2 Leserveiledning, sammendrag
Innholdet i utredningen er bygget opp med utgangspunkt i de tre hoveddelene i utvalgets mandat - beskrivelse, vurderingog tilråding.
Kap 3 er en kort beskrivelse av noen sentrale sider ved norsk lærerutdanning. Kapitlet har innledningsvis en oversikt over de ulike lærerutdanningstilbudene og rekruttering til lærerutdanning. I tillegg er det gitt en oversikt over hvilke fag studenter velger i utdanningen og hvilke fag lærere i grunnskolen har utdanning i. Kapitlet omfatter også noen enkle demografiske data for lærere i grunnskole og videregående skole, herunder oversikt over antall lærere med innvandrerbakgrunn. Videre inneholder kapitlet en oversikt over praksisopplæringen og over eksamens- og vurderingsformer som benyttes i lærerutdanningen. Det er gitt en kort beskrivelse av etter- og videreutdanning for lærere, og i den sammenheng også en oversikt over lærerutdanning innsiktet mot voksenopplæring. I tillegg er det gitt en oversikt over forsknings- og utviklingsarbeid som foregår ved lærerutdanningsinstitusjonene. Avslutningsvis har kapitlet en oversikt over den økonomiske utviklingen for lærerutdanning i høgskolesektoren i 1990-årene.
Kap 4 består av to hoveddeler. Den første delen omfatter en beskrivelse av det utvalget kaller den norske opplæringsvisjonen. I denne delen beskriver utvalget i dialektisk form en del grunnleggende perspektiver som har preget utviklingen i opplæringssektoren i nyere tid. I den andre hoveddelen av kapitlet beskriver utvalget 90-tallsreformene i grunnskole, videregående opplæring, høgre utdanning og voksenopplæring i lys av denne opplæringsvisjonen.
Kap 5 bygger videre på framstillingen i kap 4 og beskriver bl a hvilke oppgaver lærere skal ivareta og hvilken kompetanse de bør ha for å realisere opplæringsvisjonen generelt og den utforming den har fått i 90-tallsreformene spesielt. Framstillingen omfatter både generelle kompetanse- og kvalifikasjonskrav og krav knyttet til spesielle deler av opplæringssektoren.
Kap 6 omfatter de vurderingene utvalget har gjort. Vurderingene tar utgangspunkt i de krav til kompetanse og kvalifikasjoner som er beskrevet i kap 5 og status slik den er beskrevet i kap 3. Kapitlet omfatter både de vurderingene som er konkret omtalt i utvalgets mandat og andre vurderinger som ligger til grunn for senere tilrådinger. Utvalget gir en kort oppsummering av sine vurderinger i 6.6.
Kap 7 inneholder tilrådinger fra utvalget. Første del av kapitlet inneholder tilrådinger om generelle tiltak med gyldighet for all lærerutdanning. Disse tilrådingene omfatter bl a:
Rammeplaner bør utformes på en klarere og mer forpliktende måte, og det bør innføres rapportering som gir sentrale myndigheter oversikt over hvordan fagplanene ved lærerutdanningsinstitusjonene harmonerer med rammeplanene.
Det bør legges mer vekt på helhet og sammenheng i lærerutdanningene - både i forhold til utdanningssektoren som helhet, mellom de ulike lærerutdanningene og innen den enkelte lærerutdanning.
All lærerutdanning bør omfatte innføring i voksenopplæring, og det må legges større vekt på videreutdanning i voksenpedagogikk.
Det bør iverksettes et FoU-program i didaktikk med spesiell innsikting mot yrkesfaglige deler av videregående opplæring. Programmet bør omfatte 10-15 stipendiatstillinger over en 5-årsperiode.
Det bør innføres et obligatorisk kandidatår etter all lærerutdanning. I dette året skal kandidatene ha veiledning både fra den institusjon hvor kandidaten er tilsatt og fra den institusjon der vedkommende avsluttet sin lærerutdanning.
Andre del av kap 7 inneholder spesifikke tilrådinger om de enkelte lærerutdanningene. Disse tilrådingene omfatter bl a:
Allmennlærerutdanningen bør organiseres etter én felles studiemodell ved alle lærerutdanningsinstitusjoner og rammen for den obligatoriske delen bør utvides.
Praktisk-pedagogisk utdanning for lærere i allmennfag og yrkesfag bør organiseres som én utdanning med felles rammeplan.
De nåværende faglærerutdanningene i ernæring, helse- og miljøfag og i økonomisk-administrative fag bør omorganiseres etter den hovedmodell for yrkesfaglærerutdanning som utvalget foreslår. Faglærerutdanningene i forming og i musikk bør omorganiseres til faglærerutdanninger i henholdsvis musiske og visuelle kunstfag. Faglærerutdanningene i kroppsøving og i naturfag med matematikk bør ikke videreføres.
Det bør etableres en ny hovedmodell for yrkesfaglærerutdanning. Opptakskrav bør være fag- eller svennebrev, generell studiekompetanse og yrkespraksis. Utdanningen bør organiseres som en sammenhengende 3-årig utdanning på universitets-/høgskolenivå.
Siste del av kap 7 omfatter utvalgets tilrådinger om etter- og videreutdanning, fritak og innpassing og om institusjonenes rolle som ressurssentra i regionene. I denne delen gir også utvalget råd om tilrettelegging for kvalitet og relevans
Kap 8 omfatter utvalgets tilrådinger til utforming av rammeplaner. 8.2 er utvalgets forslag til felles innledende del av alle rammeplaner for lærerutdanning (kap 1 i rammeplanene). I tillegg har utvalget i 8.3, som eksempel på innledende prinsipiell del av rammeplaner for de enkelte utdanningene (kap 2 i rammeplanene), utarbeidet forslag til slik del av planverket for praktisk-pedagogisk utdanning.
Kap 9 inneholder utvalgets forslag til retningslinjer for utforming av rammeplaner for de enkelte fagene.
Kap 10 er utvalgets vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser som utvalgets tilrådinger medfører.