NOU 1996: 22

Lærerutdannning— Mellom krav og ideal

Til innholdsfortegnelse

9 Forslag til retningslinjer for utarbeiding av rammeplaner for fag

9.1 INNLEDNING

Hensikten med en rammeplan er å legge et felles nasjonalt grunnlag for norsk lærerutdanning. Rammeplanen skal være med å sikre nødvendig grad av felles profil og hovedinnhold slik at hele utdanningssystemet fra barnehage, til grunnskole og videregående opplæring og til høgre utdanning og livslang læring utgjør et funksjonelt hele.

Rammeplanbegrepet brukes både i forhold til den enkelte type lærerutdanning og i forhold til det enkelte fag eller fagområde.

I alle rammeplaner for den enkelte type lærerutdanning er det et kap 1. Dette er utformet identisk. Kap 2 i rammeplanene er utformet etter samme mal, men er tilpasset den enkelte type lærerutdanning. Kap 3 er samlingen av rammeplaner for det enkelte fag. Høgskolene utarbeider sine fagplaner med basis i både kap 1, 2 og 3.

9.2 GRUNNLAG

  1. 1.

    Følgende dokumenter skal utgjøre grunnlaget for arbeidet med rammeplaner for fag:

    • Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Generell del

    • Prinsipper og retningslinjer for opplæringen og læreplaner for fagene i grunnskolen

    • Læreplaner for fag i videregående opplæring

    • Rammeplan for barnehagen

    • Utkast til felles kap 1 og utkast til kap 2 for de respektive typene av lærerutdanning.

  2. 2.

    I tillegg skal gruppene sette seg inn i og forholde seg til:

    • Reformen i spesialundervisningen

    • IT i norsk utdanning. Plan for 1996-99.

    • Strategiplan for miljø og utvikling i utdanningssektoren

    • Broen og den blå hesten. Handlingsplan for dei estetiske faga og kulturdimensjonen i grunnskolen.

9.3 RAMMEPLANER FOR FAG

Punktene 1 til 5 satt i kursiv i dette kapitlet er en skriveanvisning som gruppene må følge.1. setning i alle rammeplaner for fag skal lyde: Dette er en rammeplan for (vedkommende fag) i allmennlærer-/praktisk pedagogisk-/faglærer/yrkesfaglærer-utdanning.

1. INNLEDNING

Innledningen skal på 1/2 - 1 side omfatte følgende tre hovedpunkter:

1.1 Generell plassering av faget

Dette avsnittet skal omfatte en kort karakteristikk av faget som vitenskapsfag/basisfag/yrkesfag. Teksten skal også gi synspunkter på fagets plass i forhold til et samfunnsperspektiv - herunder som del av en felles kulturarv.

1.2 Faget i opplæringssystemet

Avsnittet skal omfatte en kort beskrivelse av fagets historie i skole/opplæring og av fagets nåværende plassering i opplæringssystemet. Avsnittet skal omfatte begrunnelser for fagets plass - gjerne formulert slik at det leder naturlig over til mål for faget i lærerutdanningen. Avsnittet skal være prinsipielt formulert slik at det ikke blir raskt foreldet.

1.3 Faget i lærerutdanning

Avsnittet skal beskrive hvordan faget er organisert i vedkommende lærerutdanning (obligatorisk/ikke obligatorisk, valgmuligheter, progresjon). Det skal også være med en kort karakterisering av faget som fag i lærerutdanningen og hvordan faget bidrar til lærerutdanningen som helhet.

2. MÅL FOR SAMLET STUDIUM I VEDKOMMENDE FAG/FAGOMRÅDE

  • Det skal gis samlede målformuleringer for studiet. Alle studieenheter skal inkluderes dersom studiet har rammeplan for mer enn én studieenhet.

  • Formuleringene skal beskrive målene for studentenes sluttkompetanse.

3. MÅLSTRUKTUR, OPPBYGGING OG SAMMENSETTING

  • Faggruppene skal strukturere faget i hovedemner. Disse hovedemnene/denne strukturen skal være mest mulig felles for de ulike studieenheter i faget.

  • Hvert hovedemne skal vekttallsfestes i rammeplanen for fagene. For å ivareta en frihet for det enkelte studiested, skal den samlede vekttallsanvisningen for den enkelte studieenhet/det enkelte fag avgrenses til ca 70 % av samlet tid til disposisjon for studentenes læringsarbeid.

  • Faggruppene skal gjennom målformuleringer beskrive de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som studentene skal utvikle i forhold til korresponderende plan for grunnskolen/videregående opplæring.

  • Det er viktig å være oppmerksom på at også ulike arbeidsmåter er gjort obligatoriske eller er viet stor oppmerksomhet gjennom reformene i skoleverket. Det gjelder særlig tema- og prosjektorganisert undervisning.

  • Rammeplanene skal formuleres presist og styrende med tanke på at studentene med sikkerhet får en god og relevant bakgrunn for arbeid i grunnskolen/videregående opplæring.

  • Det skal innarbeides progresjon i målformuleringene knyttet til det enkelte hovedemne i de fag der studieenheter (f eks på 10 vt hver) bygger på hverandre.

Rammeplanene for fag skal bygges opp slik:

Nivå 1

FELLES MÅL FOR FAGET

  1. A)

    Mål knyttet fag.

  2. B)

    Mål knyttet til fagdidaktikk.

Faggruppene skal formulere seg slik:Studentene skal utvikle (f eks kunnskap, ferdighet, holdning), få innsikt i, kjenne til, tilegne seg, lære, få øvelse i, trening i å ta ansvar for, planlegge og gjennomføre, dokumentere kunnskap om ... (Verb av denne typen reflekterer ulike ambisjonsnivå. Ved valg av verb i målformuleringene er det nødvendig å være bevisst i forhold til vektlegging, viktighet og tid til rådighet. Målformuleringene skal si noe om målene for studentenes sluttkompetanse.) Som eksempel er lagt ved mulige formuleringer for faget musikk i allmenlærerutdanningen.

Nivå 2

OVERSKRIFT FOR STUDIEENHETEN (F eks ENGELSK 2)

Det skal ikke lages målformuleringer på nivå 2 for hver studieenhet i faget.

Nivå 3

HOVEDEMNE 1 (x vt )

Målformuleringer i 2-6 setninger som uttrykker mål for studentenes sluttkompetanse.

Nivå 4

Hovedmoment 1.1

Målformuleringene skal gjelde det

  1. A)

    fagspesifikke

  2. B)

    fagdidaktiske

  3. C)

    arbeidsmåter studentene må lære seg å beherske med tanke på egen undervisning.

På hovedmomentnivå skal målformuleringene dels beskrive aktivitet (Gjennom studiet skal studentene: Trene seg i, samtale om, arbeide med, eksperimentere med, reflektere over osv.) og dels beskrive mål for læring (Gjennom studiet skal studentene: få innsikt i, beherske, tilegne seg, bli kjent med osv).

Hovedmoment 1.2

........

Hovedmoment 1.3

........

Nivå 3

HOVEDEMNE 2 (y vt )

Målformuleringer i 2-6 setninger som uttrykker mål for studentenes sluttkompetanse.

Nivå 4

Hovedmoment 2.1

........

Hovedmoment 2.2.

........

Nivå 3

HOVEDEMNE PEDAGOGISK PRAKSIS

(ca 1,7 vt i 10 vt studium)

Nivå 3

Hovedmoment 3.1

........

Hovedmoment 3.2

........

4. ORGANISERING OG ARBEIDSFORMER

Rammeplanen må vise:

  • hvilke elementer teori og praksis hver for seg skal dekke

  • hvordan samarbeidet mellom høgskole og øvingsskole skal organiseres

  • hvordan opplegget skal kvalitetssikres

  • hvilke arbeidsformer som er spesifikke for vedkommende fag

  • hva som er tverrfaglige bindinger.

5. VURDERINGSFORMER

Rammeplanen må vise hvordan man ivaretar:

  1. 1.

    Vurdering av studentenes innsats og prestasjoner

    • løpende vurdering av studentenes læringsprosess og -progresjon

    • avsluttende vurdering.

  2. 2.

    Kvalifisering i forhold til vurderingsarbeid i grunnskole/videregående opplæring

    • elevvurdering som avsluttes med karakter

    • elevvurdering som ikke avsluttes med karakter

    • bruk av opplæringsbok og andre vurderingsformer.

  3. 3.

    Evaluering av studieopplegg

    • prosessevaluering av studieopplegg

    • evaluering ved avslutningen av arbeidet med studieenheten.

9.4 SJEKKLISTE

Faggruppene går igjennom sjekklista og vurderer om det er aktuelt å bygge inn de ulike momentene. Det gis en kort begrunnelse i de tilfelle en konkluderer med at dette ikke er aktuelt.

Læreplanverket

Den kunnskap, ferdighet og holdning utdanningen gir i forhold til generell del av læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring.

Den innsikt utdanningen gir når det gjelder å forholde seg til læreplaner for fag i opplæringssystemet.

Overordnede perspektiver

Den innsikt og holdning utdanningen gir i etikk og verdispørsmål knyttet til likestilling/likeverd.

Den innsikt utdanningen gir i forhold til skolens og opplæringens plass i samfunnet.

Den innsikt og holdning utdanningen gir i forhold til miljø- og økologispørsmål.

Den innsikt og holdning utdanningen gir i forhold til samfunn/demokrati.

Den innsikt og holdning utdanningen gir i forhold til estetikk og kulturdimensjonen.

Den innsikt og holdning utdanningen gir i forhold til teknologiperspektivet.

Viktige utfordringer i samfunnet

Den innsikt og holdning utdanningen gir i forhold til det flerkulturelle samfunnet.

Den innsikt og holdning utdanningen gir i forhold til:

  • internasjonalisering

  • kunnskapssamfunnet/kompetansebehov i et samfunnsperspektiv

  • informasjonssamfunnet.

Utfordringer for opplæringssystemet

Den innsikt utdanningen gir for å kunne sikre skolen/opplæringen som et kulturelt kraftsenter i lokalsamfunnet.

Den bakgrunn utdanningen gir for å inkludere samiske emner.

Den ferdighet utdanningen gir til å samarbeide med barn og unge, veilede elever i deres arbeid og fremme aktiv elevmedvirkning i opplæringen (ansvar for egen læring).

Læring, lærerroller, læringsmiljø

Den kunnskap og ferdighet utdanningen gir for samarbeid med og opplæring av voksne elever med ulikt utviklingsnivå, alder, erfaring og kompetanse.

Den ferdighet utdanningen gir til samarbeid med kollegaer, med foreldre og foresatte, med personer i nærmiljøet, arbeidsliv og med myndigheter.

Hvordan utdanningen formidler yrkesetikk og rolleforståelse og de forpliktelser en lærer har i forhold til skole, elever og foreldre.

Den kvalifisering utdanningen gir for å skape et utviklende læringsmiljø.

Den ferdighet utdanningen gir for å skape et godt sosialt miljø og forebygge mobbing.

Den ferdighet utdanningen gir når det gjelder å fungere som leder i forhold til elever, i forhold til kolleger og i andre sammenhenger.

Den kvalifisering utdanningen gir for å observere elever og klassemiljø.

Den kompetanse utdanningen gir i forhold til en utvidet forståelse av klasseromsbegrepet, f.eks. åpen, fleksibel læring.

Den ferdighet utdanningen gir for ulike lærerroller; læreren som leder, veileder, omsorgsperson, tilrettelegger, oppdrager, forbilde og inspirator i samspill med elevene.

Den ferdighet utdanningen gir for lærersamarbeid og kollegabasert veiledning.

Helhet og sammenheng

Graden av integrering av teori og praksis i utdanningen.

Den kunnskap utdanningen gir om trinnene og opplæringens egenart og sammenhengen i opplæringen.

Den ferdighet utdanningen for tilpasset opplæring.

Arbeidsmåter

Den ferdighet utdanningen gir for å arbeide med tverrfaglighet, tema- og prosjektarbeid.

Den ferdighet utdanningen gir for å nytte ulike andre arbeidsformer i utdanningen (f eks problembasert eller erfaringsbasert).

Den ferdighet utdanningen gir i bruk av IT som faglig og pedagogisk hjelpemiddel.

Den ferdighet utdanningen gir for anvendelse av drama som pedagogisk arbeidsmåte i ulike fag.

Vurdering

Den ferdighet utdanningen gir for formell og uformell elevvurdering med og uten karakterer med bakgrunn i læreplanens mål.

Innhold

Den bakgrunn utdanningen gir for opplæring i samlivskunnskap.

Den innsikt utdanningen gir i kommunikasjon/konfliktløsning.

Den kvalifisering utdanningen gir for utvikling av entrepenørskap og etablererperspektiv i opplæringen.

Utvikling og omstilling

Den forberedelse utdanningen gir for omstilling og evne til faglig fornying.

Den forberedelse utdanningen gir for deltaking i organisatorisk og praktisk utviklingsarbeid i opplæringen.

Eksempel på planskriving ut frå retningslinjer for faggruppene

MUSIKK

FELLES MÅL FOR FAGET

Utdanninga i faget har som mål

  • at studentane skal tileigne seg dugleik, kunnskapar og haldningar slik at dei kan skapa, utøva og formidla musikk med innsikt og innleving i grunnskule og musikkskule, i det friviljuge musikklivet og i livskvardagen

  • at studentane kan visa musikalsk skjønn i omgang med ulike typer musikk, levande og innspelt, og i musikalsk samhandling og at dei kan reflektera over og vurdera eigne og barn og unges møte med musikk i ulike livsfaser.

MUSIKK 1 (5 vt)

Lytting og høyrelære (1 vt)

Mål

Studentane skal utvikla musikalsk forestillingsevne og dugleik i å oppfatta musikalske heilskapar slik at dei kan syna kunnskap om og få eit skjerpa medvit om elementa i musikken. Dei skal kunna visa at dei kan lytta aktivt og at dei kan gje uttrykk for musikalsk innsikt, oppleving og forståing gjennom aktiviserande uttrykksformer og i omgang med musikk.

Hovudmoment

Gjennom studiet skal studentane:

  • øva seg i å oppfatta musikalske strukturar og byggesteinar gjennom å lytta til ulike former for musikk

  • bli kjent med musikalske omgrep og symbol og tileigne seg og bruka elementær musikkterminologi, t.d. knytt til form, klang, dynamikk, melodi og rytme

  • delta i framføringar for andre med dans og drama der lytting til musikk er utgangspunktet og der siktemålet er å tileigna seg og visa korleis musikken er bygd opp.

MUSIKK 2 (5 vt)

Lytting og høyrelære (1 vt)

Mål

Studentane skal kunne visa at dei har utvikla seg musikalsk slik at dei kan velja, leggja til rette og formidla musikalsk lærestoff med større tryggleik. Dei skal kunna forhalda seg ope og reflekterande til eit variert lærestoff som speglar den musikk-kulturen vi lever i. Dei skal kunne bruka musikalsk terminologi på ein natuleg måte og leia framføringar og formidlingssituasjonar der lytting til musikk er utgangspunktet og der siktemålet er å bevisstgjera og engasjera andre i kommunikasjon om musikk.

Hovudmoment

Gjennom studiet skal studentane

  • bli kjent med og bruka vanleg musikalsk terminologi, t.d. knytt til notasjon, komposisjonsprinsipp, musikalske former som todelt og tredelt form

  • gjennom lytting til eigna musikk øva seg på å oppfatta rytme, melodi, klang og akkordmønster som er sentrale byggesteinar i vår tids musikk-kultur, t.s. innanfor afroamerikansk musikk, folkemusikk og klassisk samtidsmusikk

  • arbeida med og samtala om ulike formidlingssituasjonar der lytting til musikk er eit sentralt siktemål, t.d. knytt til klasseromsundervisning i musikk og til arbeid på tvers av fag der lytting til musikk er del av eit tema eller prosjekt.

Til dokumentets forside