Meld. St. 6 (2018–2019)

Oppgaver til nye regioner

Til innholdsfortegnelse

1 Sterkere regionale samfunnsutviklere

1.1 Innledning

Med regionreformen ønsker regjeringen å legge til rette for positiv samfunnsutvikling i alle deler av landet, basert på regionale fortrinn, forutsetninger og prioriteringer. Fylkeskommunene er sentrale i å tilpasse den regionale polititikken til de nasjonale og regionale utfordringene vi står overfor. Regjeringen vil styrke fylkeskommunene som samfunnsutviklere slik at de får flere virkemidler til å utvikle fylket i ønsket retning. Fylkeskommuner som legger til rette for at flere kommer i jobb, at bedrifter får tak i den arbeidskraften de trenger og at flere jobber skapes, skaper attraktive regioner og styrket vekstkraft.

Ved Stortingets behandling av Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver ble følgende anmodningsvedtak fattet:

Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere nye oppgaver til regionene når den nye regionstrukturen er fastlagt, og senest våren 2017.

Regjeringen oppnevnte på bakgrunn av dette et ekspertutvalg i juni 2017, som ble ledet av professor ved Universitet i Oslo, Terje P. Hagen. Utvalget leverte sin rapport 1. februar 2018, og rapportens innhold ble kort oppsummert i Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019. Rapporten var på høring med frist 9. mai.

Ved Stortingets behandling av Kommuneproposisjonen 2019 ble følgende anmodningsvedtak fattet:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest innen 15. oktober 2018 med en egen sak med samlet vurdering av oppgaveoverføringene til de nye fylkeskommunene basert på ekspertutvalgets utredning.

Dette gjelder også oppgaver som vil fases inn, og som ikke er klare for overføring fra 1. januar 2020.

Regjeringen presenterer i denne meldingen sin vurdering av hvilke oppgaver som kan overføres til fylkeskommunene.

Forslag til nye oppgaver som krever lov- eller forskriftsendringer, vil bli sendt på høring på ordinær måte, slik at høringsinstansene får anledning til å uttale seg om regjeringens konkrete forslag. Forslag til lovendringer fremmes deretter for Stortinget. Forslag fra regjeringen som krever budsjettendringer, vil bli fremmet for Stortinget i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen.

Regjeringspartiene og KrF har kommet til enighet om oppgaveoverføring og regionreform. Innholdet i enigheten legges til grunn for denne meldingen.

Utfordringer som krever regionale løsninger

Vi står overfor store samfunnsutfordringer. Samfunnet og næringslivet må gjennom et grønt skifte. Globale klima- og miljøutfordringer krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling må skje på en bærekraftig måte. Forskning, utvikling og innovasjon er nødvendig for å lykkes med dette. Næringslivet skal samtidig skape nye arbeidsplasser.

Arbeidsledigheten i Norge har historisk sett vært lav. I flere områder av landet er mangel på kvalifisert arbeidskraft en utfordring. Samtidig er det en del unge mennesker som ikke har den rette kompetansen for å komme i arbeid. Omstillingstempoet i arbeidslivet er høyt, og arbeidstakere må tilegne seg ny kunnskap for å tilpasse seg nye eller endrede oppgaver, eller komme over i ny jobb.

Den demografiske utviklingen vil ytterligere forsterke ubalansen mellom tilbud og etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft, og forskjellene mellom ulike områder vil øke. Med økt innvandring øker også behovet for kompetanseheving og kvalifisering for arbeidslivet i Norge. Det er mennesker som er den viktigste ressursen i vårt samfunn. Vi må ta de menneskelige ressursene i bruk.

Lokale og regionale behov og muligheter er forskjellige. Fylkeskommunene har gode forutsetninger for å utvikle en politikk for å møte de utfordringene samfunnet står overfor. Med regionreformen får de en styrket rolle og nye verktøy for å løse samfunnsutfordringer i sin region.

Større ansvar i en ny fylkesstruktur

Stortinget vedtok 8. juni 2017 at vi skal ha et sterkt folkevalgt nivå mellom stat og kommune. 13 fylkeskommuner ble vedtatt slått sammen til 6 nye, slik at vi får 11 fylker fra 2020; 10 fylkeskommuner og Oslo kommune med fylkeskommunale oppgaver. Vedtaket kom etter flere tiår med diskusjon om grensene for dagens 19 fylkeskommuner og flere tidligere forsøk på reform.

Færre og sterkere fylkeskommuner gir grunnlag for å overføre makt og myndighet til det regionale folkevalgte nivået slik at beslutninger tas nærmere innbyggerne. Flere av de nye oppgavene til fylkeskommunene forutsetter større og færre enheter enn i dag for å ha nødvendig kapasitet og kompetanse i organisasjonen til å løse oppgavene på en god måte.

Målet om fylkeskommunene som sterkere regionale samfunnsutviklere følges opp ved at regjeringen vurderer om ytterligere oppgaver kan overføres fra statsforvaltningen til fylkeskommunene. Regjeringen vil gi fylkeskommunene større ansvar innenfor områder der fylkeskommunen har gode forutsetninger for å drive samfunnsutvikling. Nye oppgaver innenfor samferdsel, næringsutvikling, landbruk, forskning, folkehelse, kompetanse og kultur vil styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle på en god måte. Dette er områder der fylkeskommunene allerede har oppgaver og kompetanse. De nye oppgavene vil gi flere verktøy i arbeidet for en god regional utvikling og gir fylkeskommunene et større handlingsrom til å prioritere hvordan de løser oppgavene.

Å samle flere virkemidler hos fylkeskommunene kan også gi en mer effektiv forvaltning og et mer oversiktlig tilbud for innbyggere og næringsliv. En overføring av oppgaver til fylkeskommunene som gir en klar oppgavefordeling vil redusere byråkratiet og øke effektiviteten. Stortinget vedtok våren 2018 en ny kommunelov. Å legge oppgavene til et forvaltningsnivå nærmere innbyggerne, er i tråd med nærhetsprinsippet i den loven. Dette vil gi innbyggerne større innflytelsesmulighet på utviklingen i sin region og på den konkrete oppgaveutførelsen.

Regjeringen forutsetter at tildelingen av nye oppgaver til fylkeskommunene skal skje etter generalistkommuneprinsippet og at alle fylkeskommuner skal ha ansvaret for de samme oppgavene. Dette innebærer at fylkesstrukturen og størrelsen på den minste fylkeskommunen, er avgjørende for hvilke oppgaver som kan overføres fra statsforvaltningen til fylkeskommunene.

Større og færre fylker legger også til rette for bedre samordning og samarbeid mellom fylkes-kommunen og statlige etater, institusjoner og aktører som ikke følger fylkesstrukturen vi har i dag. Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal gjennomgå regional stats inndeling for å tilpasse seg den nye fylkeskommunestrukturen, der dette er logisk.

En sterkere kompetansepolitisk rolle

Regjeringen vil styrke den samlede kompetansepolitikken, noe som krever både en sterk nasjonal og regional forankring.

Med regionreformen skal fylkeskommunene ta et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken med sikte på å bidra til økt sysselsetting og lavere arbeidsledighet. Det er et mål å bidra til bedre samsvar mellom etterspørsel etter arbeidskraft i arbeidslivet og den enkeltes bruk av egen kompetanse. Regional samordning av kompetansepolitikken vil bidra til mer effektive løsninger til beste for innbyggere og virksomheters behov. Ved å styrke det regionale kompetansepolitiske ansvaret skal det legges til rette for bedre tilgang på kompetent, kvalifisert og relevant arbeidskraft i det regionale arbeidsmarkedet. Dette vil involvere ulike fagområder og berøre mange og ulike institusjoner, organisasjoner og etater.

Fylkeskommunenes rolle vil blant annet være å kartlegge regionale kompetansebehov, formidle behov til tilbydere og tilrettelegge for etterspurte opplærings- og utdanningstiltak. Regionale kompetansestrategier er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Det skal utredes om fylkeskommunene skal få et utvidet og mer helhetlig ansvar for å tilrettelegge og forsterke opplæringen for alle unge i alderen fra 16 til 24 år, slik at alle elever med svak grunnskolekompetanse får en mer reell mulighet til å gjennomføre videregående opplæring. Fylkeskommunene vil også være en viktig aktør i gjennomføringen av kompetansereformen.

Fylkene skal ta et større ansvar på integreringsområdet. En viktig samfunnsoppgave fremover, vil være å bidra til at flere innvandrere deltar i arbeidslivet. Dette vil innebære en styrking av regionenes rolle i kompetansepolitikken og bidra til å øke sysselsettingen blant innvandrere. Fylkeskommunene skal utarbeide planer som også omfatter tiltak for å kvalifisere flyktninger og innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov. I arbeidet med integreringsstrategien vurderes det om ytterligere oppgaver kan overføres til fylkeskommunene. Det skal videre utredes hvordan fylkene kan få ansvaret for bosetting internt i regionene og annen regional samordning av integreringspolitikken, innenfor rammen av nasjonal politikk. Minoritetsrådgiverordningen vurderes også overført etter at ordningen er videreutviklet og styrket. IMDi beholdes som et nasjonalt fagdirektorat og kompetansesenter på integrering.

Fylkeskommunene får nye verktøy til å ta det kompetansepolitiske ansvaret. Regjeringen mener at ansvar for følgende ordninger kan overføres:

  • Tilskudd til karriereveiledning som i dag forvaltes av Kompetanse Norge. Samarbeidet regionalt med Arbeids- og velferdsetaten opprettholdes som nå.

  • Arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring som i dag forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten.

  • Tilskudd til etablereropplæring som i dag forvaltes av IMDi.

  • Tilskudd til mentor- og traineeordninger som i dag forvaltes av IMDi.

  • Tilskudd til jobbsjansen del B.

Videre skal det vurderes om deler av tilskuddene til studieforbund kan overføres til fylkeskommunene. Ved innlemming av tilskudd til karriereveiledning vil det også bli vurdert om ansvaret for karriereveiledning bør lovfestes. Det skal også utredes om ansvaret for arbeidsmarkedsopplæring som i dag ligger hos Arbeids- og velferdsetaten bør ses i sammenheng med fylkeskommunens ansvar for opplæring og grunnleggende kompetanseutvikling.

En sterkere næringspolitisk rolle

Fylkeskommunen er en strategisk næringspolitisk aktør i fylkene. Gjennom regionreformen ønsker regjeringen å styrke fylkeskommunen som næringspolitisk aktør ved at det skal flyttes oppgaver.

Fylkeskommunene bidrar allerede gjennom regionale planer og partnerskap til å utnytte og utvikle regionale konkurransefortrinn i samarbeid med andre næringsrettede aktører. De forvalter egne nærings- og forskningsrettede virkemidler og samarbeider med andre virkemiddelaktører. Nå får fylkeskommunene ytterligere virkemidler for å utvikle sin næringspolitiske rolle, blant annet vil oppdragsgiveransvaret for næringshageprogrammet, inkubatorprogrammet, mentorprogram, bedriftsnettverk, samt deler av etablerertilskuddet overføres fra staten til fylkeskommunene.

Med sin nærhet til nærings- utdannings, forsknings- og kompetansemiljøer og gjennom regionale partnerskap har fylkeskommunene god kunnskap om hva som skal til for å styrke bedriftenes utviklingsmuligheter og hvilken kombinasjon av virkemidler som best fremmer utvikling innad i eget fylke. Fylkeskommunes virkemidler skal i samspill med øvrige aktører og institusjoner regionalt, utvikle virkemidler og tiltak som bidrar til en helhetlig strategi for vekst i eget fylke.

Det skal gjennomføres en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Formålet med gjennomgangen er å sørge for at vi får mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer. Den helhetlige gjennomgangen kan bidra til at ytterligere oppgaver som kan styrke fylkeskommunens rolle som næringspolitisk aktør flyttes til fylkeskommunene. I gjennomgangen vil forholdet mellom det regionale og nasjonale nivået være én sentral problemstilling. Eventuelle tiltak som gjelder regionreformen skal settes i verk fortløpende og innen fristen for implementering av regionreformen. Gjennomgangen skal anbefale hensiktsmessige måter å styrke fylkeskommunene som næringspolitisk aktør på. De konkrete virkemidlene som kan overføres presiseres etter den helhetlige gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Som del av gjennomgangen skal det utredes om det er behov for endringer i organisasjons- og tilknytningsformen for SIVA og Innovasjon Norge. Regjeringen vil også styrke fylkeskommunenes rolle i å mobilisere og kvalifisere næringslivet til de nasjonale og internasjonale FoU-virkemidlene, og se nærmere på omfang og innretning av de regionale forskningsfondene (RFF). Det er en målsetning å styrke RFF. For å sikre økt FoU-innsats i næringslivet, er det behov for å supplere nasjonale virkemidler med regionale virkemidler som hensyntar at det er ulike FoU-behov og -muligheter i regionene. Fylkeskommunene kjenner bedriftene i sin egen region og deres FoU-behov og har særlig gjennom RFF en viktig oppgave i å mobilisere og kvalifisere regionale aktører til forskning.

Innen landbruk har Stortinget sluttet seg til at forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket som i dag gjøres av fylkesmannen kan overføres til fylkeskommunene, sammen med forvaltning av tilskudd til kystskogbruk som i dag gjøres av Landbruksdirektoratet. Regjeringen mener i tillegg at ansvaret for å utarbeide regionalt næringsprogram som i dag gjøres av fylkesmannen, kan overføres til fylkeskommunene.

Regional planlegging, samferdsel, klima og miljø

En sterkere kompetanse- og næringspolitisk rolle er viktig for at fylkeskommunene skal være i stand til å være gode samfunnsutviklere. Fylkeskommunene har også flere ansvarsområder som nå styrkes med nye virkemidler.

Regjeringen vil forsterke den regionale planleggingen, som er en viktig forutsetning for å kunne møte klimautfordringer, bedre folkehelsen, bidra til omstilling og for samordnet arealbruk i fylkene. Virkemidlene knyttet til regional planlegging i plan- og bygningsloven blir ikke utnyttet fullt ut i dag. En mer aktiv bruk av eksisterende virkemidler kan gi en mer forpliktende deltakelse i utarbeidelse og oppfølging av regionale planer.

En velfungerende infrastruktur er en forutsetning for vekst og utvikling i næringslivet og i samfunnet for øvrig. Fylkeskommunene skal involveres i utarbeidelsen av samfunnsmål for KVU-arbeidet i store statlige infrastrukturprosjekter. Regjeringen vil gi fylkeskommunene flere virkemidler på samferdselsområdet. Fylkeskommunene har i dag ansvaret for fylkesveiene. Regjeringen foreslår nå å tilføre et viktig virkemiddel gjennom at fylkesdelen av sams vegadministrasjon overføres til fylkeskommunene. Det vil bidra til at fylkeskommunen har ansvaret for sentrale virkemidler for å utvikle en infrastruktur som gavner innbyggerne og næringsliv.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) sluttet Stortinget seg til at tilskudd til ikke-statlige lufthavner overføres, samt ansvaret for statlige fiskerihavner som i dag ligger hos Kystverket, og kjøp av innenlandske flyruter som i dag gjøres av Samferdselsdepartementet.

Fylkeskommunen får en større rolle innenfor kollektivtrafikk. Dagens samarbeidsavtaler mellom Jernbanedirektoratet og fylkeskommunen utvides. Bedre koordinering mellom fylkeskommunene og stat på jernbaneområdet vil bidra til at begge parter når målsettingene innenfor kollektivområdet.

Regjeringen mener også at ansvaret for støtteordningen til bredbånd, som i dag forvaltes av Nkom, kan overføres til fylkeskommunene. Videre vil regjeringen overføre ansvaret for den utvidede TT-ordningen for brukere med særskilte behov og innlemme midlene i rammetilskuddet til fylkeskommunene, når ordningen er bygget opp til å bli en nasjonal ordning.

Fylkeskommunene har ansvar for oppgaver som har et tydelig regionalpolitisk handlingsrom og er viktige premissleverandører for en god miljø- og klimapolitikk. En viktig forutsetning for å nå klimamålene er at de blir integrert i fylkeskommunenes og kommunenes planlegging etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunene har klart ansvar og handlingsrom til å innta en regional strategisk rolle i klimaarbeidet, gjennom ansvaret som regional planmyndighet og som planfaglig veileder overfor kommunene. Fylkeskommunene har blant annet myndighet til å fastsette regionale planbestemmelser som kan bidra til utbyggingsmønstre som støtter opp om klimamålene. Fylkeskommunene har også ansvar for andre oppgaver som har stor betydning for klima, f.eks. kollektivtransport og infrastruktur. Alle oppgaver hos fylkesmannen som innebærer politisk skjønn innenfor artsforvaltning, utenom truede arter og verneområdeforvaltning, er overført til fylkeskommunene.

I forbindelse med behandlingen av Prop. 84 S (2016–2017) sluttet Stortinget seg til at oppgaver knyttet til statlige sikrede friluftsområde som i dag utføres av fylkesmannen, samt deler av Miljødirektoratets forvaltningsansvar for de statlig sikrede friluftsområdene, overføres til fylkeskommunene. Videre overføres oppgaver knyttet til Skjærgårdstjenesten som i dag utføres av fylkesmannen, samt oppgaver på kulturminneområdet som i dag utføres av Riksantikvaren. Deler av tilskuddsordninger til formål som inngår i ev. nye bevaringsprogrammer kan overføres etter inneværende programperiode som løper til 1.1.2020.

Regjeringen vil ikke overføre vannressursforvaltningen fra fylkeskommunen til staten. Videre skal NVE konsultere fylkeskommunene og vektlegge fylkeskommunal planlegging i konsesjonsbehandlingen til utbygging av små vannkraftverk og vindkraft.

Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer. Regjeringen vil styrke fylkeskommunenes arbeid ved at hele folkehelseporteføljen som i dag ligger hos fylkesmannen overføres fylkeskommunen, med unntak av tilsynsoppgaver og midler som er direkte supplerende til kommunenes inntektssystem og som bør forvaltes helhetlig av staten. Det innebærer blant annet at midlene til «Leve hele livet» ikke flyttes. Det legges til grunn at med hele folkehelseporteføljen menes konkret at følgende tilskudd flyttes til fylkeskommunene; midler i program for folkehelsearbeid som i dag forvaltes av Helsedirektoratet innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene etter programperioden. Videre overføres tilskudd til friskliv, mestring og læring, samt tilskudd til tverrfaglig innsats på rusfeltet.

I den kommende kulturmeldingen vil regjeringen foreslå at fylkeskommunene skal få et større ansvar for kulturoppgaver. I kulturmeldingen vil det bli vurdert hvilke styringsverktøy som best sikrer nasjonale hensyn i kulturpolitikken, samtidig som det i tråd med regionreformens formål åpnes opp for lokale og regionale prioriteringer. Et forsterket fylkeskommunalt ansvar for kultur gir rom for å tilpasse overordnede kulturpolitiske prioriteringer til lokale og regionale behov og forutsetninger.

Styrking av Nord-Norge

Regjeringen vil styrke de nordligste fylkeskommunene ved å gi Troms og Finnmark fylkeskommune ansvar for om lag halvparten av midlene i tilskuddsordningen Arktis 2030, i nært samarbeid med Nordland. Videre skal fylkeskommunenes involvering i planleggingen av gjennomføring av møter i Arktisk råd tydeliggjøres. Det skal også opprettes et sekretariat for Nordområdeforum i Vadsø. Forvaltning av tilskudd til kvensk språk og kultur foreslås overført til Troms og Finnmark fylkeskommune. Fylkeskommunene i Troms og Finnmark oppfordres til å ta vesentlig mer hensyn til Finnmark og Vadsø i fordeling av arbeidsplasser i den nye fylkeskommunen, særlig med henblikk på fordelingen av fylkesadministrasjonen.

Redusert detaljstyring av fylkeskommunene

Regjeringen vil innlemme enkelte tilskudd fra staten til rammetilskuddet til fylkeskommunene for å redusere den statlige detaljstyringen. Dette gir fylkeskommunene økt handlefrihet og rom for lokale prioriteringer. Blant annet tas det sikte på å innlemme de regionale utviklingsmidlene helt eller delvis i inntektssystemet fra 2020.

Samlet sett vil fylkeskommunene få bedre kapasitet og flere virkemidler til å skape en positiv samfunnsutvikling i sitt fylke. Større fylkeskommuner med en større bredde i oppgaveporteføljen og med en styrket regional planlegging, kan gi en mer samordnet oppgaveløsning både mellom sektorer regionalt og mellom regionalt og nasjonalt nivå. Det legger også grunnlag for mer helhetlige prioriteringer tilpasset innbyggere og virksomheters behov i det enkelte fylke og en mer effektiv forvaltning.

Lokalisering av statlige arbeidsplasser er et virkemiddel for å styrke kunnskapsmiljøer regionalt og bidra til mer dynamiske og velfungerende arbeidsmarkeder. Sterke regionale arbeidsmarkeder utenfor de største byene gir bedre rekrutteringsmuligheter for bedrifter og bedre karrieremuligheter for arbeidstakere.

De etablerte Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg teneste-produksjon har som formål å stimulere til lokalisering i regionale sentre der virksomheten har størst potensial for å styrke det lokale tilbudet av arbeidsplasser. Det er i dag den enkelte etat og ansvarlig fagdepartement som har ansvar for å utrede og vurdere virksomhetenes spesifikke behov. Samtidig mener regjeringen at fylkeskommunene kan gi viktige innspill til hvilke steder som er egnet som lokalisering, gitt virksomhetens særtrekk og egenskaper ved det aktuelle arbeidsmarkedet, jf. Prop. 84 S (2016–2017).

Som vedlegg til Meld. St. 18 (2016–2017) Bærekraftige byer og sterke distrikter la regjeringen fram Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Her presenterte regjeringen konkrete planer for utflytting av statlige virksomheter fra Oslo til andre deler av landet. Denne planen er nå langt på vei gjennomført. Regjeringen har siden 2013 gjort beslutninger om nyetableringer og utlokaliseringer som innebærer etablering av om lag 800 arbeidsplasser utenfor Oslo. Regjeringen vil aktivt følge opp arbeidet med utflytting av statlige arbeidsplasser, med sikte på å flytte flere arbeidsplasser ut fra Oslo. Videre skal regjeringen påse at de statlige retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon følges opp, slik at nye statlige arbeidsplasser som hovedregel skal etableres utenfor Oslo.

Regionreformen skal redusere byråkratiet og bidra til en mer effektiv offentlig forvaltning. Færre fylkeskommuner skal samlet sett føre til færre ansatte i administrative stillinger, færre heltidspolitikere på regionalt nivå og mer ressurser til tjenester som kommer innbyggere, og næringsliv til gode. Regjeringen understreker i denne sammenhengen viktigheten av at godtgjøringene til de folkevalgte er moderate og har bred legitimitet i befolkningen, og vil arbeide for bidra til at disse hensynene ivaretas.

Det åpnes for piloteringsordninger for å utprøve om fylkeskommunene kan løse oppgaver utover det som formelt overføres. Dette for å bidra til innovasjon og effektivisering i offentlig sektor.

1.2 Oversikt over nye oppgaver til fylkeskommunene

De samlede forslagene til nye oppgaver til fylkeskommunene i regionreformen er som følger:

Næringsutvikling og næringsrettet forskning

  • Oppdragsgiveransvaret for næringspolitiske virkemidler som i dag forvaltes av Innovasjon Norge (deler av etablerertilskudd knyttet til gruppe 1, mentorprogram, bedriftsnettverk, samt utrede om reiselivssatsingen bør flyttes) og Siva (næringshageprogrammet og inkubatorprogrammet) overføres til fylkeskommunene.

  • Den helhetlige gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet kan bidra til at ytterligere oppgaver som kan styrke fylkeskommunens rolle som næringspolitisk aktør flyttes til fylkeskommunene. Det skal særlig ses på utflytting av oppdragsgiveransvaret for virkemidler knyttet til småbedrifter og lokale/regionale formål.

  • Det skal utredes om det er behov for endringer i organisasjons- og tilknytningsformen for de nasjonale virkemiddelaktørene, herunder SIVA og Innovasjon Norge.

  • Det er en målsetting å styrke de regionale forskningsfondene, RFF.

  • Fylkeskommunenes rolle i å mobilisere og kvalifisere næringslivet til å investere mer i FoU skal styrkes, blant annet ved å se på FORREGION, RFF, ordningene med Nærings-ph.d, MABIT-ordningen og mobilisering til Skattefunnordningen.

Landbruk

  • Forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket som i dag gjøres av fylkesmannen.

  • Forvaltning av tilskudd til kystskogbruk som i dag gjøres av Landbruksdirektoratet.

  • Ansvar for å utarbeide regionalt næringsprogram som i dag gjøres av fylkesmannen.

Samferdsel

  • Ansvaret for de statlige fiskerihavnene som i dag ligger hos Kystverket.

  • Kjøp av innenlandske flyruter som i dag gjøres av Samferdselsdepartementet.

  • Tilskudd til ikke-statlige lufthavner som i dag forvaltes av Samferdselsdepartementet.

  • Det tas sikte på å overføre støtteordningen for bredbåndsutbygging som i dag forvaltes av Nkom. Nkoms faglige rolle knyttet til tilskuddsordningen vurderes.

  • Den statlige tilskuddsordningen for utvidet TT-tilbud innlemmes, ansvaret overføres etter at ordningen har blitt finansiert som en nasjonal ordning.

  • Tilskudd til skredsikring av fylkesveger innlemmes i 2020.

  • Tilskuddet til gang- og sykkelveger langs fylkeskommunalt og kommunalt vegnett innlemmes i 2020.

  • Tilskudd til fiskerihavneanlegg innlemmes i 2020.

  • Fylkesdelen av sams vegadministrasjon.

  • Koordinering av kollektivtrafikken mellom fylke og stat utvides for å bidra til at begge parter når målsettingene innenfor kollektivområdet. Dagens samarbeidsavtaler mellom Jernbanedirektoratet og fylkeskommunen utvides til også å omfatte ruteendringsprosesser, herunder når og hvordan prosessen skal være, fylkeskommunen tar ansvar for dialogen med kommunene, produksjon av transporttjenester, utforming av krav til hele eller deler av tilbudet, byvekstavtale, avtale for øvrige deler av fylkene, samspillet mellom buss- og togtilbud og forpliktende samarbeid om ruteinformasjon.

Kompetanse og integrering

  • Utvidet ansvar for regional kompetansepolitikk.

  • En tydeliggjøring av fylkeskommunens rolle i kompetansereformen.

  • Tilskudd til karriereveiledning som i dag forvaltes av Kompetanse Norge. Samarbeidet regionalt med NAV opprettholdes som nå.

  • Utrede en endring av tilskudd til studieforbund, der deler av tilskuddene kan utbetales av fylkeskommunene.

  • Utrede om fylkeskommunene bør få en større rolle i samordningen av kompetansepolitikken for å bidra til økt sysselsetting og lavere ledighet.

  • Arbeidsmarkedstiltaket bedriftsintern opplæring (BIO) som i dag forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten.

  • Det utredes om ansvaret for opplæringstiltakene som forvaltes av Arbeids- og velferdseteten bør ses i sammenheng med fylkeskommunens ansvar for opplæring og grunnleggende kompetanseutvikling.

  • Tilskudd til etablereropplæring som i dag forvaltes av IMDi.

  • Tilskudd til mentor- og traineeordninger som i dag forvaltes av IMDi.

  • Tilskudd til jobbsjansen del B.

  • I arbeidet med integreringsstrategien vurderes det om ytterligere oppgaver kan overføres til fylkeskommunene.

  • Minoritetsrådgiverordningen vurderes overført etter at ordningen er videreutviklet og styrket.

  • Fylkeskommunene skal utarbeide planer som også omfatter tiltak for å kvalifisere flyktninger og innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov.

  • Utvidet ansvar for forsterket grunnopplæring til ungdom som mangler dette, slik at flere får reell mulighet for å gjennomføre videregående opplæring.

  • Det skal utredes hvordan ressurser og kompetanse overføres fra staten til fylkene, slik at fylkene kan få ansvaret for bosetting internt i regionene og annen regional samordning av integreringspolitikken, innenfor rammen av nasjonal politikk. De nasjonale oppgavene som er lagt til regionskontorer skal bli værende i IMDi. IMDi beholder et nasjonalt ansvar for bosetting, sammen med ordningen med et bosettingsutvalg med representanter for kommune og stat. IMDi opprettholdes også som et nasjonalt fagorgan for integreringsområdet.

Kultur

  • Hagen-utvalgets forslag vurderes i den kommende kulturmeldingen. Et større fylkeskommunalt ansvar for kulturoppgaver varsles i denne meldingen.

Folkehelse

  • Tilskudd til friskliv, mestring og læring.

  • Tilskudd til tverrfaglig innsats på rusfeltet.

  • Midler i program for folkehelsearbeid som i dag forvaltes av Helsedirektoratet innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene etter programperioden.

Barnevern

  • Det utredes om en overføring av Bufetats oppgaver i barnevernet til fylkeskommunene vil gi et styrket tilbud til utsatte barn og familier. Målet er en styrking av innsatsen overfor barn som trenger disse tjenestene. Særlig skal det legges vekt på mulighetene for tidlig inngripen fra et bredt spekter av tjenester og på god tilgang i alle deler av landet til spesialiserte tilbud for dem med de mest komplekse behovene.

Styrking av Nord-Norge

  • Om lag halvparten av midlene i tilskuddsordningen Arktis 2030 som i dag forvaltes av Utenriksdepartementet overføres til fylkeskommunene i Nord-Norge.

  • Forvaltning av tilskudd til kvensk språk og kultur overføres til Troms og Finnmark fylkeskommune.

  • Fylkeskommunenes involvering i planleggingen av gjennomføring av møter i Arktisk Råd sikres/styrkes og tydeliggjøres gjennom utarbeidelsen av målsetninger, regler og rutiner for samarbeidet mellom aktørene.

  • Det etableres et sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø.

Klima og miljø

  • Alle oppgaver hos fylkesmannen som innebærer politisk skjønn innenfor artsforvaltning, utenom truede arter og verneområdeforvaltning, er overført til fylkeskommunen.

  • Vannressursforvaltningen overføres ikke fra fylkeskommunen til staten.

  • Oppgaver knyttet til statlige sikrede friluftsområde som i dag utføres av fylkesmannen, samt deler av Miljødirektoratets forvaltningsansvar for de statlig sikrede friluftsområdene.

  • Oppgaver knyttet til Skjærgårdstjenesten som i dag utføres av fylkesmannen.

  • Oppgaver på kulturminneområdet som i dag utføres av Riksantikvaren. Deler av tilskuddsordninger til formål som inngår i ev. nye bevaringsprogrammer kan overføres etter inneværende programperiode som løper til 1.1.2020.

  • NVE skal konsultere fylkeskommunene og vektlegge fylkeskommunal planlegging i konsesjonsbehandlingen til utbygging av vannkraft på 1–10 MW og vindkraft over 1 MW/5 turbiner.

I tillegg er Kommunal- og moderniseringsdepartementet i gang med å styrke den regionale planleggingen. Fylkeskommunene skal involveres i utarbeidelsen av samfunnsmål for KVU-arbeidet i store statlige infrastrukturprosjekter.

1.3 Om innholdet i det enkelte kapittel

I kapittel 2 omtales utgangspunkter for vurderingen av oppgavefordelingen: Den nye fylkesstrukturen, generalistkommuneprinsippet, retningslinjer for oppgavefordelingen og økonomisk og juridisk rammestyring.

I kapittel 3 omtales status for oppgaver Stortinget allerede har gitt sin tilslutning til at skal overføres til fylkeskommunene.

I kapittel 4 presenteres øremerkede tilskudd som det tas sikte på å innlemme i fylkeskommunenes ramme i forbindelse med regionreformen fra 2020.

I kapittel 5 presenteres Hagen-utvalgets forslag, samt en overordnet gjennomgang av generelle høringsinnspill.

Kapitlene 6–17 omtaler Hagen-utvalgets forslag, innspill fra høringsinstansene knyttet til de enkelte oppgavene og departementenes vurderinger på sine respektive fagområder.

Kapittel 18 gir en overordnet beskrivelse av økonomiske og administrative konsekvenser av vurderingene i denne meldingen.

Til forsiden