NOU 1996: 22

Lærerutdannning— Mellom krav og ideal

Til innholdsfortegnelse

2 Leserveiledning, sammendrag

Innholdet i utredningen er bygget opp med utgangspunkt i de tre hoveddelene i utvalgets mandat - beskrivelse, vurderingog tilråding.

Kap 3 er en kort beskrivelse av noen sentrale sider ved norsk lærerutdanning. Kapitlet har innledningsvis en oversikt over de ulike lærerutdanningstilbudene og rekruttering til lærerutdanning. I tillegg er det gitt en oversikt over hvilke fag studenter velger i utdanningen og hvilke fag lærere i grunnskolen har utdanning i. Kapitlet omfatter også noen enkle demografiske data for lærere i grunnskole og videregående skole, herunder oversikt over antall lærere med innvandrerbakgrunn. Videre inneholder kapitlet en oversikt over praksisopplæringen og over eksamens- og vurderingsformer som benyttes i lærerutdanningen. Det er gitt en kort beskrivelse av etter- og videreutdanning for lærere, og i den sammenheng også en oversikt over lærerutdanning innsiktet mot voksenopplæring. I tillegg er det gitt en oversikt over forsknings- og utviklingsarbeid som foregår ved lærerutdanningsinstitusjonene. Avslutningsvis har kapitlet en oversikt over den økonomiske utviklingen for lærerutdanning i høgskolesektoren i 1990-årene.

Kap 4 består av to hoveddeler. Den første delen omfatter en beskrivelse av det utvalget kaller den norske opplæringsvisjonen. I denne delen beskriver utvalget i dialektisk form en del grunnleggende perspektiver som har preget utviklingen i opplæringssektoren i nyere tid. I den andre hoveddelen av kapitlet beskriver utvalget 90-tallsreformene i grunnskole, videregående opplæring, høgre utdanning og voksenopplæring i lys av denne opplæringsvisjonen.

Kap 5 bygger videre på framstillingen i kap 4 og beskriver bl a hvilke oppgaver lærere skal ivareta og hvilken kompetanse de bør ha for å realisere opplæringsvisjonen generelt og den utforming den har fått i 90-tallsreformene spesielt. Framstillingen omfatter både generelle kompetanse- og kvalifikasjonskrav og krav knyttet til spesielle deler av opplæringssektoren.

Kap 6 omfatter de vurderingene utvalget har gjort. Vurderingene tar utgangspunkt i de krav til kompetanse og kvalifikasjoner som er beskrevet i kap 5 og status slik den er beskrevet i kap 3. Kapitlet omfatter både de vurderingene som er konkret omtalt i utvalgets mandat og andre vurderinger som ligger til grunn for senere tilrådinger. Utvalget gir en kort oppsummering av sine vurderinger i 6.6.

Kap 7 inneholder tilrådinger fra utvalget. Første del av kapitlet inneholder tilrådinger om generelle tiltak med gyldighet for all lærerutdanning. Disse tilrådingene omfatter bl a:

  • Rammeplaner bør utformes på en klarere og mer forpliktende måte, og det bør innføres rapportering som gir sentrale myndigheter oversikt over hvordan fagplanene ved lærerutdanningsinstitusjonene harmonerer med rammeplanene.

  • Det bør legges mer vekt på helhet og sammenheng i lærerutdanningene - både i forhold til utdanningssektoren som helhet, mellom de ulike lærerutdanningene og innen den enkelte lærerutdanning.

  • All lærerutdanning bør omfatte innføring i voksenopplæring, og det må legges større vekt på videreutdanning i voksenpedagogikk.

  • Det bør iverksettes et FoU-program i didaktikk med spesiell innsikting mot yrkesfaglige deler av videregående opplæring. Programmet bør omfatte 10-15 stipendiatstillinger over en 5-årsperiode.

  • Det bør innføres et obligatorisk kandidatår etter all lærerutdanning. I dette året skal kandidatene ha veiledning både fra den institusjon hvor kandidaten er tilsatt og fra den institusjon der vedkommende avsluttet sin lærerutdanning.

  • Andre del av kap 7 inneholder spesifikke tilrådinger om de enkelte lærerutdanningene. Disse tilrådingene omfatter bl a:

  • Allmennlærerutdanningen bør organiseres etter én felles studiemodell ved alle lærerutdanningsinstitusjoner og rammen for den obligatoriske delen bør utvides.

  • Praktisk-pedagogisk utdanning for lærere i allmennfag og yrkesfag bør organiseres som én utdanning med felles rammeplan.

  • De nåværende faglærerutdanningene i ernæring, helse- og miljøfag og i økonomisk-administrative fag bør omorganiseres etter den hovedmodell for yrkesfaglærerutdanning som utvalget foreslår. Faglærerutdanningene i forming og i musikk bør omorganiseres til faglærerutdanninger i henholdsvis musiske og visuelle kunstfag. Faglærerutdanningene i kroppsøving og i naturfag med matematikk bør ikke videreføres.

  • Det bør etableres en ny hovedmodell for yrkesfaglærerutdanning. Opptakskrav bør være fag- eller svennebrev, generell studiekompetanse og yrkespraksis. Utdanningen bør organiseres som en sammenhengende 3-årig utdanning på universitets-/høgskolenivå.

Siste del av kap 7 omfatter utvalgets tilrådinger om etter- og videreutdanning, fritak og innpassing og om institusjonenes rolle som ressurssentra i regionene. I denne delen gir også utvalget råd om tilrettelegging for kvalitet og relevans

Kap 8 omfatter utvalgets tilrådinger til utforming av rammeplaner. 8.2 er utvalgets forslag til felles innledende del av alle rammeplaner for lærerutdanning (kap 1 i rammeplanene). I tillegg har utvalget i 8.3, som eksempel på innledende prinsipiell del av rammeplaner for de enkelte utdanningene (kap 2 i rammeplanene), utarbeidet forslag til slik del av planverket for praktisk-pedagogisk utdanning.

Kap 9 inneholder utvalgets forslag til retningslinjer for utforming av rammeplaner for de enkelte fagene.

Kap 10 er utvalgets vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser som utvalgets tilrådinger medfører.

Til dokumentets forside