8 Helse- og omsorgsdepartementet

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Helse- og omsorgsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2024–2025, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

8.1 Stortingssesjon (2024–2025)

Psykisk helsetilbud i Longyearbyen

Vedtak nr. 46, 21. november 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede hvilke tiltak som kan innføres for å styrke det psykiske helsetilbudet i Longyearbyen.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard.

Det er Helse Nord RHF og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som har ansvar for å vurdere stedlige forhold på Svalbard. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helse Nord RHF i oppdrag i supplerende oppdragsdokument for 2025 å redegjøre for tilbudet til mennesker som oppholder seg på Svalbard og som har behov for psykisk helsehjelp, og om dette vurderes som tilstrekkelig opp mot registrerte behov for slik hjelp. Utredningen er satt i gang. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rett til veiledning og oppfølgingssamtaler knyttet til abort

Vedtak nr. 70, 3. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av den lovfestede retten til veiledning og oppfølgingssamtaler etter at loven har fått virke i fire år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 117 L (2023–2024) Lov om abort, jf. Innst. 60 L (2024–2025), Lovvedtak 10 (2024–2025). Regjeringen vil følge opp vedtaket om evaluering når loven har virket i fire år, dvs. i 2029. Regjeringen vil så komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Oppfølging etter avslag på abortsøknad

Vedtak nr. 71, 3. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinner som får avslag på sin abortsøknad i nemnd, får oppfølging.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 117 L (2023–2024) Lov om abort, jf. Innst. 60 L (2024–2025), Lovvedtak 10 (2024–2025).

OUS (Oslo universitetssykehus) har en rolle i å koordinere møter og ha kontakt med kvinnen som skal søke til Nasjonal klagenemnd for abort. Klagenemnda er et forvaltningsorgan og ikke et helsetilbud. Nemnda informerer henvisende sykehus om avslaget. Nemnda kan gi informasjon om behov for oppfølging.

Henvisende sykehus kan gi støtte etter et avslag i klagenemnda, i likhet med kvinnens fastlege. Det er også mulig å henvise til Amathea, som er en gratis, landsdekkende tjeneste. Amathea har lang erfaring med å støtte kvinner emosjonelt og praktisk i en abortsøknad og videre prosess, og være en støtteperson hvis kvinnen ønsker det i møte med nemnda. Amathea kan også gi råd og støtte etter avslag i klagenemnda. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Evaluering av abortnemnder

Vedtak nr. 72, 3. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av abortnemndenes behandling av krav om abort og de gravides opplevelse av nemndbehandling etter at abortloven har fått virke i fire år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 117 L (2023–2024) Lov om abort, jf. Innst. 60 L (2024–2025), Lovvedtak 10 (2024–2025).

Regjeringen vil følge opp vedtaket om evaluering av abortnemndene når loven har virket i fire år, dvs. i 2029. Regjeringen vil så komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tannhelserettigheter for 27- og 28-åringer

Vedtak nr. 82, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2025 fremme nødvendig lovforslag som sikrer unge voksne på 27 og 28 år de samme tannhelserettighetene som unge voksne i alderen 21 til 24, med ikrafttredelse senest fra 1. juli 2025.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 2 S (2024–2025).

Regjeringen la frem forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven, jf. Prop. 124 L (2024–2025). I proposisjonen ble det foreslått endringer som gir personer i alderen 25 til og med 28 år rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten, med 25 pst. egenbetaling. Stortinget sluttet seg til forslaget og vedtok lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Definere «nødvendig tannregulering» for barn og unge

Vedtak nr. 83, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen innen 1. februar 2025 starte arbeidet med å definere hva som skal regnes som «nødvendig tannregulering» for barn og unge. Definisjonen skal leveres til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 2 S (2024–2025).

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrev for 2025 i oppdrag å definere begrepet «nødvendig tannregulering», med frist 1. april 2026. Hovedformålet er å finne definisjoner som kan brukes til å gi nye eller utvidete rettigheter i tannhelsetjenesteloven. Direktoratet bes også om å gi nærmere retningslinjer for hvordan begrepet bør forstås og praktiseres i odontologisk praksis. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Definere «nødvendige tannhelsetjenester»

Vedtak nr. 84, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen innen 1. juni 2025 starte arbeidet med å definere hva som skal regnes som «nødvendige tannhelsetjenester». Definisjonen skal leveres til Stortinget senest innen 1. juni 2026.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 2 S (2024–2025).

Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrev for 2025 i oppdrag å definere begrepene «nødvendige tannhelsetjenester/nødvendig tannhelsehjelp» med frist 1. april 2026. Hovedformålet er å finne definisjoner som kan brukes til å gi nye eller utvidete rettigheter i tannhelsetjenesteloven. Direktoratet bes også om å gi nærmere retningslinjer for hvordan begrepene bør forstås og praktiseres i odontologisk praksis. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Utvalg – Personer med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn sin tilgang og bruk av helsetjenester

Vedtak nr. 85, 5. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal se på personer med innvandrer- eller minoritetsbakgrunn sin tilgang og bruk av helsetjenester, for å få mer innsikt i hvordan ulike barrierer og sosial klasse påvirker mulighetene for helsehjelp og arbeidsinkludering.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2025, jf. Innst. 2 S (2024–2025). Regjeringen har besluttet å sette ned et offentlig utvalg om innvandrerhelse. Det tas sikte på at utvalget kan settes ned i løpet av høsten 2025 og at utvalget kan starte sitt arbeid fra vinteren 2026. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Utredning av utvidet salg av alkohol hos alkoholprodusenter

Vedtak nr. 111, 12. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en utredning for å avklare handlingsrommet for utvidede salgsmuligheter for alkoholprodusenter for øl, sterkøl, vin og brennevin. Dette inkluderer gårdssalg, bryggeriutsalg og utredning av forbedringer i Taxfreeordningen. Utredningen skal ta utgangspunkt i at det er en forutsetning at Vinmonopolet består i sin nåværende form.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:175 S (2023–2024), jf. Innst. 65 S (2024–2025). Våren 2025 ble det inngått avtale med ekstern utreder om å gjennomføre en juridisk utredning av det EØS-rettslige handlingsrommet for salg av alkoholholdige produkter utenom Vinmonopolet. Den juridiske utredningen er ferdigstilt og overlevert departementet. Departementet vil vurdere utredningen for videre oppfølging. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen

Vedtak nr. 468, 18. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen Helseplattformen. Analysene må se hen til alternativer med videreføring og forbedring eller løsninger basert på eksisterende alternativer i markedet.

Stortinget orienteres senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:17 S (2024–2025), jf. Innst. 134 S (2024–2025). Helseplattformen er en ny journal- og samhandlingsløsning for kommuner og spesialisthelsetjeneste i Midt-Norge som er innført fra 2022. Helse- og omsorgsdepartementet har inngått avtale med et eksternt analyseselskap om å gjennomføre en analyse. Formålet med analysen er å utarbeide et faktabasert kunnskapsgrunnlag. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om resultatene fra analysen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Plan for oppfølging av Dokument 3:3 (2024–2025)

Vedtak nr. 469, 18. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen holde Stortinget orientert om regjeringens plan for hvordan den skal følge opp Riksrevisjonens anbefalinger fra Dokument 3:3 (2024–2025).»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:17 S (2024–2025), jf. Innst. 134 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket i oppdragsdokumentet til Helse Midt-Norge RHF for 2025. Helse Midt-Norge RHF har fått i oppdrag å følge opp Riksrevisjonens hovedfunn, vurderinger og anbefalinger. Helsedirektoratet har tildelingsbrevet for 2024 og 2025 fått i oppdrag å innhente og dele læringspunkter fra Helseplattformen, og i arbeidet se hen til Riksrevisjonens undersøkelse av Helseplattformen. Helsedirektoratet har identifisert og kategorisert læringspunkter og drøftet disse i dialog med Helseplattformen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Oppfølging av personer med ubehandlet hepatitt C

Vedtak nr. 501, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, de regionale helseforetakene og helseforetakene utnytter mulighetsrommet for å identifisere personer med ubehandlet kronisk hepatitt C, slik at de får tilgang til behandling og smittefaren reduseres.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med stortingsbehandling av Meld. St. 5 (2024–2025) om forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Norge har gjort betydelige fremskritt i arbeidet med å eliminere hepatitt C i befolkningen, særlig etter at det fra 2018 ble mulig å tilby gratis behandling til alle diagnostiserte personer, uavhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Tall viser at mellom 80 og 90 pst. av dem som påbegynte behandling, fullførte hele behandlingsforløpet.

I Meld. St. 5 (2024–2025) uttalte regjeringen at den vil vurdere nærmere hvordan personer med tidligere diagnostisert, men ubehandlet hepatitt C kan tilbys behandling. Formålet med dette er å utrede om det finnes tiltak som både er effektive og samfunnsøkonomisk forsvarlige, uten at det går på bekostning av andre prioriterte oppgaver.

Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, i samarbeid med den nasjonale referansegruppen, om å revidere den nasjonale strategien for hepatitt. Som en del av dette arbeidet skal helsemyndighetene evaluere og vurdere mulighetsrommet for å identifisere personer med behov for behandling for kronisk hepatitt C som ennå ikke har fått et behandlingstilbud. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Gjøre nalokson tilgjengelig via apotek

Vedtak nr. 502, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan apotekene bedre kan benyttes for å gjøre nalokson mer tilgjengelig for personer med risiko for opioidoverdose i hele landet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Det finnes to nesesprayprodukter med nalokson. Fra 15. januar 2025 kan begge disse rekvireres av lege på blå resept, og fra 20. mars 2025 uten egenandel, til pasienter som har behov for tilgang til akuttbehandling ved kjent eller mistenkt opioidoverdose. Nalokson på blå resept kan utleveres i alle landets apotek. Fra 1. juli 2025 er det ene produktet omklassifisert fra reseptpliktig legemiddel til reseptfritt legemiddel, og kan kjøpes reseptfritt i apotek etter at apotekpersonell har gjennomgått obligatorisk veiledning for å sikre at kunden blir informert om riktig bruk av legemiddelet. Helsedirektoratet er gitt i oppdrag med frist 31. desember 2025 å utrede en ny innretning for utdeling av nalokson og understøttende finansieringsordninger, herunder vurdere behovet for videreføring og innretning av Naloksonprosjektet som en permanent ordning, for å nå relevante pasienter, brukere, pårørende og aktører. Det innebærer også en vurdering av om og hvordan flere aktører enn i dag kan inngå i en ny innretning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rett til refusjon av reiseutgifter for barn som er pårørende

Vedtak nr. 503, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste rett til refusjon av reiseutgifter for barn som er pårørende, på lik linje med dekning av reiseutgifter for barn av pasienter med livstruende sykdom, som en del av en helhetlig og effektiv finansiering av familiearbeid.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med stortingsbehandlingen av Meld. St. 5 (2024–2025) om forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet Del I, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Oppfølging av vedtaket er påbegynt, men økonomiske og administrative konsekvenser må utredes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrke innsatsen overfor mennesker med ROP-lidelser

Vedtak nr. 504, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen styrke innsatsen overfor mennesker med ROP-lidelser ved å etablere tverrfaglige behandlingsplasser for denne gruppen i alle helseregioner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å styrke innsatsen overfor mennesker med ROP-lidelser i supplerende oppdragsdokument 2025. Det er vist til anmodningsvedtaket og presisert at det skal være tverrfaglige behandlingsplasser for denne gruppen i alle helseregioner. Det vises for øvrig til de regionale helseforetakenes egne fremskrivninger. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Avslag grunnet rusmiddelproblemer

Vedtak nr. 505, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre, gjennom tydelige føringer til alle helseregioner, at rusproblemer alene ikke kan være en grunn for avslag til behandling i psykisk helsevern. Dette gjelder også for barn.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet har gitt tydelige føringer til alle helseregioner i supplerende oppdragsdokument for 2025. De regionale helseforetakene er bedt om å sikre at inntaksvurderinger i psykisk helsevern gjøres i tråd med gjeldende prioriteringsveiledere fra Helsedirektoratet og at rusmiddelproblemer alene ikke er grunn for avslag til behandling i psykisk helsevern. Dette gjelder også for barn og unge. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Revidere nasjonale retningslinjer og veiledere for ADHD

Vedtak nr. 506, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom og revidere nasjonale retningslinjer og veiledere for ADHD-utredning, medisiner og rusbruk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Helsedirektoratet har våren 2025 startet med et omfattende innsiktsarbeid om ADHD og satt ut oppdrag om en kunnskapsoppsummering som grunnlag for å revidere de nasjonale faglige retningslinjene. Problemstillinger knyttet til medisiner og rusbruk inngår i arbeidet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Arbeid, sosial inkludering og ettervern som integrert del av rusbehandlingen

Vedtak nr. 507, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen prioritere økt satsing på arbeid, sosial inkludering og ettervern som en integrert del av rusbehandlingen, for å styrke mulighetene for varig bedring og sosial deltakelse for personer som har gjennomgått rusbehandling.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet, jf. Innst. 155 S (2024–2025). Tiltak som bidrar til bedre fungering sosialt, i arbeidslivet og på skolen for den enkelte, kan være en viktig del av ettervernet. I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å utvikle en tjeneste med integrert ettervern. Helse Sør-Øst RHF har etablert en nasjonal arbeidsgruppe som i sin rapport vil definere begrepet integrert ettervern og beskrive målgruppe for ettervernet. Videre vil rapporten beskrive ansvaret til hhv. spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og mulige tiltak som vil kunne inngå i det integrerte ettervernet. Rusbehandlingsutvalget som ble oppnevnt i statsråd 24. juni 2025, har også som del av sitt mandat fått i oppdrag å vurdere og anbefale innretning av tjenestene som gir et mer samlet og helhetlig behandlingstilbud på tvers av forvaltningsnivåene og andre deler av velferdssektoren, der særlig tilknytning til arbeidslivet er sentralt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Oversikt over behandlingstilbud for spilleproblemer

Vedtak nr. 519, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for en oppdatert og mer informativ oversikt over tilgjengelige behandlingstilbud for spilleavhengighet samt sørge for at denne informasjonen er lett tilgjengelig og gjøres godt kjent.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:13 S (2024–2025). Behovet for bedre og mer tilgjengelig informasjon om behandlingstilbudet vil inngå i arbeidet med ny handlingsplan mot spilleproblemer som skal avløse den nåværende (2022–2025). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Økt kapasitet innen behandlingstilbud for spilleproblemer

Vedtak nr. 521, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kapasiteten innen fjernbehandlingstilbud og andre digitale, spesialiserte lavterskeltilbud for spilleavhengige økes, og at tilbudene gjøres tilgjengelige for alle – uavhengig av hvor de bor.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:13 S (2024–2025). Regjeringen vil følge opp vedtaket som del av arbeidet med ny handlingsplan og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av ny lovbestemmelse om elektrokonvulsiv behandling uten eget samtykke

Vedtak nr. 533, 1. april 2025

«Stortinget ber regjeringen evaluere endringene i ny psykisk helsevernlov § 4-4 b, og komme tilbake til Stortinget etter at loven har fatt virke i to år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 31 L (2024–2025) Endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling), jf. Innst. 168 L (2024–2025). Endringene vil tre i kraft 1. juni 2026, jf. kongelig resolusjon av 20. juni 2025. Evalueringen kan først starte når det er gått to år etter ikrafttredelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av tvangsbruk i helse- og omsorgstjenesten

Vedtak nr. 534, 1. april 2025

«Stortinget ber regjeringen om å sette i gang en evaluering av praksisen knyttet til tvangsbruk i helse- og omsorgstjenesten, særlig med fokus på endringene i samtykkebegrepet og sykdomsvilkåret. Evalueringen bør starte innen tre år etter at lovendringene trer i kraft.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med med behandlingen av Prop. 31 L (2024–2025) Endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling), jf. Innst. 168 L (2024–2025). Endringene vil tre i kraft 1. juni 2026, jf. kongelig resolusjon av 20. juni 2025. Evalueringen kan først starte når det er gått tre år etter ikrafttredelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Revisjon av pasient- og brukerrettighetsloven

Vedtak nr. 576, 10. april 2025

«Stortinget ber regjeringen snarest gjennomføre en fullstendig revisjon av pasient- og brukerrettighetsloven for å sikre et klarere og mer brukervennlig lovverk for å styrke pasientenes posisjon.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:45 S (2024–2025).

Regjeringen vil oppnevne et offentlig utvalg for å utrede og foreslå ny pasient- og brukerrettighetslov i løpet av høsten. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Kostnader for bedøvelse til barn under 16 år

Vedtak nr. 577, 10. april 2025

«Stortinget ber regjeringen straks gi styringssignal til de regionale helseforetakene om å sikre barns tilgang til helsetjenester og sørge for at barn under 16 år ikke blir nødt til å betale for bedøvelse i forbindelse med behandling på sykehus.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:46 S (2024–2025), jf. Innst. 205 S (2024–2025). Aktuelt regelverk med virkning fra 1. juli 2025 spesifiserer at pasientbetaling for bandasjemateriell og bedøvelsesmidler ikke kan kreves fra barn under 16 år. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Styrke samarbeid og koordinering mellom aktører i helsevesenet

Vedtak nr. 629, 5. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet og koordineringen mellom ulike aktører i helsevesenet, som sykehus, kommuner, fastleger og andre helsetjenester, for bedre samhandling og effektiv respons i nødsituasjoner.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025). Regjeringen har lagt frem Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre – Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus med tiltak for å styrke samarbeid og koordinering mellom aktørene i de akuttmedisinske tjenestene. Regjeringen har også oppnevnt et offentlig utvalg som skal utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tilstrekkelig bemanning og ressurser i helsevesenet

Vedtak nr. 630, 5. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser i helsevesenet, inkludert rekruttere og ansette flere helsepersonell og øke kapasiteten på sykehus og helsestasjoner.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025).

Som det fremkommer av Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, er de samlede helse- og omsorgstjenestene kjernen i en motstandsdyktig helseberedskap, og de er Norges største beredskapsressurs. En velfungerende helseberedskap forutsetter tilgang til tilstrekkelig personell med riktig kompetanse, organisatorisk fleksibilitet, prioriteringer og omstilling, god samhandling på tvers av tjenestenivåer og mulighet for å mobilisere reservepersonell. Samtidig vet vi at stabil tilgang til arbeidskraft vil kreve innsats fremover. Regjeringen vil derfor i løpet av 2026 legge frem en helsepersonellplan som går frem til 2040 for å rekruttere og beholde fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene hvor også pårørendeperspektivet og pårørenderollen skal ivaretas. Partene vil involveres i arbeidet. Planen skal blant annet omfatte tiltak innen følgende innsatsområder i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, iii) teknologi og utstyr og iv) rekruttering til helse- og omsorgstjenestene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forebyggende tiltak

Vedtak nr. 631, 5. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen intensivere innsatsen på forebyggende tiltak, inkludert informasjonskampanjer, vaksinasjonsprogrammer og tiltak for å redusere smittespredning.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025).

Regjeringen deler Stortingets mål om å styrke forebyggende tiltak og har iverksatt en rekke tiltak i tråd med vedtaket. Et sentralt grep er etableringen av et voksenvaksinasjonsprogram med oppstart høsten 2025. Programmet vil bidra til å redusere sykdomsbyrde, sykefravær og dødsfall i befolkningen.

I tillegg gjennomfører Folkehelseinstituttet en rekke kommunikasjonstiltak i 2025, vedrørende voksenvaksinasjonsprogrammet som retter seg til befolkningen og helsetjenesten.

For å styrke beredskapen mot fremtidige smittehendelser arbeides det med en oppdatert plan for pandemihåndtering og alvorlige smittehendelser. Planen vil forankres under Nasjonal helseberedskapsplan og er blant annet basert på erfaringer fra covid-19-pandemien. Folkehelseinstituttet utvikler et system for helhetlig infeksjonsovervåking (Norsurv), som skal modernisere og styrke smittevernarbeidet frem mot 2028.

Kommunenes sykdomsoversikt (Kosy) er også under utrulling og gir kommuneoverleger tilgang til oppdatert statistikk om sykdom, testing og vaksinasjon. Løsningen planlegges tilgjengelig for alle kommuner i løpet av 2025.

Regjeringen har også lansert en nasjonal én-helse-strategi mot antimikrobiell resistens (2024–2033), og det utarbeides en handlingsplan for å styrke smittevern og innsatsen mot resistens. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Beredskapsavtaler mellom privat og offentlig helsetjeneste

Vedtak nr. 632, 5. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen søke å etablere beredskapsavtaler mellom privat og offentlig helsetjeneste, som er et fremforhandlet rammeverk som kan nyttes i kriser for å sikre at vi på en bedre måte utnytter samfunnets samlede ressurser.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025). Departementet vil følge dette opp videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Palliativ medisin som påbyggingsspesialitet

Vedtak nr. 704, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen etablere palliativ medisin som påbyggingsspesialitet, for å sikre nødvendig og spesialisert kompetanse innen lindrende behandling i tråd med tidligere stortingsvedtak, og som erstatning for den nordiske videreutdanningen som avvikles. Stortinget forventer at etableringen av palliativ medisin som påbyggingsspesialitet etableres så raskt som mulig.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling i Stortinget 20. mai 2025 av Dokument 8: 119 S (2024–2025), jf. Innst. 294 S (2024–2025). Departementet vil følge dette opp videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreutvikling av palliativ medisin

Vedtak nr. 705, 20. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke blir opphold i videreutdanningen i palliativ medisin, at kompetanseområdet videreføres inntil en tilfredsstillende spesialistordning er på plass, og at leger med godkjent kompetanseområde godkjennes som spesialister.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling i Stortinget 20. mai 2025 av Dokument 8: 119 S (2024–2025), jf. Innst. 294 S (2024–2025). Vedtaket om å sikre at det ikke blir opphold i videreutdanningen/kompetanseordningen i palliativ medisin ble gitt som oppdrag til Helsedirektoratet i supplerende tildelingsbrev nr. 2 for 2025 av 27. mars som presisering av oppdrag TTB2024/62 og anses oppfylt. Det resterende i anmodningsvedtaket, at leger med godkjent kompetanseområde godkjennes som spesialister, vil følges opp av departementet og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Plan for bevaring av helsepersonell

Vedtak nr. 753, 26. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen fortsette og forsterke arbeidet med å rekruttere og beholde personell i helse- og omsorgstjenesten i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene, og lage en plan frem mot 2030 for hele helse- og omsorgssektoren. Målsettingen er å etablere lokal heltidskultur, herunder øke gjennomsnittlig stillingsstørrelser, øke heltidsandelen innen helse- og omsorgstjenestene, sikre mer klinisk kompetanse ute i tjenestene, samt å følge opp arbeidet til Kvinnearbeidshelseutvalget. Planen må komme med tiltak for å beholde helsepersonell og forbedre arbeidsmiljø og arbeidshelse, trappe opp arbeidet med oppgavedeling, kombinerte stillinger og kompetanseheving, inkludert gode praksis- og læreplasser. Planen må romme tiltak for systemisk innføring av personellbesparende teknologi, som KI for turnusplanlegging og implementering og god opplæring i bruk av nye teknologier.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling i Stortinget 26. mai 2025 av Dokument 8:170 S (2024–2025), jf. Innst. 325 (2024–2025). Regjeringen vil i løpet av 2026 legge frem en helsepersonellplan som går frem til 2040 for å rekruttere og beholde fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene hvor også pårørendeperspektivet og pårørenderollen skal ivaretas. Partene vil involveres i arbeidet. Planen skal blant annet omfatte tiltak innen følgende innsatsområder i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, iii) teknologi og utstyr og iv) rekruttering til helse- og omsorgstjenestene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Erstatning til ofrene i Varhaug-saken

Vedtak nr. 829, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene fra Pasientovergrepsutvalgets rapport fra 2022 og sørge for at man raskt setter i gang arbeidet med en erstatning til ofrene i Varhaug-saken.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8:148 S (2024–2025), jf. Innst. 390 S (2024–2025). Regjeringen har fulgt opp anbefalingene i Pasientovergrepsutvalgets rapport, jf. Prop. 63 L (2023–2024). Regjeringen vil igangsette et arbeid med å etablere en erstatningsordning for ofrene i Varhaug-saken og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

E-helseløsninger i tannhelsetjenesten

Vedtak nr. 897, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at relevante nasjonale e-helseløsninger blir tilrettelagt for bruk i tannhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 124 L (2024–2025) Endringer i tannhelsetjenesteloven mv. (rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 25 til og med 28 år), jf. Innst. 458 L (2024–2025). Helsedirektoratet og Norsk helsenett SF samarbeider allerede med tannhelsetjenesten for å tilrettelegge for at tannleger kan ta i bruk relevante nasjonale e-helseløsninger, slik som e-resept, helsenettet og tjenester på Helsenorge. Norsk helsenett SF har teknisk lagt til rette for at tannleger med tjenstlig behov kan benytte flere av de nasjonale e-helseløsningene. Tilgang forutsetter at tannlegene har lokale journalsystemer som støtter tilgang til de nasjonale e-helseløsningene. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Normering av kodeverk for tannhelsetjenesten

Vedtak nr. 898, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det stilles krav om felles sterkere normering av kodeverk for tannhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 124 L (2024–2025) Endringer i tannhelsetjenesteloven mv. (rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 25 til og med 28 år), jf. Innst. 458 L (2024–2025).

Helse- og omsorgsdepartementet har vært i dialog med Helsedirektoratet, som vurderer at det ligger til rette for sterkere normering på dette området. Departementet følger opp vedtaket i styringsdialogen med Helsedirektoratet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Lik data i privat og offentlig tannhelse

Vedtak nr. 899, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for innhenting av data fra private tannhelsetilbydere til de nasjonale pasientregistrene på lik linje med den offentlige tannhelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 124 L (2024–2025) Endringer i tannhelsetjenesteloven mv. (rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 25 til og med 28 år), jf. Innst. 458 L (2024–2025) og Lovvedtak 104 (2024–2025). Fra 2022 har det vært hjemmel for å innhente data fra privat tannhelsetjeneste til kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Folkehelseinstituttet har samarbeidet med både den offentlige tannhelsetjenesten og Den norske tannlegeforening i utrednings- og forberedelsesarbeidet for å gjøre datainnhentingen mulig. Det legges opp til at data fra tannhelsetjenestene kan tas inn i KPR i løpet av 2026. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingsmelding om tannhelsetjeneste

Vedtak nr. 900, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om oppfølging av anbefalingene i NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste, med særlig fokus på å redusere geografiske, sosiale og økonomiske forskjeller og gradvis utvide det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Prop. 1 S (2024–2025), jf. Innst. 2 S (2024–2025). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Styrke helsefellesskapene

Vedtak nr. 901, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i konsultasjon med KS vurdere tiltak for å styrke helsefellesskapene slik at de i større grad kan bidra til bedre samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, herunder hvordan det bedre kan legges til rette for tillitsvalgtes deltagelse.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 461 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet og KS er i dialog om hensiktsmessig oppfølging av vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Folketrygdfinansierte legemidler

Vedtak nr. 902, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at et anbud på folketrygdfinansierte legemidler ikke vil føre til tvungent bytte av legemidler, for pasienter som står på allerede godkjente medisiner.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 461 S (2024–2025). Vedtaket blir fulgt opp gjennom løpende styringsdialog med Direktoratet for medisinske produkter. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Alternativkostnaden i helse- og omsorgstjenesten

Vedtak nr. 903, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede et sikrere anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på norske data. Stortinget ber regjeringen i mellomtiden, innen utgangen av 2025, gjøre en hurtig utredning basert på tilgjengelige data med mål om å justere dagens alternativkostnad for pris- og produktivitetsutvikling inntil det sikrere anslaget er på plass.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, Innst. 461 S (2024–2025). Det er gitt oppdrag til Direktoratet for medisinske produkter i samarbeid med Helsedirektoratet om å gjennomføre en hurtig utredning. Direktoratene er bedt vurdere å benytte en ekstern referansegruppe i arbeidet. Fristen er 30. desember. Direktoratene har også fått i oppdrag med frist 15. februar å utarbeide et mandat for en ekstern anskaffelse av en utredning med mål om å utarbeide anslag på alternativkostnaden for helse- og omsorgstjenesten i Norge, basert på norske data. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Åpenhet i markedene for medisinske produkter

Vedtak nr. 904, 4. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge tar en ledende rolle i å arbeide for større åpenhet i markedene for medisinske produkter i internasjonale fora.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste, Innst. 461 S (2024–2025). Vedtaket blir fulgt opp gjennom løpende arbeid med nordisk samarbeid i Nordisk legemiddelforum samt departementets ledende rolle i WHO EUROs Novel Medicines Platform. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Profesjonsnøytrale takster

Vedtak nr. 906, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av profesjonsnøytrale takster i hele fastlegeordningen. Utredningen skal foreligge innen mars 2026.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede en fremtidig finansieringsmodell for fastlegeordningen, inkludert profesjonsnøytrale takster. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle og frivillige aktører i akuttberedskapen

Vedtak nr. 907, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen inkludere ideelle og frivillige aktører som samarbeidspartnere i arbeidet med å utvikle akuttberedskap og lavterskel helsetjenester, og sikre dem forutsigbare og stabile rammevilkår.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 23 (2024–2025), jf. Innst. 460 S (2024–2025). De regionale helseforetakene er blitt enige med Røde Kors og Norsk Folkehjelp om en ny nasjonal samarbeidsavtale som gir den frivillige helseberedskapen økt forutsigbarhet og bedre rammevilkår for å utvikle seg. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forskrivningsrett for sykepleiere

Vedtak nr. 908, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede forskrivningsrett i legenær praksis for sykepleiere med spesialisering i avansert klinisk allmennsykepleie.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forebygging og helsefremmende arbeid i fastlegetjenesten

Vedtak nr. 909, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at forebygging og helsefremmende arbeid blir en bedre integrert og finansiert del av fastlegetjenesten, med særlig vekt på barn, unge og eldre med sammensatte behov.

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Forskrift om helsetjeneste ved samskipnadene

Vedtak nr. 910, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen å endre forskrift om helsetjeneste ved samskipnadene slik at alle studentsamskipnader kan opprette fastlegetjenester slik Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) kan i dag, for å sikre at forskriften gjelder alle landets studenter.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenester)

Vedtak nr. 912, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om å sikre en helhetlig evaluering lovendringene vedtatt ved behandlingen av Prop. 121 L (2024–2025), med sikte på å vurdere hvordan endringene påvirker pasient- og brukersikkerheten og arbeidet med læring og å forebygge lignende hendelser i fremtiden. Evalueringen skal gjennomføres etter to år og senest foreligge ett år etter påbegynt evaluering.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 121 L (2024–2025) Endringer i helsetilsynsloven mv. (ny meldeordning for alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten), jf. Innst. 459 L (2024–2025). Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Evalueringen kan først starte når det er gått to år etter ikrafttredelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av endringer i helseforskningsloven (vilkår for medisinsk og helsefaglig forskning og for bruk av helseopplysninger i forskning)

Vedtak nr. 913, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre en evaluering av helseforskningsloven når endringene i loven har virket i to år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 109 L (2024–2025) Endringer i helseforskningsloven mv. (vilkår for medisinsk og helsefaglig forskning og for bruk av helseopplysninger i forskning), jf. Innst. 400 L (2024–2025). Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Evalueringen kan først starte når det er gått to år etter ikrafttredelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Evaluering av forskrift om markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn

Vedtak nr. 914, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen evaluere forskrift om forbud mot markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn og tilhørende overtredelsesgebyr etter 2 år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 125 L (2024–2025) Endringer i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift). I tildelingsbrevet til Folkehelseinstituttet av 20. januar 2025 ligger det et oppdrag om å evaluere markedsføringsforbudet. Departementet vil følge opp dette med Folkehelseinstituttet, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Iverksettelse av endring i matloven

Vedtak nr. 915, 5. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at endringer i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift) iverksettes 1. januar 2027.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 125 L (2024–2025) Endringer i matloven (hjemmel for overtredelsesgebyr ved brudd på forskrift). I statsråd 20. juni 2025 ble lovendringen iverksatt fra 1. januar 2027. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Hjemmel til henvisning for russaker

Vedtak nr. 961, 10. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringer slik at relevante offentlige etater har hjemmel til henvisning til frivillig oppmøte hos rådgivende enhet for russaker, og at rådgivende enhet har ansvar for å møte personer som er henvist av slike etater.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 112 L (2024–2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk), jf. Innst. 518 L (2024–2025). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vilkår om ruskontroll hos rådgivende enhet for russaker

Vedtak nr. 962, 10. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å endre helse- og omsorgstjenesteloven § 3-9 c første ledd, slik at vilkår om ruskontroll i medhold av straffeloven § 37 første ledd bokstav d, ikke kan gjennomføres hos rådgivende enhet for russaker.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 112 L (2024–2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk), jf. Innst. 518 L (2024–2025). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Langtidsopphold for barn med store og samansette behov

Vedtak nr. 999, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa sikre at langtidsopphald for barn med store og samansette behov blir varetatt i den varsla kapasitetsauka i døgnplassar i BUP, og gi helseføretaka plikt til å prioritere barn i barnevernsinstitusjon, og kome attende til Stortinget på eigna måte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), jf. Innst. 524 L (2024–2025). De regionale helseforetakene vil styrke hele behandlingskjeden for mennesker med langvarige og sammensatte behov, også for barn i barnevernet. I dette inngår polikliniske tilbud og videreføring av arbeidet med ambulante team. Varighet av både polikliniske, ambulante og døgntilbud må tilpasses barnas individuelle behov. Som del av samlet behandlingstilbud er de regionale helseforetakene bedt om å utarbeide og iverksette en nasjonal plan for utbygging av tjenestetilbudet for barn og unge med rusmiddelproblemer. De regionale helseforetakene har også i tilleggsdokument til oppdragsdokument 2025 fått i oppdrag å lage en konkret og tidfestet plan for hvordan døgnkapasiteten i regionene skal økes, i tråd med gjeldende fremskrivningsmodell. Helsedirektoratet har i 2025 fått i oppdrag å vurdere behov for endringer i regelverk, prioriteringsveiledere og/eller faglige retningslinjer når det gjelder spesialisthelsetjenestens prioritering av helsehjelp til barn med tiltak i barnevernet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Barnevernsinstitusjoner og helseteam

Vedtak nr. 1002, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa så snart som mogleg syte for at alle barnevernsinstitusjonar er knytte til eit helseteam.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), jf. Innst. 524 L (2024–2025). De regionale helseforetakene fikk i 2024 i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant spesialisthelsetjeneste-team forankret i psykisk helsevern barn og unge, med kompetanse innen psykisk helse og ruslidelser. Alle regioner rapporterer om at arbeidet med slike tilbud er igangsatt og at det i all hovedsak bygges på eksisterende ambulante team eller tilsvarende tilbud i psykisk helsevern barn og unge. Regionene viderefører arbeidet gjennom styrking av eksisterende tilbud, alternative modeller og/eller samarbeid med kommunene og barnevernet for å imøtekomme behovene for helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner og veiledning til personellet. Det rapporteres om utilstrekkelig kapasitet, særlig i områder med et høyt antall barnevernsinstitusjoner. Fra 2026 foreslås det derfor å styrke tilbudene i alle de regionale helseforetakene med 40 mill. kroner slik at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et helseteam. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Sikkerhetspsykiatrisk tilbud til barn under 18 år

Vedtak nr. 1003, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringa snarast opprette sikkerheitspsykiatrisk tilbod for barn under 18 år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 83 L (2024–2025) Endringer i barnevernsloven mv. (kvalitetsløftet i barnevernet), jf. Innst. 524 L (2024–2025). De regionale helseforetakene har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet en «Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri og øvrige tiltak for personer på dom til overføring til tvungent psykisk helsevern». Videre har de utredet tiltak som går på tvers av regionene, og som krever samarbeid og enighet om løsninger, herunder etablering av et sikkerhetspsykiatrisk tilbud til barn og unge under 18 år. Forslagene er styrebehandlet i alle regionale helseforetak våren 2025, herunder anbefaling om at tilbudet organiseres som regionale tilbud med interregionale fagnettverk og at det bør inneha døgnbehandling og ambulant/veiledende virksomhet. Målgruppens størrelse og behov er svært usikker, og det anbefales derfor en foreløpig evaluering av tilbudets omfang og innretning etter to år. De regionale helseforetakene vil etablere et sikkerhetspsykiatrisk tilbud til barn og unge i samsvar med planen og tilgjengelige budsjettmidler til formålet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Ansvarsfordeling i rehabiliterings- og habiliteringstjenester

Vedtak nr. 1032, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen ikke foreta endringer i ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten for rehabiliterings- og habiliteringstjenester frem til det er foretatt en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8: 265 S (2024–2025) om å sikre pasienter likeverdig tilgang til rehabilitering, jf. Innst. 329 S (2024–2025). Regjeringen viser til at det i Meld. St. 9 (2024–2027) Nasjonal helse- og samhandlingsplan omtales oppgave- og ansvarfordeling innen rehabilitering, hvor det vises til at regjeringen støtter vurderinger fra Helsedirektoratet om ansvarsfordelingen innen rehabilitering bør videreføres slik den står beskrevet i dagens veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Regjeringen viser også til at Helsedirektoratet jobber, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, med utarbeidelse av nasjonale handlingsplaner innen habilitering og rehabilitering. Anmodningsvedtaket må ses i sammenheng med oppfølging av anmodningsvedtak nr. 1033 (2024–2025). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Gjennomgang av rehabiliterings- og habiliteringstilbudet

Vedtak nr. 1033, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede rehabiliterings- og habiliteringstilbudet og legge frem en fremskriving av behovet for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten frem mot 2040.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8: 265 S (2024–2025) om å sikre pasienter likeverdig tilgang til rehabilitering, jf. Innst. 329 S (2024–2025). Regjeringen viser til at Helsedirektoratet utarbeider nasjonal plan for rehabilitering. Regjeringen vil gi oppdrag til Helsedirektoratet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Fødetilbud med lavere intervensjon

Vedtak nr. 1034, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at alternative fødetilbud med lavere intervensjon, som ABC-modeller, tilrettelegges og videreutvikles innenfor spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Dokument 8:272 S (2024–2025), jf. Innst. 380 (2024–2025).

Stortingets behandling av Nasjonal helse- og samhandlingsplan ga føringer for å sikre gravide kvinner et helhetlig tilbud i svangerskap, fødsel og barsel. Det er satt i gang nye tilbud som gir forsvarlige og samtidig individuelt tilpassede, fleksible fødetilbud. Mange av kvalitetene som ABC representerer, er med i utviklingen av tilbudet på mange fødeavdelinger. Flere steder i landet utvikles fødetilbud som følger fødende i svangerskapet, gjennom fødselen og i barselperioden.

På landets største fødeavdeling ved Oslo universitetssykehus, planlegges fødeavdelingen på Nye Aker sykehus med fleksible fødestuer, hvor fødslene kan planlegges med lav intervensjon, men hvor rommene kan omgjøres til å tilby mer intervensjon hvis det blir nødvendig. Det blir også multifunksjonsrom som kan benyttes til forberedelse til fødsel, fødsler og til barsel.

Min jordmor er et tilbud som er etablert i Vestre Viken HF. Forskning viser at en helhetlig omsorgsmodell gir økt trygghetsfølelse for den gravide og høyere andel normale fødsler. Regjeringen ønsker gjennom innføring av omsorgsmodellen Min jordmor å sikre at alle gravide som kan føde med mindre intervensjon får muligheten til dette. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Vurderinger ved eventuelle fremtidige endringer i vertskommunetilskuddet

Vedtak nr. 1226, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen ta særlig hensyn til kommuner hvor vertskommunetilskuddet utgjør en betydelig del av det totale helse- og omsorgstjenestebudsjettet ved eventuelle fremtidige endringer i tilskuddsordningen, samt gjøre en konkret vurdering av disse kommunenes økonomiske situasjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2024–2025), jf. Innst. 540 S (2024–2025).

Ved forslag til innretning for tilskuddet vurderer regjeringen flere forhold, herunder også særskilt situasjonen for kommunene der vertskommunetilskuddet utgjør en betydelig del av det totale helse- og omsorgstjenestebudsjettet. Det vurderes at Kvæfjord, Vestnes, Søndre Land og Saltdal er kommunene hvor tilskuddet utgjør størst andel sett opp mot utgiftene.

Det er tatt særlig hensyn til kommunene der vertskommunetilskuddet utgjør størst andel sett opp mot utgiftene, ved at rammereduksjonen i tilskuddet i 2026 fordeles etter befolkningsstørrelse.

Regjeringen har også vurdert den økonomiske situasjonen til kommunene som mottar vertskommunetilskuddet i 2025. Det er stor variasjon i den økonomiske situasjonen til landets kommuner, og dette gjelder også blant kommunene som mottar vertskommunetilskudd. Ingen av vertskommunene var registrert i ROBEK per 12. august 2025. Nivået på sentrale økonomiske indikatorer som netto driftsresultat, disposisjonsfond og gjeldsnivå varierer mellom vertskommunene, på samme måte som for øvrige kommuner.

Netto driftsresultat er hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren, og vertskommunene skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner på denne indikatoren. For mange kommuner var den økonomiske situasjonen i 2024 krevende, og i underkant av 60 pst. av alle kommuner hadde et negativt driftsresultat i 2024. Andelen kommuner med negativt driftsresultat var den samme blant vertskommunene som blant øvrige kommuner.

Den økonomiske situasjonen varierer også blant kommunene der vertskommunetilskuddet utgjør størst andel av utgiftene til helse- og omsorgstjenester. Både Kvæfjord og Vestnes hadde positive netto driftsresultater hvert av årene i perioden 2022–2024. Søndre Land og Saltdal har hatt negative driftsresultater de siste årene. Nivået på oppsparte midler (fri egenkapital i drift eller disposisjonsfond) varierer også mellom kommunene. Kvæfjord har betydelige oppsparte midler, mens disposisjonsfondene for de øvrige tre var under landsgjennomsnittet ved utgangen av 2024. Alle de fire kommunene har et gjeldsnivå under landsgjennomsnittet.

Den økonomiske situasjonen varierer altså mellom vertskommunene, på samme måte som mellom kommunene ellers. Regjeringen mener at økonomisk balanse i kommunesektoren er viktig for tjenestetilbudet til innbyggerne i alle kommuner, og har derfor lagt opp til en betydelig inntektsvekst i de årlige statsbudsjettene.

Ytterligere informasjon og vurderinger rundt helheten i kommuneøkonomien er fyldig beskrevet i kommuneproposisjonen for 2026 og Prop. 1 S (2025–2026) for Kommunal- og distriktsdepartementet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forsøksordning i Helse Nord vedr. nødvendig overnatting

Vedtak nr. 1236, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen innføre en forsøksordning der Helse Nord kan refundere et høyere beløp for nødvendig overnatting.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Prop. 146 S (2024–2025), jf. Innst. 540 S (2024–2025). Helse- og omsorgsdepartementet har den 4. juli sendt revidert oppdragsdokument til Helse Nord RHF der det vises til vedtaket og spesifiseres at «Helse Nord RHF skal etablere et arbeid med sikte på å ha en slik forsøksordning iverksatt så fort som mulig.» Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

God drift og arbeidsmiljø ved nye sykehus

Vedtak nr. 1249, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for, ved bygging av nye eller utvidelse av eksisterende sykehus, at det legges til rette for god drift og godt arbeidsmiljø. Dette inkluderer gode garderobefasiliteter med mulighet for oppbevaring av sko og personlige eiendeler. Løsningene skal utarbeides i nært samarbeid med tillitsvalgte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandling av Meld. St. 2 (2024–2025), jf. Innst. 540 S (2024–2025). Vedtaket vil bli fulgt opp med oppdrag til de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2026. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

8.2 Stortingssesjon (2023–2024)

Sikre kvinnehelse i Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Vedtak nr. 3, 5. oktober 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinnehelse blir en sentral del av nasjonal helse- og samhandlingsplan og at det legges frem konkrete forslag til tiltak og en plan slik at kvinnehelse blir behandlet i Stortinget.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 5. oktober 2023. Regjeringen viser til plan for arbeidet med kvinnehelse og om innholdet i regjeringens kvinnehelsestrategi omtalt i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste. Her er det tatt inn et eget kapittel 7 om En sammenhengende, trygg og helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og et underkapittel 3.4 om Kvinnehelse. I kapittel 7 utkvitteres forslagene fra Kvinnehelseutvalget innenfor svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen (NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse). I 3.4 beskrives planen for arbeidet med kvinnehelsestrategien. I tillegg presenteres forslag fra Kvinnehelseutvalget som regjeringen har fulgt opp, som styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten, arbeidet med å styrke tilbudet til kvinner med plager som endometriose og lymfødem og nedsettelse av utvalg som skal se på kvinners arbeidshelse. Regjeringen presenterer også hvordan forslagene fra Kvinnehelseutvalget skal innlemmes i pågående arbeid, som i opptrappingsplan for psykisk helse og i opptrappingsplan mot vold mot barn og vold i nære relasjoner. Nasjonal helse- og samhandlingsplan ble behandlet i Stortinget 28. mai 2024 jf. Innst. 387 S (2023–2024). Stortinget gjorde følgende vedtak knyttet til kjønnsperspektivet i helse og kvinnehelse: Vedtak nr. 2, 3, 4 og 5, 28. mai 2024. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helseutfordringer knyttet til rasisme og diskriminering

Vedtak nr. 121, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av opptrappingsplanen inkludere de psykiske helseutfordringene mennesker som utsettes for rasisme og diskriminering opplever, samt sikre at helsetjenestene får mer kunnskap om disse sammenhengene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). Regjeringen har gjort mye for å motvirke rasisme og diskriminering, blant annet gjennom Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – Ny innsats 2024–2027. Planen er rettet mot rasisme og diskriminering som ungdom opplever, og den vektlegger innsatsen i kommuner og lokalsamfunn. Handlingsplanen skal bidra til regjeringens mål om å bygge et samfunn med sterkere fellesskap og like muligheter for alle. Folkehelseinstituttet har videre fått i oppdrag om å skaffe oversikt over hvordan sammenhengen mellom opplevd rasisme og diskriminering og helse adresseres i eksisterende undersøkelser og vurdere om det er behov for å sammenstille og videreutvikle disse for å kartlegge sammenhengen mellom rasisme, diskriminering og helse nærmere. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Oppfølging av spesialister som arbeider med psykisk helsevern

Vedtak nr. 122, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en plan for oppfølging av nyutdannede og etablerte spesialister i psykisk helsevern, med mål om at flere opplever en god arbeidshverdag og at færre slutter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). Regjeringen har lagt frem Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Meldingen legger de overordnede rammene for regjeringens politikk for å rekruttere, kvalifisere, utvikle og beholde arbeidskraft i helse- og omsorgstjenestene, herunder også for nyutdannede og etablerte spesialister i psykisk helsevern. Arbeidet for å sikre nok fagfolk til den offentlige helse- og omsorgstjenesten pågår med en samtidig innsats innen områdene i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) oppgavedeling og effektiv organisering og iii) rekruttering, kvalifisering og kompetanseutvikling. Departementet følger opp arbeidet for å sikre arbeidskraft. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helseteam i barneverntjenesten

Vedtak nr. 123, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en ordning med helseteam i barneverntjenesten kan se ut, og eventuelt andre tiltak som må på plass for å sikre at barn i barnevernsinstitusjon får den oppfølgingen innen psykisk helsehjelp de har rett på.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). De regionale helseforetakene fikk i 2024 i oppdrag å planlegge for at alle barnevernsinstitusjoner er tilknyttet et ambulant spesialisthelsetjeneste-team forankret i psykisk helsevern barn og unge, med kompetanse innen psykisk helse og ruslidelser. Alle regioner rapporterer om at arbeidet med slike tilbud er igangsatt og at det i all hovedsak bygges på eksisterende ambulante team eller tilsvarende tilbud i psykisk helsevern barn og unge. Regionene viderefører arbeidet gjennom styrking av eksisterende tilbud, alternative modeller og/eller samarbeid med kommunene og barnevernet for å imøtekomme behovene for helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner og veiledning til personellet. Det rapporteres om utilstrekkelig kapasitet, særlig i områder med et høyt antall barnevernsinstitusjoner. Fra 2026 foreslås det derfor å styrke tilbudene i alle de regionale helseforetakene med 40 mill. kroner. Helsedirektoratet har i 2025 fått i oppdrag, i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og de regionale helseforetakene, å utarbeide nasjonale faglige anbefalinger om nærmere innretning av og faglige råd fra helseteam. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Personlige økonomiske hensyn i det selvmordsforebyggende arbeidet

Vedtak nr. 124, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at tiltak for å avdekke og håndtere gjeldsproblematikk og økonomiske problemer får en plass i det selvmordsforebyggende arbeidet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en ny, spisset handlingsplan for forebygging av selvmord. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å gi anbefalinger om innsatsområder, resultatmål og tiltak i en ny handlingsplan. Etatene er særskilt bedt om forslag til tiltak for å adressere sammenhengen mellom økonomiske problemer/gjeld og selvmord. Frem til ny handlingsplan foreligger, vil Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste følges opp og forlenges. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Konkrete tiltak i opptrappingsplan psykisk helse

Vedtak nr. 125, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at opptrappingsplanen for psykisk helse inneholder konkrete tiltak og ressurser som gjør en reduksjon av mekaniske tvangsmidler mulig, herunder ressurser til økt bemanning og kompetanseheving.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), jf. Innst. 108 S (2023–2024). I tråd med omtalen av tvang i opptrappingsplanen ble de regionale helseforetakene i oppdragsdokumentet for 2025 bedt om å «i samarbeid og under ledelse av Helse Sør-Øst RHF gjennomgå bruk av tvangsmidler og tvangsinnleggelser i psykisk helsevern som grunnlag for å forebygge tvang bedre, og sørge for at alle tvangsvedtak registreres i EPJ etter gjeldende mal. Arbeidet som omhandler tvungne innleggelser gjøres i samarbeid med kommunene, herunder legevakt.» Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingsmelding om BPA

Vedtak nr. 489, 15. februar 2024

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 742 (2022–2023) om en stortingsmelding om brukerstyrt personlig assistanse snarest, og ber om at meldingen legges frem senest innen utgangen av 2024.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:49 (2023–2024), jf. Innst. 189 S (2023–2024). Det var ikke mulig å legge frem en stortingsmelding om et så omfattende og viktig tema som brukerstyrt personlig assistanse innenfor den tidsfristen Stortinget har anmodet om. Selv om NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt er et godt utgangspunkt for et slikt arbeid, kom det under høringen av utvalgets innstilling, og i det etterfølgende arbeidet opp problemstillinger som det er nødvendig å få utredet videre. Helse- og omsorgsdepartementet vil nedsette et ekspertutvalg for å få utredet disse problemstillingene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Frivillighetens rolle i helseberedskapen

Vedtak nr. 543, 4. april 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at frivillighetens rolle i helseberedskapen styrkes, og at de frivillige organisasjonene integreres i planverk og øvelser.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 5 (2023–2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa, jf. Innst. 220 S (2023–2024). Regjeringen viser til at det i Meld. St. 5 (2023–2024) legges til rette for at frivillig sektor blir bedre integrert i helseberedskapen, både regulatorisk, i avtaler, i planer og øvelser og at det legges opp til tettere dialog med frivillige organisasjoner blant annet gjennom et årlig dialogmøte mellom Helse- og omsorgsdepartementet og frivillige organisasjoner. Det første årlige dialogmøtet har funnet sted. I den nye helseberedskapsmodellen som er etablert skal utvalgene ha kontakt og samarbeid med frivillige organisasjoner der det er relevant. I Nasjonal helseberedskapsplan, som er det overordnede rammeverket for helse- og omsorgsektorens håndtering av alle typer kriser og katastrofer, er frivillig sektor inkludert. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Overgrepsmottak for barn

Vedtak nr. 612, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen påse at overgrepsutsatte barn gis rett til et akuttilbud og et likeverdig helsetjenestetilbud som voksne overgrepsutsatte.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028). Regjeringen viser til at barn og unge utsatt for vold og overgrep ivaretas på barne- og ungdomsavdelingene. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en retningslinje eller veileder for medisinsk og psykososial ivaretakelse av barn og unge som er utsatt for seksuelle overgrep, jf. Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Retningslinjen vil bidra til et godt og likeverdig akuttilbud ved barne- og ungdomsavdelingene. Arbeidet med retningslinjen pågår. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Intervensjonsprogram for førstegangsforeldre

Vedtak nr. 614, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 igangsette et prøveprosjekt i minst ti kommuner av ulik størrelse, med sikte på å innføre et universelt intervensjonsprogram rettet mot førstegangsforeldre i løpet av første halvdel av planperioden. Regjeringen bes komme nærmere tilbake til finansieringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner – Trygghet for alle, jf. Innst. 259 S (2023–2024). Dette er fulgt opp gjennom helhetlig tiltak slik de presenteres i Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn. Regjeringen har besluttet å etablere en tverrsektoriell tilskuddsordning for helhetlig og forebyggende innsats i kommunene (programfinansiering) rettet mot barn og unge i 2026. Dette gjøres gjennom å foreslå å omdisponere midler fra andre øremerkede tilskuddsordninger som i dag går til kommunenes arbeid med å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Fra 2026 foreslår regjeringen 520 mill. kroner til formålet. Ordningen skal støtte opp under kommunenes forebyggende arbeid og bidra til målrettet og helhetlig innsats for barn og unge. Tilskuddsordningen vil legge til rette for mer tverrfaglige tjenester og tilbud til kommende og nye familier, barn og unge. Ordningen vil bidra til å oppfylle regjeringens ambisjon om et helhetlig og godt tilbud fra de viktige første 1000 dagene, gjennom barndom og ungdomstid og inn i voksenlivet.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tjeneste med integrert ettervern

Vedtak nr. 628, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest utvikles en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024). I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til pasienter med rusmiddellidelser og sikre oppfølging av rusmiddelavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern). I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag innen rusmiddelfeltet å utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene. God samhandling er nødvendig både for å legge til rette for det som skal skje under tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), og for det som skal skje etter utskrivning fra døgnbehandling. Pasientene i TSB er på ulike stadier før behandlingsstart, og helseforetakene og kommunene må etablere kontakt tidlig i forløpet. Helseforetakene må også koordinere videre forløp etter utskrivning fra døgnbehandling. Det skal etableres brukerstyrte døgnplasser i helseforetakene, som gjør det enklere å oppsøke slike tilbud – uavhengig av hvor døgnbehandlingen er gjennomført. Det er viktig å sikre bruker- og pårørendemedvirkning i utviklingen av tilbudet. Se nærmere omtale i del III der det blant annet fremgår at Helse Sør-Øst RHF har etablert en nasjonal arbeidsgruppe som svar på oppdraget. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten

Vedtak nr. 629, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024). I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024, jf. Prop. 104 S (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024), ble de regionale helseforetakene styrket med 50 mill. kroner til å styrke døgntilbudet til pasienter med rusmiddellidelser og sikre oppfølging av rusmiddelavhengige etter døgnbehandling (integrert ettervern). I tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024) fikk de regionale helseforetakene i oppdrag å sørge for at det bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten. Voldsutsatte kvinner med ruslidelse er blant de mest sårbare pasientene med behov for de mest spesialiserte tjenestene. Kunnskapsbaserte tilbud skal bygges opp i helseforetakene, som dekker samtidige behov for helsehjelp både fra psykisk helsevern og somatikk, i tillegg til døgntilbud innen TSB. Se nærmere omtale i del III der de regionale helseforetakenes rapportering på oppdraget er nærmere omtalt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Følgeforskning i forbindelse med TSB

Vedtak nr. 630, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og integrert ettervern.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:82 S (2023–2024), jf. Innst. 269 S (2023–2024). Det er sendt ut tilleggsdokument til de regionale helseforetakene etter Stortingets behandling av Prop. 104 S (2023–2024). Her fremgår det at det skal legges til rette for følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av TSB og integrert ettervern. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Godkjenningsordning for kommersielle helseaktører

Vedtak nr. 684, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av stortingsperioden innføre en godkjenningsordning for kommersielle helseaktører. En slik ordning skal sikre kvalitet og faglig forsvarlighet i kommersielle tjenester. Det må innføres mekanismer der staten har mulighet til å legge begrensninger på etablering av nye kommersielle helseaktører når nyetableringer, av beredskapshensyn eller mangel på helsepersonell vil gå på bekostning av den offentlige helsetjenestenes evne til å gi forsvarlig helsehjelp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Regjeringen la frem forslag til endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven, jf. Prop. 114 L (2024–2025). I proposisjonen ble det foreslått hjemmel til å forskriftsfeste krav om godkjenning av private virksomheter som omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven når det er nødvendig av hensyn til tjenestetilbudets kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap. I tillegg ble det foreslått hjemmel både i denne loven og spesialisthelsetjenesteloven til å kreve godkjenning av private virksomheter når det er nødvendig for å sikre helsepersonellressurser for et forsvarlig offentlig tilbud til befolkningen av helse- og omsorgstjenester. Regjeringen foreslo også hjemmel til å stille vilkår for bruk av betegnelsene sykehus og legevakt i forskrift. Stortinget sluttet seg til forslaget, og vedtok lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Ivaretakelse av kjønnsperspektiv

Vedtak nr. 686, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen bedre ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket skal vektlegges i departementets beslutningsprosesser og er også innarbeidet i Regjeringens kvinnehelsestrategi – betydningen av kjønn for helse. Kvinnehelsestrategien er tatt inn i tildelingsbrevene for 2025 til Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Direktoratet for medisinske produkter. Kvinnehelsestrategien er også tatt inn i oppdragsdokumentene til regionale helseforetak for 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Kjønnsperspektiv i behandlingsretningslinjene

Vedtak nr. 687, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at kjønnsperspektivet blir ivaretatt i behandlingsretningslinjene når de oppdateres, og ber regjeringen foreta en særskilt oppdatering av retningslinjene for typiske kvinnesykdommer der de starter med å oppdatere Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer, retningslinjer for angst og depresjon og de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Helsedirektoratet har fått i oppdrag å følge opp vedtaket i tildelingsbrevet for 2025. Når det gjelder Nasjonal prioriteringsveileder for kvinnesykdommer er arbeidet i gang innenfor rammen av den forenklede revisjonen av alle de 33 fagspesifikke prioriteringsveilederne. Planlegging av arbeidet med nye retningslinjer for angst og depresjon er startet. På grunn av annet retningslinjearbeid på psykisk helse-området anslås det at retningslinjer for angst og depresjon kan være ferdig i 2027. Når det gjelder de faglige retningslinjene for forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd starter planarbeidet høsten 2025 og direktoratet tar sikte på å sende et utkast på høring i løpet av første halvår 2027. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Redusere bruk av innleid arbeidskraft

Vedtak nr. 690, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å få på plass en samarbeidsavtale med KS og partene i arbeidslivet om å redusere bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer i helse- og omsorgstjenestene i kommunesektoren. Ansvaret for arbeidet med å redusere innleie fra bemanningsbyråer i kommunale helse- og oppveksttjenester skal sikres gjennom partssamarbeidet mellom KS og partene i arbeidslivet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Regjeringen viser til at det er iverksatt flere tiltak gjennom Kompetanseløft 2025, opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten og Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som på sikt vil kunne bidra til å redusere behovet for innleie i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Regjeringen vil i løpet av 2026 legge frem en helsepersonellplan som går frem til 2040 for å rekruttere og beholde fagkompetanse i helse- og omsorgstjenestene hvor også pårørendeperspektivet og pårørenderollen skal ivaretas. Partene vil involveres i arbeidet. Planen skal blant annet omfatte tiltak innen følgende innsatsområder i) arbeidsmiljø og arbeidsvilkår, ii) ansvars- og oppgavedeling og hensiktsmessig organisering av arbeidsprosesser, iii) teknologi og utstyr og iv) rekruttering til helse- og omsorgstjenestene. Med bakgrunn i pågående og planlagte tiltak i sektoren, hvor KS allerede er sterkt involvert og partssamarbeidet er fremtredende, er det per i dag ikke hensiktsmessig å etablere nye partssamarbeid. Regjeringen vil følge med på utviklingen i innleie fremover. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Avskrivninger og rentekompensasjon for sykehusbygg

Vedtak nr. 692, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede ulike ordninger for å håndtere avskrivningskostnader i sykehus og alternative modeller for rentekompensasjon for sykehusbygg.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Vedtaket vil bli fulgt opp av Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kontraktsansvar for fristbruddordningen

Vedtak nr. 693, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere å overføre kontraktsansvaret for fristbruddordningen til de regionale helseforetakene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 (2023–2024). Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utredet forslag til forbedringer i fristbruddordningen, herunder løsninger der ansvaret for kontraktene som inngås med private aktører i fristbruddordningen overføres til de regionale helseforetakene.

Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å overføre kontraktsansvaret til de regionale helseforetakene for å sikre bedre kontroll med kvaliteten i tilbudet og kostnader og har derfor i tillegg til oppdragsdokument for 2025 gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å vurdere hvordan overtakelse av kontraktsansvaret i fristbruddordningen kan innrettes, herunder hvordan arbeidet kan organiseres i de regionale helseforetakene og om gjeldende avtaler inngått av Helfo kan overdras til de regionale helseforetakene. Frist for oppdraget er 1. november 2025. Ansvaret for formidlingen av fristbruddpasienter til behandling skal fortsatt ivaretas av Helfo. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Ikke-møtt-gebyr innen psykisk helse

Vedtak nr. 694, 4. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere ikke møtt-gebyret for barn og pasienter innen psykisk helse, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en innretning som i mindre grad er belastende for sårbare grupper.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 – Vår felles helsetjeneste, jf. Innst. 387 S (2023–2024). Gebyret som kan ilegges pasienter som ikke møter til avtalt tid for poliklinisk helsehjelp er fremdeles under evaluering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Rett til tannhelsehjelp for 25- og 26-åringer

Vedtak nr. 908, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen, innen utgangen av 2024, fremme forslag om å endre tannhelseloven slik at personer i alderen 25 og 26 år får rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten på lik linje med unge voksne opp til 25 år.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 2 (2023–2024), jf. Innst. 447 S (2023–2024) og må ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 86 (2022–2023) og nr. 832 (2021–2022).

I revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det bevilget midler til å gi tilbud om tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten til ytterligere to årskull med unge voksne. Innretningen på tilbudet er det samme som for voksne i aldersgruppen fra 19 til 24 år, og inkluderer dermed dem som fyller 25 eller 26 år i behandlingsåret. Det ble bevilget 105 mill. kroner til formålet i 2024.

I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget midler til å gi tilbud om tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten til ytterligere to årskull med unge voksne. Innretningen på tilbudet er det samme som for voksne i aldersgruppen fra 19 til 24 år, og inkluderer dermed dem som fyller 27 eller 28 år i behandlingsåret. Det ble bevilget 420 mill. kroner til formålet i 2025.

Regjeringen la frem forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven, jf. Prop. 124 L (2024–2025). I proposisjonen ble det foreslått endringer som gir personer i alderen 25 til og med 28 år rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten, med 25 pst. egenbetaling. Stortinget sluttet seg til forslaget og vedtok lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

8.3 Stortingssesjon (2022–2023)

Avlastning av fastleger knyttet til ikke-kliniske oppgaver

Vedtak nr. 2, 5. oktober 2022

«Stortinget ber regjeringen legge frem løsninger som gjør at fastleger kan avlastes fra oppgaver av ikke-klinisk art og hvordan oppgaver kan fordeles til annet helsepersonell.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 5. oktober 2022. Regjeringen har i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre, redegjort for og fått tilslutning til regjeringens plan for å avlaste fastleger for oppgaver av ikke-klinisk art og oppgavedeling med annet helsepersonell. Det vises videre til forslag til ny Forskrift om fastlegeordning i kommunene, samt endringer i fraværsreglene for videregående skole.

Stortingsmeldingen presenterer tiltak som legger til rette for bedre oppgavedeling og tverrfaglig samarbeid i allmennlegetjenesten. Blant annet vil regjeringen ta sikte på å innføre stønad for konsultasjon delegert fra lege til sykepleier ved fastlegekontoret.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Styrke den offentlige allmennlegetjenesten

Vedtak nr. 79, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten, herunder utarbeide hjemmel til å regulere etablering av helprivate kommersielle allmennlegekontor.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2022–2023), jf. Innst. 2 S (2022–2023). Regjeringen har i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre, redegjort for og fått tilslutning til regjeringens plan for å styrke den offentlige allmennlegetjenesten. Videre er vedtaket om å utarbeide hjemmel fulgt opp i Prop. 114 L (2024–2025) Endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven (godkjenning av virksomheter og bruk av betegnelser) og tilhørende Lovvedtak 107 (2024–2025). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten for unge voksne

Vedtak nr. 86, 1. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av første halvår 2023, fremme forslag om å endre tannhelseloven slik at personer i alderen 23–26 år får rett til behandling i den offentlige tannhelsetjenesten, samt forskriftsfeste retten til 50 prosent redusert betaling for disse årskullene.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 1 S (2022–2023), jf. Innst. 11 S (2022–2023), der det ble bevilget 280 mill. kroner til fylkeskommunene for at den fylkeskommunale tannhelsetjenesten skulle kunne tilby tannhelsetjenester til aldersgruppen 23 til 26 år med 50 pst. egenbetaling. Dette innebar en utvidelse av dagens ordning med 50 pst. egenbetaling for 21- og 22-åringene som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, jf. Innst. 11 S (2021–2022), se omtale av dette under anmodningsvedtak nr. 832 (2021–2022). Vedtakene må ses i sammenheng. Regjeringen la frem forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven, jf. Prop. 60 L (2023–2024). I proposisjonen ble det foreslått en rett til nødvendig tannhelsehjelp for personer fra 21 til og med 24 år, med 25 pst. egenbetaling. Løsningen med 25 pst. egenbetaling, redusert fra 50 pst. i vedtakene, var etter departementets vurdering i tråd med regelverket om statsstøtte etter EØS-avtalen, fordi en egenbetaling i denne størrelsesordenen gjør tilbudet til en del av den solidarisk finansierte offentlige tannhelsetjenesten. Reduksjon i egenbetaling medførte at pasientgruppen måtte avgrenses til 21- til 24-åringer, for at de utvidete rettighetene skulle holdes innenfor budsjettrammene. Stortinget sluttet seg til forslaget, blant annet om å avgrense rettigheten oppad til 24-åringer, og vedtok lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2024. I revidert nasjonalbudsjett for 2024 ble det bevilget midler til å gi tilbud om tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten til ytterligere to årskull med unge voksne. Innretningen på tilbudet er det samme som for voksne i aldersgruppen fra 19 til 24 år, og inkluderer dermed dem som fyller 25 eller 26 år i behandlingsåret. Det ble bevilget 105 mill. kroner til formålet i 2024.

I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget midler til å gi tilbud om tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten til ytterligere to årskull med unge voksne. Innretningen på tilbudet er det samme som for voksne i aldersgruppen fra 19 til 24 år, og inkluderer dermed dem som fyller 27 eller 28 år i behandlingsåret. Det ble bevilget 420 mill. kroner til formålet i 2025. Regjeringen la frem forslag til endringer i tannhelsetjenesteloven, jf. Prop. 124 L (2024–2025). I proposisjonen ble det foreslått endringer som gir personer i alderen 25 til og med 28 år rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten, med 25 pst. egenbetaling. Stortinget sluttet seg til forslaget og vedtok lovendringer som trådte i kraft 1. juli 2025.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.Akuttilbudet til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner

Vedtak nr. 137, 6. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke akuttilbudet til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:218 S (2021–2022), jf. Innst. 64 S (2022–2023).

Helsedirektoratet har som ledd i oppfølging av Prop. 36 S (2023–2024) Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) gjennomført en kartlegging av det medisinske og psykososiale akuttilbudet til voksne utsatt for vold i nære relasjoner. Kartleggingen, som ble utført av Menon Economics og publisert i februar 2025, representerer et første steg i arbeidet med å etablere en helhetlig oversikt over tjenestene, og peker på behov for videre utredning. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovendring om å innhente opplysninger uten samtykke i pasientskadesaker

Vedtak nr. 486, 16. februar 2023

«Stortinget ber regjeringa fylgje opp lovendringa om å innhente opplysningar utan samtykke i pasientskadesaker for å kvalitetssikre at ho bidreg til ei enklare og meir effektiv sakshandsaming. Stortinget ber regjeringa kome attende med saka på eigna måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 8 L (2022–2023), jf. Innst. 173 L (2022–2023). Anmodningsvedtaket er fulgt opp i dialog med Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Lovendringen har medført at saksbehandlingen i de saker hvor innhenting av opplysninger nå kan innhentes uten samtykke fra pasient kan gjennomføres noe raskere enn det som tidligere var tilfellet. På grunn av den store saksmengden innen pasientskadeområdet har det blitt ansett som lite hensiktsmessig å forsøke å tallfeste effekten på samlet saksbehandling i de to etatene. Effekten av lovendringen går i riktig retning. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Evaluering av Norsk pasientskadeerstatning

Vedtak nr. 610, 20. april 2023

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning hvor rutiner for saksbehandling og saksbehandlingstid står sentralt. Stortinget ber også om at evalueringen inneholder anbefalinger. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med saken på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:80 S (2022–2023), jf. Innst. 245 S (2022–2023). Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnte 31. januar 2024 en ekspertgruppe til vurdering av saksbehandlingen i pasientskadeordningen. Ekspertgruppen la frem sin rapport i august 2024. Rapporten ble sendt på høring. Ekspertgruppen skilte mellom fire hovedanbefalinger og 29 ordinære anbefalinger blant de tilrådninger som ble gitt. Hovedanbefalingene var:

• Pasientskadenemnda/Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten etablerer en mer nyansert praksis rundt retur av saker til Norsk pasientskadeerstatning og avgjør flere saker i sin helhet i klageorganet.

• Norsk pasientskadeerstatning innfører som klar hovedregel at en sak ikke bytter saksbehandler når saken går over til beregning.

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten slår sammen fløterrollen og SIL-teamet til en ny enhet – Helseklages Team ekspress.

• Norsk pasientskadeerstatning etablerer en ordning med ledende sakkyndig for alle relevante fagområder.

Begge etatene deler intensjonene i hovedanbefalingene. Norsk pasientskadeerstatning arbeider kontinuerlig med å oppfylle hovedregelen om å ikke bytte saksbehandler ved beregning, men mulighetene for dette vil også påvirkes av blant annet sakstype. Etaten vurderer å teste ut bruk av ledende sakkyndig innen utvalgte medisinske områder.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har innført nye rutiner i 2025 der målet er å avgjøre flere saker uten retur til Norsk pasientskadeerstatning. Etablering av Team ekspress er en del av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten sin plan for organisering.

Hovedtyngden av de 29 ordinære anbefalingene er enten blitt innført eller vil bli innført gradvis over tid, i takt med etatenes ressurssituasjon og organisasjonenes kapasitet til å implementere nye tiltak. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten har fått i oppdrag å utarbeide et begrunnet forslag til lovfesting av rammene for delegering av myndighet til å treffe vedtak i klagesak etter pasientskadeloven fra Pasientskadenemnda til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Stortingsmelding om BPA

Vedtak nr. 742, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023).

Under høringen av og i det etterfølgende arbeidet med NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt kom det opp problemstillinger som det er nødvendig å få utredet videre. Helse- og omsorgsdepartementet vil nedsette et ekspertutvalg for å få utredet disse problemstillingene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker

Vedtak nr. 745, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre 16-års aldersgrense for kjøp og salg av energidrikker.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023). Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år den 20. august 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Grønn resept

Vedtak nr. 746, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept og ber regjeringen utrede nye oppfølgingsmodeller til grønn resept, for eksempel med mer veiledet aktivitet og kosthold. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023). Helsedirektoratet fikk i 2024 i oppdrag om å utrede ulike måter å følge opp ordningen med grønn resept på. Utredningen ses i sammenheng bl.a. med oppdraget om å evaluere frisklivs-, lærings- og mestringstilbud som ble ferdigstilt sommeren/høsten 2025. Helsedirektoratet jobber med oppfølgingen av oppdraget om grønn resept. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Selvmordsforebygging

Vedtak nr. 748, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selvmordsforebyggende tiltak styrkes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga, jf. Innst. 398 S (2022–2023). Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en ny, spisset handlingsplan for forebygging av selvmord. Planen skal ha både et befolkningsperspektiv og et tjenesteperspektiv. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag å gi anbefalinger om innsatsområder, resultatmål og tiltak i en ny handlingsplan. Etatene er særskilt bedt om forslag til tiltak for å adressere sammenhengen mellom økonomiske problemer/gjeld og selvmord, og om at kjønns- og mangfoldsperspektiv ivaretas. Frem til ny handlingsplan foreligger, vil Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste følges opp og forlenges. I forbindelse med oppfølging av Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) er det bevilget over 1 mrd. kroner til tiltak for å styrke tilbudet innen psykisk helsefeltet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet

Vedtak nr. 756, 5. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen se på hvordan apotekenes rolle i vaksinasjonsarbeidet kan styrkes, blant annet for å øke vaksinasjonsgraden i befolkningen og sikre riktig legemiddelbruk. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, jf. Innst. 398 S (2022–2023). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i forbindelse med arbeidet med å videreutvikle voksenvaksinasjonsprogrammet.

Utvide vilkårene for folketrygdstønad på grunnlag av sterkt nedsatt evne til egenomsorg

Vedtak nr. 929, 16. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med psykiske helseplager som etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 1 nr. 14 har rett til stønad til tannbehandling, beholder rettighetene i seks måneder etter at de sterkt nedsatte evnene til egenomsorg er gjenopprettet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 118 S (2022–2023), jf. Innst. 490 S (2022–2023). Regjeringen foreslår å avvikle stønad til tannbehandling (egenomsorg) etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling § 1 nr. 14 for å gi rom for andre prioriterte tiltak. Anmodningsvedtak nr. 929 (2022–2023), 16. juni 2023, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak X.

8.4 Stortingssesjon (2021–2022)

Avklaring knyttet til Register for utøvere av alternativ behandling

Vedtak nr. 417, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen avklare hvilke av tjenestetilbyderne som er registrert i Registeret for utøvere av alternativ behandling, som kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell, herunder en vurdering av hvilke grupper som skal omfattes av disse ordningene og få fritak fra merverdiavgiftsloven, så snart som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 236 L (2020–2021), jf. Innst. 170 L (2021–2022). Endringene i loven omfatter etter Stortingets behandling også manuellterapeuter. Regjeringen har i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan, lagt frem for Stortinget hvordan vedtaket vil følges opp. Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet kriterier som skal legges til grunn ved vurdering av om det skal opprettes nye ordninger med offentlige spesialistgodkjenninger, eller spesialiteter innenfor eksisterende ordninger. Kriteriene er formidlet til Helsedirektoratet. Departementet har også satt i gang et arbeid for å vurdere om det er nødvendig med en tydeliggjøring av formålet med autorisasjonsordningen og offentlig spesialistgodkjenning, og om andre kriterier skal legges til grunn når nye søknader om autorisasjon og regulering av beslutningsmyndighet skal vurderes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovfeste rett til selvvalgt støtteperson gjennom graviditet og fødsel

Vedtak nr. 517, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste retten til å ha med en støtteperson som mor velger, under svangerskap og i fødsel og i barsel.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Som varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan har Helse- og omsorgsdepartementet sendt på høring et lovforslag om å foreslå endringer i pasient- og brukerrettighetsloven for å tydeliggjøre retten til å ha andre til stede når det gis helse- og omsorgstjenester, inkludert under konsultasjoner i svangerskap, under fødsel og i barseltiden. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Oppfølging og hjelpeapparat for forebygging av fødselsdepresjon

Vedtak nr. 518, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre oppfølging og hjelpeapparat i forbindelse med svangerskap og barseltid for å forebygge og behandle fødselsdepresjon.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022).

Forebygging og behandling av fødselsdepresjon omtales i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). I Meld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn (Oppvekstmeldinga) har regjeringen lagt frem en samlet politikk for de første årene av et barns liv, med særlig oppmerksomhet på perinatal mental helse, det vil si psykisk helse under svangerskapet og i perioden etter fødselen. Viktige elementer i den samlede politikken er blant annet god og tilgjengelig universell foreldrestøtte, gode og tilgjengelige barnehager, god oppfølging av dem som trenger ekstra støtte, og forebygging av vold, overgrep og omsorgssvikt. I Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 omtales tiltak for å sikre sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud gjennom svangerskap, fødsel og barseltid. Helsedirektoratet, i samarbeid med Norsk helsenett SF, har fått oppdrag om å legge til rette for bedre og kvalitetssikret foreldrestøtte til kommende og nye foreldre gjennom digitale tilbud tilpasset ulike situasjoner og faser i familiers liv. Arbeidet ses i sammenheng med digitalt helsekort for gravide. Høsten 2025 ble det lansert to tjenester på Helsenorge, Gravid og Småbarnsliv, som skal gi kvalitetssikret hjelp og støtte til gravide og småbarnsfamilier. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Rettighetsfesting av hjemmebesøk av jordmor

Vedtak nr. 520, 3. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen rettighetsfeste hjemmebesøk av jordmor innen én uke etter fødsel.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:85 S (2021–2022), jf. Innst. 255 S (2021–2022). Det vises til omtale i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 som Stortinget har sluttet seg til. Hvis hjemmebesøk rettighetsfestes, vil det kunne medføre at hjemmebesøk må prioriteres fremfor andre viktige oppgaver for jordmor i svangerskapsomsorgen, og da særlig muligheten for å gi et utvidet tilbud til familier med et særskilt behov. Manglende hjemmebesøk betyr imidlertid ikke manglende oppfølging. Oppfølgingen av nyfødte og foreldrene skal sikres ved behov og alle helsestasjoner skal ha rutiner for å følge opp de som ikke møter til kontroller. Regjeringen vurderer at intensjonen i Stortingets vedtak er oppfylt. Hjemmebesøk av jordmor innen en uke etter fødsel rettighetsfeste ikke da det vil kunne gi et dårligere tilbud til familier med behov for ekstra oppfølging. Det understrekes også at det er en sterk faglig anbefaling om hjemmebesøk av helsesykepleier 8–10 dager etter fødsel. Dette supplerer hjemmebesøk av jordmor. Anmodningsvedtak nr. 520 (2021–2022), 3. mai 2022, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak X.

Utredning av spesialistforskriften

Vedtak nr. 561, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig utrede å endre spesialistforskriften § 18 første ledd for å åpne for at leger som har gjennomført praktisk tjeneste i et annet EU-/EØS-land, etter søknad og konkret vurdering av læringsmål kan få godkjent hele eller deler av den praktiske tjenesten som LIS1-tjeneste, samtidig som LIS1-ordningen sikres og opprettholdes. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte innen utgangen av 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:98 S (2021–2022) og Dokument 8:128 S (2021–2022), jf. Innst. 297 S (2021–2022). Regjeringen har i Meld. St. 9 (2023–2024), Nasjonal helse- og samhandlingsplan, lagt frem for Stortinget hvordan vedtaket følges opp. LIS1-ordningen opprettholdes i store trekk som i dag, men det legges opp til en større kapasitet i ordningen ved at tjenesten selv kan opprette LIS1-stillinger innenfor egne budsjettrammer. Dette åpner også for at leger med kompetanse kan få bedre tilrettelagte utdanningsløp. Forskriftsendringer for å oppnå dette ble iverksatt 1. januar 2025. Regjeringen vil også, som del av en gjennomgang av spesialistforskriften, vurdere behovet for å endre § 18. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Handlingsplan for reduksjon av ensomhet

Vedtak nr. 762, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022).

Helse- og omsorgsdepartementet vil legge frem en handlingsplan for å redusere ensomhet. I arbeidet legges det vekt på å styrke kunnskapsgrunnlaget om ensomhet, og Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Forskningsrådet om å tydeliggjøre ensomhet i utlysninger for 2025. Temaet ensomhet er et prioritert område i folkehelsearbeidet, bl.a. gjennom folkehelsekampanjen ABC for god psykisk helse og i Nasjonal livskvalitetsstrategi som regjeringen la frem i vår. Ensomhet er tatt inn i revisjonen av folkehelseloven som ble vedtatt av Stortinget 20. mai 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Styrking av samarbeid for forebygging av ensomhet

Vedtak nr. 764, 10. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:219 S (2021–2022), jf. Innst. 357 S (2021–2022). Samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet vil bli tatt opp i handlingsplanen for forebygging av ensomhet. Det vises til arbeidet med Innovasjons- og samskapingsutvalget (oppnevnt oktober 2024), som skal levere sin utredning senest sommeren 2026. Frivillighet er et av flere relevante tema her. Regjeringen vil gjennom Eldreløftet, som skal bidra til å følge opp flere satsinger på eldreområdet, og Bo trygt hjemme-reformen, foreslå å etablere en tilskuddsordning frivillige aktører som tilbyr aktiviteter for eldre. Å motvirke ensomhet er en viktig del av satsingen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

8.5 Stortingssesjon (2020–2021)

Økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika

Vedtak nr. 5, 6. oktober 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»

Vedtaket ble truffet i forbindelse med trontaledebatten 6. oktober 2020. Regjeringen la frem den nye strategien Nasjonal én-helse-strategi mot antimikrobiell resistens høsten 2024. Å sikre tilgang til nødvendige antimikrobielle midler er et av strategiens overordnede mål. Som oppfølging av strategien vil det utarbeides sektorspesifikke handlingsplaner der dette er hensiktsmessig. Arbeidet med handlingsplanen er igangsatt i 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Helhetlig revisjon av smittevernloven

Vedtak nr. 84, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revisjon av smittevernloven etter at koronakommisjonen har levert sin rapport.»

Vedtaket er truffet i forbindelse med Stortingets behandling av Dokument 8: 109 S (2019–2020), jf. Innst. 56 S (2020–2021). Oppfølging av vedtaket må ses i sammenheng med de to delrapportene som Koronakommisjonen avga hhv. 14. april 2021 (NOU 2021: 6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien) og 26. april 2022 (NOU 2022: 5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – del 2), samt Koronautvalgets rapport 2. juni 2023 med evaluering av myndighetenes håndtering av covid-19-pandemien samlet sett, herunder omikronhåndteringen (NOU 2023: 16 Evaluering av pandemihåndteringen – rapport fra Koronautvalget). Oppfølging av vedtaket må også ses i sammenheng med regjeringens stortingsmelding om folkehelsepolitikken (Meld. St. 15 (2022–2023)), regjeringens stortingsmelding om helseberedskap (Meld. St. 5 (2023–2024)), samt organisatoriske endringer i sentral helseforvaltning som omtalt i revidert nasjonalbudsjett for 2023 (Prop. 118 S (2022–2023)), med påfølgende lovendringer satt i kraft fra 1. januar 2024, jf. Prop. 11 L (2023–2024). Basert på ovennevnte dokumenter arbeider regjeringen med forslag til både ny smittevernlov og ny helseberedskapslov, samt endringer i andre relevante lover. Det tas sikte på å sende forslagene på høring i løpet av høsten 2025. Regjeringen vil etter gjennomført høring komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling

Vedtak nr. 96, 17. november 2020

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig gjennomgang av folketrygdens refusjonsordning for tannbehandling. Stortinget ber om forslag til forbedring og forenkling av ordningene, og spesielt § 22-15 a om tilbakekreving av utbetaling etter direkteoppgjørsordningen. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med dette før oktober 2021.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 L (2019–2020) Endringer i folketrygdloven (krav til direkte oppgjør), jf. Innst. 72 L (2020–2021) og Lovvedtak 20 (2020–2021). Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at det ikke er gjort noen helhetlig gjennomgang, og at rapporteringen derfor ikke kan avsluttes. Tannhelseutvalget, som har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, leverte sin utredning 26. september 2024. Tannhelseutvalgets utredning har vært på offentlig høring. Arbeidet med oppsummering av høringsinnspill og oppfølging av Tannhelseutvalgets rapport pågår. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Responstider, kompetanse og akuttmedisinsk utstyr

Vedtak nr. 726, 2. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og på ambulansebasene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 5 (2020–2021), jf. Innst. 275 S (2020–2021). Vedtaket er fulgt opp med oppdrag til Helsedirektoratet om å vurdere forslaget og utrede hvordan forslaget eventuelt kan innføres. Helsedirektoratets utredning viser at årlige kostnader vil øke i størrelsesorden mellom 780 mill. kroner og 1,26 mrd. kroner, mellom 700 og 1200 flere årsverk og mellom 62 og 115 nye ambulansestasjoner. Helsedirektorat anbefaler ikke å forskriftsfeste responstider. Regjeringens vurdering er at forskriftsfesting av responstid for ambulansetjenesten ikke kan gjennomføres i praksis, og vil derfor ikke innføre dette. Anmodningsvedtakets del om å sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene og ved ambulansebasene er oppfylt gjennom det interregionale/nasjonale samarbeidet om felles retningslinjer for ambulansetjenesten (FRAm). Det vises til Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre der dette er omtalt. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Koronakommisjonen – situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger

Vedtak nr. 876 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Koronakommisjonen gjør en grundig vurdering av situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger under pandemien og fremme forslag til nødvendige tiltak for tilstrekkelig rekruttering og stabilisering i denne delen av tjenesten.»

Vedtaket ble truffet under behandlingen av statsministerens redegjørelse holdt den 26. april 2021 om Koronakommisjonens rapport. Regjeringens arbeid med å styrke kommuneoverlegefunksjonen er omtalt i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Ved revisjon av folkehelseloven som trer i kraft 1. januar 2026, er kommuneoverlegefunksjonen tydeliggjort og styrket, bl.a. knyttet til beredskap. Helsedirektoratet har utgitt en veileder om kommuneoverlegefunksjonen. Hensikten med veilederen er å gjøre det lettere for kommunen å organisere og styrke kommunelegefunksjonen. Dette er viktig for å sikre at kommunen har forsvarlig samfunnsmedisinsk kapasitet, kompetanse og kontinuitet både under normale forhold og i kriser. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Legemiddelloven – narkotika til eget bruk

Vedtak nr. 1114, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som sørger for at fengsel ikke lenger blir straffereaksjon for brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, herunder også foreslå avbøtende tiltak for konsekvenser av endringer i lov.»

Vedtaket ble truffet ved første behandling av Prop. 92 L (2020–2021), jf. Innst. 612 L (2020–2021). Stortinget har ved behandling av Prop. 112 L (2024–2025), jf. Innst. 518 L (2024–2025) vedtatt endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk). Straffebestemmelsen i legemiddelloven endres og skal gjelde bruk av narkotika samt erverv og oppbevaring av mindre mengder narkotika til egen bruk. Strafferammen for befatning med narkotika til egen bruk etter den nye straffebestemmelsen skal være bot eller fengsel inntil seks måneder. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Ettervernsreform for rusavhengige

Vedtak nr. 1122, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ettervernsreform der rusavhengige blir fulgt opp på en systematisk måte etter behandlings- og fengselsopphold, herunder sikre boforhold og oppfølging som forebygger at de faller tilbake til rusmiljøet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:119 S (2020–2021), jf. Innst. 578 S (2020–2021). Regjeringen la i oktober 2024 frem Meld. St. 5 (2024–2025) Trygghet, fellesskap og verdighet – Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet del I. Gjennom reformens seks innsatsområder vil regjeringen forebygge rusmiddelproblemer bedre og komme tidligere inn med god hjelp, behandling og oppfølging. Ettervern inngår som en sentral del av dette. Slik det fremgår av meldingen, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med gjennomføring av tiltakene i meldingene i forbindelse med de årlige budsjettfremleggene. I tillegg vises det til departementets oppfølging av vedtak nr. 628, 14. mai 2024 om integrert ettervern. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene

Vedtak nr. 1164, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av de regionale odontologiske kompetansesentrene. Evalueringen må blant annet vurdere hvorvidt man har nådd målet om at sentrene skal bidra til en desentralisering av spesialisert kompetanse på tannhelsefeltet, om innretningen av dagens statlige tilskuddsordning er riktig, og hvorvidt bruken av disse statlige tilskuddsmidlene bør endres, for bedre å kunne bidra til at man sikrer pasienter tilgang på god spesialisert tannhelsebehandling i hele landet. Resultatet av evalueringen og forslag til tiltak legges fram for Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:200 S (2020–2021), jf. Innst. 540 S (2020–2021). Evalueringen av de regionale odontologiske kompetansesentrene er utført av PwC på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet mottok sluttrapport oktober 2023. Tannhelseutvalget, som har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, leverte sin utredning 26. september 2024. Utvalget fikk rapporten oversendt som ledd i deres arbeid. Tannhelseutvalgets utredning har vært på offentlig høring. Arbeidet med oppsummering av høringsinnspill og oppfølging av Tannhelseutvalgets rapport pågår. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

8.6 Stortingssesjon (2019–2020)

Prøveprosjekt der helsesykepleiere henviser til BUP

Vedtak nr. 347, 4. februar 2020

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 121 S (2018–2019), jf. Innst. 131 S (2019–2020). Regjeringen tar sikte på å starte en nasjonal prøveordning med henvisningsrett til BUP for helsesykepleiere i løpet av 2026. Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til formålet. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Utredning av markedet for genetisk selvtesting

Vedtak nr. 611, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av markedet for genetisk selvtesting, som skal danne grunnlag for lovregulering av dette markedet. Utredningen må blant annet ivareta hensynet til personvern, retten til egne helsedata og helsekonsekvenser ved villedende testresultater.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). På oppdrag fra departementet, utredet Helsedirektoratet markedet for genetisk selvtesting som beskrevet i dette vedtaket. Utredningen ble presentert 17. desember 2021 i rapporten Regulering av genetiske selvtester. Utredning av markedet for genetiske selvtester og av forslag til lovendringer som sikrer at testing av barn utenfor helsetjenesten blir forbudt. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.4. Med utgangspunkt i direktoratets utredning har Regjeringen fremmet, og Stortinget vedtatt et forbud mot genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten, jf. Prop. 67 L (2024–2025) Endringar i bioteknologiloven (vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og forbod mot genetisk testing av barn utanfor helsetenesta) og Innst. 388 L (2024–2025). Forbudet trådte i kraft 1. oktober 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forbud mot genetisk testing av barn

Vedtak nr. 612, 26. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som sikrer at genetisk testing av barn utenfor helsetjenesten er forbudt.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). Det vises til redegjørelse under vedtak nr. 611. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Preimplantasjonsdiagnostikk

Vedtak nr. 616, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av vilkår og retningslinjer for preimplantasjonsdiagnostikk og fosterdiagnostikk, slik at disse kan ses i sammenheng og gi et helhetlig og sammenhengende tilbud for kvinner og familier som har særlig risiko for alvorlig sykdom eller skade hos fosteret. Gjennomgangen skal vektlegge lidelse og tapt livskvalitet ved lindrende og livsforlengende behandling i gjennomgangen av vilkårene for å få innvilget PGD. Regjeringen bes legge frem forslag til de nødvendige lovendringer som følge av denne gjennomgangen.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Prop. 34 L (2019–2020), jf. Innst. 296 L (2019–2020). På oppdrag fra departementet har Helsedirektoratet gjennomgått vilkårene og retningslinjene for PGD og fosterdiagnostikk som beskrevet i vedtaket og utredet og foreslått enkelte lovendringer som følge av gjennomgangen. Svar på oppdraget er presentert i rapporten Et helhetlig og sammenhengende tilbud til kvinner og par som har økt risiko for å få et foster eller barn med en alvorlig, arvelig sykdom eller tilstand. Gjennomgang av vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og genetisk fosterdiagnostikk og forslag til endringer i regelverk. Svar på tilleggsoppdrag nr. 50 til tildelingsbrev for 2020, punkt 2.3. Rapporten ble levert 17. desember 2021. Med utgangspunkt i direktoratets utredning har Regjeringen fremmet, og Stortinget vedtatt endringer i bioteknologilovens regler om preimplantasjonsdiagnostikk, jf. Prop. 67 L (2024–2025) Endringar i bioteknologiloven (vilkår for preimplantasjonsdiagnostikk og forbod mot genetisk testing av barn utanfor helsetenesta) og Innst. 388 L (2024–2025). Endringene trådte i kraft 1. oktober 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

8.7 Stortingssesjon (2018–2019)

Styrking av norsk tannhelse

Vedtak nr. 20, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

1. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse

2. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet

3. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling

4. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:209 S (2017–2018), jf. Innst. 39 S (2018–2019). Tannhelseutvalget, som har hatt i oppdrag å foreta en helhetlig gjennomgang av tannhelsefeltet, leverte sin utredning 26. september 2024. Denne har vært på offentlig høring. Departementet vil følge opp dette videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ensomhet inn i folkehelseloven § 7

Vedtak nr. 25, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at «ensomhet» tas inn i folkehelseloven § 7.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets møte 20. november 2018. Ensomhet er tatt inn i revisjonen av folkehelseloven som ble vedtatt av Stortinget 20. mai 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Forslag om innholdsmerking på alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 39, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre krav om innholdsmerking av alkoholholdig drikk.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019). Vurdering av merkekrav for alkohol ses i sammenheng med et regelverk EU har vedtatt for innholdsmerking av vin og aromatiserte drikker. Dette regelverket er fortsatt til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen og ev. gjennomføring i norsk rett. Departementet vil følge opp dette videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innføring av merking med helseadvarsler på alkoholholdig drikk

Vedtak nr. 44, 20. november 2018

«Stortinget ber regjeringen innføre en merkeordning for alkoholholdig drikk med helseadvarsler om alkoholbruk under graviditet og i forbindelse med kjøring.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8:141 S (2017–2018) om en offensiv og solidarisk alkoholpolitikk, jf. Innst. 38 S (2018–2019). I Nasjonal alkoholstrategi fremgår det at det vil foreslås innføring av krav til advarselsmerking på alkoholholdig drikk i Norge. Helsedirektoratet har gjort en kunnskapsgjennomgang og juridiske vurderinger, og foreslått faktiske og praktiske løsninger for å innføre advarselsmerking av alkoholholdig drikk. Departementet vil følge opp dette videre, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Ideelle organisasjoners pensjonskostnader

Vedtak nr. 82, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandling Meld. St. 1 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019). Vedtaket omfatter ideelle organisasjoners arbeid for kommuner og fylkeskommuner over flere år og innenfor ulike sektorer. Helsedirektoratet har på oppdrag fra de berørte departementene utredet spørsmålet. Det anslås at engangskostnaden ved å dekke ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader vil kunne være i størrelsesorden 1,1 mrd. kroner. Denne kostnaden vil trolig også øke som følge av oppdatert beregningsmetode for avviklingstilskudd hos Sikringsordningen. Dagens økonomiske situasjon gjør at budsjettene de nærmeste årene vil være særlig stramme. Regjeringen finner ikke rom for å prioritere å dekke disse utgiftene innen helse-, omsorgs- og barnevernsfeltet. Anmodningsvedtak nr. 82 (2018–2019), 3. desember 2018, foreslås opphevet, jf. forslag til romertallsvedtak X.

Årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Vedtak nr. 93, 4. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefalingene i årsmeldingen for 2017 fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 6 (2017–2018), jf. Innst. 78 S (2018–2019). Kontroll- og konstitusjonskomiteen opprettholdt vedtaket, jf. Innst. 580 S (2020–2021). Anmodningsvedtaket gjelder lovregulering av elektrokonvulsiv behandling (ECT) og er ivaretatt gjennom Stortingets vedtak ved behandlingen av Prop. 31 L (2024–2025), jf. Innst. 168 L (2024–2025). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

8.8 Stortingssesjon (2017–2018)

Legevakt- og fastlegeordningen

Vedtak nr. 468, 13. februar 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak til Stortinget om forbedringer i legevaktordningen som også bidrar til rekrutteringen til fastlegeordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:3 S (2017–2018), jf. Innst. 109 S (2017–2018). Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 141 S (2021–2022) at regjeringen har kommet med en handlingsplan, og at denne ikke er fremmet i Stortinget. Komiteen anser derfor ikke anmodningsvedtaket som utkvittert. Regjeringen har i Meld. St. 23 (2024–2025) Fornye, forsterke, forbedre lagt frem en rekke tiltak for forbedringer i legevaktordningen og rekruttering til fastlegeordningen. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Regelverket for pasientreiser

Vedtak nr. 615, 19. april 2018

«Stortinget ber regjeringen foreta en bred gjennomgang av regelverket for pasientreiser og fremme en sak for Stortinget med tiltak for å forenkle og forbedre ordningen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:98 S (2017–2018), jf. Innst. 196 S (2017–2018). Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrevet for 2019 i oppdrag å foreta en gjennomgang av regelverket for pasientreiser og oversendte departementet en rapport om gjennomgangen i midten av oktober 2020. På bakgrunn av rapporten sendte departementet et forslag om forskriftsendringer på høring, med høringsfrist 11. april 2024. Forskriftsendringene ble vedtatt 22. januar 2025 og satt i kraft 3. mars 2025. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tobakksskadeloven

Vedtak nr. 915, 12. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i tobakksskadeloven med mål om å hindre at en ny generasjon blir avhengig av tobakk, og mål om å gjøre flere arenaer i samfunnet tobakksfrie og å styrke vernet mot passiv røyking.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:189 S (2017–2018), jf. Innst. 367 S (2017–2018). I Prop. 116 L (2024–2025) Endringer i tobakksskadeloven, strålevernloven og atomenergiloven (utvidelse av røykeforbudene og forbud mot grensekryssende fjernsalg), ble det foreslått å utvide røykeforbudet til utendørs lekeplasser og idrettsområder, samt i biler hvor barn er passasjer. I tillegg ble det foreslått et forbud mot grensekryssende fjernsalg av tobakksvarer og e-sigaretter, jf. Innst. 398 L (2024–2025). Forslagene ble vedtatt av Stortinget 10. juni 2025, jf. Lovvedtak 108 (2024–2025). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.