålet for jordbruket.

Departementet meiner at eit nytt utval ikkje vil kunne gi ny informasjon som vil forbetre grunnlaget for å gjere ei inntektssamanlikning mellom jordbruket og andre grupper.

Regjeringa tilrår difor at oppmodingsvedtaket blir oppheva jf. forslag til vedtak.

14.2 Oppmodings- og utgreiingsvedtak i stortingssesjonen 2023–2024

Tiltakspakke for å redusere jordbruksareal ute av drift

Vedtak nr. 850, 21. juni 2024:

«Stortinget ber regjeringen frem til jordbruksoppgjøret for 2025 utrede en tiltakspakke for å redusere jordbruksareal som er ute av drift.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 105 S (2023–2024) Jordbruksoppgjeret 2024, jf. Innst. 448 S (2023–2024).

Vedtaket blei følgt opp i jordbruksoppgjeret i 2024 og 2025, med utprøving av eit teigbasert tilskott. Det er sett i gang ei prøveordning i utvalde kommunar i Nord-Noreg med stor andel areal som det ikkje blir søkt tilskott til. Landbruksdirektoratet har ansvar for prosjektet, og skal rapportere på resultata frå prosjektet til avtalepartane våren 2026. Evaluering og utvikling av tilskottet vil bli følgt opp i jordbruksoppgjeret i 2026. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 850, 21. juni 2025, med dette er følgt opp.

Prinsipp for berekning av inntekt i jordbruket

Vedtak nr. 847, 21. juni 2024:

«Stortinget ber regjeringen innen februar 2025 på nytt komme tilbake med egen sak med forslag til prinsipper for beregning av inntekt i jordbruket og sammenligning med andre grupper, for å sikre demokratisk forankring av tallgrunnalet til bruk i jordbruksoppgjørene og legitimitet til forhandlingsinstituttet.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 105 S (2023–2024) Jordbruksoppgjeret 2024, som eit laust forslag til Innst. 448 S (2023–2024).

Den 8. april 2025 handsama Stortinget Meld. St. 10 (2024–2025) Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken. Stortinget sitt vedtak 561, 8. april 2025, avklarar dei politiske premissa for talgrunnlaget:

«Stortinget ber regjeringa leggje til grunn at normeringsfaktoren, avsetning til investeringar i avskrivbar eigenkapital og samanlikningsgruppe ligg fast i talgrunnlaget slik det vart nytta ved jordbruksoppgjeret 2024, men at timetalet per årsverk i jordbruket vert redusert med 50 timar til 1 700 timar i to like trinn med verknad for kalenderåra 2026 og 2027.»

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 847, 21. juni 2024, med dette er følgt opp.

Prisutjamningsordninga for mjølk

Vedtak nr. 846, 21. juni 2024:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ny markedsordning for melk har fungert minst ett år, før det vurderes å gjennomføre reduksjon av de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 105 S (2023–2024) Jordbruksoppgjeret 2024, som eit laust forslag til Innst. 448 S (2023–2024).

Det blei gjort vesentlege endringar i marknadsordninga for mjølk frå 1. november i 2024, då målprismodellen blei avvikla og volummodellen for mjølk blei innført. Den 1. november i 2025 har denne modellen verka eitt år, og det er ikkje gjort endringar i dei konkurransefremjande tiltaka i prisutjamningsordninga for mjølk i denne perioden. Departementet legg med det til grunn at vedtaket er følgt opp.

Gjennomgang av tilskottsystemet i jordbruket

Vedtak nr. 569, 18. april 2024:

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom tilskuddssystemet for å vurdere om overføringene til jordbruket fører til en styrking av norsk selvforsyning, og at mer jord i Norge tas i bruk til matproduksjon.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, jf. Innst. 258 S (2023–2024).

Dei årlege jordbruksoppgjera inneber ein gjennomgang av alle tilskottsordningane i jordbruket, med sikte på å styrkje produksjonen av norske jordbruksprodukt og jordbruk over heile landet. I Prop. 149 S (2024–2025) Jordbruksoppgjøret 2025, er det ei liste over tiltak i jordbruksavtalen som særskild bidreg til auka sjølvforsyning. Ei partssamansett arbeidsgruppe leverte ein gjennomgang av korn- og kraftfôrpolitikken 7. mars 2025. Rapporten blei følgt opp i jordbruksoppgjeret 2025. Regjeringa har nedsett eit offentleg utval som skal lage ei utgreiing om framtidas matsystem. Utvalet skal levere sin rapport 1. november 2026.

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 569, 18. april 2025, med dette er følgt opp.

Revidert strategi for økologisk landbruk

Vedtak nr. 567, 18. april 2024:

«Stortinget ber regjeringen revidere strategien for økologisk landbruk i 2024.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, jf. Innst. 258 S (2023–2024).

Regjeringa la våren 2025 fram strategien Fra økologisk jord til middagsbord. Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025–2032. Dette dokumentet erstattar strategien om økologisk jordbruk frå 2018, og er den gjeldande nasjonale strategien for økologisk jordbruk fram til 2032. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 567, 18. april 2024, med dette er følgt opp.

Plan for meir plantebasert mat

Vedtak nr. 566, 18. april 2024:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2025 med en plan for mer plantebasert mat, hvor målet er at den samlede norske plantebaserte produksjonen skal styrkes og sammenhengen mellom de ulike leddene i verdikjeden skal økes.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, jf. Innst. 258 S (2023–2024).

I tråd med Meld. St. 11 (2023–2024), skal alle tiltak i jordbrukspolitikken framover vurderast opp mot korleis dei påverkar målet om auka sjølvforsyning. I Prop. 149 S (2024–2025) Jordbruksoppgjøret 2025, er det ei liste over tiltak i jordbruksavtalen som særskilt bidreg til auka sjølvforsyning. Dette blir følgt opp mellom anna i dei årlege jordbruksoppgjera. I jordbruksoppgjera i 2024 og 2025 har partane blitt samde om å auke tilkotta til produksjon av plantebasert mat substansielt. Regjeringa har nedsett eit offentleg utval som skal lage ei utgreiing om framtidas matsystem. Utvalet skal levere sin rapport 1. november 2026.

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 566, 18. april 2025, med dette er følgt opp.

14.3 Oppmodings- og utgreiingsvedtak i stortingssesjonen 2022–2023

Strengare straff for alvorleg dyrekriminalitet

Vedtak nr. 702, 25 mai 2023:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Mattilsynet i større grad anmelder alvorlige brudd på dyrevelferdsloven.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:219 S (2022–2023), jf. Innst. 369 S (2022–2023), som omhandlar representantforslag om strengare straff for alvorleg dyrekriminalitet.

Mattilsynet har styrkt arbeidet med dyrevelferdskriminalitet og har utarbeidd retningsliner for samarbeid mellom politiet og Mattilsynet. Tal på meldingar til politiet har auka dei siste åra, og dette vil bli følgt opp vidare framover. Temaet er òg omtalt i dyrevelferdsmeldinga som er handsama i Stortinget. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 702, 25. mai 2023, med dette er følgt opp.

Strengare straff for alvorleg dyrekriminalitet

Vedtak nr. 701, 25 mai 2023:

«Stortinget ber regjeringen sikre at dyreeiere som ikke etterkommer pålegg fra Mattilsynet etter alvorlige og gjentatte brudd på dyrevelferdsloven, lettere fratas retten til å drive med husdyrhold.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:219 S (2022–2023), jf. Innst. 369 S (2022–2023), som omhandlar representantforslag om strengare straff for alvorleg dyrekriminalitet.

Oppfølging av kronisk dårlege dyrehald har vore eit prioritert område for Mattilsynet dei siste åra, og retningsliner for oppfølging av desse dyrehalda er reviderte. Departementet har motteke fleire innspel om tilsynet sin verkemiddelbruk, og temaet er omtalt i Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd som er handsama i Stortinget. Departementet reknar rapporteringa på dette oppmodningsvedtaket som avslutta.

Strengare straff for alvorleg dyrekriminalitet

Vedtak nr. 700, 25 mai 2023:

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å inkludere dyrevelferdsloven § 37 i opplistingen i straffeprosessloven § 216 b første ledd bokstav b.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:219 S (2022–2023), jf. Innst. 369 S (2022–2023) som omhandlar representantforslag om strengare straff for alvorleg dyrekriminalitet.

Dyrevelferdskriminalitet og strafferamma etter dyrevelferdslova, er omtalt i Meld. St. 8 (2024–2025) Dyrevelferd. Det er varsla i meldinga at regjeringa vil greie ut ein auke i strafferamma ved grove brott på dyrevelferdslova, i tillegg til konsekvensar og lovtekniske spørsmål som utforming og plassering av ei slik endring. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdiar i norsk skog

Vedtak nr. 519, 14. mars 2023:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens metode for innsamling, registrering og kontroll av viktige naturverdier i norsk skog, og vurdere tiltak for å sikre at intensjonen med miljøregistrering er ivaretatt, og at miljøregistreringen har tilstrekkelig kvalitet.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:40 S (2022–2023), jf. Innst. 191 S (2022–2023) som omhandlar representantforslag om ein ny skogpolitikk.

Landbruks- og matdepartementet gav i mai 2023 Landbruksdirektoratet i oppdrag å setje i gang ein feltkontroll av miljøregistreringar i skog. Landbruksdirektoratet har, saman med Landsskogtakseringa ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), utvikla eit kontrollopplegg. Opplegget blei starta opp i feltsesongen 2024 og er vidareført i 2025. NIBIO har òg gått gjennom instruksen for miljøregistreringar i skog, med sikte på å kunne evaluere både instruksen og oppfølginga av den etter over 20 år med miljøregistreringar. Målet er å sluttføre dette arbeidet i feltsesongen 2025. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte når arbeidet er sluttført.

Utval matkastelov

Vedtak nr. 95, 1. desember 2022:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede matkastelov med mål om at loven skal tre i kraft i 2024.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga Meld. St. 1 (2022–2023) Nasjonalbudsjettet 2023, jf. Innst. 2 S (2022–2023).

Regjeringa sette i februar 2023 ned eit utval som skulle greie ut heilskapleg tiltaks- og verkemiddelbruk for å nå målet om 50 pst. reduksjon av matsvinnet innan 2030, og korleis ei matkastelov skal inngå i ein samla verkemiddelbruk. Rapport frå utvalet kom i januar 2024.

Regjeringa la i april 2025 fram forslag til lov om førebygging og reduksjon av matsvinn for Stortinget, og lova blei vedteke av Stortinget i juni 2025. Det er òg sett i gang utgreiingsarbeid for å få på plass utfyllande forskrifter med sikte på at desse trer i kraft i løpet av 2026. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 95, 1. desember 2022, med dette er følgt opp.

14.4 Oppmodings- og utgreiingsvedtak i stortingssesjonen 2021–2022

Bransjeavtalar for biogassproduksjon

Vedtak nr. 754, 10. juni 2022:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å opprette bransjeavtaler med landbruket og fiskeri- og havbruksnæringen med mål og tiltak for å øke leveransen av råstoff til biogassproduksjon. Klyngesamarbeid på tvers av bionæringene vil spille en viktig rolle i dette arbeidet.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 36 (2020–2021) og Meld. St. 11 (2021–2022) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser, jf. Innst. 446 S (2021–2022). Eit breitt spekter av verkemiddel bidreg til å fremje bruk og produksjon av biogass i Noreg. Som omtalt i Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035, er kostnader for biogasshandsaming og utfordringar med å skaffe avsetning for den næringshaldige bioresten viktige barrierar for auka biogassproduksjon. Gjennom arbeidet som er sett i gang med samfunnsoppdrag sirkulærøkonomi, og oppfølging av ekspertutval sirkulærøkonomi, vil regjeringa gjennomgå verkemiddel for å oppnå meir sirkulære verdikjeder. Departementet reknar rapporteringa på dette oppmodingsvedtaket som avslutta.

Melding til Stortinget om dyrevelferd som byggjer på oppdatert kunnskap

Vedtak nr. 381, 15. februar 2022:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en dyrevelferdsmelding som bygger på oppdatert kunnskap om dyrevelferd med utgangspunkt i faglige og faktiske forhold. Meldingen bør se faglig og politisk på problemstillinger knyttet til dyrehold, og gi oversikt over det vi gjør bra i dag, og om det er noe som kan gjøre annerledes og bedre i framtida. Det er sammenheng mellom menneskevelferd og dyrevelferd. Meldingen bør omtale dette.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:25 S (2021–2022), jf. Innst. 130 S (2021–2022) som omhandlar representantforslag om å styrkje dyrevelferda for produksjonsdyr.

Meld. St. 8 (2024–2024) Dyrevelferd, blei lagd fram for Stortinget 20. desember 2024 og handsama i Stortinget 8. april 2025. I tråd med oppmodingsvedtaket byggjer meldinga på oppdatert kunnskap med utgangspunkt i faglege og faktiske forhold. Relevante problemstillingar er vurderte både fagleg og politisk. I meldinga er det gjort greie for positive sider ved norsk dyrehald. Det er òg gitt konkrete tilvisingar på kva som kan og bør forbetrast. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 381, 15. februar 2022, med dette er følgt opp.

Dyrevelferda i svinenæringa

Vedtak nr. 382, 15. februar 2022:

«Stortinget ber regjeringen se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse, og stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:25 S (2021–2022), jf. Innst. 130 S (2021–2022), som omhandlar representantforslag om å styrkje dyrevelferda for produksjonsdyr.

I Meld. St. 8 (2024–2024) Dyrevelferd, blir det varsla fleire tiltak for å betra dyrevelferda i svinenæringa, mellom anna å greie ut korleis areal og kvaliteten på areal til svin kan aukast og utviklast for framtidas driftssystem i svineproduksjonen. Det blir gjort framlegg om å innføre forbod mot fiksering av purker i fødebingar etter ei overgangstid for eksisterande driftsbygningar. Landbruks- og matdepartementet arbeider no med å følgje opp dette, og vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte.

Konkrete tiltak i melding til Stortinget om dyrevelferd

Vedtak nr. 383, 15. februar 2022:

«Stortinget ber regjeringa legge fram ei heilskapleg stortingsmelding om dyrevelferd som omfattar både produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fiskeoppdrett, seinast i vårsesjonen 2023. Regjeringa vert beden om å greie ut og foreslå konkrete tiltak i meldinga både for betra dyrevelferd generelt og for spesifikke artar/grupper av dyr, herunder følgjande tema:

• å greie ut korleis økonomiske verkemiddel i landbrukspolitikken kan innrettast på ein måte som løner god dyrevelferd.

• å greie ut korleis norsk regelverk vil måtte endrast ved implementering av EU sitt varsla forbod mot hald av dyr i bur og trange bingar.

• å greie ut Mattilsynet sin kontroll- og rettleiingsfunksjon og trong for ressursar for å sikre tilstrekkeleg oppfølging av dyrevelferden i landbruket.

• å greie ut merkeordningar som gjer det lettare for forbrukaren å velje dyrevenlege produkt. Ei slik merkeordning kan vere statleg eller privat.

• å greie ut korleis grisar kan sikrast betre tilgang til uteareal, til dømes gjennom tilskots- eller merkeordningar, eventuelt gjennom endringar i lovverket.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:25 S (2021–2022), jf. Innst. 130 S (2021–2022), som omhandlar representantforslag om å styrkje dyrevelferda for produksjonsdyr.

Meld. St. 8 (2024–2024) Dyrevelferd, blei lagd fram for Stortinget 20. desember 2024 og handsama i Stortinget 8. april 2025. Dyrevelferdsmeldinga gir, i tråd med oppmodingsvedtaket, ein heilskapleg gjennomgang av dyrevelferda og omfattar både produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fiskeoppdrett. Konkrete tiltak blir utgreidd og foreslått, både for å forbetre dyrevelferda generelt og for spesifikke artar og grupper av dyr.

• Innretning av økonomiske verkemiddel i landbrukspolitikken blir avklart i dei årlege jordbruksforhandlingane og fell etter vurderinga til regjeringa utanfor rammene av stortingsmeldinga. Det blir i dag ytt investeringsmidlar over jordbruksavtalen mellom anna til omlegging av mjølkeproduksjonen til lausdrift.

• Potensielle endringar i norsk regelverk som følgje av eventuelt endra EU-regelverk, er ikkje utgreidd fordi det ikkje er klart korleis EU-regelverket i tilfelle blir utforma. Meldinga omtaler likevel ulike tiltak for å fase ut burhald og gi dyr større plass.

• Meldinga drøftar forhold som kan styrkje Mattilsynet sin kontroll- og rettleiingsfunksjon, under dette forbetre oversikta over tilstanden i dyrehalda og styrking av Mattilsynet sine verkemiddel. Ressursspørsmål for Mattilsynet vil bli handtert i den ordinære budsjettprosessen.

• Moglege merkeordningar, i statleg eller privat regi, for å gjere det lettare for forbrukarane å velje dyrevenlege produkt, er drøfta, jf. meldinga sitt kap. 7.4.1 om dyrevelferdsmerking.

• Meldinga signaliserer at departementet vil greie ut korleis areal og kvaliteten på areal til svin kan aukast og utviklast for framtidige driftssystem i svineproduksjonen.

Landbruks- og matdepartementet arbeider no med å følgje opp meldinga. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 383, 15. februar 2022, med dette er følgt opp.

Alternativ til CO₂-bedøving av dyr

Vedtak nr. 384, 15. februar 2022:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at det vert forska på alternativ til CO₂-bedøving av dyr i slakteri og kverning av hanekyllingar (maserasjon), med mål om at det vert innført betre metodar for avliving, og at det på sikt kan innførast eit forbod mot dagens praksis.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Dokument 8:25 S (2021–2022), jf. Innst. 130 S (2021–2022), som omhandlar representantforslag om å styrkje dyrevelferda for produksjonsdyr.

Det går føre seg internasjonal forsking på alternativ til bedøving av dyr med CO₂ og alternative metodar til kverning av daggamle hanekyllingar. Landbruks- og matdepartementet følgjer med på denne forskinga. Metodar for avliving av dyr er regulerte i EØS-harmonisert regelverk. Så langt synest det krevjande å identifisere fullgode alternativ til CO₂-bedøving. I Noreg har eitt av to verpehønerugerier installert sorteringsmaskin som sorterer ut egg med hanekyllingar tidleg i rugeprosessen, slik at hanekyllingembryo blir avliva i egget. I stortingsmeldinga uttrykkjer regjeringa støtte til satsinga til næringa på metodar for kjønnssortering i egget, og signaliserer at det skal arbeidast for eit europeisk forbod mot kverning av daggamle kyllingar. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 384, 15. februar 2022, med dette er følgt opp.

14.5 Oppmodings- og utgreiingsvedtak i stortingssesjonen 2017–2018

Fremje forslag til ei matkastelov

Vedtak nr. 489, 27. februar 2018:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en matkastelov som omfatter næringsmiddelindustrien og matvarebransjen. Loven bør omfatte påbud om å donere all spiselig overskuddsmat til veldedige formål og sekundært til dyrefôr, samt påbud om å offentliggjøre nøkkeltall knyttet til matsvinn og reduksjon av matsvinn.»

Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Meld. St. 45 (2016–2017) Avfall som ressurs – Avfallspolitikk og sirkulær økonomi, jf. Innst. 127 S (2017–2018).

Regjeringa sette i februar 2023 ned eit utval som skal greie ut heilskapleg tiltaks- og verkemiddelbruk for å nå målet om 50 pst. reduksjon av matsvinnet innan 2030, og korleis ei matkastelov skal inngå i ein samla verkemiddelbruk. Rapport frå utvalet kom i januar 2024.

Landbruks- og matdepartementet har følgt opp saka i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Barne- og familiedepartementet. Regjeringa la fram forslag til lov om førebygging og reduksjon av matsvinn for Stortinget i april 2025, og lova blei vedteken av Stortinget i juni 2025. §§ 4 og 5 i lova følgjer opp del 2 av oppmodingsvedtaket om påbod om offentleggjering av nøkkeltal og donasjon av overskottsmat. Det er òg sett i gang utgreiingsarbeid for å få på plass utfyllande forskrifter med sikte på at desse trer i kraft i løpet av 2026. Departementet legg til grunn at vedtak nr. 489, 27. februar 2018, med dette er følgt opp.