12 Kultur- og likestillingsdepartementet

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Kultur- og likestillingsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2024–2025, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes, eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

12.1 Stortingssesjon (2024–2025)

Skogfinsk språkhistorie

Vedtak nr. 22, 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kompetansemiljøet rundt det skogfinske museet gis ressurser til å arbeide videre med skogfinnenes språkhistorie.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 30 S (2024–2025) og Dokument 19 (2022–2023) Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Norsk skogfinsk museum (NSM) mottar driftstilskudd over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, jf. kap. 328, post 78. Driftstilskuddet i 2025 var 9,8 mill. kroner, en tilnærmet dobling fra 2024 for å sette museet i stand til å åpne og drive det nye formidlingsbygget på Svullrya. NSM prioriterer bruken av ressursene, og opplyser i forbindelse med budsjettsøknad for 2025 at de finansierer en halv prosjektstilling – finskspråklig stilling – ved museet. Regjeringen vil vurdere ressurssituasjonen ved museet gjennom de årlige budsjettbehandlingene.

Kommunal- og distriktsdepartementet vil høsten 2025 starte arbeidet med en handlingsplan for skogfinsk språk og kulturarv med språklige elementer. Norsk skogfinsk museum og skogfinske organisasjoner er invitert til å delta i en referansegruppe som skal gi innspill i arbeidet med handlingsplanen. Handlingsplanen er også en del av Kommunal- og distriktsdepartementets oppfølging av anmodningsvedtak 29, jf. Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Oppfølging av tiltak under pilar 3 Kultur

Vedtak nr. 23, 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens forslag til tiltak under pilar 3 og komme tilbake til Stortinget med forslag til prioriteringer i statsbudsjettet for 2026.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 30 S (2024–2025) og Dokument 19 (2022–2023) Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Kommisjonens forlag til tiltak under pilar 3 innebærer en omfattende og langsiktig nasjonal satsing på samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur som en del av forsoningsarbeidet, herunder bl.a. å styrke de økonomiske rammene for samiske, kvenske og skogfinske kulturnæringer og -institusjoner og det grenseoverskridende samarbeidet om deres kultur.

Kultur- og likestillingsdepartementet vil forlenge det samisk-tyske samarbeidsprosjektet Dávvirat Duiskkas – Gjenstander i Tyskland – med to år, jf. kap. 328, post 78. Formålet er å få oversikt over samiske samlinger i tyske museer og gi det samiske folk tilgang til egen kulturarv. Prosjektet skal også bidra til kunnskapsbasert formidling av samisk kultur nasjonalt og internasjonalt.

I 2026 foreslås det å øke tilskuddet til det samiske kunstnerkollektivet Dáiddádallu med 1,2 mill. kroner, som i samarbeid med Riddu Riđđu Festivála, oppretter et eksportkontor/Agency for samisk kunst, jf. kap. 325, post 72. Eksportkontoret skal fungere som et samisk agentur og koordinerende instans for internasjonal formidling av samisk kunst.

Det foreslås å øke tilskuddet til Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI) med 3 mill. kroner, som ledd i at ISFI gis et nasjonalt mandat med særlig ansvar for samisk film i Norge, jf. kap. 334, post 78 og anmodningsvedtak nr. 206 under.

De omtalte satsningene vil på ulike måter styrke samiske kulturnæringer og kunstnere og bidra til økt samarbeid over landegrensene og til internasjonal formidling av samisk kunst og kultur.

I 2025 har en ny forskrift om tilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier vært på høring. Den nye forskriften skal erstatte dagens forskrift om tilskudd til samiske aviser. De foreslåtte forskriftsendringene er i tråd med kommisjonens forslag under pilar 3 om å utvikle medietilbudet til urfolk og nasjonale minoriteter, og å sikre tilgangen på viktig informasjon på deres morsmål. Målet er at ny forskrift trer i kraft 1. januar 2026.

Regjeringen vil vurdere videre tiltak under pilar 3 gjennom de årlige budsjettbehandlingene, og også redegjøre for status og videre oppfølging av tiltak under pilar 3 i stortingsmeldingen om forsoningspolitikken som skal legges fram for Stortinget i 2027, jf. anmodningsvedtak 31 i Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Tettere samarbeid mellom nasjonale institusjoner og samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske institusjoner

Vedtak nr. 24, 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen oppfordre nasjonale institusjoner til å etablere tettere samarbeid med samiske, kvenske/norskfinske og skogfinske institusjoner og til å bidra til synliggjøring, ivaretakelse og formidling av samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 30 S (2024–2025) og Dokument 19 (2022–2023) Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Regjeringen bidrar i dag til at etater og tilskuddsmottakere ivaretar og synliggjør samisk og nasjonale minoriteters språk og kultur gjennom retningslinjer, oppdrag og mål.

Kulturdirektoratet har siden 2020 hatt rollen som nasjonal koordinator for økt mangfold i kultursektoren. Kunnskapsutvikling er også en del av oppdraget. Samene og nasjonale minoriteter er blant målgruppene, og Kulturdirektoratet utvikler oppdraget sitt i dialog med dem. I kjølvannet av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har direktoratet både intensivert og systematisert dette arbeidet.

Kultur- og likestillingsdepartementet stiller krav til alle underliggende etater om likestilling, mangfold og deltakelse. Kulturtanken og Norsk filminstitutt har i tillegg fått spesifikke oppdrag om å styrke samisk og nasjonale minoriteters kultur, språk og identitet, gjennom samarbeid og innholdsproduksjon.

En av oppgavene til Språkrådet er å bidra til å verne og fremme nasjonale minoritetsspråk.

NRKs oppdrag, som er formulert i NRK-plakaten, inneholder krav om at NRK skal styrke samisk språk, identitet og kultur. NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkningen og programmer for nasjonale og språklige minoriteter. Språkoppdraget til NRK er styrket fra 2023 med et krav om å tilby innhold på samisk og nasjonale minoritetsspråk. NRK skal også ha programmer for barn og unge på samisk.

I forbindelse med nye fireårige styringssignaler for mediestøtten vil regjeringen vurdere endringer i oppdraget til NRK i budsjettproposisjonen for 2027.

Regjeringen vil fortsette dette arbeidet i 2026 og redegjøre for status i arbeidet i stortingsmeldingen om forsoningspolitikken som skal legges fram for Stortinget i 2027, jf. anmodningsvedtak 31 i Kommunal- og distriktsdepartementets Prop. 1 S (2025–2026).

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Helhetlig forvaltning av kunstverkene Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverte til Stortinget

Vedtak nr. 25, 12. november 2024

«Stortinget ber regjeringen ta ansvar for at det etableres en helhetlig forvaltning av kunstverkene Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverte til Stortinget, på en slik måte at disse også kan brukes i formidlingen av fornorskingshistorien.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 30 S (2024–2025) og Dokument 19 (2022–2023) Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt KORO – Kunst i offentlige rom i oppdrag å forvalte kunstverkene. KORO er godt rustet til å legge til rette for bruk av kunstverkene i formidlingen av fornorskingshistorien.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Nasjonalt mandat for Internasjonalt Samisk Filminstitutt

Vedtak nr. 206, 16. desember 2024

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med aktuelle aktører utrede et nasjonalt mandat for Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI), med mål om å definere hovedansvaret for forvaltning og finansiering av det samiske filmfeltet.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 14 S (2024–2025) og Prop. 1 S (2024–2025) Statsbudsjettet 2025

Departementet har utredet et nasjonalt mandat for Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI) i samarbeid med relevante parter, med mål om å definere hovedansvaret for forvaltning og finansiering av det samiske filmfeltet. Kultur- og likestillingsdepartementet anbefaler at ISFI gis et nasjonalt mandat i form av et særlig ansvar for samisk film i Norge. Departementet presiserer at dette ikke innebærer en negativ avgrensning av Norsk filminstitutts mandat, som i likhet med ISFI også skal bidra til å fremme samisk film og samisk filmproduksjon.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Evaluering av investeringsforpliktelsen for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester

Vedtak nr. 459, 13. februar 2025

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig evaluering av investeringsforpliktelsen for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester senest når den har virket i tre år.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 117 L (2024–2025) og Prop. 66 LS (2023–2024) Endringer i kringkastingsloven mv.

Lovendringen som inneholder investeringsforpliktelse for tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester er vedtatt, men ennå ikke trådt i kraft. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Mer kunnskap om markedsføring av pengespill i sosiale medier

Vedtak nr. 520, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap om bruk av sosiale medier og andre mer utradisjonelle kanaler for reklame og markedsføring av pengespill, for å kunne vurdere tiltak mot uheldig påvirkning i slike kanaler.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 152 S (2024–2025) og Dokument 8:13 (2023–2024) Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet

Kultur- og likestillingsdepartementet har dialog med Lotteri- og stiftelsestilsynet om oppfølging av anmodningsvedtaket. Regjeringen skal etter planen legge frem en ny handlingsplan mot spilleproblemer i løpet av 2025, og vil vurdere tiltak i forbindelse med dette arbeidet. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Kompetanseheving om spilleavhengighet

Vedtak nr. 522, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for kompetanseheving om spilleavhengighet.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 152 S (2024–2025) og Dokument 8:13 (2023–2024) Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet

Kultur- og likestillingsdepartementet har dialog med Lotteri- og stiftelsestilsynet om oppfølging av anmodningsvedtaket. Regjeringen skal etter planen legge frem en ny handlingsplan mot spilleproblemer i løpet av 2025, og vil vurdere tiltak i forbindelse med dette arbeidet. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regulering av lootbokser, virtuell valuta og skinbetting i dataspill

Vedtak nr. 523, 18. mars 2025

«Stortinget ber regjeringen innføre et regelverk for, og eventuelt vurdere et forbud mot, lotterimekanismer (lootbokser) i dataspill i Norge, samt vurdere å innføre regulering av, eventuelt forbud mot, bruk av virtuell valuta og skins gambling i dataspill.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 152 S (2024–2025) og Dokument 8:13 (2023–2024) Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre spilleavhengighet

Tjenester eller mekanismer som faller inn under definisjonen av pengespill, slik som en del skinbettingsider, er allerede regulert i dagens pengespillov og håndheves av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Ny regulering av lootbokser eller virtuell valuta i dataspill må ses i sammenheng med utvikling av europeisk lovgivning. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Sikre norsk kulturarv i krise- og krigssituasjoner

Vedtak nr. 638, 6. mai 2025

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det utarbeides beredskapsplaner for å sikre norsk kulturarv i krise- og krigssituasjoner.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 242 S (2024–2025) og Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig.

Kulturinstitusjoner som får statlig tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet, forutsettes å ivareta sitt ansvar innenfor sikkerhet og beredskap. Siden 2024 har dette eksplisitt vært nedfelt i departementets tilskuddsbrev til kulturinstitusjoner, hvor det står at hver enkelt tilskuddsmottaker må dimensjonere sitt sikkerhets- og beredskapsarbeid opp mot samfunnsoppdrag, risiko og egenart. Dette inkluderer å holde seg oppdatert om de åpne risiko- og trusselvurderingene fra sikkerhetsmyndighetene og om relevant regelverk og veiledninger, f.eks. Veileder for sikkerhet ved store arrangementer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Råd mot terrorhandlinger fra PST.

Staten har siden 1990-tallet utlyst sikringsmidler til museer. Midlene, som årlig lyses ut av Kulturdirektoratet, går til finansiering av tiltak som kan forebygge og redusere omfanget av ødeleggelse i forbindelse med brann, tyveri, ran, skadeverk, væpnet konflikt og naturskade. Midlene går blant annet til utarbeidelse av risikoanalyser, sikringsplaner og verdibergingsplaner.

Kulturdirektoratet utarbeider nå en ny metodeveileder for ROS-analyser, der trusselbildene i samfunnet rundt skal tas med, samt en veileder for museenes helhetlige sikringsarbeid, med tyngre vektlegging av beredskapsarbeid mot krig og terror.

Riksantikvaren, som ligger under Klima- og miljødepartementet, er nasjonal koordinator for oppfølging av Unescos konvensjon av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt (Haag-konvensjonen). Sektoransvaret ligger til grunn for oppfølging av forpliktelsene i henhold til konvensjonen. Kulturdirektoratet, Nasjonalbiblioteket og Arkivverket er involvert i dette arbeidet.

Regjeringen vil fortsette arbeidet i 2026 og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Utrede utfordringer ved og behov for behandling av personopplysninger for frivillig sektor

Vedtak nr. 821, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med frivillig sektor utrede utfordringer ved og behov for behandling av personopplysninger for hele den frivillige sektor og komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som kan gi frivillig sektor de nødvendige hjemlene de trenger for å kunne forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv., senest i løpet av våren 2026.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 375 L (2024–2025) og Prop. 49 L (2024–2025) Lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og deres organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten.

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt en ekstern aktør i oppdrag å kartlegge utfordringer ved og behov for behandling av særskilte personopplysninger for frivillige organisasjoner utenfor idretten. Representanter for frivillig sektor deltar i en referansegruppe for arbeidet. Sektoren er sammensatt av et bredt spekter av organisasjoner med ulik struktur, forskjellige medlemsmasser og ulike måter å jobbe på. Oppdraget skal ferdigstilles innen utgangen av 2025. Departementet vil på bakgrunn av kartleggingen vurdere videre oppfølging.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Innta konkrete definisjoner og diskrimineringsgrunnlag i loven om behandling av personopplysninger i idretten

Vedtak nr. 822, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag om å innta definisjonene av trakassering og seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven § 13, samt diskrimineringsgrunnlagene i samme lov § 6, i lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og dets organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten senest i løpet av våren 2026.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 375 L (2024–2025) og Prop. 49 L (2024–2025) Lov om behandling av personopplysninger i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og deres organisasjonsledd for å forebygge, avdekke og reagere mot seksuelle overgrep, trakassering og vold mv. i idretten.

Kultur- og likestillingsdepartementet har som nevnt ovenfor igangsatt en kartlegging av utfordringer ved og behov for behandling av personopplysninger for hele den frivillige sektoren. Videre oppfølging vil bli vurdert med bakgrunn i kartleggingen. Departementet vil i denne sammenhengen også følge opp behov for endringer i den gjeldende loven om behandling av personopplysninger i idretten.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Igangsette samtaler med Den norske Forleggerforening for å komme fram til oppdaterte utlånsmodeller

Vedtak nr. 823, 2. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen gi Nasjonalbiblioteket i oppdrag å igangsette samtaler med Den norske Forleggerforening for å komme fram til oppdaterte utlånsmodeller.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 367 S (2024–2025) og Dokument 8:115 S (2024–2025) Representantforslag om en helhetlig bibliotekpolitikk og et bibliotekløft for hele landet.

Departementet har i brev 24. juni 2025 gitt Nasjonalbiblioteket i oppdrag å igangsette samtaler med Den norske Forleggerforening for å komme fram til oppdaterte modeller for utlån av digitale bøker i bibliotek.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Sørge for at tilskuddsordning for styrking av kjønns- og seksualitetsmangfold også kan benyttes til å forebygge hat mot skeive

Vedtak nr. 859, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjøres en tilføyelse i ordningen for tilskudd til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold, slik at det eksplisitt fremgår at tilskudd også kan gis til prosjekter som er ment å forebygge hat mot skeive.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 490 S (2024–2025) og Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft.

Det gjøres i løpet av 2025 endringer i tittelen til tilskuddsordningen for kjønns- og seksualitetsmangfold slik at det eksplisitt fremgår at tilskudd også kan gis til prosjekter som er ment å forebygge hat mot skeive.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Forskning på psykososiale og økonomiske konsekvenser for direkte berørte av terroren 22. juli 2011

Vedtak nr. 860, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en forskningsstudie som ser på bredden av psykososiale og økonomiske konsekvenser for direkte berørte etter terroren 22. juli 2011, både knyttet til Regjeringskvartalet og Utøya.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 490 S (2024–2025) og Meld. St. 13 (2024–2025) Forebygging av ekstremisme – Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft.

Regjeringen vil utrede problemstillingen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Endre virkeområdet for støtte til film- og serieproduksjon til å også omfatte Svalbard

Vedtak nr. 862, 3. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen endre virkeområdet for Norsk filminstitutts relevante forskrifter om støtte til film- og serieproduksjon til også å omfatte Svalbard, slik at kostnader påløpt på Svalbard regnes som kostnader påløpt i Norge.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 383 S (2024–2025) og Dokument 8:154 S (2024–2025) Representantforslag om å innlemme Svalbard i Norsk filminstitutts forskrifter.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Videreføre strømstøtteordningen for frivilligheten

Vedtak nr. 1094, 16. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen om å videreføre strømstøtteordningen for frivilligheten til 31. desember 2029.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 535 L (2024–2025) og Prop. 148 L (2024–2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger.

Ordningen for strømstøtte til frivillige organisasjoner ble første gang etablert i 2022, med virkning fra desember 2021. Fra og med april 2022 har Lotteri- og stiftelsestilsynet forvaltet strømstøtteordningen for frivillig sektor. Gjennom ordningen kan frivillige organisasjoner søke om strømstøtte kvartalsvis. Søkerne får dekket 90 pst. av prisforskjellen mellom terskelverdien, som i 2025 er 75 øre per kWt, og strømprisen. Regjeringen legger til grunn at Stortinget ber om en forlengelse av den eksisterende ordningen forvaltet av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 63,6 mill. kroner i 2026, jf. kap. 315, post 71. Bevilgningsforslaget er utformet på bakgrunn av prisestimater for strøm og forventet strømforbruk. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om videre forlengelse i de årlige budsjettbehandlingene.

Finansiering av prosjektet «Stiklestad for nye tusen år»

Vedtak nr. 1231, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen iverksette byggingen av ‘Stiklestad for nye tusen år’ slik at prosjektet gis en framdrift som sikrer ferdigstillelse til nasjonaljubileet i 2030.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 540 S (2024–2025) og Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Søknad fra Museene Arven om statlig medfinansiering over kap. 322, post 70 er innvilget med bevilgning og tilhørende tilsagnsfullmakt i revidert nasjonalbudsjett 2025, med planlagt periodisering av senere bevilgninger i takt med prosjektets fremdrift.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp, og rapporteringen avsluttes.

Opprette et regionalt filmfond med plassering i Indre Østfold

Vedtak nr. 1245, 20. juni 2025

«Stortinget ber regjeringen bistå slik at det i samarbeid med Indre Østfold kommune, Østfold fylkeskommune og eventuelle private aktører opprettes et regionalt filmfond med plassering i Indre Østfold.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 540 S (2024–2025) og Meld. St. 2 (2024–2025) Revidert nasjonalbudsjett 2025.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

12.2 Stortingssesjon (2023–2024)

Lovgjennomgang med formål om å avskaffe utdaterte, diskriminerende og stigmatiserende begreper om personer med funksjonsnedsettelser

Vedtak nr. 440, 4. januar 2024

«Stortinget ber regjeringen foreta en lovgjennomgang med formål om å avskaffe språkbruk som beskriver funksjonshemmede eller personer med en funksjonsnedsettelse med utdaterte, diskriminerende og stigmatiserende begreper, og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer for å sikre dette.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 120 S (2023–2024) og Dokument 8:17 S (2023–2024) Representantforslag om å endre begrepsbruk i norsk lovverk i tråd med CRPD.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har, på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, utarbeidet en oversikt over begreper som Bufdir vurderer som klart utdaterte, stigmatiserende og diskriminerende og som derfor bør omfattes av en lovgjennomgang. I tråd med oppdraget har Bufdir samarbeidet med Språkrådet og involvert sivilt samfunn i vurderingen. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å sette i gang videre oppfølging av anmodningsvedtaket i løpet av høsten 2025. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

DNS-blokkering og personvern

Vedtak nr. 534, 19. mars 2024

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, samt at Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern og informasjonsfrihet blir tillagt særlig vekt og svart ut i den endelige forskriften.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 212 L (2023–2024) og Prop. 6 L (2023–2024) Endringer i pengespilloven mv.

Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å foreslå presiserende bestemmelser i pengespillforskriften, for å sikre ytterligere tydelighet og forutsigbarhet rundt praktiseringen av DNS-blokkering, i tråd med merknad fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 216 S (2024–2025). Datatilsynet vil bli involvert i dette arbeidet. Departementet arbeider med et høringsnotat og tar sikte på å gjennomføre høringen i løpet av høsten 2025. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

12.3 Stortingssesjon (2022–2023)

Forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret

Vedtak nr. 558, 28. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen forsterke og utvide arbeidet med Frivillighetsregisteret, blant annet slik at informasjon fra registeret danner grunnlag for samtlige søknadsordninger administrert på statlig nivå. Arbeidet skal gjøres i samråd med frivillig sektor.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp anbefalingene i rapporten Videreutvikling av Frivillighetsregisteret i samarbeid med Brønnøysundregistrene, Lotteri- og stiftelsestilsynet og frivillig sektor. Anbefalingene i rapporten peker i samme retning som anmodningsvedtaket – opplysninger i Frivillighetsregisteret skal benyttes i statlige tilskuddsordninger beregnet på frivillig sektor. Hovedgrepet er å gjennomgå frivillighetsregisterloven med sikte på å legge til rette for økt deling av opplysninger som er relevante i tilskuddsforvaltningen. Kultur- og likestillingsdepartementet satte høsten 2023 ned en referansegruppe som skulle gi innspill til ny frivillighetsregisterlov. Referansegruppen har avsluttet sitt arbeid. Kultur- og likestillingsdepartementet skal etter planen sende forslag til ny lov på høring i 2026.

Brønnøysundregistrene leder et prosjekt, med støtte fra Medfinansieringsordningen, som tar sikte på at flere, og mer oppdaterte, opplysninger legges til Frivillighetsregisteret. Prosjektet sikter også mot å integrere Frivillighetsregisteret tettere med relevante statlige forvaltningssystemer. Brønnøysundregistrenes prosjekt samkjøres tett med lovgjennomgangen. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Enhetlig definisjon av frivillige organisasjoner

Vedtak nr. 559, 28. mars 2023

«Stortinget ber regjeringen sikre at man i større grad bruker en enhetlig definisjon av «frivillig organisasjon» i den statlige forvaltningen, med utgangspunkt i registreringsrett i Frivillighetsregisteret.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 249 S (2022–2023) og Dokument 8:49 S (2022–2023) Representantforslag om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten.

Registreringsrett i Frivillighetsregisteret er et viktig tema i lovgjennomgangen av frivillighetsregisterloven. Kultur- og likestillingsdepartementet vurderer i den forbindelse om registreringsrett i Frivillighetsregisteret kan gjøres til felles inngangskriterium i tilskuddsordninger beregnet for frivillig sektor. Det vil på sikt medføre at organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret er å regne som en frivillig organisasjon innenfor rammene av statlig tilskuddsforvaltning.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdering av økonomiske levekår for personer med nedsatt funksjonsevne

Vedtak nr. 607, 18. april 2023

«Stortinget ber regjeringen i oppfølgingen av Likestillings- og mangfoldsutvalget gjøre en vurdering av de økonomiske levekårene og tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 224 S (2022–2023) og Dokument 8:77 S (2022–2023) Representantforslag om hva det koster å være funksjonsnedsatt – et offentlig utvalg som skal utrede de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie.

Likestillings- og mangfoldsutvalgets utredning NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter ble overlevert kultur- og likestillingsministeren 2. mai 2023. Utredningen har vært på høring frem til 20. januar 2024, og departementet arbeider nå med å følge opp høringsinnspillene. Utredningen inneholder ingen særlig vurdering av økonomiske levekår.

Kultur- og likestillingsdepartementet har gitt Bufdir i oppdrag å innhente en undersøkelse av de økonomiske levekårene for personer med funksjonsnedsettelse og deres familier. SSB har fått oppdraget, og er i gang med en registerundersøkelse som skal leveres i utgangen av 2025.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Universell utforming av lydbøker

Vedtak nr. 796, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede universell utforming av lydbøker.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Regjeringen vil utrede problemstillingen i forbindelse med gjennomføringen av tilgjengelighetsdirektivet i norsk rett. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regulering av strømmemarkedet i bokloven

Vedtak nr. 797, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan strømmemarkedet kan reguleres i bokloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen bør blant annet inkludere en endring av bokloven som sikrer ikke-diskriminering av innholdsleverandører av strømmetjenester for litteratur, samt en grundig vurdering av å opprette en særskilt uavhengig nemnd som skal vurdere mulige brudd på bokloven, enten for rådgivende uttalelser eller også med vedtakskompetanse.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Lydbokmarkedet er i endring, og internasjonale aktører viser interesse for det norske lydbokmarkedet i større grad enn før. I lys av dette, vurderer departementet om lovens virkeområde er hensiktsmessig avgrenset. En slik vurdering er nødvendig før departementet kan ta stilling til om strømmemarkedet kan og bør reguleres i bokloven.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vurdere endringer i fastprisreglene for lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet

Vedtak nr. 798, 8. juni 2023

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 vurdere om man lettere kan inkludere lærebøker for høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet i digitale læringstjenester i fastprisperioden, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det bør vurderes konsekvenser av å endre bokloven slik at omsetning ut over eksemplarsalg også tillates i fastprisperioden for lærebøker for høyere utdanning, og at fagbøker for profesjonsmarkedet enten får valgfri fastpris eller en fastprisordning som kun gjelder papirformat i seks måneder, eller at det legges opp til at fastprisperioden for denne bokgruppen kan reguleres i forskrift.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 461 L (2022–2023) og Prop. 82 L (2022–2023) Lov om omsetning av bøker (bokloven).

Kultur- og likestillingsdepartement arbeider med oppfølgingen av anmodningsvedtaket og har hatt dialog med flere av bransjeaktørene om temaet og problemstillingene. Tematikken er kompleks, og et godt tilbud av lærebøker i høyere utdanning og fagbøker for profesjonsmarkedet kan ikke bare reduseres til et spørsmål om regulering av bokbransjen. For å sikre et best mulig vurderingsgrunnlag og regulering av bokgruppen, vil departementet få problemstillingene utredet nærmere. Departementet har igangsatt arbeidet med en ekstern utredning.

Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

12.4 Stortingssesjon (2020–2021)

Stortingsmelding om seksuell trakassering

Vedtak nr. 755, 11. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding med en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og sektorer i samfunnet, der det foreslås tiltak som kan bidra til å forebygge seksuell trakassering i det norske samfunnet. Arbeidet må omfatte alle typer trakassering, samt trusler og vold.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 270 S (2020–2021) og Dokument 8:135 S (2019–2020) Representantforslag om en norsk offentlig utredning om seksuell trakassering.

Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp ved framleggelsen av Meld. St. 7 (2024–2025) Om seksuell trakassering 6. desember 2024. Rapportering på vedtaket avsluttes.

Innlemme symbolspråk i språkloven

Vedtak nr. 788, 25. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om symbolspråk, der det foreslås hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven.»

Dokumentene som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 253 L (2020–2021) og Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk.

Språkloven trådte i kraft 1. januar 2022. Formålet med loven er å sikre norsk som samfunnsbærende språk og status og vern for norsk, samiske språk, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk.

Som oppfølging av vedtaket har departementet gjennomført dialogmøter med enkelte interesseorganisasjoner. Interesseorganisasjoner har avklart at de ønsker seg en anerkjennelse av ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon) som offisielt språk på linje med norsk, samisk, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk. I utredningen NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter, som er overlevert Kultur- og likestillingsdepartementet, skriver utvalget at ASK ikke er innlemmet i språkloven da det forstås som et verktøy for å uttrykke språk og ikke regnes som et ordinært lingvistisk språk. I utredningen foreslås det at ASK må inkluderes i språkloven på lik linje med tegnspråk.

Kultur- og likestillingsdepartementet har forstått anmodningsvedtakets formulering om innlemming av symbolspråk i språkloven på bakgrunn av NOU 2023: 13 På høy tid – Realisering av funksjonshindredes rettigheter – med høringssvar – og kommunikasjon med interesseorganisasjoner. Departementet har derfor utredet spørsmålet ved å ta stilling til om ASK bør få offisiell status som språk i språkloven. Rettigheter til ASK finnes i dag allerede i barnehageloven, opplæringsloven og folketrygdloven.

Alternativ og supplerende kommunikasjon defineres ikke av norske fagmyndigheter som et selvstendig språk. ASK er et individuelt tilpasset og faglig utviklet verktøy for å kommunisere språklig når man ikke er i stand til å utvikle et fullverdig tegnspråk eller talespråk, eller dersom brukeren har mistet for eksempel taleevnen. Bruk av ASK kan innebære at samtalepartneren fortolker kroppslige uttrykk, eller at brukeren av ASK selv peker, bruker tegn og/eller enkeltord, eller også tekniske løsninger som talesyntese eller øyestyring.

Tradisjonell lingvistikk definerer heller ikke ASK som et språk. I artikkel 2 i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatte funksjonsevner er «alternative og supplerende kommunikasjonsformer» eksplisitt nevnt i definisjonen av kommunikasjon, men ikke i definisjonen av språk. FN-konvensjonens artikkel 2 skiller mellom kommunikasjon og språk ved å lage to ulike definisjoner av dem. Dette betyr at selv om kommunikasjon kan omfatte både konvensjonelle språk og andre former for kommunikasjon, kan ikke all kommunikasjon forstås som språk.

Alt i alt mener departementet at det i språklovens sammenheng er relevant å skille mellom lingvistiske språk (tegnspråk og talespråk) og alternativ og supplerende kommunikasjon. Det gjelder dessuten ulike regler for de språkene som er omfattet av språkloven i ulikt sektorregelverk, uten at det er usaklig forskjellsbehandling av språkene. Formålet med språkloven er å styrke norsk språk som samfunnsbærende språk og å gi vern og status til andre språk i Norge som staten har ansvar for. Felles for språkene i språkloven er at de er nedarvede, grammatiske språk med opphav og tradisjon i Norge. Det er utgangspunktet for at de skal vernes og fremmes, jf. § 1. Departementet mener at «alternativ og supplerende kommunikasjon» er å anse som kommunikativt verktøy, og at det ikke kan ses på som selvstendig uttrykk for kultur på linje med for eksempel norsk med krav på vern i språkloven. Tvert imot er ASK et verktøy for å mediere et navngitt språk, ofte norsk. Personer med nedsatte funksjonsevner skal kunne uttrykke sine behov, meninger, kultur og identitet gjennom alternativ og supplerende kommunikasjon. Rettigheter til dette er ikke avhengig av at ASK får status som et eget språk.

Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår på denne bakgrunnen at Stortinget opphever anmodningvedtaket, jf. forslag til vedtak VI. Rapporteringen på anmodningsvedtaket avsluttes.

12.5 Stortingssesjon (2018–2019)

Endre forskrift om kringkasting

Vedtak nr. 706, 21. juni 2019

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om kringkasting slik at fotball-VM og fotball-EM for kvinner anses som begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning, på linje med andre tilsvarende idrettsarrangementer, og sikres vederlagsfri visning.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 391 S (2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om revidert nasjonalbudsjett 2019, om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, og om endringer i skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2019.

Kultur- og likestillingsdepartementet har i høringsnotat om forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet foreslått å legge til fotball-VM og fotball-EM for kvinner, samt håndball-VM og håndball-EM for menn i listen over viktige begivenheter i kringkastingsforskriften. Departementet har i august 2025 sendt endringene i listen til godkjenning til EFTAs overvåkingsorgan. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på at endringene vil tre i kraft i 2025, forutsatt at endringene godkjennes av ESA. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

12.6 Stortingssesjon (2017–2018)

Utrede tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag

Vedtak nr. 729, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag og komme tilbake til Stortinget med egen sak på egnet måte.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket i høringsnotat om endringer av åndsverkloven mv. – gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790) og nett- og videresendingsdirektivet ((EU) 2019/789). En tvisteløsningsordning for fastsetting av rimelig vederlag er omtalt i høringsnotatet. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i 2025.

Vurdere regler om at leverandører av nettjenester må bidra til at rettighetshavere får vederlag

Vedtak nr. 730, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fortløpende vurdere om norske myndigheter kan gi regler som sikrer at leverandører av nettjenester som lagrer og tilgjengeliggjør store mengder av verk og annet kreativt innhold lastet opp av brukere, må bidra til at rettighetshaverne får vederlag for slik bruk av deres materiale.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Tapet rettighetshaverne påføres når store plattformtilbydere gjør innholdet deres tilgjengelig uten å ha klarert rettighetene på forhånd, omtales gjerne som verdigapet. Verdigap-problematikken gjelder i hele Europa og er omfattet av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790). Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet i høringsnotat om endringer av åndsverkloven mv. Verdigap-problematikken er omtalt i høringsnotatet. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i 2025.

Utrede om strømming av åndsverk i klasserom skal bli vederlagspliktig

Vedtak nr. 731, 15. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med sak om hvordan og hvorvidt verk som overføres i klasserommet, deriblant strømming fra Internett, kan likestilles med eksemplarframstilling i klasserommet, og dermed bli vederlagspliktig, slik at det blir mulig for partene å inngå avtalelisens også for strømming og annen overføring.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 258 L (2017–2018), jf. Prop. 104 L (2016–2017) Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven).

Kultur- og likestillingsdepartementet følger opp anmodningsvedtaket i høringsnotat om endringer av åndsverkloven mv. – gjennomføring av digitalmarkedsdirektivet ((EU) 2019/790) og nett- og videresendingsdirektivet ((EU) 2019/789). Åndsverklovens undervisningsbestemmelser er omtalt i høringsnotatet. Høringen er avsluttet og departementet jobber videre med forslaget. Kultur- og likestillingsdepartementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget i 2025.

12.7 Stortingssesjon (2014–2015)

Nasjonalgalleriet

Vedtak nr. 60, 1. desember 2014

«Stortinget ber regjeringen vurdere om Nasjonalgalleriet kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering.»

Dokumentet som ligger til grunn for anmodningsvedtaket, er Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015.

Det har blitt gjennomført ulike utredninger som vurderer mulig fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet etter at Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har flyttet til nybygget på Vestbanen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga i 2015 Statsbygg i oppdrag å utarbeide en konseptvalgutredning (KVU) for Tullinløkka-området, herunder Nasjonalgalleriet, og anmodningsvedtaket inngår i utredningen. Det er i 2017 gjennomført ekstern kvalitetssikring KS1 av konseptvalgutredningen. Det er i KVU og KS1 pekt på behov for gjennomgående rehabilitering av nasjonalgalleribygningen.

På oppdrag fra Kulturdepartementet under Solberg-regjeringen har Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet i samarbeid utført en mulighetsstudie for videre bruk av Nasjonalgalleriet, herunder forslag til rehabiliteringskonsept og ulike programforslag for bruk av bygningen.

Statsbygg har på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet fra 2022 utredet ulike løsninger for Nationaltheatret, herunder muligheten for å etablere en ny moderne scene for Nationaltheatret på Tullinløkka med publikumsarealer og en del andre teaterfunksjoner i deler av bygningen Nasjonalgalleriet. Det er i forbindelse med utredningen gjennomført oppdatert tilstandsanalyse og vurdering av rehabiliteringsbehovet. Statsbygg har estimert at en «generisk rehabilitering» vil ha et kostnadsnivå på rundt 700 mill. kroner (såkalt P50-nivå, dvs. uten usikkerhetsavsetning) og at det i tillegg vil påløpe kostnader knyttet til tilpasning til formål og brukerutstyr for enhver bruker.

Kultur- og likestillingsdepartementets vurdering er at utredningene som er gjennomført, viser at Nasjonalgalleriet ikke kan være en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design uten ny totalrenovering. Det anses ikke hensiktsmessig å vurdere dette spørsmålet ytterligere, og Kultur- og likestillingsdepartementet avslutter herved rapporteringen om anmodningsvedtaket.