Meløy kommune - innsigelse mot reguleringsplan for masseuttak i Fonndalen

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Miljøverndepartementet

Fylkesmannen i Nordland
Statens hus
8002 BODØ

Deres ref

Vår ref

Dato

1999/07241

2001/3042- P/EGU

24.10.03

Ark:

Meløy kommune – innsigelse mot reguleringsplan for masseuttak i Fonndalen

Det vises til oversendelse av 24.06.02 fra Fylkesmannen i Nordland.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven §27-2 nr 2 oversendt Miljøverndepartementet til avgjørelse fordi det er fremmet innsigelse fra Riksantikvaren av hensyn til den fredete Fonndalen gård med tilhørende landskap.

Miljøverndepartementet legger vekt på at det er mangel på tilgjengelig kvalitetssand til betongproduksjon i Nordland, og at sand- og grusforekomsten i Fonndalen med sin høye kvalitet og store mektighet er av meget stor betydning for næringsutviklingen i regionen. I henhold til Norges geologiske undersøkelser er forekomsten av nasjonal interesse. Masseuttaket leverer råstoff til betongindustri som sysselsetter ca 25 personer i Saltenregionen hvor arbeidsledigheten allerede er høy. Det legges også til grunn at fredningsområdet allerede er negativt påvirket av eksisterende masseuttak og at de fredete bygningene er i sterkt forfall. Ut fra en samlet vurdering har derfor departementet kommet til at det er grunnlag for å stadfeste reguleringsplanen for utvidelse av masseuttaket i Fonndalen. Innsigelsen fra Riksantikvaren er etter dette ikke tatt til følge.

Bakgrunn for saken

Sand- og grusforekomsten i Fonndalen ved Holandsfjorden har høy kvalitet og stor mektighet. Det ble etablert masseuttak i området av Statens vegvesen på 1970-tallet. Driften ble overtatt av Nordland Betongindustri AS i 1983. Tilgjengelige ressurser i gjeldende konsesjon er nå utdrevet.

Inntil eksisterende masseuttak ligger Fonndalen gård som ble fredet i 1997 med hjemmel i lov om kulturminner. Fredningen omfatter hovedbygningen, borgstue, utedo, hage og dyrket innmark, i alt et areal på ca 40 daa.

Reguleringsplanen gjelder utvidelse av eksisterende masseuttak for sand og grus. Det er utarbeidet konsekvensutredning for tiltaket godkjent av Bergvesenet 31.07.01. To alternativer er utredet. Alternativ 1 omfatter uttak av hele sand- og grusforekomsten, og innebærer at fredningen må oppheves og arealet omdisponeres til spesialområde masseuttak. Denne løsningen åpner for uttak av 8,59 mill m 3 >masse over et areal på ca 850 daa.

Alternativ 2 avgrenser masseuttaket til vestsiden av Fonndalselva. Fonndalen gård bevares, mens Vesteng gård vil forsvinne. Denne løsningen åpner for uttak av 4,70 mill m 3 >masse over et areal på ca 450 daa.

Meløy kommunestyre har vedtatt alternativ 1. Kommunens begrunnelse for vedtaket er at ressursen har en god kvalitet som det er lite av i regionen. Masseuttaket leverer råstoff til betongindustri som sysselsetter ca 25 personer i Saltenregionen. Kommunen legger også til grunn at fredningsområdet allerede er negativt påvirket av eksisterende masseuttak, og at de fredete bygningene er i sterkt forfall. Alternativ 2 vurderes som uaktuelt fordi det fredete området vil bli omringet av masseuttak og framstå som en slags pidestall i landskapet.

Nordland fylkeskommune har kommet til at utvidelse av masseuttaket etter alternativ 1 kan aksepteres. Fylkestinget fattet vedtak om dette i møte den 08.04.02 med bakgrunn i at det allerede er etablert masseuttak i området og på grunn av sandforekomstens store økonomiske verdi, høye kvalitet og egnethet som bestanddel i viktig produksjon og etterspørsel i landsdelen.

Innsigelsen fra Riksantikvaren ble fremmet i brev av 24.04.02. Begrunnelsen for innsigelsen er at dersom planen blir gjennomført, forsvinner Fonndalen gård og muligheten til å oppleve den i sammenheng med jordbrukslandskapet, naturen omkring og historien som er knyttet til. Riksantikvaren understreker at alternativ 2 heller ikke er en akseptabel løsning ut fra hensynet til kulturminneinteressene.

Fylkesmannen har ikke kommet med noen anbefaling om avgjørelse i saken.

Befaring ble gjennomført 10.09.02 med representanter fra grunneiere, Nordland betongindustri AS, Naturvernforbundet i Nordland, Meløy kommune, Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland, Riksantikvaren, Bergvesenet og Miljøverndepartementet.

I forbindelse med Miljøverndepartementets saksbehandling er følgende uttalelse innhentet:

Nærings- og handelsdepartementet uttaler i sitt brev av 07.10.02 at Norges geologiske undersøkelser mener at sandforekomsten i Fonndalen er av nasjonal interesse, jf rapporten "Bergindustrien 2001". Departementet støtter seg på Bergvesenets vurdering av at det er viktig å ha tilgjengelige ressurser av kvalitetsmasser innenfor den enkelte region. Det eksisterende konsesjonsområdet i Fonndalen er på det nærmeste ferdig utdrevet. Dersom forekomsten fortsatt skal være en tilgjengelig ressurs må dagens uttaksområde utvides. Departementet støtter derfor kommunens vedtak.

Miljøverndepartementets vurderinger

Plan- og bygningslovens system legger opp til at det fra statlig hold må vises varsomhet med å overprøve det lokale politiske skjønn. Det skal foreligge meget tungtveiende og entydige nasjonale eller regionale interesser for at det skal være aktuelt å gripe inn i kommunale planvedtak.

Kulturminneverdiene i Fonndalen er knyttet til gårdens beliggenhet og til funksjonen som pensjonat og innfallsport til Svartisen. Bygningene på gården er ”Nordlandshus” som er bygningstypen fra tiden før industrialiseringen av jordbruket i Nordland. Men det er et faktum at gården allerede er i sterkt forfall.

Sandforekomsten i Fonndalen er grundig undersøkt og det er dokumentert at den har nasjonal verdi, jf Norges geologiske undersøkelsers rapport "Bergindustrien 2001". Det framheves at kvaliteten er særlig godt egnet som tilslag i betongproduksjon og at det på grunn av de geologiske forholdene er vanskelig å finne andre forekomster som kan erstatte denne i Nordland. Ved stopp av uttaket i Fonndalen vil betongindustrien i regionen bli avhengig av import av kvalitetssand fra andre steder i landet, med de ikke ubetydelige transportkostnader og forurensning det vil medføre.

Både Meløy kommune, Nordland fylkeskommune, Nærings- og handelsdepartementet og NHO og LO i Nordland mener at videre drift av masseuttaket i Fonndalen er av stor betydning for næringslivet både lokalt og regionalt. Miljøverndepartementet har forståelse for at det er en uholdbar situasjon for næringslivet at det i regionen ikke finnes tilgjengelige sand- og grusressurser av tilfredsstillende kvalitet og volum. Utnyttelsen av grusressursen vil også indirekte generere arbeidsplasser som er et særdeles viktig bidrag til sysselsettingen i en region med behov for arbeidsplasser.

Masseuttaket har vært i drift siden 1970-tallet og har medført et ikke ubetydelig terreng­inngrep. Selv om det er avsatt midler til opprydding og tilplanting, vil uttaket i lang tid framstå som et skjemmende sår i landskapet. Rent landskapsmessig vil fjerning av hele forekomsten og dermed en utflating av terrenget, gi en bedre estetisk fjernvirkning enn dagens situasjon hvor det loddrette "såret" er meget synlig i omgivelsene. Dette må også tillegges en viss vekt når en skal vurdere videre drift av masseuttaket.

Fonndalen gård ble fredet i 1997 av Riksantikvaren med hjemmel i lov om kulturminner. Fredningsvedtaket ble påklaget til Miljøverndepartementet av eieren av anlegget. Klagen ble avvist men i denne sammenheng er det viktig å vise til følgende formulering i vedtaksbrevet av 12.02.98: "På bakgrunn av ny kunnskap om grusforekomsten har fylkeskommunen tatt til orde for å foreta en helhetlig vurdering av de kulturhistoriske, miljømessige og næringsmessige sider av saken. Miljøverndepartementet overlater til fylkeskommunen å ta stilling til og eventuelt gjennomføre en slik utredning. I forbindelse med en slik utredning bør også forholdet til plansituasjonen i området avklares. Departementet vil vurdere fredningen på nytt dersom en samlet utredning av de ulike interesser i området frembringer nye opplysninger som gir grunnlag for dette."

Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at det er grunnlag for å stadfeste reguleringsplanen for utvidelse av masseuttaket i Fonndalen i tråd med kommunestyrets vedtak. Det forusettes at det utarbeides en driftsplan som godkjennes av Bergvesenet. Driftsplanen skal sikre en god terrengtilpassing og en fortløpende tilplanting av uttaksområdet slik at landskapssåret til en hver tid holdes på et minimum. Departementet anmoder om at kommunen inngår en bindende avtale med bedriften som driver uttaket om å avsette fondsmidler til avslutningsarbeidet. Videre er det en forutsetning at driften skjer innenfor rammene av forurensningslovens bestemmelser.

Vedtak

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14.06.85 stadfester departementet Meløy kommunestyres vedtak i møte den 25.04.02 om reguleringsplan for masseuttak Fonndalen.

Det stadfestede plankartet følger vedlagt med påtegning om stadfestingen.

Departementets avgjørelse nødvendiggjør at Riksantikvaren opphever fredningsvedtaket for Fonndalen gård av 19. juni 1997. Det kan i forbindelse med avfredningen stilles krav til for eksempel flytting av anlegget, registrering og dokumentasjon.

Departementet finner etter det opplyste at reguleringsplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ikke gir grunn for merknader.

Om kunngjøring av stadfestet reguleringsplan viser vi til bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 27-2 nr 3.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.

Med hilsen

Børge Brende

Vedlegg:
Det stadfestede plankartet med departementets påtegning.

Kopi
Meløy kommune
Nordland fylkeskommune
Riksantikvaren
Nærings- og handelsdepartementet