9 Justis- og beredskapsdepartementet

9.1 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Nedanfor gir departementet ei oversikt over oppfølginga av oppmodingsvedtak under Justis- og beredskapsdepartementet. Oversikta inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2024–2025, i tillegg til dei vedtaka frå tidlegare stortingssesjonar som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) meinte ikkje var følgde opp. I enkelte tilfelle kan oppfølginga av vedtaka vere meir omfattande forklart under det aktuelle programområdet i proposisjonen. I desse tilfella vil det vere ein referanse til kvar denne teksten finst.

I den fjerde kolonnen i tabellen nedanfor går det fram om departementet planlegg at rapporteringa på oppmodingsvedtaket no blir avslutta, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket i budsjettproposisjonen til neste år òg.

Sjølv om det i tabellen blir opplyst at rapporteringa blir avslutta, vil det i ein del tilfelle kunne vere slik at oppfølginga av alle sider av vedtaket ikkje er endeleg avslutta. Dette kan t.d. gjelde vedtak med oppmoding til regjeringa om å vareta særlege omsyn i politikkutforminga på eit område, der oppfølginga vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i desse tilfella bli orientert om den vidare oppfølginga på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjonar og andre dokument.

9.1.1 Stortingssesjonen 2024–2025

Vurdering av endringar i namnelova

Vedtak nr. 26, 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere endringer i navneloven, slik at etterkommere av urfolk og/eller nasjonale minoriteter lettere kan ta tilbake sin families opprinnelige etternavn.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 19 (2022–2023) og Innst. 30 S (2024–2025) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Oppretthalde flyfraktkapasiteten mellom fastlandet og Svalbard

Vedtak nr. 47, 21. november 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at flyfrakt-kapasitet mellom fastlandet og Svalbard opprettholdes inntil en permanent løsning er på plass.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 26 (2023–2024) Svalbard, og Innst. 36 S (2024–2025) frå utanriks- og forsvarskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Regjeringa foreslo i samband med nysalderinga av 2024-budsjettet å auke løyvinga på kap. 0003, post 50 Tilskot til Longyearbyen lokalstyre på svalbardbudsjettet med 15 mill. kroner, til støtte for å halde oppe flyfraktkapasiteten mellom Svalbard og fastlandet. Den auka løyvinga vart foreslått som eit ekstraordinært omstillingstilskot for å sørge for at Longyearbyen lokalstyre kunne skaffe til vegar nødvendig flyfraktkapasitet i 2025, inntil dei lokale aktørane hadde komme fram til ei langsiktig løysing.

Ettergiving av idømde sakskostnader kyrkjeasylantar

Vedtak nr. 358, 18. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen ettergi idømte saksomkostninger, inkl. renter og gebyrer, til utlendinger som har gått til søksmål mot staten v/Utlendingsnemnda for å få omgjort avslag på søknader om asyl og som senere har fått opphold i Norge gjennom engangsløsningen for kirkeasylanter, jf. utlendingsforskriften § 8-13. Eventuelle innbetalte beløp skal også ettergis og tilbakebetales»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 98 S (2024–2025) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet har i brev til Statens innkrevjingssentral (SI) 19. desember 2024 bede SI om å stanse innkrevjinga av krava og slette gjelda til dei aktuelle personane.

Gjere det enklare å inndra verdiar som er eit resultat av kriminelle handlingar

Vedtak nr. 473, 20. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å gjøre det enklere for påtalemyndigheten å inndra verdier som er frembrakt ved kriminelle handlinger.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:7 S (2024–2025) og Innst. 133 S (2024–2025) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. I oktober 2023 blei det nedsett ei arbeidsgruppe som mellom anna skulle utarbeide reglar om sivilrettsleg inndraging. Arbeidsgruppa sitt lovforslag blei sendt på høyring 20. september 2024, og høyringsfristen utløp 15. november 2024. Regjeringa vil fremje ein proposisjon med forslag til lovendringar som kan handsamast i inneverande stortingssesjon. Sjå òg vedtak 446, 18. desember 2020.

Skjerping av straffenivået for ulovleg våpenhald

Vedtak nr. 474, 20. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre en skjerpelse av straffenivået for ulovlig våpenbesittelse.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:7 S (2024–2025), Dokument 8:10 S (2024–2025) og Innst. 133 S (2024–2025) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Kriminalisering av utnytting av barn og unge i kriminell verksemd

Vedtak nr. 475, 20. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å kriminalisere utnyttelse av barn og unge til ulovlig virksomhet i et eget straffebud. Lovverket bør gjøre det straffbart å rekruttere, betale, instruere, overlevere eiendeler til eller på annen måte involvere noen som er under 18 år, i kriminell virksomhet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:7 S (2024–2025), Dokument 8:10 S (2024–2025) og Innst. 133 S (2024–2025) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende eit lovforslag på høyring 2. september 2025.

Prøveprosjekt for automatisk skotdeteksjon i Oslo

Vedtak nr. 476, 20. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt for automatisk skuddeteksjon i Oslo.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:7 S (2024–2025) og Innst. 133 S (2024–2025) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Raskare bortvising eller utvising av utlendingar som har utført, eller som det er grunn til å tru vil komme til å utføre, kriminalitet

Vedtak nr. 478, 20. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at utlendinger som har begått eller som det er grunn til å tro at vil komme til å begå kriminalitet, bortvises eller utvises fra landet raskere.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:7 S (2024–2025) og Innst. 133 S (2024–2025) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Visitasjonssoner for våpenkontroll

Vedtak nr. 479, 20. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen innen 1. september 2025 fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre innføring av visitasjonssoner for våpenkontroll.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:7 S (2024–2025) og Innst. 133 S (2024–2025) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Ei utgreiing er sett i gang og skal ferdigstillast før årsskiftet 2025-2026. Deretter vil eit lovforslag bli sendt på høyring.

Hurtigspor for rask domsavseiing ved lovbrot der gjerningspersonen er under 18 år

Vedtak nr. 480, 20. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen innen 2026 legge til rette for implementering av hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner som var under 18 år på handlingstidspunktet, i de resterende politidistriktene.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:10 S (2024–2025) og Innst. 133 S (2024–2025).

Vedtaket har blitt følgt opp. Utrullinga er i gang. I 2025 er det prioritert midlar til ein særskild innsats for raskare behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år, såkalla hurtigspor, i Agder, Aust, Oslo og Vest politidistrikt. Regjeringa foreslår i statsbudsjettet for 2026 å utvide innsatsen til Sør-Vest politidistrikt. Regjeringa foreslår òg midlar til å konsolidere arbeidet med hurtigspor slik at det blir mest mogleg lik praksis i dei distrikta som er med på ordninga.

Fri rettshjelp i barnevernssaker

Vedtak nr. 517, dato 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i rettshjelploven som vil gi private parter rett til fri rettshjelp fra og med undersøkelsesfasen i barnevernet i samværssaker og i tvangssaker som går for Barneverns- og helsenemnda.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:15 S (2024–2025) og Innst. 154 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. Departementet har gjennom to proposisjonar følgt opp dei viktigaste forslaga til rettshjelpsutvalet. Det er vedteke ein ny økonomisk modell for behovsprøving, og det er føreteke ein heilskapleg gjennomgang av kva for sakstypar som bør vere prioriterte etter lova. Forslaget til fleirtalet i rettshjelpsutvalet om endringar i rettshjelpslova knytte til behandlinga av barnevernssaker må eventuelt greiast ut nærmare, og er derfor ikkje følgt opp i proposisjonen, jf. Prop. 103 L (2024–2025).

Handteringa til myndigheitene av koronapandemien

Vedtak nr. 600, 29. april 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle krise- og beredskapslover og, der det er naturlig, fremme forslag om en bestemmelse som sikrer at hensynet til barnets beste og å bevare en mest mulig normal hverdag for barn og unge skal vektlegges i all krisehåndtering.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 151 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Tilfluktsrom – bruk av eksisterande infrastruktur

Vedtak nr. 624, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan man kan ta i bruk eksisterende infrastruktur som tunneler og underjordiske stasjoner på jernbane og T-bane, som mulige tilfluktsrom.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 9 (2024–2025) og Innst. 242 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. Regjeringa vil innføre eit nytt vernekonsept. I denne samanhengen vil regjeringa justere det gjeldande regelverket med nye kriterium for bygging av vernerom. Vurdering av bruk av eksisterande infrastruktur som mogelege tilfluktsrom vil vere del av arbeidet.

Politirolleutval

Vedtak nr. 625, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen nedsette et politirolleutvalg innen 1. september 2025.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 9 (2024–2025) og Innst. 242 S (2024–2025).

Vedtaket er følgt opp. Den 24. juni 2025 sette regjeringa ned eit utval som skal bidra til å definere og tydeleggjere politirolla. Sjå elles omtale under kategori 06.40.

Stortingsmelding om langtidsplan for politiet

Vedtak nr. 626, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen basert på politidirektørens faglige råd og politirolleutvalget fremme en stortingsmelding om langtidsplan for politiet så snart som mulig og gi en orientering om fremdrift i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.».

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 9 (2024–2025) og Innst. 242 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. Den kommande utgreiinga til politirolleutvalet vil vere eit sentralt bidrag, saman med anna relevant kunnskapsgrunnlag som blir utarbeidd. Utgreiinga vil kunne leggje til rette for å behandle retningsval for politiet, som det vil vere naturleg å leggje fram for Stortinget i form av ei melding eller ein proposisjon. Sjå elles omtale under kategori 06.40.

Organisasjonar med omsorgsberedskap i kriser og katastrofar

Vedtak nr. 627, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med organisasjoner som står for omsorgsberedskap i kriser og katastrofer, deriblant Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Bygdekvinnelag, og etablere ordninger som bedre ivaretar deres økonomiske behov.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 9 (2024–2025) og Innst. 242 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. Regjeringa fører god dialog med frivillige organisasjonar som er ein del av beredskapsapparatet. Regjeringa vil halde fram arbeidet med å vurdere korleis frivillige ressursar best kan nyttast i beredskapsarbeidet lokalt, regionalt og nasjonalt.

Kartlegging av frivillige beredskapsressursar

Vedtak nr. 628, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen kartlegge de frivillige beredskapsressursenes omfang, kapasitet og tilgjengelighet, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 9 (2024–2025) og Innst. 242 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. Det blir vurdert å gi HRS/DSB i oppdrag å gjennomføre ei kartlegging av omfang, kapasitet og tilgjengelegheit for dei frivillige beredskapsressursane i tildelingsbrevet for 2026.

Tilfluktsrom – forenkling i regelverk

Vedtak nr. 633, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre forenklinger i relevant forskrifts- og regelverk for å sikre kostnadsreduserende tiltak som tilsvarer om lag de økte kostnadene ved å innføre en plikt til å bygge tilfluktsrom.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 9 (2024–2025) og Innst. 242 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. Som ein del av arbeidet med nye kriterium for bygging av tilfluktsrom, vil økonomiske konsekvensar for utbyggjarar bli vurderte.

Dispensasjon frå plikt til å byggje tilfluktsrom

Vedtak nr 634, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen, når nytt regelverk og kriterier er vedtatt, oppheve den gjeldende midlertidige dispensasjonen fra plikten til bygging av tilfluktsrom gitt i forskrift om tilfluktsrom, for offentlige og private tiltakshavere.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 9 (2024–2025), Innst. 242 S (2024–2025)

Vedtaket er under behandling og vil sjåast i samanheng med pågåande arbeid med utvikling av nytt vernekonsept og nye kriterium for bygging av vernerom.

Tilgang til flyplasstenester for beredskapsressursar

Vedtak nr. 637, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre beredskap på flyplasser som gjør at redningshelikoptre, luftambulanser og andre helikoptre som bidrar i søk, redning og transport av skadde og syke, har en forutsigbarhet når det gjelder tilgjengelighet av flyplasstjenester»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 9 (2024–2025), og Innst. 242 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. HRS har gjennomført ei kartlegging av døgnkontinuerleg tilgang til drivstoff for redningstenesta og luftambulanse. Samferdselsdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Helse-og omsorgsdepartementet, vil følgje opp utgreiinga HRS har gjort.

Internasjonalt samarbeid om tryggleik og beredskap

Vedtak nr. 652, 6 mai. 2025

«Stortinget ber regjeringen identifisere hvilken kunnskap det er kritisk at Norge har i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv, og hvilke områder Norge kan samarbeide med andre på, for eksempel Norden, Europa og USA.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 9 (2024–2025), og Innst. 242 S (2024–2025)

Vedtaket er blitt følgt opp. Alle departement skal i samsvar med Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet (Samfunnssikkerhetsinstruksen) ha analysar av risiko- og sårbarheit som skal omfatte vurderingar av både tilsikta og utilsikta hendingar som kan true departementet og sektoren si funksjonsevne, og setje liv, helse og materielle verdiar i fare. Arbeidet skal mellom anna ta utgangspunkt i strategiske dokument om risiko, truslar og sårbarheiter. Totalberedskapsmeldinga (Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025)) og den Nasjonal tryggleiksstrategien er, saman med dei årlege vurderingane frå Etterretningstenesta, Politiets tryggleiksteneste og Nasjonal tryggleiksmyndigheit, sentrale dokument.

Tryggleiksstrategien understrekar òg betydinga av å fordjupe det nordeuropeiske samarbeidet og å vidareutvikle det breie tryggleiks- og forsvarspolitiske samarbeidet med EU.

Innstrammingar på innvandringsområdet

Vedtak nr. 721, 22. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til innstramminger på innvandringsområdet som kan iverksettes raskt ved behov.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:94 S (2024–2025) og Innst. 282 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Samanlikning med andre land om innvandring

Vedtak nr. 722, 22. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av hvilke områder på innvandringsfeltet der Norge skiller seg ut fra sammenlignbare land, for eksempel i Norden og Europa, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag om innstramminger.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:94 S (2024–2025) og Innst. 282 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Innstramming på familieinnvandringsområdet

Vedtak nr. 724, 22. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å stramme inn vilkårene for familieinnvandring.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:156 S og Innst. 284 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Informasjonsdeling om økonomisk kriminalitet

Vedtak nr. 782, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag og utarbeide forskrifter som gjør det mulig for politiet, Skatteetaten, registerenhetene, finansinstitusjoner, teleoperatører og Nav å dele informasjon ved berettiget mistanke om økonomisk kriminalitet, hvor hensynet til personvern også ivaretas.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:129 S (2024–2025) og Innst. 364 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling. I juni 2025 blei det nedsett ei arbeidsgruppe som skal greie ut lovgrunnlaget for deling av informasjon mellom offentlege organ i innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Det er også oppretta ei arbeidsgruppe som skal sjå nærmare på samarbeid mellom det offentlege og private verksemder i arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

Politiutdanning innanfor økonomisk kriminalitet

Vedtak nr. 783, 27. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå politiutdanningen og vurdere hvordan etterforskningskompetansen innen økonomisk kriminalitet kan styrkes og spesialiseres.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:129 S (2024–2025) og Innst. 364 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Politiets deltaking i A-krimsamarbeidet

Vedtak nr. 789, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har tydelige hjemler for fullverdig deltakelse i både kontrollgruppen og kunnskapsbyggingen ved a-krimsentrene, og komme tilbake til Stortinget senest innen revidert nasjonalbudsjett for 2026.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025) og Lovvedtak 74 (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Politiets deltaking i A-krimsamarbeidet

Vedtak nr. 794, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak, herunder eventuelle nødvendige regelverksendringer, for å sikre at politiet deltar i både kontrollgruppen og kunnskapsbyggingen ved a-krimsentrene gjennom gode og effektive ansvars- og oppgavedelinger med de øvrige akrim-etatene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025) og Lovvedtak 74 (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Politiets deltaking i A-krimsamarbeidet

Vedtak nr. 800, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har tydelige hjemler for fullverdig deltakelse i både kontrollgruppen og kunnskapsbyggingen ved a-krimsentrene, og komme tilbake til Stortinget senest innen statsbudsjettet for 2026.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 80 L (2024–2025), Innst. 334 L (2024–2025) og Lovvedtak 74 (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Hovudregel om omvend valdsalarm ved besøks- og kontaktforbod

Vedtak nr. 810, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket knyttet til bruk av omvendt voldsalarm, med sikte på at omvendt voldsalarm skal være hovedregelen.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:130 S (2024–2025) og Innst. 363 S (2024–2025).

Vedtaket har blitt følgt opp. Regelverket knytt til elektronisk kontroll av besøks- og kontaktforbod (omvendt valdsalarm) vart endra ved lov 20. desember 2023 nr. 111. Endringane tredde i kraft 8. april 2024. Etter at lovendringa tredde i kraft, viser statistikken ein markant auke i bruken av elektronisk kontroll av besøks- og kontaktforbod, og prognosane tyder på ein vidare auke framover. Riksadvokaten har gitt retningslinjer for påtalemakta som legg til rette for at elektronisk kontroll blir vurdert i alle tilfelle der vilkåra er oppfylte og tiltaket er eigna. Dette tyder på at elektronisk kontroll i stor grad er den praktiske hovudregelen i tilfelle der dette er eit forholdsmessig og eigna vernetiltak.

Det strafferettslege vernet til vektarar og andre utsette yrkesgrupper mot vald og truslar

Vedtak nr. 927, 6. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere helhetlig hvorvidt vektere og andre yrkesgrupper bør omfattes av det særlige strafferettslige vernet i straffeloven §§ 265 og 286 eller om det bør innføres et generelt sterkere vern av yrkesutøvere med særlig risiko for å utsettes for trusler, vold og kroppskrenkelser i forbindelse med utøvelse av yrket.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:203 S (2024–2025) og Innst. 507 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Effekten av endringane i valdtektsføresegna

Vedtak nr. 928, 6. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen igangsette en systematisk følgeforskning, herunder studier av rettspraksis, bevisvurdering samt effekten på rettssikkerheten av endringene i voldtektsbestemmelsene i straffeloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av hvordan loven fungerer etter at den har vært i kraft en tid.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 132 L (2024–2025) og Innst. 451 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Førstelinjeteneste for rettshjelp

Vedtak nr. 930, 6. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen følge opp utredningen om en førstelinjetjeneste for rettshjelp fra 2023 og komme tilbake til Stortinget på egnet vis med forslag til etablering av en førstelinjetjeneste for rettshjelp.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 103 L (2024–2025) og Innst. 468 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Endringar i forvaringsstraffa

Vedtak nr. 931, 6. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring av forvaringsstraffen, herunder innstramning i reglene for å begjære prøveløslatelse, krav til bruk av elektronisk kontroll ved permisjon og prøveløslatelse og en sikrere risikovurdering av domfelte med forvaringsstraff.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:209 L (2024–2025) og Innst. 482 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Manglande svar frå offentleg forvaltning og lang saksbehandlingstid

Vedtak nr. 942, 6. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en redegjørelse om hvordan arbeidet med å senke antall manglende svar fra offentlig forvaltning og redusere saksbehandlingstid går.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 4:2 (2024–2025) og Innst. 472 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Offentleg statistikk over venta saksbehandlingstid

Vedtak nr. 943, 6. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at langt flere forvaltningsorganer løpende offentliggjør statistikk over forventet/reell saksbehandlingstid for de søknader og klager organet behandler.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 4:2 (202–-2025) og Innst. 472 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Saksbehandlingsreglar ved nye lovforslag

Vedtak nr. 944, 6. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det ved nye lovforslag som innebærer behandling av søknader, og ved større revisjoner av eksisterende søknadsordninger, også vurderes om det bør fastsettes konkrete saksbehandlingsfrister».

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 4:2 (2024–2025) og Innst. 472 S (2024–2025).

Vedtaket har blitt følgt opp. Regjeringa vil ta omsyn til vedtaket i arbeidet med nye lover som regulerer behandling av søknader til forvaltninga, og ved revisjon av eksisterande ordningar.

Saksbehandlingstida i klareringssaker

Vedtak 948 6. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med konkrete tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i klareringssaker.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 7 (2024–2025), Innst. 393 S (2024–2025),

Vedtaket er under behandling. Regjeringa har beslutta å starte eit arbeid med å modernisere klareringsinstituttet til eit system rusta for fremtida. Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med dette arbeidet. Til grunn for arbeidet har Justis- og beredskapsdepartementet fått ei einmannsutgreiing om korleis klareringsinstituttet bør organiserast, som blei levert i midten av juni 2025. Rapporten, saman med rapporten frå Gjedrem II-utvalet, er no til behandling i Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet.

Endringar i straffelova og legemiddellova

Vedtak nr. 960, 13. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen, innen våren 2026, utrede og sende på høring et lovforslag som sikrer at politiet ikke straffeforfølger narkotikaovertredelser etter legemiddelloven og mindre alvorlige overtredelser av straffeloven § 231, der lovbryteren yter assistanse, er til stede eller tilkaller nødetater i akutte nødsituasjoner, eller der en slik overtredelse avdekkes hos fornærmede ved anmeldelse av andre straffbare forhold, med sikte på deretter uten unødig opphold å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 112 L (2024–2025), Innst. 518 L (2024–2025) og Lovvedtak 118.

Vedtaket er under behandling.

Endringar i straffelova og legemiddellova

Vedtak nr. 963, 13. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre regelverket om tilbakekall av førerrett på grunn av rusmiddelbruk og gi veiledning om praksis for å sikre at hensynet til rettssikkerhet og forholdsmessighet ivaretas.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 112 L (2024–2025), Innst. 518 L (2024–2025) og Lovvedtak 118.

Vedtaket er under behandling.

Endringar i straffelova og legemiddellova

Vedtak nr. 964, 13. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennom tildelingsbrev legge til rette for at Den høyrere påtalemyndighet følger med på politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotiasaker, herunder ved å føre en åpen statistikk over omfanget og resultatene av narkotikatesting. Videre bes regjeringen legge til rette for at Den høyere påtalemyndighet gjennomfører en undersøkelse av tvangsmiddelbruk, tilsvarende den som ble gjennomført i 2022, etter at de foreslåtte endringene i legemiddelloven har virket i ett år.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 112 L (2024–2025), Innst. 518 L (2024–2025) og Lovvedtak 118.

Vedtaket er under behandling.

Forvaltningslova – Personalsalsaker i interkommunale selskap som enkeltvedtak

Vedtak nr. 966, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere om personalsaker i interkommunale selskaper og oppgavesamarbeid fortsatt skal defineres som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, eller om det er mest hensiktsmessig at det utelukkende reguleres gjennom arbeidsmiljøloven.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 478 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Forvaltningslova – beredskapsheimel

Vedtak nr. 967, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene for bruk av beredskapshjemmelen i forvaltningsloven og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 478 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Forvaltningslova – automatisert saksbehandling

Vedtak nr. 968, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen evaluere virkningene av lovendringene i forvaltningsloven om automatisert saksbehandling og automatiserte avgjørelser innen tre år etter lovens ikrafttredelse.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 478 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Forvaltningslova – rettleiingsplikta

Vedtak nr. 969, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen følge opp overfor forvaltningen gjennom forskrift, veiledninger etc. og understreke at veiledningsplikten først kan anses som oppfylt når informasjonen er mottatt og forstått av den enkelte.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 478 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Forvaltningslova – saksbehandlingstid

Vedtak nr. 970, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte innskjerpe overfor forvaltningen at forvaltningslovens bestemmelser vedrørende krav til saksbehandlingstid og personer og virksomheters rett til svar blir ivaretatt.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 47 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Forvaltningsllova - administrative sanksjonar

Vedtak nr. 971, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at rettssikkerheten ivaretas når staten ilegger privatpersoner og virksomheter administrative sanksjoner, og ber regjeringen utrede hvordan kravene til saksbehandling som EMK artikkel 6 oppstiller for slike saker, kan ivaretas.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 478 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Forvaltningslova – alternativ til digitale løysingar

Vedtak nr. 972, 11. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan forvaltningen skal imøtekomme behovet for alternative løsninger som ivaretar rettighetene til personer som ikke kan eller ønsker å ta i bruk digitale løsninger.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 478 L (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Generell væpning av norsk politi

Vedtak nr. 1061, 12. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for å innføre generell bevæpning av politiet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:89 S (2024–2025) og Innst. 523 S (2024–2025).

Vedtaket er under behandling.

Strengare og meir effektiv praksis for bortvising, utvising og utsending

Vedtak nr. 1219, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen påse at utlendingsmyndighetene sammen med politiet foretar en gjennomgang av mulighetene for en strengere og mer effektiv praksis for bortvisning, utvisning og utsendelse av utlendinger uten lovlig opphold og uten sterk familietilknytning, som politiet har konkrete holdepunkter for at også er involvert i kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 146 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025).

Vedtaket har blitt følgt opp. Utlendingsdirektoratet (UDI) har fått i oppdrag å saman med politiet se på moglegheitene for ei meir effektiv handtering av bortvising, utvisning og utsending, jf. oppdrag 5 i supplerande tildelingsbrev til UDI nr. 2 datert 30. juni 2025.

Prioritering av utvising ved alvorleg og gjenteken kriminalitet

Vedtak nr. 1220, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen påse at utlendingsmyndighetene prioriterer utvisning av personer som har begått alvorlig og gjentatt kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 146 S (2024–2025) og Innst. 540 S (2024–2025).

Vedtaket har blitt følgt opp. I supplerande tildelingsbrev nr. 2 2025 er det gitt føring til Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) om å fortsette å prioritere utvising av personar som har begått alvorleg og gjenteken kriminalitet, inkludert narkotikakriminalitet, samt brot på utlendingsloven. UDI og UNE har òg, i samband med revidert nasjonalbudsjett, fått ekstra løyving til utvisingssaker for 2025. Sjå supplerande tildelingsbrev nr 2 til UDI og UNE datert 30. juni 2025. Stortingssesjonen 2023–2024.

9.1.2 Stortingssesjonen 2023-2024

Fritt rettsråd ved utvising av utlending

Vedtak nr. 70, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen innen 1. juli 2024 fremme et forslag om innføring av fritt rettsråd for flyktninger med barn i Norge, som er foreslått utvist på grunn av brudd på straffeloven.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 2 S (2023–2024) frå finanskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet greidde i Prop. 113 L punkt 6.1 ut om korleis vedtaket har blitt følgt opp gjennom ein ny § 17-18a i utlendingsforskrifta.

Alternativ til utvising av utlending med barn

Vedtak nr. 71, 4. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 følgje opp Baumann-rapportens forslag, som en samlet arbeidsgruppe stod bak, om at det for enkelte typer utvisningssaker som omfatter utlendinger med barn i Norge som hovedregel skal ilegges krav til tilleggstid for permanent oppholdstillatelse, istedenfor utvisning.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 2 S (2023–2024) frå finanskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet greidde i Prop. 113 L (2024–2025) punkt 6.2 ut om korleis vedtaket har blitt følgt opp gjennom ein ny § 14-1a i utlendingsforskrifta, som tredde i kraft 20. januar 2025.

Advokatordning for innsette i fengsel

Vedtak nr. 83, 21. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen opprette en advokatordning for innsatte i norske fengsler innen 1.1.2025, og komme tilbake til hvordan en slik ordning kan innrettes i løpet av 2024.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 2 S (2023–2024) frå finanskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Ved lov 20. juni 2025 nr. 82 om endringer i rettshjelpsloven mv. (prioriterte sakstyper for rettshjelp mv.) er nærmare definerte tilfelle av utelukking frå fellesskap, bruk av tryggingsseng og tryggingscelle tekne inn som prioriterte saker utan behovsprøving etter rettshjelpslova. For saker som ikkje er omfatta av det som er teke inn som prioriterte område etter rettshjelpslova, vil det vere mogleg å søke om rettshjelp etter unntaksføresegna i rettshjelpslova § 11. Lovendringane tredde i kraft 1. juli 2025.

Forbod mot marknadsføring av kreditt

Vedtak nr. 109, 7. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre forbud mot markedsføring av kreditt (usikret lån) og forbrukslån.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:5 S (2023–2024) og Innst. 81 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. EU har vedteke nytt direktiv om forbrukarkredittavtalar, (EU) 2023/2225, som bl.a. inneheld reglar om marknadsføring av kredittavtalar. Frist for iverksetjing av direktivet i EU er 20. november 2026. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med eit høyringsnotat.

Omvend valdsalarm skal vurderast før hemmeleg adresse for barn

Vedtak nr. 136, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede bruk av omvendt voldsalarm før beslutning om at barn må flytte og bo på hemmelig adresse/kode 6.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 128 L (2022–2023) og Innst. 89 L (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Omsynet til barnet skal følgje direkte av lova ved elektronisk kontroll av besøksforbod

Vedtak nr. 137, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om at det skal fremgå direkte av loven at hensynet til barn skal ha særlig vekt i vurderingen av om elektronisk kontroll ved besøksforbud er nødvendig og forholdsmessig.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 128 L (2022–2023) og Innst. 89 L (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Finansiering av senteret C-REX

Vedtak nr. 139, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre fortsatt finansiering av senteret C-REX også ut over 2026 og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for oppmodingsvedtaket, er Dokument 8:246 S (2022–2023) og Innst. 93 S (2023–2024).

Departementet foreslår å følgje opp oppmodingsvedtaket med ei noko anna innretning enn vidare finansiering av C-REX. Departementet legg til grunn at Stortingets intensjon med vedtaket er å sikre forsking om dei største terrortrugslane mot Noreg som eit sentralt verkemiddel i arbeidet med å førebyggje radikalisering og framvekst av ekstremisme og terrorisme. Ekstremismefeltet er svært relevant for politikkutforming på feltet og utviklinga og trugselbiletet er i stadig endring. Departementet meiner derfor at det ved behov bør opnast opp for å justere innretninga på dei tematiske rammene som midlane til ekstremismeforsking skal dekke. Vidare at fleire fagmiljø jamleg kan konkurrere om midlar og bidra til å styrke forskinga. Slik sikrar vi eit solid og relevant fagmiljø i Noreg. Sjå elles stortingsmeldinga om førebygging av ekstremisme, Meld. St. 13 (2024–2025). Departementet vil be Noregs forskingsråd om å halde fram å forvalte midlane til forsking på ekstremisme, og å lyse ut midlane i ein ny, open konkurranse, slik Forskingsrådet sjølv tilrår. Gjennomføring av ein slik konkurranse vil ta noko tid, men vil kunne sluttførast innan desember 2026. Justis- og beredskapsdepartementet foreslår derfor at løyvinga til C-REX blir vidareført ut 2026.

Betre reintegrering av ekstremistar

Vedtak nr. 140, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre reintegrering av ekstreme gjennom forbedrede exit-program, blant annet gjennom å oppdatere veilederen for exit-arbeid.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:246 S (2022–2023) og Innst. 93 S (2023–2024).

Vedtaket er under behandling. I Noreg har vi ikkje eit eige nasjonalt exit-program for enkeltpersonar som søker bistand for å trekkje seg ut av ekstreme miljø. Dette arbeidet blir handtert i dei etablerte strukturane som har ansvar for og kompetanse til å førebyggje radikalisering og ekstremisme. Exit-arbeidet blir skreddarsydd til den enkelte som ønskjer seg ut av eit ekstremistisk miljø eller tankesett, og blir gjennomført på tvers av etatar og fagmiljø. Regjeringa vil, som nemnd i Meld. St. 13 (2024–2025), gi relevante underliggjande verksemder i oppdrag til å oppdatere rettleiaren for exit-arbeid.

Oppfølging etter straffesoning

Vedtak nr. 141, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen følge opp evalueringsrapporten om reintegreringstiltak etter endt straffesoning.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:246 S (2022–2023) og Innst. 93 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp. Justis- og beredskapsdepartementet legg til grunn at evalueringsrapporten som regjeringa blir beden om å følgje opp, er rapporten Evaluering av forebyggingstiltak mot radikalisering under straffegjennomføringen, som vart utarbeidd av Rambøll på oppdrag frå kriminalomsorga, og offentleggjord i april 2023. Kriminalomsorgsdirektoratet har vurdert rapporten og følgt opp dei relevante tiltaka, gitt direktoratet sine gjeldande budsjettrammer.

Lovverk knytt til teieplikt og informasjonsplikt i samband med lovbrot som blir utførte av barn og unge

Vedtak nr. 160, 12. desember 2023

«Stortinget ber regjeringen foreta en juridisk gjennomgang av relevant lovverk knyttet til taushetsplikt og informasjonsplikt for alle relevante instanser som jobber med barn og unge som har høy risiko for å begå alvorlige lovbrudd, med spesielt henblikk på mulighetsrommet for informasjonsflyt.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 139 L (2022–2023), Innst. 86 L (2023–2024) frå justiskomiteen og Lovvedtak 23 (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp. Vedtaket blir sett i samanheng med arbeidet til ekspertgruppa som skal greie ut betre tverretatleg samarbeid og informasjonsutveksling ved førebygging av barne- og ungdomskriminalitet, ekstremisme og mishandling i nære relasjonar. Ekspertgruppa blir leidd av professor Asbjørn Strandbakken og skal levere utgreiinga si i løpet av sommaren 2026.

Styrke den kommunale beredskapen for ekstremvêr og følgjehendingar

Vedtak nr. 457, 16. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak for å styrke den kommunale beredskapen for ekstremvær og følgehendelser, herunder støtte oppunder økt øvingsfrekvens, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 26 (2022–2023) Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn og Innst. 161 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp. Meld. St. 27 (2023–2024) Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred beskriver tiltak for å styrke den kommunale beredskapen. Oppfølgingstiltaka som blir vurderte er bl.a. å skjerpe krava til kunnskapsgrunnlaget som skal leggjast til grunn ved utarbeiding av heilskapleg ROS, og å betre oppfølginga av funn i heilskapleg ROS. I tildelingsbrevet for 2025 har DSB fått i oppdrag å bidra i utarbeidinga av nasjonal klimasårbarheitsanalyse. Analysen skal gje eit heilskapleg bilete av klimasårbarheit i Noreg framover, og vil fungere som eit breitt kunnskapsgrunnlag i arbeidet med klimatilpassing. Med bakgrunn i dei analysane og vurderingane som er gjorde, vil regjeringa kome tilbake til Stortinget om vidare oppfølging av problemstillinga.

Habilitet

Vedtak nr. 507, 5. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en tverrgående analyse av hvordan departementene driver opplæring i habilitetsregelverket, hvordan det praktiseres, og hvordan embetsverket bistår politisk ledelse. Basert på dette ber Stortinget regjeringen om å vurdere å utforme en felles mønsterpraksis som legges til grunn som et minimum i alle departementene.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 215 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp gjennom ein brei gjennomgang av opplegget for opplæring av den politiske leiinga i departementa. Revisjonen inneber bl.a. ei omstrukturering av Håndbok for politisk ledelse, slik at handboka tydelegare skil mellom forhold som angår arbeidsvilkåra for den politiske leiinga i departementa på den eine sida, og oversikt over generelle rettsreglar som skal sikre tillit til avgjerdene som blir tekne av departementa og regjeringa på den andre. Det er også innført felles retningslinjer for opplæring av den politiske leiinga i dei enkelt departementa, med utgangspunkt i standardiserte plansjar som er utarbeidde i samarbeid mellom Statsministerens kontor og dei enkelte fagdepartementa. Det vil bli gjennomført felles samlingar for dei som skal halde opplæring i departementa. Opplæringa omfattar ikkje berre habilitetsregelverket, men det er eit sentralt tema. Spørsmålet om offentlegheit rundt habilitetsvurderingar blir òg teke opp. I utgangspunktet er habilitetsvurderingar interne i departementa eller i regjeringa, men i dei tilfella der det ligg føre habilitetsutfordringar, er det praksis for å opplyse om at det har blitt gjort ei vurdering. Den konkrete habilitetsvurderinga blir normalt ikkje gitt ut. Bakgrunnen for det er behovet for å leggje til rette for at dei som ønskjer det, skal kunne få bistand til habilitetsvurderinga i fortrulegheit. Forholdet som personen har behov for å undersøke, kan vere av personleg karakter, og det er viktig at omsynet til openheit ikkje kjem i vegen for moglegheita til den politiske leiinga til å ha fortrulege drøftingar med embetsverket sitt. Dersom ein har konkludert med at ein statsråd er inhabil, er det vanleg å opplyse kort om årsaka til inhabiliteten. Inhabilitet på eige område inneber òg at det blir utnemnt ein setjestatsråd.

Habilitet

Vedtak nr. 508, 5. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen fremme en proposisjon med forslag til fornyelse av habilitetsreguleringen i forvaltningsloven basert på NOU 2019: 5. Proposisjonen må fremmes i tide for at den kan behandles av Stortinget i inneværende stortingsperiode.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 215 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp i Prop. 79 L (2024–2025) Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven), som vart fremma i april 2025.

Habilitet

Vedtak nr. 509, 5. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte gjøre en gjennomgang av gjeldende rutiner og regelverk, der man både er tydeligere på hvilke føringer som er regulert på hvilket nivå, og samtidig vurderer hva som bør reguleres på hvilket nivå.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 215 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp. I arbeidet med Prop. 79 L (2024–2025) (ny forvaltningslov) har det blitt gjort ei grundig vurdering av kva for reglar som bør følgje av lova, og det er gjort ei grundig vurdering av rutinar og retningslinjer i samband med oppfølginga av vedtak nr. 507.

Habilitet

Vedtak 510, 5. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en rutine om å skriftliggjøre habilitetsvurderinger gjort av statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 215 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp. I Prop. 79 L (2024–2025) (ny forvaltningslov) er det gitt føringar for når det er behov for å skriftleggjere habilitetsvurderingar.

Habilitet

Vedtak 511, 5. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen vurdere en større grad av åpenhet om habilitetsvurderinger som foretas i departementene av politisk ledelse i departementene.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 215 S (2023–2024)

Vedtaket har blitt følgt opp. Som nemnt i omtalen av oppfølginga av vedtak nr. 507 blir spørsmålet om offentlegheit rundt habilitetsvurderingar av den politiske leiinga i departementa teke opp i opplæringa i habilitetsregelverket. I utgangspunktet er slike habilitetsvurderingar interne i departementa eller i regjeringa, men i dei tilfella der det ligg føre habilitetsutfordringar, er det praksis for å opplyse om at det er gjort ei vurdering. Den konkrete habilitetsvurderinga gir ein normalt ikkje ut. Bakgrunnen for det er behovet for å leggje til rette for at dei som ønskjer det, skal kunne få bistand til habilitetsvurderinga i fortrulegheit. Forholdet som personen har behov for å undersøke, kan vere av svært personleg karakter, og det er viktig at omsynet til openheit ikkje kjem i vegen for moglegheita til den politiske leiinga til å ha fortrulege drøftingar med embetsverket sitt. Dersom ein har konkludert med at ein statsråd er inhabil, er det vanleg å opplyse kort om årsaka til inhabiliteten. Inhabilitet på eiget område inneber òg at det blir utnemnt ein setjestatsråd.

Oppfølginga av vedtaket blir sett i samanheng med prosessar som er knytte til oppfølginga av vedtak nr. 507.

Forsyningstryggleik – oppfølging av totalberedskapskommisjonen

Vedtak nr. 561, 18. april 2024

«Stortinget ber regjeringen vektlegge Norges beredskapspotensial i den videre oppfølgingen av Totalberedskapskommisjonens rapport NOU 2023: 17.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket og Innst. 258 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp. På bakgrunn av bl.a. Totalberedskapskommisjonens rapport NOU 2023: 17 har regjeringa i Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldinga påpekt at nok og trygg mat er ein forutsetning for eit samfunn, og regjeringa har prioritert å styrke norsk matproduksjon og tiltak for auka mattryggleik høgt sidan den tilrådde. Norsk matforsyning er basert på nasjonal produksjon og fordeling av råvarer frå landbruk, fiskeri og havbruk samt import av rå- og ferdigvarer. Regjeringas politikk om økt sjølvforsyning, beredskapslagring av korn og eit sterkt jordvern vil gi synlege resultat i form av auka beredskap og tryggleik. Regjeringa har derfor i meldinga varsla at vi vil legge til rette for auka samarbeid med nordiske land om mattryggleik og matberedskap, bygge opp beredskapslagringen av matkorn til tre månaders forbruk, auke graden av sjølvforsyning av jordbruksvarer og sikre eit sterkt jordvern, redusere vår avhengigheit til andre kva gjeld kritiske varer eller funksjoner og sikre eit godt samarbeid om forsyningstryggleik med allierte og nære strategiske partnarar.

Forsyningstryggleik – sikre mest mogleg normal handel med og produksjon av mat i kriser

Vedtak nr. 562, 18. april 2024

«Stortinget ber regjeringen sikre at kritiske samfunnsfunksjoner gis fortrinn ved kriser slik at blant annet handel og produksjon av matvarer går mest mulig normalt under en krise.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Meld. St. 11 (2023–2024) Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket og Innst. 258 S (2023–2024).

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet vil vurdere vedtaket i samband med arbeidet med oppfølginga av Totalberedskapsmeldinga og regjeringas nye Nasjonale tryggleiksstrategi. Nasjonal tryggleiksstrategi slår bl.a. fast at vi må ha god matvareberedskap og trygg mat- og vann forsyning.

Utgreiing av forslag til lovfesting av kommunale handlingsplanar

Vedtak nr. 613, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til lovfesting av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner og sende lovforslag på høring innen våren 2025.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er 36 S (2023–2024) og Innst. 259 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Ei tverrdepartemental arbeidsgruppe under leiing av Justis- og beredskapsdepartementet, med representantar frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet, har følgt opp oppmodingsvedtaket og greidd ut lovfesting av kommunale handlingsplanar. Utgreiinga, med tilråding, vart ferdigstilt sommaren 2025.

Utvide målgruppa for barnehusa

Vedtak nr. 616, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av planperioden (2024–2028) utvide målgruppen for barnehusene til å gjelde mistenkte barn, innenfor de lovbruddstyper som gjelder for utsatte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 36 S (2023–2024) og Innst. 259 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Frå 2024 er målgruppa for barnehusa utvida slik at mistenkte under 16 år i saker som gjeld seksuelle overgrep, er omfatta òg. Med utgangspunkt i erfaringane som blir innhenta, vil regjeringa planleggje for ei utviding av målgruppa slik at ho omfattar mindreårige som er mistenkte for dei same typane lovbrot som gjeld for mindreårige fornærma i dag.

Forslag om å utvide målgruppa for barnehusa til barn mellom 16 og 18 år

Vedtak nr. 617, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen i løpet av første halvdel av planperioden (2024–2028) utrede og komme tilbake til Stortinget med et forslag om å utvide målgruppen for barnehusene, slik at også barn mellom 16 og 18 år kan få tilrettelagte avhør på lik linje med andre barn».

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er 36 S (2023–2024) og Innst. 259 S (2023–2024) (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket krev ei nærmare utgreiing som førebels ikkje er igangsett. Det må bl.a. greiast ut om ei utviding av målgruppa for tilrettelagt avhøyr vil innebere ei utviding av tilgangen til å forklare seg utanfor retten òg, sidan fleire då vil bli omfatta av føresegna om tilrettelagde avhøyr.

Gjennomgang av reglane for dødsstadsundersøkingar

Vedtak nr. 618, 7. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene om dødsstedsundersøkelse når barn dør plutselig og uventet, og vurdere behovet for lovendringer.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 36 S (2023–2024) og Innst. 259 S (2023–2024) (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. I ei tolkingsfråsegn frå 2009 har Lovavdelinga gitt uttrykk for at det er tvilsamt om ein kan etablere ei ordning med obligatorisk dødsstadsundersøking innanfor ramma av Grunnlova § 102 (og EMK artikkel 8), men det er ikkje gjort ei full ny vurdering av dette spørsmålet. Det kan ikkje utelukkast at det kan vere rom for å gi reglar som opnar for dødsstadsundersøking i fleire tilfelle enn i dag, men det føreset krevjande rettslege vurderingar.

Før det eventuelt blir sett i gang nærmare vurderingar av det rettslege handlingsrommet, må behovet for obligatorisk dødsstadsundersøking, og korleis ei slik ordning bør avgrensast, greiast ut.

Endringar i politilova og vaktverksemdlova

Vedtak nr. 634, 14. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med nytt forslag til endringer i vaktvirksomhetsloven § 2. I arbeidet med et nytt forslag må berørte parter involveres, med hensikt å unngå negative følger for yrkesgrupper som jobber på lufthavner.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 45 L (2023–2024) og Innst. 275 L (2023–2024) frå kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet jobbar med forslag til endringar i verkeområdet til vaktverksemdlova og vil etter planen leggje fram ein ny lovproposisjon hausten 2025.

Tiltak mot æreskriminalitet, lik rett til skilsmisse

Vedtak nr. 658, 23. mai 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at det ved familiegjenforening stilles krav om erklæring om at ekteskapet er inngått av egen fri vilje og at man anerkjenner hverandres like rett til skilsmisse.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8: 96 S (2023–2024) og Innst. 320 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Organisering av advokatverksemd

Vedtak nr. 719, 6. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at forsikringsadvokater kan utøve advokatvirksomhet som en del av rettshjelpforsikringen i tråd med forslag til ny forskrift § 9 som tidligere foreslått i høring.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 61 L (2023–2024) Lov om endringer i advokatloven mv. (overgangsregler mv.), Innst. 392 L (2023–2024) og Lovvedtak 84 (2023–2024).

Vedtaket er under behandling. Ny advokatlov, ny advokatforskrift og overgangsreglar, irekna for internadvokatar (bl.a. forsikringsadvokatar), har tredd i kraft. Oppfølginga av oppmodingsvedtaket krev at ein vurderer endringane i lov og forskrift. Vurderinga er påbyrja. Oppmodingsvedtaket blir følgt opp så raskt som mogleg, og i god tid før overgangsregelen i advokatlova § 73 trettande ledd løper ut.

Evaluering av valdserstatningslova

Vedtak nr. 723, 6. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen evaluere ny voldserstatningslov to år etter ikrafttredelse.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2023–2024) og Innst. 415 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er følgt opp. Oppdraget med å evaluere lova vart tildelt i januar 2025, og evalueringa er i rute. Den endelege rapporten blir levert i juni 2026.

Fri rettshjelp til offer for lønnstjuveri

Vedtak nr. 727, 6. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan den juridiske hjelpen til ofre for lønnstyveri kan styrkes, herunder om den bør innlemmes i ordningene med fri rettshjelp eller rettsråd, og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjettet for 2025.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:142 S (2023–2024) og Innst. 376 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp, jf. Prop. 103 L (2024–2025), Innst. 468 L (2024–2025) og Lovvedtak 114 (2024–2025). Lovvedtaket inneber at innkrevjing av lønn blir ein prioritert sakstype på rettsrådsstadiet. Tidspunktet for i kraftsetjing avhenger av at det blir løyvd midlar til formålet.

Førehandsdeklarering av inn- og utførsel av kontantar

Vedtak nr. 753, dato 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen stille krav om elektronisk forhåndsdeklarering av større pengeverdier som skal fraktes inn og ut av landet, samt innføre krav om å opplyse om pengenes opprinnelse, og komme tilbake til Stortinget om dette innen revidert nasjonalbudsjett for 2025.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 15 (2023–2024) og Innst. 412 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet vil i samråd med Finansdepartementet gi eit oppdrag til relevante etatar i løpet av hausten 2025.

Opprette nytt politirolleutval

Vedtak nr. 754, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt politirolleutvalg hvor målet er en bred politisk forankring av hva politiets rolle er og skal være fremover, og hvilke oppgaver politiet skal utføre og eventuelt fritas for.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 15 (2023–2024) og Innst. 412 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er følgt opp. Den 24. juni 2025 sette regjeringa ned eit utval som skal bidra til å definere og tydeleggjere politirolla. Sjå elles omtale under kategori 06.40.

Fleirårige planar for politiet

Vedtak nr. 755, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flerårige planer for politiet og komme tilbake i statsbudsjettet for 2025 med forslag om hvordan dette skal gjennomføres.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 15 (2023–2024) og Innst. 412 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er følgt opp. Regjeringa arbeider med å innføre langtidsplanar for politiet. Langtidsplanarbeidet er delt inn i to trinn. Regjeringa vil i første trinn prioritere tiltak for å få kontroll på den underliggjande utgiftsveksten og effektivisere drifta for å få ei berekraftig utvikling av politiet. For å sikra ei tydeleg retning i første del av langtidsplanarbeidet, er samfunnsmålet konkretisert i tre effektmål, høvesvis eit politi som har effektiv ressursutnytting, eit politi som har føreseielege rammevilkår som gir handlingsrom til utvikling, og eit politi som har ein oppgåveportefølje som støttar opp under samfunnsoppdraget. I trinn 2 av langtidsplanarbeidet er ambisjonen ei meir gjennomgripande endring i retning av ei meir kunnskapsbasert styring og utvikling av politisektoren. Her inngår politirolleutvalgets utgreiing, som vil leggje til rette for å behandle retningsval for politiet. Sjå elles omtale under kategori 06.40.

Utgreiing av søknadsplikt ved kjøp av visse eigedommar i Noreg

Vedtak nr. 758, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede en plikt til å søke tillatelse til kjøp av visse eiendommer, herunder om det bør være begrensninger i hvem som kan kjøpe eiendom nær viktige militære installasjoner.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 15 (2023–2024) og Innst. 412 S (2023–2024) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. I totalberedskapsmeldinga går det fram at regjeringa vil auke kontrollen med eigedom av omsyn til nasjonal tryggleik. Regjeringa vil greie ut pliktig eigarskapsregistrering for å oppnå tilstrekkeleg oversikt over og kontroll med eigarskap til fast eigedom, og vil foreslå nødvendige regelendringar som sikrar ein godkjenningsmekanisme for kjøp av visse eigedommar. Kartverket har gjennomført ei konseptvalutgreiing for pliktig eigarskapsregistrering. Rapporten vart overlevert til kommunal- og distriktsministeren 19. juni 2025. Regjeringa arbeider med å finne ei formålstenleg innretning på ein godkjenningsmekanisme for kjøp av visse eigedommar.

Nasjonal tryggleiksstrategi

Vedtak nr. 762, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal sikkerhetsstrategi.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:124 S (2023–2024) og Innst. 414 S (2023–2024).

Vedtaket har blitt følgt opp. Den nasjonale tryggleiksstrategien vart lagt fram 8. mai 2025, som den første samla strategien for å styrke Noregs tryggleik. Strategien gjev ei oversikt over dei grunnleggjande tryggleiksinteressene til landet, vurderer den aktuelle tryggleikssituasjonen, og peikar ut dei viktigaste strategiske prioriteringane framover.

Forelding av krav som er under klagebehandling

Vedtak nr. 766, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå lovendringer for å sikre at foreldelsesfristen ikke begynner å løpe så lenge et krav er gjenstand for klagebehandling i forvaltningen eller gjenstand for klagebehandling hos privat motpart.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:75 S (2023–2024) og Innst. 418 S (2023–2024).

Vedtaket er under behandling.

Bevisførsel om opplysning som er underlagd teieplikt hos Sivilombodet

Vedtak nr. 767, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen følge opp brev til Stortingets presidentskap fra Sivilombudet av 20.april 2023 om – Oppfølging av Dokument 21 (2020–2021) – bevisførsel om opplysning underlagt taushetsplikt hos Sivilombudet – og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som ivaretar intensjonen i brevet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er, Dokument 21 (2020–2021) og Innst. 352 L (2023–2024).

Vedtaket er under behandling.

Utanlandske kvinner som blir utsette for vald, vidare opphald

Vedtak nr. 771, 12. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringsforslag vedrørende oppfølgingen av kvinner som utsettes for vold, men som ikke tør å be om hjelp av bekymring for å bli sendt til hjemlandet. Saken må inkludere en vurdering av utlendingsloven § 53 b, som i dag regulerer fortsatt opphold etter samlivsbrudd på bakgrunn av vold.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 99 L (2023–2024) Endringer i ekteskapsloven (forbud mot ekteskap mellom nære slektninger) og Innst. 427 L (2023–2024).

Vedtaket er under behandling.

Lov om forbrukarleige av ting

Vedtak nr. 916, 21. juni 2024

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget i løpet av vårsesjonen 2026 med forslag om en forbrukerlovgivning for leie av ting, for å sikre et heldekkende forbrukervern for leie, leasing og delingstjenester.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 2 (2023–2024) og Innst. 447 S (2023–2024).

Vedtaket er under behandling.

9.1.3 Stortingssesjonen 2022–2023

Nasjonalt førebyggingsprogram mot partnarvald og partnardrap

Vedtak nr. 132, 6. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et nasjonalt forebyggingsprogram for en samordnet innsats mot partnervold og partnerdrap.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:218 S (2021–2022) og Innst. 64 S (2022–2023) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet er i dialog med den nyetablerte direktoratsgruppa som følgjer arbeidet mot vald mot barn og vald i nære relasjonar for utforming av eit nasjonalt førebyggingsprogram. Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som har sekretariatsansvar for partnardrapskommisjonen, deltek i direktoratsgruppa.

Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar

Vedtak nr. 133, 6. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen påse at kommunene, enten i egen regi eller i interkommunalt samarbeid, har vedtatt en handlingsplan mot vold i nære relasjoner.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:218 S (2021–2022) og Innst. 64 S (2022–2023) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling og må sjåast i samanheng med vedtak nr. 613 av 7. mai 2024.

Betre dokumentering og informasjonsutveksling i hjelpeapparatet

Vedtak nr. 136, 6. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for bedre dokumentasjonsrutiner og styrke kompetansen på reglene om informasjonsutveksling mellom politi og annet hjelpeapparat, i tråd med partnerdrapsutvalgets anbefaling.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:218 S (2021–2022) og Innst. 64 S (2022–2023) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Vedtaket blir sett i samanheng med arbeidet til ekspertgruppa som skal greie ut betre tverretatleg samarbeid og informasjonsutveksling ved førebygging av barne- og ungdomskriminalitetet, ekstremisme og mishandling i nære relasjonar. Ekspertgruppa skal levere utgreiinga si i løpet av sommaren 2026. Det er sett i gang spreiing av informasjon om rettleiar for teieplikt, opplysingsrett og opplysingsplikt, gitt ut av Justis- og beredskapsdepartementet i 2023, i regi av nettstadene dinutvei.no og plikt.no.

Elektronisk kontroll ved fotlenke med GPS-sendar for forvaringsdømde

Vedtak nr. 139, 6. desember 2022

«Stortinget ber regjeringen sikre adgang til å sette vilkår om elektronisk kontroll ved fotlenke med GPS-sender for forvaringsdømte under permisjon fra soning, og om nødvendig fremme forslag om nødvendige lovendringer for å oppnå formålet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:261 S (2021–2022) og Innst. 93 S (2022–2023).

Vedtaket er under behandling. Eit forslag som følgjer opp oppmodingsvedtaket, vart sendt på høyring 8. mai 2024, sjå høyring av forslag til endring av straffegjennomføringsloven og forskrift om straffegjennomføring mv. (bruk av elektronisk kontroll og digitale kontrolltiltak i kriminalomsorgen), punkt 7.7 Nærmere om forslaget om å åpne for bruk av digitale kontrolltiltak ved utganger og prøveløslatelse fra forvaring. Høyringsfristen var 2. september 2024. Departementet følgjer no opp høyringa.

Greie ut forliksrådsordninga

Vedtak nr. 445, 5. januar 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede forliksrådsordningen med sikte på å styrke og forbedre den.»

Dokumenta som ligg til grunn for saka, er Dokument 8:6 S (2022–2023) og Innst. 123 S (2022–2023).

Vedtaket er følgt opp. På oppdrag frå Justisdepartementet leverte Politihøgskolen ein rapport om forliksrådsordninga i januar 2025. Rapporten er til oppfølging i departementet. Statens sivilrettsforvaltning har fått i oppdrag å sjå på innretninga av opplæringa av medlemmene i forliksråda. Dei har utvikla eit nytt system for opplæring som starta i januar 2025, og jobbar vidare med utvikling av kurs og opplæringssystem.

Endringar i tvistelova – innstilling av saker i forliksrådet som følgje av lang behandlingstid

Vedtak nr. 616, 25. april 2023

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i tvisteloven kapittel 6 for saker som kreves innstilt som følge av at behandlingen ikke er avsluttet innen fristen i § 6-11 fjerde ledd.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 273 L (2022–2023).

Vedtaket er under behandling.

Sakskostnader i sivile saker

Vedtak nr. 618, 25. april 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan partenes sakskostnader i sivile saker kan bli lavere, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 34 L (2022–2023) og Innst. 273 L (2022–2023).

Vedtaket er under behandling.

Enklare og meir forbrukarvennleg regelverk for gåvekort

Vedtak nr. 644, 9. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen vurdere en styrking av forbrukernes rettigheter ved erverv og bruk av gavekort. Videre bes regjeringen vurdere innføring av et forbud mot at gavekortutsteder kan trekke gebyr fra kortet etter at det er solgt og overlevert til kunden, samt å innføre plikt til at de avtalerettslige prinsippene som gjelder for gavekortet, synliggjøres på selve kortet. Det bes om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:122 S (2022–2023) og Innst. 299 S (2022–2023).

Vedtaket er under behandling.

Stortingsmelding om kriminalomsorga

Vedtak nr. 653, 11. mai 2023

«Stortinget ber regjeringen, som en del av en helhetlig stortingsmelding om kriminalomsorgen, utrede de samlede behovene og vurdere nødvendige tiltak for å sikre likeverdige soningsforhold for kvinnelige og mannlige innsatte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:152 S (2022–2023) og Innst. 318 S (2022–2023).

Vedtaket har blitt følgt opp. Regjeringa la fram Meld. St. 31 (2024–2025) Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge 20. juni 2025.

A-krimsenter

Vedtak nr. 729, 1. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet har tydelige hjemler for deltakelse i kontrollgruppen og kunnskapsbyggingen ved a-krimsentrene, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag til oppdaterte lovhjemler.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:198 S (2022–2023) og Innst. 388 S (2022–2023).

Vedtaket er under behandling i eit samarbeid mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet. Eit lovforslag frå Arbeids- og inkluderingsdepartementet vart sendt på høyring i starten av juli 2024, med høyringsfrist 15. oktober 2024.

9.1.4 Stortingssesjonen 2021–2022

Ny rettshjelpsordning

Vedtak nr. 35.49, 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem forslag til ny lov om støtte til rettshjelp i løpet av våren 2023, og vurdere ulike tiltak som kan forsterke rettshjelpsordningen for befolkningen, herunder forslagene i NOU 2020: 5»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 1 (2021–2022), Prop. 1 S (2021–2022), Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Innst. 2 S (2021–2022).

Vedtaket har blitt følgt opp, dels gjennom lov 20. desember 2023 nr. 109 om endringer i rettshjelpsloven (ny modell for økonomisk behovsprøving) som vart vedteken av Stortinget i desember 2023, og dels gjennom Prop. 103 L (2024–2025), Innst. 468 L (2024–2025) og Lovvedtak 114 (2024–2025). Forslag til ny rettshjelpsforskrift vart sendt på høyring med frist 26. august 2024, og trer i kraft hausten 2025.

Utgreiing av fråvikelege lovreglar om sambuarskap

Vedtak nr. 372, 3. februar 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede en fravikelig samboerlov.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:5 S (2021–2022) og Innst. 121 S (2021–2022) frå familie- og kulturkomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Sambuarlovutvalet vart oppnemnt i mars 2023. Utgreiinga frå utvalet, NOU 2025: 6 Samboerloven – Regulering av det økonomiske forholdet mellom samboere, vart overlevert til Justis- og beredskapsdepartementet 23. mai 2025. Utgreiinga er sendt på offentleg høyring, med frist for innspel 1. desember 2025.

Straffeføresegn om seksuell utnytting av barn

Vedtak nr. 420, 8. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere om ordet ‘livssituasjon’ i straffeloven § 295 første ledd bokstav c bør endres til ‘situasjon’, slik at bestemmelsen rammer det ‘å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon’.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:26 S (2021–2022) og Innst. 177 S (2021–2022) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. I Prop. 132 L (2024–2025) som vart fremma i april 2025, vart det foreslått at straffelova § 295 første ledd bokstav c skulle endrast slik at føresegna rammar den som skaffar seg sjølv eller ein annan seksuell omgang, eller får nokon til å utføre handlingar som svarer til seksuell omgang med seg sjølv, ved «å utnytte en person under 18 år i en særlig sårbar situasjon». Lovforslaget vart einstemmig vedteke av Stortinget, jf. Innst. 451 L (2024–2025) og lovvedtak 112 (2024–2025), og tredde i kraft 1. juli 2025.

Organisering av advokatverksemd

Vedtak nr. 504, 28. april 2022

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forskrift etter § 19 andre ledd, hvor forsikringsselskap kan tilby advokatbistand gjennom rettshjelpforsikring.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 214 L (2020–2021) Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven), Innst. 234 L (2021–2022) og Lovvedtak 61 (2021–2022).

Vedtaket er under behandling. Ny advokatlov, ny advokatforskrift og overgangsreglar, irekna for internadvokatar (bl.a. forsikringsadvokatar), har tredd i kraft. Oppfølginga av oppmodingsvedtaket krev at ein vurderer endringane i lov og forskrift. Vurderinga er påbyrja. Oppmodingsvedtaket blir følgt opp så raskt som mogleg, og i god tid før overgangsregelen i advokatlova § 73 trettande ledd løper ut.

Vedtak nr. 506, 28. april 2022

«Stortinget ber regjeringen iverksette forskrift for berørte forsikringsselskap i god tid før overgangsreglene som vil bli fremmet i forbindelse med ikraftsettingen av advokatloven, utløper i tid.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 214 L (2020–2021) Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand (advokatloven), Innst. 234 L (2021–2022) og Lovvedtak 61 (2021–2022).

Vedtaket er under behandling. Ny advokatlov, ny advokatforskrift og overgangsreglar, irekna for internadvokatar (bl.a. forsikringsadvokatar), har tredd i kraft. Oppfølginga av oppmodingsvedtaket krev at ein vurderer endringane i lov og forskrift. Vurderinga er påbyrja. Oppmodingsvedtaket blir følgt opp så raskt som mogleg, og i god tid før overgangsregelen i advokatlova § 73 trettande ledd løper ut.

Vurdering av naturskadeforsikringsordninga

Vedtak nr. 579, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen vurdere mulighetene for å innrette naturskadeforsikringsordningen slik at den bedre ivaretar hensynet til forebygging, men likevel slik at dette ikke går på bekostning av prinsippet om en solidarisk og lik premiefastsettelse for forsikringskunder i hele landet.»

Dokumenta som ligg til grunn for forslaget, er Prop. 62 L (2021–2022) og Innst. 308 L (2021–2022).

Vedtaket har blitt følgt opp. Departementet vurderte moglegheitene for å innrette naturskadeforsikringslova slik at ho betre tar omsyn til førebygging, i høyringsnotat om ny naturskadeforsikringslov 24. juni 2024.

Utgreiing av meldeplikt for norske tenesteleverandørar

Vedtak nr. 581, 30. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av en plikt for norske tjenesteleverandører til å melde fra dersom de oppdager at deres tjenester brukes til straffbar oppbevaring eller distribusjon av overgrepsmateriale.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:126 S (2021–2022) og Innst. 309 S (2021–2022) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Departementet ser denne saka i samanheng med EUs forslag om å innføre ei tilsvarande plikt, men EUs arbeid er forseinka, då det ikkje er semje om heile forordninga. Ei mellombels forordning er vedteken, som gir tenestetilbydarane ein heimel til å melde frå om mogleg overgrepsmateriale, og forordninga vil bli teken inn i norsk rett ved ikraftsetjinga av den nye e-komlova. I samband med arbeidet er det gjennomført ein høyring av et tidligare utkast frå Kommisjonen, og ei interdepartemental arbeidsgruppe har hatt fleire møter, også med Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit (Nkom), Kripos og Datatilsynet. Da forhandlingane i EU har tatt lenger tid enn venta, er den mellombelse forordninga forlenga til 3. april 2026, og anmodningsvedtaket vil følgast opp innafor den endelege forordninga i EU når denne er vedteke.

Regelverk om varsling frå kriminalomsorga

Vedtak nr. 582, 30. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et regelverksarbeid om varsling fra kriminalomsorgen, der hensynet til fornærmede og etterlatte vektlegges sterkere enn det som ligger i dagens regler.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:133 S (2021–2022) og Innst. 311 S (2021–2022) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Eit forslag om varslingsplikt for kriminalomsorga om straffegjennomføringa til domfelte har vore på høyring. Høyringsfristen gjekk ut 1. april 2025 og høyringa er no til oppfølging i departementet.

Tryggleik for personar med funksjonshindring

Vedtak nr. 654, 3. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen se på hvordan myndighetene kan treffe nødvendige tiltak for å sikre funksjonshindrede beskyttelse og sikkerhet i risikosituasjoner i hele krisespekteret, og sikre at funksjonshindredes organisasjoner høres i forbindelse med dette.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:213 S (2021–2022) og Innst. 367 S (2021–2022) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling og vil sjåast i samanheng med pågåande arbeidet med utvikling av nytt vernekonsept og nye kriterium for bygging av vernerom. Forslag til nytt regelverk vil bli sendt på alminneleg høyring slik at også funksjonshindras organisasjonar vil bli høyrt.

Forbod mot sal av forfalne fordringar

Vedtak nr. 795, 15. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å forby salg av forfalte fordringer hvor forbruker er debitor.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:200 S (2021–2022) og Innst. 373 S (2021–2022).

Vedtaket er under behandling. Departementet vil behandle vedtaket i samband med arbeidet med ny inkassolov og sjå vedtaket i samanheng med reglar i direktiv (EU) 2021/2167 om kredittenestefirma og kredittkjøparar og direktiv (EU) 2023/2225 om forbrukarkredittavtalar.

9.1.5 Stortingssesjonen 2020–2021

Utviding av avverjingsplikta

Vedtak nr. 47, 3. november 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede om avvergingsplikten i straffeloven § 196 bør utvides til også å omfatte flere straffbare handlinger, særlig straffeloven §§ 257, 260, 261, 272 b, 292, 293, 294, 300,301, 302, 304 og 305.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 66 L (2019–2020) og Innst. 41 L (2020–2021).

Vedtaket er under behandling. Lovbrot som nemnde i straffelova § 293 (grov valdtekt), § 300 (minstestraff for valdtekt til samleie av barn under 14 år) og § 301 (grov valdtekt av barn under 14 år) var omfatta av avverjingsplikta allereie då oppmodingsvedtaket vart fatta, jf. at § 291 (valdtekt) og § 299 (valdtekt av barn under 14 år) er, og var, nemnde i § 196. Straffelova § 292 er oppheva med verknad frå 1. juli 2025. Resten av vedtaket er under behandling. Lovutvalet om negativ sosial kontroll m.m. har i NOU 2024: 13 foreslått at avverjingsplikta blir utvida til å omfatte lovbrota som er nemnde i straffelova § 261 (omsorgsunndraging). Utgreiinga vart send på høyring 28. juni 2024, med høyringsfrist 28. oktober 2024.

Forelding av lovbrot mot mindreårige

Vedtak nr. 50, 3. november 2020

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av foreldelsesreglene for seksuallovbrudd og voldsforbrytelser mot mindreårige, og komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer som hever det generelle nivået på foreldelsesfrister for denne typen lovbrudd.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 66 L (2019–2020) og Innst. 41 L (2020–2021).

Vedtaket er under behandling. Sjå òg vedtak nr. 1159 av 7. juni 2021.

Tilgjengelege dopingopplysningar

Vedtak nr. 64, 10. november 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan opplysninger om idrettsutøvere og støtteapparat som straffes for dopingkriminalitet, også kan gjøres tilgjengelig for antidopingorganisasjonene, herunder eventuelle behov for endring av lovgivning.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:95 S (2018–2019) og Innst. 48 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Straff for den som tener pengar på idrettsprestasjonar som følgje av doping

Vedtak nr. 65, 10. november 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheter for nye bestemmelser i straffeloven for å kunne straffeforfølge de som tjener penger på idrettsprestasjoner som følge av doping, og mulighet for inndragning.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:95 S (2018–2019) og Innst. 48 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Klarare skilje mellom konvensjonsstatus (asyl) og subsidiært vern

Vedtak nr. 206, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til lovendringer som innenfor rammen av internasjonale forpliktelser gir et klarere skille mellom konvensjonstatus (asyl) og subsidiær beskyttelse, gjennom å begrense retten til familiegjenforening samt utvide bruken av midlertidige tillatelser ved subsidiær beskyttelse.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:71 L (2020–2021).

Vedtaket er under behandling.

Klarlegging av identitet

Vedtak nr. 208, 7. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen stille de samme krav til klarlegging av identitet for permanent oppholdstillatelse og familieetablering som for statsborgerskap.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:71 L (2020–2021).

Det blir lagt til grunn at intensjonen bak oppmodingsvedtaket er eit ønske om strengare kontroll av identiteten til utlendingar med opphaldsløyve i Noreg. Departementet meiner at det å kjenne identiteten til utlendingar som oppheld seg i Noreg er viktig både for utlendingsstyresmaktene og for politiet. Ein gjennomgang av regelverk og praksis viser likevel at innføring av vilkår om klarlagt identitet i dei to nemnde sakstypane berre i svært avgrensa grad vil innebere ein høgare juridisk terskel samanlikna med dei gjeldande vilkåra om dokumentert og sannsynleggjord identitet. Unntaka frå ID-krava er tilnærma identiske i statsborgarforskrifta og utlendingsforskrifta. Eit endra beviskrav vil få utslag i ein svært liten del av søknadene. Samtidig vil saksbehandlinga bli meir ressurskrevjande, og truleg òg føre til auka ressursbruk til rettleiing til søkarar og intern opplæring. Det blir bl.a. vist til at vedtaket inneber at ID-kravet i saker om familieinnvandring blir ulikt i saker om etablering og gjenforeining, slik at utlendingsstyresmaktene må vurdere kva kategori saken fell inn under (utan at dette skiljet elles har nokon praktisk betydning for saka).

Samla sett meiner departementet at tiltaket berre i svært avgrensa grad sikrar betre ID-kontroll, samtidig som saksbehandlinga vil bli meir ressurskrevjande, særleg i saker om familieinnvandring. Regjeringa foreslår at vedtaket blir oppheva.

Høgare straff for barn som er involverte i gjenteken kriminalitet

Vedtak nr. 443, 18. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede om man i særlige tilfeller kan åpne for forhøyet straff ved nytt lovbrudd av samme art også for kriminelle gjengangere under 18 år.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:115 S (2019–2020) og Innst. 147 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling.

Tiltak for å auke talet på inndragingar

Vedtak nr. 446, 18. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen i inneværende stortingsperiode legge fram tiltak og forslag til lovendringer for å øke omfanget av antallet inndragninger og gjøre det enklere for politiet å inndra verdier som er tilegnet gjennom kriminelle handlinger, både gjennom sivilrettslig inndragning og i straffesaker.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:115 S (2019–2020) og Innst. 147 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Regjeringa fremma 24. september 2021 ei rekkje forslag til endringar som bidreg til eit meir effektivt og pedagogisk regelverk om inndraging, sjå Prop. 241 L (2020–2021). Forslaga vart vedtekne av Stortinget i april 2022, jf. lov 8. april 2022 nr. 22 om endringer i straffeloven mv. (klargjøring av inndragningsregler m.m.), og tredde i kraft 1. juli 2022. Regjeringa la 22. mars 2024 fram ei stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, sjå Meld. St. 15 (2023–2024). I meldinga er det foreslått ei rekkje tiltak for å betre resultata innanfor inndraging av utbytte, inkludert endringar i lovverket. Eit lovforslag om sivilrettsleg inndraging av utbytte frå straffbare handlingar har vore på høyring, og regjeringa vil følgje opp forslaget med ein proposisjon med forslag til lovendringar som kan handsamast i inneverande stortingssesjon, sjå òg vedtak nr. 473, 20. februar 2025.

Fornyingsordning for barneomsorgsattest

Vedtak nr. 627, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å gjeninnføre en fornyelsesordning for barneomsorgsattest.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:136 S (2019–2020) og Innst. 210 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Departementet har fått vurderingar og førebelse berekningar frå Politidirektoratet av økonomiske og administrative konsekvensar ved å innføre ei fornyingsordning for politiattestar generelt og barneomsorgsattestar spesielt. Departementet vurderer behovet for regelendringar og eventuelle andre tiltak. Sjå òg omtale under vedtak nr. 628 av 18. februar 2021.

Gjennomgang av barneomsorgsattestordninga

Vedtak nr. 628, 18. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av barneomsorgsattestordningen, som også innbefatter en utredning av digitale forenklingsmuligheter, en vurdering av muligheten for informasjonsdeling av gjeldende lovbrudd i andre land og en vurdering av om straffeloven § 272 og § 273 skal være en del av politiattesten.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:136 S (2019–2020) og Innst. 210 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Departementet arbeider med ein gjennomgang av barneomsorgsattestordninga. Departementet har fått vurderingar og førebelse berekningar frå Politidirektoratet av økonomiske og administrative konsekvensar av ulike digitale forenklingsmoglegheiter. I samråd med andre involverte departement vurderer Justis- og beredskapsdepartementet behovet for å utvide barneomsorgsattesten slik at han gir merknader om fleire straffebod. Sjå òg omtale under vedtak nr. 627 av 18. februar 2021.

Oppretting av eit nasjonalt våpenregister

Vedtak nr. 681, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt våpenregister som legges til Brønnøysundregistrene og til Nordland politidistrikt med forvaltning i Mosjøen.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 29 (2019–2020) og Innst. 248 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Politidirektoratet har fått i oppdrag å setje i gang eit prosjekt for ei ny digital våpenforvaltning, der ein tek omsyn til dette oppmodingsvedtaket. Brønnøysundregistera og Politidirektoratet har inngått ein avtale for å utvikle ei digital løysing for våpenforvaltning som er planlagt ferdigstilt innan utgangen av 2025. Parallelt har Brønnøysundregistera starta utviklinga av eit nytt nasjonalt våpenregister. Arbeidet med å etablere eit våpenforvaltningskontor i Mosjøen er i gang, og oppstarten er planlagd i løpet av hausten 2025.

Identitetsskjerming for polititilsette

Vedtak nr. 682, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med forslag til ny straffeprosesslov sikre full identitetsskjerming for politiansatte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 29. (2019–2020) og Innst. 248 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. NOU 2024: 5 Maktens ansikt – Skjermet identitet for ansatte i politiet og kriminalomsorgen?, som vart overlevert til Justis- og beredskapsdepartementet 21. mars 2024, har vore på høyring med frist 15. august 2024. Departementet vurderer korleis forslaga i utgreiinga skal følgjast opp.

Straff for å tvinge barn til utlandet

Vedtak nr. 712, 9. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede straffeforbudet mot frihetsberøvelse i situasjoner hvor barn vil bli, eller allerede er, sendt til utlandet mot sin vilje, og fremme forslag til lovendringer som sikrer at påtvungne utenlandsopphold kan straffes.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:137 S (2019–2020) og Innst. 269 S (2020–2021) frå familie- og kulturkomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Lovutvalet om negativ sosial kontroll mv. har sett nærmare på kva straffebod som gjeld i saker der barn og unge ufrivillig blir etterlatne i utlandet, og om det er behov for å klargjere heimlar i straffelova som held foreldre ansvarlege dersom barn blir sende på utanlandsopphald mot sin eigen vilje. I NOU 2024: 13 peikar utvalet på at ein del ufrivillige utanlandsopphald vil bli ramma av straffelova § 254 (om fridomsrøving), § 261 (om omsorgsunndraging) eller § 288 (om å etterlate nokon i hjelpelaus tilstand). Utvalet foreslår fleire lovendringar for å styrke barns strafferettslege vern mot skadelege utanlandsopphald, mellom anna nye føresegner om utreiseforbod i barnevernslova og ei endring i straffelovens føresegn omsorgsunndraging slik at ho omfattar brot på utreiseforbod. I Prop. 159 L (2024–2025), som vart fremma i juni 2025, har regjeringa følgt opp dette forslaget. Etter lovforslaget kan barneverns- og helsenemnda vedta straffesanksjonerte utreiseforbod for barn i tilfelle der det er ein nærliggjande fare for at barnet vil bli utsett for mishandling, alvorleg fare for livet eller helsa til barnet eller annan alvorleg omsorgssvikt i utlandet. Barnevernstenesta kan treffe straffesanksjonerte akuttvedtak. Som varsla i handlingsplanen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vald for 2025–2028 vil regjeringa vurdere dei andre forslaga til lovutvalet.

Nasjonal langtidsplan for beredskap

Vedtak nr. 729, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal langtidsplan for beredskap, som ser beredskapsressursene nasjonalt og regionalt i en sammenheng og legger grunnlaget for konkrete planer for utbedringer.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) og Innst. 275 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Langtidsplanen for sivil beredskap skal leggje til rette for langsiktig og heilskapleg styring, planlegging og utvikling av sentrale beredskapsressursar i sivile sektorar, og sikre evna til å prioritere på tvers av sektorar, jf. totalberedskapsmeldinga. Arbeidet med å utvikle planen er starta. Ho må favne breidda i beredskapsarbeidet, men samstundes kunne spissast mot utvalde beredskapsområde eller utfordringar dersom utfordringsbiletet tilseier det. Planen må òg avstemmast med strategiske dokument i ulike sektorar, som Nasjonal transportplan og Langtidsplanen for forsvarssektoren. Vidare må planen utviklast over tid, og utviklingsarbeidet må sjåast i samanheng med etableringa av den nye rådsstrukturen (sjå Del 1, tryggleik i samfunnet, tiltak). Innspel frå tilstandsvurderingane i den nye rådsstrukturen vil vere viktige bidrag til utarbeidinga av planen.

Totalberedskapsutval

Vedtak nr. 730, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen etablere et fast totalberedskapsutvalg som rapporterer til regjeringen hvert år, slik at man sikrer koordinert ledelse overordnet og på tvers, og helhetlige og koordinerte trusselvurderinger. Både beredskapsmyndigheter, samfunnets organisasjoner og næringsliv skal være representert i utvalget.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) og Innst. 275 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er følgt opp. Regjeringa etablerer ein ny rådsstruktur for tilstandsvurderingar og beredskapsplanlegging på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Privat næringsliv og frivillige skal vere involverte i strukturen. På sentralt nivå vil det bli peika ut kritiske samfunnsområde med eit ansvarleg departement for kvart område. Innanfor desse områda skal det etablerast eit råd leia av departementet, med høveleg deltaking frå private og frivillige aktørar. Rådsstrukturen skal mellom anna brukast til å utarbeide tilstandsvurderingar, som skal vere ein del av grunnlaget for regjeringa sine prioriteringar knytte til arbeidet med tryggleik og beredskap.

Nordisk samarbeid innan samfunnstryggleik

Vedtak nr. 739, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av muligheten for tettere samarbeid med nordiske naboland knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap, herunder felles sikkerhetsklarering, planverk på tvers av landegrensene og øvelser på tvers av landegrensene.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) og Innst. 275 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Sidan 2021 har det vore ei brei intensivering av både sivilt og militært samarbeid mellom dei nordiske landa, både gjennom tidlegare eksisterande samarbeidsarenaer som Haga-samarbeidet og NORDEFCO, men òg gjennom NATO etter at Sverige og Finland vart med.

Når det gjeld tryggingsklareringar, finst det i dag tryggingsavtalar mellom Noreg og dei nordiske nabolanda som gjer det mogleg å utveksle gradert informasjon mellom landa. Avtalane omfattar òg gjensidig godkjenning av kvarandre sine tryggingsklareringar. Vidare vil Sverige og Finland bli innlemma i NATOs system for tryggingsklareringar og deltaking i gradert informasjonsdeling, noko som vil gjere samhandlinga enklare.

Brann til sjøs

Vedtak nr. 742, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen styrke Redningsselskapet og gjennomgå hvordan de kan bistå brann- og redningsetaten ved brann til sjøs.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) og Innst. 275 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. Tilskotet til Redningsselskapet (RS) har hatt ein jamn og kraftig auke dei seinare åra, frå om lag 56 mill. kroner i 2013 til om lag 140 mill. kroner i 2023.

Tilfluktsrom

Vedtak nr. 743, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan eksisterende tilfluktsrom i større grad kan benyttes slik at de holdes i stand samt inngår som en del av den nasjonale beredskapen i forbindelse med for eksempel migrasjon, pandemi eller forsyningskrise.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 5 (2020–2021) og Innst. 275 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er følgt opp ifm. Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025).

Oppmodinga er vurdert og viser at det er lite formålstenleg å nytte eksisterande private tilfluktsrom til andre beredskapsformål, bl.a. grunna klargjeringstid og at tilfluktsromma er byggeigar sin eigedel. I tillegg vil ei bandlegging av areala til beredskapsformål gå ut over eigar sin råderett over eigen eigedom. Enkelte offentlege tilfluktsrom har ein fleirbruksfunksjon. Slik funksjonalitet vil også vere relevant å vurdere ved ei eventuell framtidig etablering av offentlege tilfluktsrom eller dekningsrom.

ADR-kontroll

Vedtak nr. 799, 13. april 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å overføre myndighet til å gjennomføre ADR-kontroll til godkjente tungbilverksteder.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:106 S (2020–2021) og Innst. 311 S (2020–2021) frå transport- og kommunikasjonskomiteen.

Vedtaket har blitt følgt opp. DSB har vurdert moglegheita for å overføre myndigheit til å gjennomføre ADR-kontroll til både godkjende tungbilverkstader og andre godkjende køyretøyverkstader som er godkjende som kontrollorgan for periodisk køyretøykontroll (PKK) òg. Det er Statens vegvesen som utfører ADR-kontroll i dag, medan PKK blir utført av private aktørar. Det er ca. 4 500 ADR-godkjende køyretøy i Noreg, og berre omkring 1 800 av desse er tunge køyretøy. Til samanlikning blir det gjennomført over to millionar PKK-ar årleg.

DSB tilrår ikkje ei overføring av ADR-kontrollar til private aktørar. Køyretøya som skal inn til årleg ADR-kontroll, er dei som utfører den mest risikofylte transporten av farleg gods på norske veger. For at risikoen for ulukker med farleg gods ikkje skal auke, er det viktig at kontrollane blir gjennomførte einskapleg og av kompetente kontrollørar som held kompetansen sin ved like, bl.a. ved å gjennomføre ei tilstrekkeleg mengd kontrollar kvart år.

ADR-kontroll og PKK blir vurderte som vesensforskjellige med omsyn til både innhald og kommersiell lønnsemd. Statens vegvesen har i dag eit landsdekkjande, einskapleg og gratis tilbod om ADR-kontrollar. Ei overføring til private aktørar vil føre til at tilbydarar må ta betalt for tenesta. ADR-kontroll vil føre til kostnader for dei private aktørane, bl.a. til personell, utvikling av kompetanse og system. Etter DSB si vurdering vil det vere for få ADR-køyretøy på landsbasis som skal kontrollerast kvart år, til at mange nok køyretøyverkstader vil sjå på ADR-kontroll som ei lønnsam teneste. Dersom verkstader ønskjer å tilby tenesta, vil det mest sannsynleg vere i område med stor etterspurnad. Med ei privatisering vil det dermed vere ein risiko for færre og meir sentraliserte ADR-kontrollstasjonar enn i dag, og dermed eit dårlegare distriktstilbod med lengre avstandar. På bakgrunn av rapporten til DSB er det etter Justis- og beredskapsdepartementet si vurdering ikkje tilrådeleg å overføre myndigheit til å gjennomføre ADR-kontroll til godkjende tungbilverkstader no.

Nasjonal eigarskap og kontroll

Vedtak nr. 814, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringa sikre norsk eigarskap av kritisk infrastruktur og eigedom samt nasjonal kontroll over naturressursar i nordområda.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 9 (2020–2021) og Innst. 289 S (2020–2021) frå utanriks- og forsvarskomiteen.

Vedtaket er følgt opp. Meld. St. 9 (2022–2023) Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet, jf. Innst. 247 S (2022–2023), vart behandla i Stortinget 30. mars 2023. Ei rekkje tiltak i meldinga peikar på korleis regjeringa skal bidra til å sikre nasjonal kontroll og eigarskap over strategisk viktig infrastruktur og eigedom og over naturressursar. Regjeringa har trappa opp arbeidet med å kartleggje verdiar med heimel i tryggingslova, bl.a. ved å forsterke arbeidet med å leggje verksemder under tryggingslova.

Regjeringa vurderer òg korleis ein kan få betre oversikt over verksemder og verdiar som ikkje er omfatta av tryggingslova, men som likevel kan ha betyding for nasjonal tryggleik, bl.a. ved gjennomgangar av sektorar.

I tillegg vil regjeringa vurdere korleis ein kan få betre oversikt over kven som er reelle eigarar av verdiar av betyding for nasjonal tryggleik. Frå 1. oktober 2024 har selskap og andre juridiske einingar hatt høve til å registrere opplysningar i det nye registeret over reelle rettshavarar i Brønnøysundregistera. Frå 31. juli 2025 er det plikt til å registrere slike opplysningar. Verdikartlegginga og innsikta i reell eigarskap vil danne grunnlag for å vurdere relevante verkemiddel for å vareta nasjonal tryggleik, bl.a. gjennom førebyggjande tryggingstiltak med heimel i tryggingslova, bruk av anna relevant regelverk og nasjonal eigarskap. Regjeringa har sett i gang eit arbeid for å greie ut korleis pliktig eigarregistrering kan gi norske myndigheiter tilstrekkeleg kontroll over eigarskap i fast eigedom.

Regjeringa går òg gjennom relevant eksisterande lovverk for å sørge for at omsyn til nasjonal tryggleik inngår som vurderingskriterium der det er aktuelt. På bakgrunn av forslag i Prop. 95 L (2022–2023) Endringer i sikkerhetsloven (eierskapskontroll og lovens virkeområde), vedtok Stortinget i juni 2023 ei plikt for eigarar av skjermingsverdige objekt eller skjermingsverdig infrastruktur til å identifisere eigedom som på grunn av plasseringa kan leggje til rette for truslar mot det skjermingsverdige objektet eller den skjermingsverdige infrastrukturen til verksemda.

Regjeringa gjer fortløpande vurderingar og set inn nødvendige tiltak for å sikre norsk eigarskap til kritisk infrastruktur og eigedom, samt nasjonal kontroll over naturressursar i nordområda.

Heilskapleg gjennomgang av verjemålsordninga

Vedtak nr. 848, 27. april 2021

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen og legge frem forslag til lovendringer som styrker og forbedrer den.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:77 S (2020–2021) og Innst. 285 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Stortinget vedtok i mars 2023 endringar i verjemålslova, som tredde i kraft 1. april 2023 (endringslov 31. mars 2023 nr. 5). Etter endringane er bl.a. prinsippet om sjølvråderett tydeleggjort i fleire føresegner i verjemålslova. I Prop. 141 L (2021–2022), punkt 2.4 gjorde departementet greie for nokre prioriteringar for den vidare oppfølginga av oppmodingsvedtaket, bl.a. at terminologien i lova skulle vurderast nærmare. Fleire endringar i lova, bl.a. i terminologien, vart foreslått i eit høyringsnotat datert 18. november 2024, med høyringsfrist 14. februar 2025. Departementet arbeider no vidare med oppfølginga av høyringa og den vidare gjennomgangen av ordninga. Vidare vart det innført ein ny modell for godtgjering til verjer frå og med 1. januar 2025. Sjå nærmare omtale under programkategori 06.70. Arbeidet med den vidare revisjonen av lova blir gjennomført i dialog med sivilt samfunn og andre relevante aktørar.

Etablering av ny redningshelikopterbase i Tromsø og felles operasjon med helikoptertenesta til Sysselmeisteren

Vedtak nr. 983, 25. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen starte nødvendige forberedelser som sikrer at Forsvaret overtar som operatør av redningshelikopterbasen i Tromsø når kontrakten med sivil operatør går ut.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 85 S (2020–2021) og Innst. 393 S (2020–2021) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Hovudredningssentralen (HRS) har levert ei utgreiing av konsekvensane ved å gjennomføre vedtaket. Utgreiinga synleggjer to modellar som begge vil kunne levere tilfredsstillande redningshelikoptertenester, men som kvar på sin måte har ulike fordelar og ulemper: ein modell med vidareføring av sivil operatør, og ein modell der Forsvaret overtek som operatør av basen i Tromsø når kontrakten med sivil operatør går ut. Utgreiinga skal følgjast opp vidare.

Sperring av opplysningar i reaksjonsregisteret

Vedtak nr. 1116, 3. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen sørge for at opplysninger i reaksjonsregisteret om personer som er ilagt strafferettslige reaksjoner for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, sperres etter tre år. Sperring forutsetter at det ikke er registrert flere straffbare forhold i den aktuelle perioden.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 92 L (2020–2021), Innst. 612 L (2020–2021) og Lovvedtak 148 (2020–2021).

Vedtaket er følgt opp. Behovet for sperring av ilagde reaksjonar for brot på legemiddellova § 24 er endra etter at Stortinget har vedteke den nye rusreforma. Regjeringa vil gjere greie for og vurdere reglane om sperring i samband med vidare oppfølging av rusreforma.

Unntak frå forelding for seksuallovbrot mot barn

Vedtak nr. 1159, 7. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendringer som fjerner foreldelsesfristen for alle typer seksualforbrytelser mot barn.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:273 S (2020–2021) og Innst. 634 S (2020–2021).

Vedtaket er under behandling. Sjå òg vedtak nr. 50 av 3. november 2020.

Internasjonale kriminelle organisasjonar

Vedtak nr. 1161, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med strengere regler dersom det nye regelverket ikke i tilstrekkelig grad hindrer etableringer av internasjonale kriminelle gjenger og mafiaorganisasjoner.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 190 L (2020–2021) og Innst. 629 L (2020–2021).

Vedtaket er følgt opp. I orskurd 8. oktober 2024 stadfesta Høgsterett eit forbod mot ein motorsykkelklubb som dermed ble rekna som ein kriminell samanslutning. Klubben hadde opphav i utlandet. Orskurden er eit uttrykk for at reglane som ble vedtekne i 2021 verkar etter siktemålet, og er egna til å hindre etableringar av slike samanslutningar, også dei med internasjonale forgreiningar. Departementet har for øvrig sett i gang eit større arbeid knytt til regelverksutvikling for å motverke gjengkriminalitet, og vil i den samanhengen vurdere behovet for ytterlegare lovendringar.

Tilgang på straffeprosessuelle tvangsmiddel

Vedtak nr. 1162, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede særskilt om politiet bør gis tilgang på straffeprosessuelle tvangsmidler ut over det den foreslåtte strafferammen på tre års fengsel for deltagelse, rekruttering eller videreføring av en kriminell sammenslutning, tilsier.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 190 L (2020–2021) og Innst. 629 L (2020–2021).

Vedtaket er under behandling. Departementet vil vurdere behovet for fleire straffeprosessuelle tvangsmiddel når dei gjeldande føresegnene har fått verke ei tid. Departementet tek sikte på å vurdere spørsmålet i samanheng med eit større arbeid knytt til regelverksutvikling for å motverke gjengkriminalitet.

Kompensasjonsordning for tapt arbeidsforteneste for frivillige i redningstenesta

Vedtak nr. 1343, 18. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 legge frem en vurdering av om det bør innføres en kompensasjonsordning for tapt arbeidsfortjestene for frivillige som blir anmodet av nødetatene om å bistå i redningsoppdrag.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021).

Vedtaket er følgt opp. Regjeringa har i Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldinga gjort greie for frivilligheita si rolle i totalberedskapen, og behovet for å styrkje og formalisere samarbeidet mellom offentlege myndigheiter og frivillige beredskapsorganisasjonar. Meldinga viser òg at regjeringa vil styrkje dei økonomiske rammene for frivillige organisasjonar i redningstenesta, og formalisere samarbeidet gjennom beredskapsavtalar og tydeleggjering av roller. I det vidare arbeidet med oppfølging av meldinga og utvikling av tilskotsordningar vil regjeringa vurdere korleis innsatsen frå frivillige kan kompenserast på ein rettferdig og berekraftig måte.

9.1.6 Stortingssesjonen 2019–2020

Elektroniske fraktbrev

Vedtak nr. 436, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye elektroniske fraktbrev som er planlagt i CRM-direktivet, gjøres obligatoriske.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 11 LS (2019–2020) og Innst. 214 S (2019–2020).

Vedtaket har blitt følgt opp. Fraktbrev regulerer forholdet mellom avsendaren, fraktføraren og mottakaren ved godstransport. Ved internasjonal transport krev CMR-konvensjonen papirbaserte fraktbrev, men med eCMR er det opna for elektroniske alternativ. Tilleggsprotokollen, som vart gjeldande i Noreg i 2020, gjer elektroniske fraktbrev og digitale signaturar til eit frivillig og fullverdig alternativ både innanlands og internasjonalt.

Eit krav om elektroniske fraktbrev ved innanriks transport kan føre til ulik behandling av aktørar, sidan berre innanriks transportørar blir pålagde investeringar. Reglane må utformast slik at dei ikkje hindrar utanlandske EØS-selskap frå å operere i Noreg. Noreg må framleis godta papirfraktbrev ved grensekryssande transport. Det er òg usikkert om fraktbrev er eigna til å oppfylle intensjonen bak forslaget, sidan partane har stor avtalefridom og kan endre transportoppdraget undervegs. Det blir derfor ikkje innført krav om obligatorisk bruk av elektroniske fraktbrev ved innanriks godstransport no.

Det blir vidare vist til at EUs mobilitetspakke og regjeringa sin handlingsplan mot sosial dumping inneheld fleire tiltak for rettvise vilkår og betre kontroll i transportsektoren. Tiltaka omfattar nye reglar, styrkt kontroll og krav om smarte fartsskrivarar. Ei ny forskrift gir høve til å ileggje gebyr på staden ved brot på transportreglane. Samferdselsdepartementet arbeider òg med å gjennomføre EU-reglar om elektronisk dokumentasjon ved godstransport.

Reklamasjonsfrist på bustader

Vedtak nr. 515, 21. april 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede om reklamasjonsfristen på nyoppførte boliger skal økes fra fem til ti år, samt konsekvensene av en eventuell utvidelse.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Meld. St. 25 (2018–2019) og Innst. 171 S (2019–2020).

Vedtaket er under behandling. EU har vedteke nye forbrukarvernreglar som gjere at ein bør vurdere norske reglar om absolutte reklamasjonsfristar i ein større samanheng.

9.1.7 Stortingssesjonen 2017–2018

Utanlandsopphald

Vedtak nr. 788, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå tydeliggjøring av hjemler i straffeloven som holder foreldre ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopphold mot sin vilje.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvald.

Vedtaket har blitt følgt opp. Sjå omtale under vedtak nr. 712 av 9. mars 2021.

Eige lovverk for Statens barnehus

Vedtak nr. 795, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et eget lovverk for Statens barnehus som sikrer ivaretakelse av hele mandatet til Statens barnehus.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:140 S (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018).

Vedtaket er under behandling. Departementet vil i samarbeid med Politidirektoratet setje i gang eit utgreiingsarbeid om eit eige lovverk for Statens barnehus. Oppstarten av ei slik utgreiing vil skje etter at Politidirektoratet har avslutta revisjonen av Felles retningslinjer for Statens barnehus i samarbeid med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Revisjonen av retningslinene skal ferdigstillast innan utgangen av 2025.

9.1.8 Stortingssesjonen 2016–2017

Korrupsjonsføresegnene i straffelova

Vedtak nr. 523, 23. mars 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven som innebærer at for overtredelser av straffelovens korrupsjonsbestemmelser kan foretaket også straffes når handlingen er utført av noen som gjennom sine forbindelser med selskapet må assosieres med det. Det må vurderes straffefrihet for selskap som har gjort det de kan for å forebygge korrupsjon.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 191 L (2016–2017) frå justiskomiteen om å utvide ansvaret som selskap har for korrupsjonshandlingar.

Vedtaket er under behandling. Justis- og beredskapsdepartementet gav ein fagperson i oppdrag å drøfte dei aktuelle spørsmåla og komme med forslag til lovendringar. Rapporten vart overlevert i mai 2021 og har vore på høyring. Rapporten er no til oppfølging i departementet.