Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Modernisering av forskriften for pengepolitikken

I Finansmarkedsmeldingen 2016 varslet Finansdepartementet at det ble satt i gang et arbeid for å modernisere forskriften for pengepolitikken. Dagens forskrift ble fastsatt i 2001. Ordlyden i gjeldende forskrift er preget av de utfordringene som var aktuelle den gangen, og det er behov for å oppdatere den.

Erfaringene med inflasjonsstyring for pengepolitikken har vært gode. Økonomien har tidvis vært utsatt for store forstyrrelser siden inflasjonsmålet ble innført. Penge­politikken har bidratt til godt forankrede inflasjonsforventninger og til å stabilisere utviklingen i produksjonen og sysselsettingen.

Det har vært en utvikling både i tenkningen om og praktiseringen av pengepolitikken siden 2001. Økende tillit til inflasjonsmålet og til inflasjonsstyringen har gjort det mulig å gradvis legge mer vekt på hensynet til stabilitet i realøkonomien når renten fastsettes. De senere årene har Norges Bank i rentesettingen i tillegg lagt noe vekt på hensynet til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Det har etter Finansdepartementets syn vært en god utvikling i hvordan penge­politikken praktiseres. Fagøkonomer og partene i arbeidslivet ser ut til å dele en slik vurdering. En modernisert forskrift bør gjenspeile lærdommene som har vært trukket siden 2001, og også den gjeldende oppfatningen av pengepolitikkens rolle og utøvelse.

Finansministeren vil tilrå at retningslinjene for pengepolitikken moderniseres gjennom å fastsette ny forskrift ved kgl. res. i medhold av § 2 tredje ledd i lov om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven):

§ 1 Pengepolitikken skal opprettholde en stabil pengeverdi gjennom lav og stabil inflasjon.

§ 2 Norges Bank forestår den operative gjennomføringen av pengepolitikken.

§ 3 Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 pst. Inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

§ 4 Norges Bank skal jevnlig offentliggjøre de avveiingene som ligger til grunn for den operative gjennomføringen av pengepolitikken.

§ 5 Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 29. mars 2001 nr. 278 om pengepolitikken.

De viktigste endringene er:

1. Omtalen av hensynet til realøkonomisk stabilitet endres

I forslaget til ny forskrift legges det opp til å presisere at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel. Det gjør at pengepolitikken kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt motvirke oppbygging av finansielle ubalanser (se punkt 2). Dette erstatter dagens mål om å «bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting». Pengepolitikken kan ikke ta et hovedansvar for høy sysselsetting, men den kan bidra sammen med en velfungerende lønnsdannelse, gode rammevilkår for arbeidsmarkedet og en finanspolitikk som fremmer vekst og stabilitet.

2. Hensynet til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser tas inn i forskriften

Internasjonalt er det bred enighet om at hensynet til finansielle ubalanser er viktig, men det er omdiskutert hvorvidt dette hensynet bør være et eget mål for pengepolitikken eller om det er dekket av de mer alminnelige hensynene til realøkonomisk stabilitet over tid. Når departementet har tatt inn en slik formulering i forskriften, er det fordi Norges Bank i gjennomføringen av pengepolitikken i flere år har lagt vekt på å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser. Det synes å være bred støtte for denne praksisen i det norske økonomiske miljøet. Penge­politikken kan ikke ta et hovedansvar for finansiell stabilitet, men den kan bidra.

3. Måltallet for inflasjonen endres til 2 pst.

Da inflasjonsmålet ble satt til 2,5 pst. i 2001, ble det lagt vekt på at norsk økonomi sto foran en periode med innfasing av oljepenger og en ekspansjon av offentlig sektor og næringer som ikke konkurrerer med utlandet. En konsekvens var at konkurranseevnen måtte svekkes og at det best kunne skje gjennom en noe høyere inflasjon enn hos våre handelspartnere. Nå er perioden med innfasing av oljeinntekter i hovedsak bak oss. Et sentralt argument for å ha et høyere inflasjonsmål enn andre land er dermed falt bort. I praksis har i dag alle sammen­lignbare land inflasjonsmål på 2 pst. Inflasjonen i Norge har i gjennomsnitt vært 2,0 pst. i perioden med inflasjonsstyring, samtidig som ressursutnyttelsen har vært høy og arbeids­ledigheten lav, noe det var en viss usikkerhet om da målet ble fastsatt.

Forskjellen mellom et inflasjonsmål på 2 og 2,5 pst. skal ikke overdrives. Når departementet legger opp til å nedjustere målet til 2 pst. skyldes det særlig at perioden med innfasing av store oljeinntekter i hovedsak er bak oss, og at det vil bringe vårt mål på linje med så godt som alle land rundt oss.   

Modernisering av forskriften innebærer også en justering av enkelte lite tidsmessige formuleringer i dagens forskrift:

  • Stabil valutakurs står sentralt i dagens forskrift, særlig i første ledd i § 1. I en liten, åpen økonomi som den norske vil valutakursen alltid måtte veie tungt i de penge­politiske avveiingene ettersom den betyr mye både for inflasjonen og for produksjonen og sysselsettingen. Det er likevel gode argumenter for å tone ned kronekursen og kursforventningene som mål i seg selv. Oljeprisfallet og de nødvendige politikkendringene etterpå viser at det i gitte situasjoner nettopp kan være ønskelig at valutakursen endrer seg betydelig. Et eksplisitt hensyn til stabil valutakurs kan komme i konflikt med hensynet til en stabil utvikling i økonomien. Henvisningene til kronekursen utgår derfor i forslaget til ny forskrift, men det må fortsatt legges til grunn at unødige svingninger i krone­kursen kan medføre kostnader som Norges Bank i utøvelsen av penge­politikken vil hensynta.
  • Formuleringen om at pengepolitikken skal understøtte finanspolitikkeni stabiliseringen av norsk økonomi, slik det står i dagens forskrift, er en formulering som ikke lenger brukes. Nokså kort tid etter at forskriften ble fastsatt, ble arbeids­delingen mellom pengepolitikken og finanspolitikken omtalt annerledes, og det er etterhvert blitt uttrykt at pengepolitikken er førstelinjeforsvaret i stabiliseringspolitikken.
  • Unntakene i fjerde ledd i § 1 i dagens forskrift blir unødvendige når inflasjons­målets fremoverskuende karakter blir klart uttrykt i forslaget til ny forskrift. Det legges til grunn at Norges Bank selv foretar en vurdering av varigheten av ulike forstyrrelser i konsumprisene og redegjør for dette i den grad det er relevant for de pengepolitiske avveiingene.
  • §§ 3 og 4 i dagens forskrift utgår.

De nye retningslinjene for pengepolitikken vil innebære kontinuitet i utøvelsen av pengepolitikken og legge et godt grunnlag for at Norges Bank kan videreføre en pengepolitikk som nyter tillit både i finansmarkedet og i samfunnet for øvrig.

Utkastet til ny forskrift sendes med dette Norges Bank for uttalelse, jf. at banken skal ha anledning til å uttale seg før det treffes vedtak om bankens virksomhet. Bankens uttalelse vil bli vedlagt i melding til Stortinget. Vi ber om bankens uttalelse innen utgangen av 28. februar 2018.

 

Med hilsen

Hans Henrik Scheel e.f.
finansråd

 

Amund Holmsen 
ekspedisjonssjef