Del 2
Hagen-utvalgets forslag og høringen av rapporten

5 Hagen-utvalgets rapport Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene

Regjeringen oppnevnte i juni 2017 et ekspertutvalg som skulle foreslå ytterligere oppgaver til fylkeskommunene, etter at den nye strukturen var vedtatt av Stortinget. Ekspertutvalget ble ledet av professor ved Universitet i Oslo, Terje P. Hagen, og leverte sin rapport Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene 1. februar 2018. Rapporten var på tre måneders høring med frist 9. mai.

5.1 Ekspertutvalgets sammendrag av rapporten

Mandat og tilnærming

Rapporten er utarbeidet av et ekspertutvalg nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet våren 2017, som følge av anmodningsvedtak i Stortinget våren 2016. Utvalget har hatt som mandat å vurdere overføring av ytterligere oppgaver og ansvar fra staten til de nye fylkeskommunene, med oppmerksomhet mot ansvar, oppgaver og myndighet som støtter opp under fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle. Generalistkommuneprinsippet er lagt til grunn for arbeidet, samt at oppgavefordelingen bør ivareta hensynet til brukerne, lokalt selvstyre og deltakelse, samt nasjonale mål.

Utvalget tolker Stortingets vedtak om regionreformen som et svar på to utfordringer. For det første har det de siste årene skjedd en betydelig vekst og oppdeling i den statlige forvaltningen, særlig i direktoratene og direktoratslignende enheter. Dette har gitt en sektorisert forvaltning med lavere grad av samordning enn ønskelig. For det andre vil mange kommuner etter første fase av kommunereformen fortsatt ha få innbyggere. Fylkeskommunene har et potensial til å forsterke sin rolle som partner og veileder for kommunene – blant annet i form av fagkompetanse og som deltaker i kommunenes utviklings- og planarbeid.

Det er i tillegg en utfordring at fylkeskommunenes legitimitet, og interessen for fylkesdemokratiet, er noe lavere enn interessen for kommunedemokratiet og våre nasjonale demokratiske institusjoner. Dette har sammenheng med at fylkeskommunene har hatt få oppgaver som har avspeilet konfliktdimensjonene i norsk politikk. Skal fylkeskommunen oppnå økt politisk oppmerksomhet, må de nye oppgavene i større grad enn tidligere reflektere sentrale politiske konfliktdimensjoner og ha betydning for innbyggerne.

Utvalget har videreutviklet Oppgavefordelingsutvalgets retningslinjer for fordelingen av oppgaver mellom forvaltningsnivåene1, og vurdert oppgaver og ansvar etter følgende fem retningslinjer:

• 1. Oppgaver bør legges så nært innbyggerne som mulig, men på et så høyt nivå som nødvendig for å sikre en kostnadseffektiv oppgaveløsning.

• 2. Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave, skal også ha fagmiljøet tilknyttet oppgaven og ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen.

• 3. Oppgaver som krever utøvelse av politisk skjønn og vurdering bør legges til folkevalgte organer.

• 4. Oppgaver som krever stor grad av samordning, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan.

• 5. Oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, bør være et statlig ansvar. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning.

Utvalget er enig med flertallet i Stortinget i at oppgavefordelingen må endres for å løse grunnleggende samfunnsutfordringer landet står overfor på en bedre måte enn i dag. Utgangspunktet for utvalgets vurderinger er derfor at overføring av oppgaver skal bidra til tydeligere ansvarsfordeling, mer effektiv ressursbruk og bedre tjenester til innbyggere og næringsliv.

Dagens samfunnsutfordringer er grense- og sektoroverskridende. Det stilles krav til omstilling i næringslivet, innovasjon i offentlig sektor, integrering, kutt i klimagassutslipp og tilpasning til nye klima- og miljøvilkår. Innbyggere og næringsliv har behov for tjenester og tilrettelegging fra flere forvaltningsnivåer og sektorer. Nasjonal, regional og lokal politikk og forvaltning må virke sammen. Å samle oppgaver i ett folkevalgt organ og én administrasjon vil legge til rette for mer koordinert offentlig virkemiddel- og ressursbruk i forvaltningen.

Utvalget mener representativitet, deltakelse og åpenhet er grunnleggende demokratiske verdier som kan styrkes gjennom å flytte oppgaver fra staten til fylkeskommunen. Overføring av oppgaver fra stat til fylkeskommune vil bidra til at makten fordeles i samfunnet og til at interessen for fylkesdemokratiet kan styrkes. Fylkeskommunen må ha klart definerte oppgaver, og de veivalg fylkeskommunen gjør må ha relevans og konsekvenser for innbyggere og næringsliv.

Utvalget mener regionreformen og ny fylkesstruktur legger grunnlag for en substansiell oppgaveoverføring til fylkeskommunen. Regionreformen legger dermed grunnlag for at sentrale oppgaveområder for samfunnsutviklingen i ulike deler av landet bedre kan ses i sammenheng og underlegges politisk diskusjon nærmere de som berøres av prioriteringer og tiltak.

Utvalgets forslag

Utvalgets tilnærming er å bygge opp under de oppgaver og roller fylkeskommunene allerede har som tjenesteyter, samfunnsutvikler, planmyndighet og som bindeledd i forvaltningen, og mener det er særlig tre store politikkfelt der fylkeskommunene bør ha oppgaver og handlingsrom til å bygge opp en sterk og tydelig regional politikk. Politikken og prioriteringene innen disse feltene er avgjørende for samfunnsutviklingen i det enkelte fylke og krever tilpasning til regional kontekst og forutsetninger. Dette er knyttet til:

• Arealbruk, naturverdier, miljø/klima og samferdsel.

• Virkemidler for næringsutvikling og kompetanse.

• Virkemidler og tjenesteoppgaver som er viktige for folks helse, trivsel og levekår.

Utvalget foreslår oppgaveoverføringer til fylkeskommunene innen fem områder:

Næring, kompetanse og integrering

• Oppdragsgiveransvar for minst halvparten av det offentliges midler som i dag forvaltes av Innovasjon Norge. Eierandel i Innovasjon Norge på mellom 50 og 66 prosent.

• Ansvar for oppgavene og virkemidlene som i dag ligger til Siva. Siva nedlegges.

• Ansvar for om lag halvparten av det offentliges innsats for næringsrettet forskning som i dag ligger til Forskningsrådet. Midlene forvaltes etter modell av regionale forskningsfond.

• Ansvar for Regionalt næringsprogram som i dag ligger til fylkesmannen. Midlene til investeringer og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) overføres fra Landbruks- og matdepartementet til fylkeskommunene som gir oppdrag til Innovasjon Norge.

• Ansvar for oppgavene og virkemidlene som i dag ligger til Distriktssenteret. Distriktssenteret nedlegges.

• Ansvar for om lag halvparten av midlene over tilskuddsordningen Arktis 2030, som involverer nordnorske aktører, overføres til fylkeskommunene i Nord-Norge. Ansvaret ligger i dag til Utenriksdepartementet. Utvalget mener staten bør vurdere å gi fylkeskommunene i Nord-Norge et mer aktivt og formelt ansvar for å delta og forberede møter i Arktisk Råd.

• Ansvar for oppgavene og virkemidlene knyttet til karriereveiledning som i dag ligger til Kompetanse Norge og Arbeids- og velferdsetaten.

• Ansvar for å legge til rette for og finansiere opplæring og utdanningstiltak som ikke er finansiert over ordinære bevilgninger til universiteter og høgskoler eller over fylkeskommunenes budsjetter til videregående opplæring og fagskoler. Det omfatter blant annet ansvar for ulike tilskudd som i dag ligger til Kompetanse Norge. Nasjonale oppgaver i Kompetanse Norge kan overføres til Utdanningsdirektoratet. Kompetanse Norge nedlegges.

• Ansvar for store deler av oppgavene som i dag ligger til IMDi, herunder veiledning av kommunene, utbetaling av tilskudd til kommunene, kompetansetiltak og bosetting. Utbetaling av integreringstilskuddet og gjenværende oppgaver av nasjonal karakter kan overføres til ansvarlig departement. IMDi nedlegges.

Samferdsel

• Ansvar for kjøp av fylkesinterne togruter og kjøp av togruter mellom henholdsvis Østfold/Akershus/Buskerud, Telemark/Vestfold, Hedmark/Oppland og Oslo, som i dag ligger til Jernbanedirektoratet. Ansvar for grenseoverskridende togruter forutsetter et nært samarbeid mellom fylkeskommunene, for eksempel ved at Østfold/Akershus/Buskerud tar et vertskommuneansvar som det største «jernbanefylket».

• Ansvar for forvaltning av tilskudd til utbygging av bredbånd som i dag ligger til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Klima, miljø og naturressurser

• Ansvar for klima- og miljøoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av forurensingsområdet og oppgaver knyttet til kontroll, tilsyn og klage.

• Fylkeskommunene får et regionalt samordningsansvar på klimaområdet knyttet til oppfølgingen av klimaloven.

• Myndighet til å fatte vedtak om konsesjon til utbygging av vannkraft på 1–10 MW og vindkraft over 1 MW/fem turbiner som i dag ligger til NVE. Fylkeskommunene kan benytte NVE i saksbehandlingen.

Kultur og kulturminnevern

• Ansvar for prosjektmidler og driftsstøtte til institusjoner og arrangementer av lokal eller regional karakter og som i dag ligger til Norsk Kulturråd.

• Ansvar for samtlige institusjoner innenfor kapittel 323 Musikk og scenekunst, post 60 Landsdelsmusikerne i Nord-Norge, post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner og post 73 Region- og distriktsopera som i dag ligger til Kulturdepartementet. Fra post 70 under samme kapittel overføres Den Nationale Scene og Bergen Filharmoniske Orkester. Flertallet av tilskuddene som finansieres over post 78 under samme kapittel, foreslår også overført.

• Ansvar for flertallet av museer som finansieres over kapittel 328 Museum og visuell kunst, post 70 Det nasjonale museumsnettverket. Flertallet av tilskudd som i dag finansieres over post 78 under samme kapittel, foreslås også overført.

• Ansvar for investeringsmidler tilhørende ovennevnte institusjoner innen musikk, scenekunst og museum som i dag ligger til Kulturdepartementet (kapittel 322 Bygg og offentlige rom, post 70 Nasjonale kulturbygg).

• Ansvar for forvaltning av spillemidler til kulturbygg, Den kulturelle skolesekken, Musikkutstyrsordningen, Ordningen for innkjøp av musikkinstrumenter, Aktivitetsmidler kor, Krafttak for sang og Ordningen for historiske spill som i dag ligger til Kulturdepartementet.

• Ansvar for forvaltning av spillemidler på biblioteks-, arkiv- og museumsfeltet som i dag ligger til Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og Kulturrådet. Spillemidlene til idrettsanlegg i kommunene foreslås fordelt direkte til fylkeskommunene uten forutgående behandling i Kulturdepartementet.

• Ansvar for hovedmengden av førstelinjeoppgaver på kulturminnefeltet som i dag ligger til Riksantikvaren. Ansvaret for relevante tilskuddsordninger foreslås lagt til fylkeskommunene.

Helse og levekår

• Ansvar for folkehelseoppgavene som i dag ligger til fylkesmannen, med unntak av oppgaver knyttet til tilsyn. Ansvar for tilskuddsordninger med relevans for lokalt og regionalt folkehelsearbeid som i dag ligger til Helsedirektoratet og fylkesmannen.

• Ansvar for pedagogisk-psykologisk støttetjeneste (PPT) som i dag ligger til Statped, og ansvaret for veiledning og støttetjenester overfor kommunene. Ansvar for statens spesialskole i Skådalen foreslås overført til Oslo kommune som må ivareta et landsdekkende tilbud. Øvrige oppgaver i Statped kan overføres til Utdanningsdirektoratet. Statped nedlegges.

• Ansvar for barnevernsinstitusjoner, fosterhjem og adopsjon som i dag ligger til Bufetat. Ansvar for omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under femten år forblir statlige. Bufetat legges ned. Bufdir beholdes som fagdirektorat for barnevernet.

• Ansvar for familievernet som i dag ligger til Bufetat.

Utvalgets forslag innebærer at fylkeskommunene får forvaltningsansvar for relevante tilskudds- og prosjektmidler innenfor de oppgaveområdene som foreslås overført og som i dag er lagt til departementer, direktorater og fylkesmannen.

Utvalgets forslag medfører nedleggelse av fem statlige institusjoner: IMDi, Kompetanse Norge, Statped, Distriktssenteret og Siva. I tillegg medfører det nedleggelse av Bufetat. Flere av oppgavene til departementer og direktorater som oppdragsgiver, fagorgan og/eller forvalter reduseres vesentlig.

Utvalget støtter regjeringens forslag til tiltak for å styrke regional planlegging som virkemiddel for samordning. Videre foreslår utvalget:

• Å tydeliggjøre og forankre statens plikt til deltakelse og oppfølging av regionale planer i plan- og bygningsloven.

• Å vurdere hvordan fylkesmannen kan innta en tilsynsrolle overfor statlige etater med hensyn til faktisk deltakelse i planprosesser og oppfølging i tråd med plan- og bygningsloven.

• Å utvikle fastere prosedyrer for å sette samfunnsmål for KVU-arbeidet i den innledende idéfasen i KS-systemet og for tilsvarende prosesser for vurdering av andre store statlige investeringer.

• At regionale planbestemmelser videreutvikles og formidles som et virkemiddel for en langt større bredde av temaer enn hvordan det brukes i dag.

• At det i plan- og bygningsloven åpnes for at fylkeskommunen (etter anmodning fra aktuelle kommuner eller pålegg fra staten) i tillegg til staten kan tre inn i myndigheten til kommunestyret og utarbeide plan etter bestemmelsene for kommunal plan med juridisk bindende virkning.

• At staten aktivt bruker muligheten til å gi tydelige nasjonale forventninger til regional planlegging som virkemiddel for gjennomføring av nasjonal politikk.

Utvalget foreslår at ansvar for planjuridisk veiledning av kommunene, som i dag ligger til fylkesmannen, overføres til fylkeskommunene. Utvalget mener det er viktig å gjennomgå sektorlover med sikte på bedre harmonisering med plan- og bygningsloven.

Utvalget mener regionreformen legger grunnlag også for ytterligere utredninger og endringer:

• Det bør utredes overføring av barnevernsoppgavene som i dag ligger til kommunene, til fylkeskommunen.

• Det bør utredes overføring av ansvar for tilskuddsordningene innenfor arbeidsmarkedsopplæringen og bedriftsintern opplæring, som i dag ligger til NAV, til fylkeskommunene.

• Staten bør kartlegge dagens tilsyns- og klagehjemler overfor fylkeskommunene med sikte på en reduksjon av antall hjemler og sterkere ansvarliggjøring av fylkeskommunen.

• Spørsmålet om organiseringen av sykehusene bør vurderes på nytt, der en fylkeskommunal modell inkluderes i utredningen.

Finansiering av fylkeskommunen

Utvalget mener fylkeskommunen i hovedsak bør finansieres av frie inntekter (skatteinntekter og rammetilskudd). I en overgangsperiode kan det være aktuelt at midlene kan fordeles særskilt. Øremerkede ordninger og tilskuddsmidler bør innrettes slik at fylkeskommunene, innenfor hovedformålet med ordningene, får en større grad av frihet til å prioritere og målrette ordningene til regionale behov.

5.2 Høringen

Hagen-utvalget la fram rapporten Regionreformen – Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene 1. februar 2018. Rapporten ble sendt på bred høring med frist 9. mai 2018 til mer enn 600 adressater. Følgende instanser fikk saken på høring:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

• Barneombudet

• Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

• Brønnøysundregistrene

• Bufetat region Midt-Norge

• Bufetat region nord

• Bufetat region sør

• Bufetat region vest

• Bufetat region øst

• Datatilsynet

• Direktoratet for forvaltning og IKT

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Direktoratet for økonomistyring

• Distriktssenteret – kompetansesenter for distriktsutvikling

• Domstoladministrasjonen

• Folkehelseinstituttet

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Foreldreutvalget for grunnskolen

• Forskningsrådet

• Fylkesmennene

• Helsedirektoratet

• Helse Midt-Norge

• Helse Nord

• Helse Sør-Øst

• Helse Vest

• Husbanken

• Innovasjon Norge

• Kompetanse Norge

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi

• Jernbanedirektoratet

• Konkurransetilsynet

• Kulturrådet

• Landbruksdirektoratet

• Likestillings- og diskrimineringsnemnda

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Mattilsynet

• Miljødirektoratet

• Nkom Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

• Norges Bank

• Norges vassdrags- og energidirektorat

• Riksantikvaren

• Riksarkivet

• Siva

• Skattedirektoratet

• Statens helsetilsyn

• Statens kartverk

• Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

• Statens seniorråd

• Statens vegvesen Vegdirektoratet

• Statistisk sentralbyrå

• Statped

• Sysselmannen på Svalbard

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Nord universitet

• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

• Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU)

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sametingets ungdomspolitiske utvalg, SUPU

• Sivilombudsmannen

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Longyearbyen lokalstyre

• Den norske kirke

• Likestillingssenteret

• Actis

• Abelia

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• ASVL – Arbeidsgiverforeningen for vekst- og attføringsbedrifter

• Bedriftsforbundet

• Delta

• Den norske legeforening

• Den norske Revisorforening

• Elevorganisasjonen

• Energi Norge

• Fagforbundet

• Fellesforbundet

• Fellesorganisasjonen

• Finansnæringens Hovedorganisasjon

• Forandringsfabrikken

• Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring

• Frivillighet Norge

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon

• Ideelt barnevernsforum

• IKT Norge

• Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO

• Juristforbundet

• Kollektivtrafikkforeningen

• KoRus – Midt-Norge

• KoRus – Nord

• KoRus – Oslo

• KoRus – Sør

• KoRus – Vest Bergen

• KoRus – Vest Stavanger

• KoRus – Øst

• KS – Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

• KS Bedrift

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Landsorganisasjonen i Norge

• Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner

• Landssammenslutningen av vertskommuner

• Miljøstiftelsen Bellona

• MIRA-senteret

• Nasjonalforeningen for folkehelsen

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge

• Natur og ungdom

• Naturviterne

• NHO Service

• NIBIO

• Norges Blindeforbund

• Norges Bondelag

• Norges Døveforbund

• Norges handikapforbund

• Norges idrettsforbund

• Norges jeger- og fiskerforbund

• Norges kommunerevisorforbund

• Norges naturvernforbund

• Norges skogeierforbund

• Norsk barnevernlederorganisasjon -NOBO

• Norsk Bonde- og småbrukarlag

• Norsk ergoterapeutforbund

• Norsk Forbund for utviklingshemmede

• Norsk forening for bolig- og byplanlegging

• Norsk fosterhjemsforening

• Norsk friluftsliv

• Norsk fysioterapeutforbund

• Norsk institutt for naturforskning

• Norsk Kiropraktorforening

• Norsk Manuellterapeutforening

• NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere

• Norske reindriftssamers landsforbund

• Norsk pasientforening

• Norsk pensjonistforbund

• Norsk rådmannsforum

• Norsk Sau og geit

• Norsk Studentorganisasjon

• Norsk sykepleierforbund

• NORSKOG

• NORWEA

• NTL – Norsk tjenestemannslag

• Næringslivets hovedorganisasjon

• Organisasjonen for barnevernsforeldre

• Parat

• Private barnehagers landsforbund

• Privatpraktiserende fysioterapeuters forening

• Regionalt kunnskapssenter for barn og unge

• Regionsenter for barn og unges psykiske helse

• RI Norge

• Ruralis – institutt for rural- og bygdeforskning

• SABIMA

• Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO

• Småkraftforeninga

• Statens pensjonskasse

• Statnett

• Stiftelsen Kirkens Familievern

• Unio

• Utdanningsforbundet

• Verdens naturfond

• Voksenopplæringsforbundet

• Virke

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

• 4H Norge

Det kom inn i overkant av 600 høringsuttalelser. Samtlige fylkeskommuner, over 125 kommuner, fire fylkesmannsembeter og fylkesmannens arbeidsutvalg, over 20 direktorater og statlige etater, en rekke organisasjoner, herunder ulike arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, bedrifter og privatpersoner har kommet med høringsinnspill.

Fullstendig oversikt over høringssvarene finnes på regjeringen.no.

Synspunkter fra høringsinstansene til de konkrete forslagene til oppgaveoverføring fra Hagen-utvalget er oppsummert under omtalen av de enkelte oppgavene i denne meldingen. Under gis en kortfattet omtale på bakgrunn av generelle innspill i høringen, som ikke knytter seg til konkrete oppgaver.

Fylkeskommunene støtter i all hovedsak hovedtrekkene i forslagene fra Hagen-utvalget, og flere fylkeskommuner har forslag til ytterligere ansvar og oppgaver som bør overføres til fylkeskommunene. For eksempel mener Finnmark fylkeskommune at utvalget ikke går langt nok, og at forslaget til nye oppgaver ikke svarer til forventningene fylkeskommunen hadde til dette arbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at hensynet til helhetlig samfunnsutvikling i de nye fylkene blir vektet høyere enn sektorenes særinteresser i den videre behandlingen av regionreformen og i vurderingen av hvilke oppgaver som skal overføres til det folkevalgte regionale nivået.

Hordaland fylkeskommune mener det kan være formålstjenlig å overføre tilskuddsordninger fra statlig nivå, men i en ny tilskuddsmodell er det sentralt at fylkeskommunen får anledning til å benytte relevante tilskuddsordninger på en måte som er tilpasset regionale behov, og ikke bare som en forvalter på vegne av staten.

Østfold fylkeskommune støtter at generalistkommunesystemet er lagt til grunn for utvalgets arbeid, og ser det naturlig at mange oppgaver er like for de nye fylkeskommunene. Likevel ønsker Østfold fylkeskommune å fremheve at nye Viken fylkeskommune med sin størrelse og faglige kraft også kan ivareta særskilte oppgaver.

Fylkeskommunene presiserer at oppgaver som overføres fylkeskommunen må fullfinansieres. Fylkeskommunene har også bedt om en helhetlig vurdering av ekspertutvalgets forslag.

Fylkesmannen i Vestfold og fylkesmannens arbeidsutvalg savner en drøfting av konsekvensene for nasjonale styringsbehov, for forholdet til kommunene og for fylkesmannens rolle som samordner av regional statsforvaltning. Fylkesmannen i Hordaland mener Hagen-utvalget ignorerer karakteren av det nasjonale styringsbehovet, og mener det blir prinsipielt feil at fylkeskommunene, som selvstendige, folkevalgte organ, ofte med en annen agenda og en annen politisk sammensetting enn Stortinget og regjeringen, skal være det sentrale regionale samordningsorganet for statlig politikk. Fylkesmannen i Vestfold, Fylkesmannen i Oppland og fylkesmannens arbeidsutvalg mener kommunereformens mål om sterkere kommuner i for liten grad er vurdert i rapporten. Fylkesmannen i Oppland mener flere av utvalgets forslag vil endre fylkesmannens rolle som bindeledd mellom stat og kommune.

Noen statlige direktorater, som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi), Landbruksdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), peker på at utvalget foreslår overføring av oppgaver til fylkeskommunen der det regionale handlingsrommet er begrenset på grunn av nasjonale og internasjonale forpliktelser. Utdanningsdirektoratet er opptatt av at oppgaveoverføring ikke skal skje på bekostning av nasjonale hensyn som samordning og effektivitet i forvaltningen, likeverdig tjenestetilbud og ivaretakelse av innbyggernes rettssikkerhet. Flere direktorater, for eksempel Statens helsetilsyn, Difi og Utdanningsdirektoratet, er bekymret for at fylkesmannens rolle svekkes.

KS er i all hovedsak enig i de prinsippene som ekspertutvalget har lagt til grunn for sine vurderinger, og ber om en helhetlig vurdering av forslagene. De mener ekspertutvalgets forslag vil styrke demokratiet og gi større muligheter til å oppnå samordningsgevinster på tvers av sektorer. KS forutsetter fullfinansiering av oppgavene som overføres til fylkeskommunene gjennom regionreformen, og ber om en helhetlig vurdering av forslagene i rapporten. Hovedprinsippet må fortsatt være at midlene tilføres fylkeskommunene som frie midler. KS ber også om at det blir utredet å gi fylkeskommunene ansvar for regional samordning av brann- og ulykkesberedskap og økt myndighet etter markaloven.

Majoriteten av kommunene som har avgitt høringsuttalelse, støtter i all hovedsak hovedtrekkene i ekspertutvalgets rapport. Flere kommuner viser til KS’ høringsuttalelse. Mange påpeker at oppgaver som overføres må fullfinansieres og ber om at Stortinget får en helhetlig sak til behandling.

Noen kommuner har enkelte innvendinger til ekspertutvalgets rapport. Randaberg kommune stiller prinsipielle spørsmål ved ekspertutvalgets rapport. De mener utvalgets vurderinger i stor grad er teknokratiske og mangler vurderinger av både nasjonale styringsbehov og Stortingets vedtak i kommunereformen om sterkere kommuner. Flere, som Bergen kommune, Sandnes kommune, Klepp kommune, Randaberg kommune, Sogn regionråd og Sveio kommune, er skeptisk til overføring av oppgaver som bidrar til å etablere fylkeskommunen som en overkommune. Vindafjord kommune og Sveio kommune peker på at ekspertutvalget legger opp til en omfattende oppgaveoverføring som vil styrke det fylkeskommunale nivået, men at det kan tenkes at prinsippet om at kommunene og fylkeskommunene som likestilte organ kan komme under press. Folldal kommune gir i hovedsak sin tilslutning til ekspertutvalgets forslag om desentralisering av oppgaver, men mener mange av forslagene vil svekke viktige oppgaver og tjenester fordi fagmiljøer som er bygd opp over tid kan forvitre ved at de fordeles på mange fylkeskommuner. Hammerfest kommune hadde forventet at det skulle komme konkrete forslag som hadde betydd reell utflytting av arbeidsplasser fra sentrale områder i landet til de nye fylkene, i stedet mener de det foreslås å overføre oppgaver som allerede ligger i regionene og som bare vil få ny arbeidsgiver.

Noen større kommuner, som Kristiansand kommune, Bergen kommune og Trondheim kommune, etterlyser vurdering av forholdet mellom større byer og regionnivået. Tromsø kommune tilrår at det sikres en tydelig ansvars- og oppgavefordeling mellom det kommunale og regionale forvaltningsnivået. Norske kommuner har samfunnsutvikling som et av sine kjerneoppdrag, og byer er i økende grad motorer i den regionale og nasjonale utviklingen.

Drammen kommune og Svelvik kommune mener at oppgaveoverføring i det omfang ekspertutvalget foreslår bør vurderes i en større helhet som også inkluderer oppgaveoverføring til nye, store kommuner. De mener ekspertutvalgets arbeid bør være et utgangspunkt for videre vurdering av oppgavefordeling i forvaltningen, men at dette skjer etter at nye forvaltningsstrukturer på kommune- og fylkesnivå er endelig etablert, operativt iverksatt, erfaring innhentet og kapasitet nærmere vurdert.

Øvre Eiker kommune mener det kan synes som om ekspertutvalget i mindre grad har vurdert virkningen av forslagene for kommunenes virksomhet og det lokale folkestyret. Øvre Eiker kommune forutsetter at det gjøres en grundig vurdering på alle saksområdene om det er rasjonelt å legge oppgavene til fylkeskommunene, og at ikke ønsket om å desentralisere gir utilsiktet økt byråkrati og økte kostnader.

Sametinget legger til grunn at regionreformen vil påvirke samiske språk, samisk kultur og samisk samfunnsliv, og har noen kommentarer til spørsmålet om sammenslåing av Troms og Finnmark fylkeskommuner. Sametinget mener ekspertutvalgets rapport gir et grunnlag for å vurdere hvordan Sametinget kan samarbeide med fylkeskommunene framover, og minner om at de som et samisk folkevalgt organ skal ha en sentral rolle i samarbeidet med staten og fylkeskommunene når det gjelder samisk samfunnsutvikling. Staten kan ikke fraskrive seg sitt overordnede ansvar for samiske språk og samisk kultur ved å overføre statlige oppgaver til regionene. Sametinget mener ekspertutvalgets rapport gir et grunnlag for en vurdering av myndighets- og oppgaveoverføring også til Sametinget. Sametinget er positiv til en styrking av regionalt folkevalgt nivå som samfunnsutvikler og støtter ekspertutvalgets forslag om at oppgaver som berører samiske interesser legges til fylkeskommunen.

Arbeidstakerorganisasjonene forutsetter at de ansatte og deres organisasjoner involveres i den videre prosessen.

LO ønsker å styrke det folkevalgte regionale nivået, men stiller spørsmål ved om utvalget har hatt tilstrekkelig faglig ekspertise på alle de faglige områdene som omtales, og mener det er naturlig at mange av forslagene bør danne grunnlag for ytterligere og grundigere utredninger. LO mener en stor svakhet ved rapporten er at partene i arbeidslivet ikke er omtalt. I det videre arbeidet med regionreformen og overføring av oppgaver til fylkeskommunene, forutsetter LO at departementet legger opp til en bred og god involvering av arbeidstakernes og deres organisasjoner.

Fagforbundet ønsker å styrke det folkevalgte regionale nivået, men er i tvil om oppgavene ekspertutvalget foreslår overført til fylkeskommunene er store nok til å styrke det regionale nivået.

Akademikerne mener oppgaver som av ulike årsaker ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, bør være et statlig ansvar. Staten bør ha ansvaret for oppgaver som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning. Ekspertutvalgets utredning er med nødvendighet overordnet, og går ikke inn i konsekvenser for endring av ansvar knyttet til de ulike områdene. Akademikerne legger til grunn at hvert enkelt område som foreslås desentraliseres må utredes særskilt.

Unio mener rapporten gir mange muligheter for økt innflytelse for fylkeskommunene og mener en overføring av oppgaver til fylkeskommunene bør konsentrere seg om fagområder der fylkeskommunene allerede har oppgaver. De mener det er vesentlig å legge til rette for at oppgaveoverføring ikke ødelegger kompetansemiljøer eller resulterer i dublerende fagmiljø eller en mer byråkratisk tjenesteforvaltning. Unio mener det er viktig å opprettholde generalistkommuneprinsippet som bærende prinsipp.

Parat legger til grunn at en beslutning om overføring av oppgave må ha som en grunnleggende målsetting at forvaltningen skal bli mer brukervennlig, sikre mest mulig effektiv ressursbruk, og bidra til bedre tjenester for både innbyggere og næringsliv.

YS Stat mener rapporten ikke tilfredsstiller utredningsinstruksens krav, og at forslag regjeringen vil gå videre med vil kreve grundige analyser og vurderinger.

Arbeidsgiverforeningen Spekter mener retningslinjene ekspertutvalget har lagt til grunn for oppgavefordeling gir et godt rammeverk for eventuell oppgaveoverføring til fylkeskommunene. De mener hensynet til en effektiv offentlig sektor må tillegges betydelig vekt, og understreker betydningen av at forslagene som ekspertutvalget kommer med må utredes nærmere før de eventuelt kan vedtas.

NHO mener at offentlig forvaltning og tjenesteyting skal være velfungerende og effektiv. Det bidrar til forutsigbarhet og konkurransekraft for næringslivet, og sørger for gjennomføring av offentlige oppgaver til høyest mulig kvalitet og så kostnadseffektiv som mulig. Næringspolitiske virkemidler har høyest mulig verdiskapning som mål og organiseres deretter. Nasjonale virkemidler og konkurransearenaer gir best virkning og legger til rette for omstilling av norsk næringsliv. NHOs primære syn er at det er tilstrekkelig med to forvaltningsnivåer i Norge, en effektiv stat og større robuste kommuner som tar utgangspunkt i bo- og arbeidsmarkedsregioner. NHOs mener videre at utvalget baserer seg på lite analyse og vurderinger før de kommer med sine anbefalinger. NHO mener det er en svakhet ved mandatet at utvalget ikke har kunnet se på oppgaver som kan være aktuelle å løfte opp fra kommunalt nivå, og at dette bør vurderes i den videre politiske oppfølgingen.