NOU 1996: 22

Lærerutdannning— Mellom krav og ideal

Til innholdsfortegnelse

1 Lærerutdanning-97

Målet for «Lærerutdanning-97» er å bringe både organisering av og innhold i lærerutdanningen best mulig i samsvar med generell del av n y læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, og med reformene for øvrig i grunnskole og videregående opplæring. Arbeidet skal avklare hvilke endringer opplæringsreformene bør medføre for ulike typer lærerutdanning og bl a omfatte utarbeiding av forslag til nye rammeplaner der man finner dette ønskelig. I tillegg vil det være behov for å innarbeide emner knyttet til bruk av IT for å realisere de oppgaver lærerutdanningen er tiltenkt i den nye planen for IT i norsk utdanning.

Arbeidet skal omfatte:

  • Allmennlærerutdanning

  • Videreutdanning for arbeid på småskoletrinnet i grunnskolen

  • Lærerutdanning i allmennfag og yrkesfag (praktisk-pedagogisk og yrkesteoretisk utdanning)

  • Faglærerutdanning

Utredningsarbeidet skal være ferdig til 01.09.96 og deretter sendes til høring.

Reviderte rammeplaner skal foreligge ferdig med tanke på bruk ved lærerutdanningsinstitusjonene fra og med studieåret 1997/98. Dette innebærer at godkjente planer må foreligge senest primo februar 1997. Det må overveies om rammeplaner for videreutdanning innsiktet mot arbeid på småskoletrinnet bør ferdigstilles til bruk fra studieåret 1996/97, eller eventuelt godkjennes i en foreløpig utgave for bruk fra høsten 1996.

For IT skal det dessuten utarbeides et tillegg til eksisterende rammeplaner med tanke på foreløpige tiltak fra og med studieåret 1996/97. Disse planene bør sendes ut tidlig i vårsemesteret 1996.

«Lærerutdanning-97» skal dessuten omfatte etterutdanningstiltak rettet mot faglig tilsatte ved lærerutdanningsinstitusjonene.

Organiseringen av arbeidet er nærmere beskrevet i vedlegg 1.

MANDAT FOR UTREDNINGSGRUPPE, UTDANNINGSGRUPPER OG FAGGRUPPER

1. BAKGRUNN FOR REFORMENE I UTDANNINGSSEKTOREN

Gjennom det siste århundret er det skjedd dramatiske endringer i barn og unges livsverden:

  • fra læring gjennom tett omgang med voksne der barn og unge tok del i arbeid tilpasset alder og ferdigheter, til et samfunn med opplæring i egne skoler der barn og unge er adskilt fra de voksnes liv;

  • fra et samfunn rikt på praktisk handling og fattig på informasjon, til et samfunn med lite praktisk virke og stor flom av informasjon gjennom mediene;

  • fra et samfunn med sterkt styrt verdipåvirkning, til et samfunn som formidler motstridende verdier;

  • fra et samfunn med store barneflokker og delt ansvar i familien, til et samfunn der de fleste har færre søsken og hvor det er færre voksne hjemme sammen med barn.

Kort sagt: De unges verden er blitt fattigere på praktisk rettet handling, fjernere fra de voksnes liv, mindre forpliktende i forhold til ansvar og arbeid, og rikere på informasjon med mangfoldige og motstridende verdipåvirkninger.

De siste tiårene har ytterligere gitt endringer i familiestrukturen, arbeidslivet og bomiljøene. Dette har fått konsekvenser for barn og unges oppvekst og læringsmuligheter. Ikke minst har kvinnenes økte deltakelse i arbeidslivet og utbygging av barnehager og skolefritidsordninger gitt færre muligheter til kontakt med barn og voksne i nabolaget på dagtid. Det gir færre muligheter til læring gjennom selvstyrt virksomhet, spontan lek og aktiviteter hvor barn selv tar initiativ. Barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter organisert av voksne har økt og gitt dem nye erfaringer og muligheter.

Mindre samvær mellom generasjonene har økt de unges samhørighet med egen aldersgruppe. De har langt på veg utviklet en egen kultur, med vekt på felles moter, musikkform, underholdning og fritidsbruk. De fleste barn og unge får læringsmuligheter, kulturtilbud og reiseopplevelser som neppe noen generasjon har opplevet før dem. Foreldre er vanligvis opptatt av sine barn og bruker mye av sin tid og familiens økonomi på barna.

Innvandring til landet har skapt et etnisk mer sammensatt samfunn, og dermed også barnehager og skoler som er mer heterogene enn tidligere.

Utviklingen i samfunnet stiller nye krav til ferdigheter, kunnskaper, kompetanse og arbeidsvaner. Arbeidslivet forutsetter stadig mer fagkunnskap. Formell studie- og yrkeskompetanse blir dermed viktigere. Samtidig vil arbeidsoppgavene i næringslivet stadig skifte. De unge må regne med å måtte skifte jobb flere ganger i løpet av sitt aktive yrkesliv. Opplæringen må gi hjelp til å bruke ferdigheter og kunnskaper på nye områder, gi beredskap for endring og forståelse av behov for stadig ny læring.

At barn og unge utvikler personlig trygghet og tilegner seg sosiale ferdigheter, vil også påvirke deres mulighet til aktiv deltakelse i kultur-, arbeids- og samfunnsliv.

Skolen skal hjelpe foreldrene med å sikre barn og unge et rikt og helhetlig oppvekst- og læringsmiljø. Opplæringen må gi barn og unge en bred forberedelse til livet og stimulere utviklingen av hele mennesket, slik det er gjort rede for i generell del av læreplanen. Opplæringen skal både gi et felles grunnlag for alle og gi vekstmuligheter basert på den enkeltes evner og anlegg. Opplæringen skal formidle til barn, unge og voksne at de stadig er i utvikling, slik at de får glede av å lære og tillit til egne forutsetninger.

Utviklingen i samfunnet og reformene i opplæringssystemet medfører også nye krav til voksne. Voksne med lav formell utdanning blir en utsatt gruppe og trenger økt kompetanse for å opprettholde og styrke sin konkurranseevne i arbeidslivet. Mange vil trenge oppdatering og fornyelse av yrkeskompetanse for å kunne ta i bruk ny teknologi.

Dette er sentrale deler av bakgrunnen for reformene i grunnskole og i videregående opplæring og for ny satsing på voksenopplæring og livslang læring.

Endringer i barn, unges og voksnes levekår og nye krav i nærings- og samfunnsliv må møtes av endringer i skole og opplæring.

2. REFORMER I UTDANNINGSSEKTOREN

De senere år har Stortinget behandlet og vedtatt en rekke reformer i vårt opplæringsverk:

  • ny generell del av læreplanen for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring

  • senket skolestart til 6 år og 10 års obligatorisk opplæring i grunnskolen fra 1997 med nye retningslinjer for innhold og organisering av grunnskolen

  • Reform 94 for videregående opplæring, med lovfestet rett til 3 års videregående opplæring fram mot yrkeskompetanse, studiekompetanse eller delkompetanse, ny struktur med 13 brede grunnkurs, et nytt system for fagopplæring og nye læreplaner

  • nedlegging av statlige spesialskoler og etablering av statlige kompetansesentra, med styrking av det lokale tilbud til barn og unge med spesielle behov

  • etableringen av Norgesnett for høyere utdanning med 26 statlige høyskoler fra 1994, ny lov for universiteter og høyskoler, endrete krav til studiekompetanse, osv

  • 4-årig allmennlærerutdanning

  • 1-årig praktisk-pedagogisk utdanning.

  • endret styringsstruktur med utdanningsdirektører i alle fylker

  • ny kommunelov med muligheter for lokal og regional organisering og styring av skolen.

  • overgang til mål- og resultatstyring i offentlig forvaltning, herunder utdanningssektoren

Det er innført:

  • ny arbeidstidsavtale for lærere med mer tid til samarbeid og felles planlegging, system for årsrammer og periodisering

Departementet har utarbeidet:

  • utkast til nye læreplaner for alle fag i grunnskolen

  • nye læreplaner for videregående opplæring

  • ny forskrift for eksamen i fag-/svenneprøve, vurdering, dokumentasjon, klage over karakterer og prøvebedømmelse i videregående opplæring

  • ny rammeplan for førskolelærerutdanning

Det er varslet

  • at regjeringen skal gjennomgå hvordan opplæringen av voksne fungerer i dag og fremme forslag til organisasjonsformer som kan være tjenlige i framtiden. Målet er å organisere et mer tilpasset, målrettet og helhetlig system for utvikling av kompetanse i arbeids- og næringsliv.

  • samiske læreplaner for fag i grunnskolen

  • ny opplæringslov

3. «LÆRERUTDANNING-97» - MANDATER

Lærerutdanningen er et av de viktigste virkemidlene samfunnet har for å sikre et likeverdig opplæringstilbud og en høy kvalitet i opplæringen. De store endringene i barns og unges levekår og i opplæringssektoren må føre til at lærerutdanningens innhold og organisering endres for å møte nye krav. En vesentlig forutsetning for at reformarbeidet skal lykkes, er at personalets kompetanse samsvarer med intensjoner og innhold i reformene i grunnskole og videregående opplæring.

«Lærerutdanning-97» skal ta utgangspunkt i formålene for grunnskole og videregående opplæring, prinsippet om enhetsskolen, de siste års reformer i opplæringen, generell del av læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring og de øvrige vedtatte læreplanene for de skoleslag lærerutdanningen sikter mot og dessuten i endringene i levekår, nærings- og samfunnsliv. Arbeidet med «Lærerutdanning-97» skal se de ulike lærerutdanningene i sammenheng og fremme enhet og helhet i lærerutdanningen.

Lærerutdanningen må formes med tanke på at opplæringen skal tilpasses ulike grupper i samfunnet, og det må tas hensyn til at utdanningen skal kvalifisere for opplæring i et flerkulturelt samfunn. Det må dessuten legges vekt på at opplæringen skal tilpasses elever/voksne med behov for et særskilt tilrettelagt opplæringstilbud og til voksne elever på alle nivå i utdanningsløpet.

Arbeidet med «Lærerutdanning-97» skal også omfatte vurdering av hvordan lærerutdanningen ivaretar Stortingets intensjoner om at den samiske befolkning skal kunne utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv. Det skal også tas hensyn til at samiske emner skal inn i fagene i norsk skole og hvilke konsekvenser det må få for utforming av rammeplaner i lærerutdanningen.

Utredningsgruppens oppgaverßUtredningsgruppen skal kort beskrive:ß

  • nåværende oppbygning og organisering av ulike typer lærerutdanning, inklusiv videreutdanning og etterutdanning

  • den kompetanse forskjellige typer lærerutdanning gir for ulike deler av opplæringssystemet

  • hvilke studietilbud/fagtilbud som blir gitt på ulike læresteder

  • studentenes valg av fag

  • de muligheter ulike lærerkategorier har for kombinasjoner av utdanninger og videreutdanning, bl a fram til lektorkompetanse

  • prakisopplæringen og øvingslærernes funksjon i teori og praksisopplæringen

  • eksamens- og vurderingsformer i lærerutdanningen, inkludert vurdering av lærerskikkethet

  • FoU-arbeidet som utføres ved utdanningsinstitusjonene

Utredningsgruppen skal vurdere:

Med bakgrunn i reformene i grunnskole og videregående opplæring og det som sies om lærerrollen i «Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, Generell del» skal gruppen vurdere:

  1. A)

    Samsvar mellom fagtilbud, studentenes fagvalg og kompetansebehovene i grunnskole og videregående opplæring

Vurderingen skal bl a omfatte:

  • utdanningsinstitusjonenes fagtilbud og studentenes valg av fag, eventuelle nasjonale behov for sterkere styring av lærerutdanningens tilbudsprofil og hvilke konsekvenser det eventuelt vil kunne få

  • om det er nødvendig med særlige tiltak for å sikre rekrutteringen til ulike typer lærerutdanning og til enkelte fag i grunn- eller videreutdanning

  1. B)

    Kvalitet på nåværende lærerutdanning og FoU arbeid

Vurderingen skal bl a omfatte:

  • helhet i lærerutdanningen og sammenheng mellom ulike typer lærerutdanning

  • hvordan lærerutdanningen gir studentene forståelse av skolens rolle som samfunnsinstitusjon og det medansvar skolen har for barn og unges totale oppvekstmiljø

  • hvordan utdanningen forbereder studentene for de oppgavene de vil møte som lærere

  • eksamensordninger og vurderingsformer i lærerutdanningen, inkludert hvordan studentenes skikkethet for yrket blir bedømt

  • hvor relevant lærerutdanningsinstitusjonenes FoU-virksomheten er for utvikling i barnehage, grunnskole, skolefritidsordninger og videregående opplæring

  • hvordan organiseringen av lærerutdanning ved høgskoler og universitet påvirker innholdet og sammenhengen i lærerutdanningen

  1. C)

    Lærerutdanningsinstitusjonenes oppfølging av reformene i grunnskole og videregående opplæring

Vurderingen skal bl a omfatte:

  • den kompetanse ulike lærerutdanninger gir for læreryrket og behovet for endring av innhold og omorganisering som følge av reformene i opplæringen - herunder endret elev- og lærerrolle

  • hvordan lærerutdanningsinstitusjonene fornyer seg innholdsmessig, organisatorisk og med hensyn til arbeids- og studieformer for å forberede studentene på arbeid i grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring

  • hvordan og i hvilken grad lærerutdanningsinstitusjonene benyttes som ressurssentra i regionene i forhold til etterutdanning og utviklingstiltak i barnehager, skoler, skolefritidsordninger og arbeidslivsopplæring

  • i hvilken grad FoU-arbeidet ved lærerutdanningsinstitusjonene er innsiktet mot opplæringsreformene

  • hvordan behov for kompetanseutvikling blant personalet (inkludert øvingslærerne) i lærerutdanningsinstitusjonene bør imøtekommes

  1. D)

    Samsvar mellom innholdet i nåværende utdanning og lærernes arbeid i dagens og framtidens skole

Vurderingen skal bl a omfatte:

  • den faglige kompetanse lærerutdanningen gir for å undervise i skolens fag

  • den ferdighet lærerutdanningen gir i læreplanarbeid på ulike nivå bl a med henblikk på balanse mellom fellesskap og tilpasning; forholdet mellom nasjonalt fastsatt stoff (læreplanen) og lokalt tilvalgsstoff og sammenheng mellom skolens plan, klassens plan og individuelle opplæringsplaner

  • den ferdighet lærerutdanningen gir for formell og uformell elevvurdering og skole/bedrifts-basert vurdering med bakgrunn i læreplanens mål

  • den ferdighet utdanningen gir til å samarbeide med barn og unge, veilede elever i deres arbeid og fremme aktiv elevmedvirkning i opplæringen (ansvar for egen læring)

  • den ferdighet lærerutdanningen gir for å arbeide med tverrfaglighet og prosjektarbeid

  • den ferdighet lærerutdanningen gir for lærersamarbeid (lærerteam) og kollegabasert veiledning

  • den kompetanse lærerutdanningen gir for å nytte ulike arbeidsformer i opplæringen

  • den kunnskap utdanningen gir om trinnene og skoleslagenes egenart og sammenhengen i opplæringsløpene

  • den ferdighet utdanningen gir for å skape et godt sosialt miljø og forebygge mobbing

  • den bakgrunn lærerutdanningen gir for å ivareta likestilling mellom kjønnene og for opplæring i samlivskunnskap

  • den forberedelse lærerutdanningen gir for omstilling og evne til faglig fornying, omstilling og deltaking i organisatorisk og praktisk utviklingsarbeid i skolen

  • den bakgrunn lærerutdanningen gir for å møte konsekvenser av økt internasjonalisering og et stadig mer flerkulturelt samfunn

  • den ferdighet lærerutdanningen gir i bruk av IT som faglig og pedagogisk hjelpemiddel

  • den kunnskap utdanningen gir om relevante lover, forskrifter, arbeidsinstrukser og arbeidstidsavtale

  • den kunnskap lærerutdanningen gir om opplæringen som helhet og om de enkelte trinnene

  • den ferdighet utdanningen gir til samarbeid med kollegaer i skole og skolefritidsordninger, med foreldre og foresatte og med personer i nærmiljøet, arbeidsliv og med myndigheter

Utredningsgruppen skal fremme forslag om:

  1. A)

    tekst til felles innledende, prinsipiell del til rammeplaner for alle grunnutdanningene

  2. B)

    prinsipper for:

    • mål, innhold og arbeidsmåter som bør være felles for all lærerutdanning

    • endringer i organisering av og innholdet i ulike typer lærerutdanning, bl a med tanke på systematisk og forpliktende sammenheng mellom skole/opplæring og lærerutdanning

    • forholdet mellom fag, fagdidaktikk og pedagogisk teori og praksis i ulike typer lærerutdanning

    • innhold i og organisering av praktisk pedagogisk utdanning for lærere i allmennfag og yrkesfag

    • innhold i og organisering av yrkesteoretisk utdanning for yrkesfaglærere

    • rammeplan for allmennlærerutdanningen

    • rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning

    • eventuelle nye rammeplaner for faglærerutdanning

    • videreutdanning som gir kompetanse innen nye fag eller arbeidsområder som følge av R94 og Gr97, herunder videreutdanning innsiktet mot arbeidsmåter på småskoletrinnet

    • samarbeid mellom de ulike partene i lærerutdanningen

    • organisering og bruk av praksis: øvingslærernes tilknytning til utdanningsinstitusjonen og øvingslærerens rolle i teori og praksisopplæringen

    • veiledning av studenter og vurdering i lærerutdanningen, bl a vurdering av skikkethet for læreryrket

    • bruk av informasjonsteknologi i all lærerutdanning både som faglig og pedagogisk hjelpemiddel

  3. C)

    hvordan utdanningsinstitusjonene kan være ressurssentra for utvikling i barnehage, skole og annen opplæring i regionen

Det faglige personalet må i tillegg til høy faglig kompetanse og FoU-kompetanse ha god kjennskap til læreryrket og de skoleslag studentene skal arbeide i. De må også kjenne andre opplæringsinstitusjoner for å formidle kunnskap om barnehage, grunnskole og videregående opplæring og arbeidsliv for å kunne fremme sammenheng og gode overganger mellom opplæringsnivåene. Utredningsgruppen skal foreslå tiltak for å sikre at personalet i høgskoler og universitet får den nødvendige skolebaserte oppdatering f eks gjennom etterutdanning, skolerettet FoU-arbeid og eventuelt praksis i de skoleslag eller bedrifter de utdanner for.

Utredningsgruppens forslag må holdes innenfor eksisterende økonomiske rammer for lærerutdanning. Økonomiske og administrative konsekvenser skal utredes.

Milepeler

For å sikre en koordinert framdrift av arbeidet skal utredningsgruppen ferdigstille følgende arbeider til de tidspunktene som er gitt nedenfor og legge fram for departementet:

01.02.96

Forslag til midlertidig tillegg om IT til gjeldende rammeplan for allmennlærerutdanning

01.02.96

Forslag til midlertidig løsning for videreutdanning med tanke på småskoletrinnet

12.02.96

Forslag til eventuelle organisatorisk endringer av lærerutdanningen som er bestemmende for utarbeiding av rammeplaner

12.02.96

Forslag til mandat for og sammensetning av faggruppene

11.03.96

Utkast til felles, innledende del til alle rammeplaner for grunnutdanningene

11.03.96

Utkast til prinsipiell del av rammeplan for allmennlærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og de faglærerutdanningene gruppen mener det bør utarbeides rammeplaner for.

01.09.96

Frist for avslutningen av utredningsarbeidet

Departementet vil på dette grunnlag:

  • Fastsette midlertidig tillegg om IT

  • Fastsette midlertidig løsning for videreutdanning med tanke på småskoletrinnet

  • Oppnevne faggrupper og fastsette mandat for disse

Utdanningsgruppenes oppgaver

Utdanningsgruppene skal bistå utredningsgruppen i arbeidet og hjelpe til med å utarbeide rammeplaner. Utredningsgruppen vil under arbeidet spesifisere ansvarsområde og arbeidsoppgaver nærmere for de ulike utdanningsgruppene.

Arbeidet i utdanningsgruppene skal bygge på de vurderinger som er foretatt i utredningsgruppen og skal bl a sikre:

  • kvalifisering for opplæring etter de nasjonalt gitte læreplanene i grunnskole og videregående opplæring og opplæring for voksne

  • balanse mellom fellesstoff og tilpasning, nasjonalt fastsatt stoff og lokalt tilvalgsstoff og individuell tilpasning

  • kvalifisering for å fremme aktiv elevmedvirkning i opplæringen (ansvar for egen læring)

  • kvalifisering for å kunne gi god sammenheng mellom de ulike trinnene i opplæringen fra barnehage, grunnskole og til videregående opplæring

  • utvikling av yrkesidentitet og bevisstgjøring av læreren som leder, veileder, tilrettelegger, oppdrager, forbilde og inspirator i samspill med elevene

  • kvalifisering for formell og uformell elevvurdering med bakgrunn i læreplanens mål

  • kvalifisering for vurdering av eget arbeid som lærer, kollegabasert vurdering og skole/bedrifts-basert vurdering

Gruppene skal spesielt legge vekt på å vurdere sammenhengen mellom fag, fagdidaktikk og pedagogisk teori og praksis i opplæringen, og foreslå tiltak for å styrke sammenhengen mellom disse delene. I tillegg må gruppene legge vekt på opplæring for barn, unge og voksne med særlige behov.

Alle utdanningsgruppene skal ta utgangspunkt i følgende intensjon for opplæringsreformene: Samtidig som flerkulturell, lokal og individuell tilpasning sikres, skal prinsippet om likhet ivaretas og opplæringen skal sikre formidling av et felles grunnlag når det gjelder kunnskaper, verdier og kultur. Stortingets intensjoner om at den samiske befolkning skal kunne utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv skal også ivaretas. Likestilling mellom kjønnene skal fremmes i opplæringen.

Utdanningsgruppene må vurdere behovet for en sterkere nasjonal styring av lærerutdanningen

Utdanningsgruppe 1; Allmennlærerutdanning, videreutdanning for småskoletrinnet

Innenfor de rammer som utredningsgruppen trekker opp, skal utdanningsgruppe 1 arbeide med de samme oppgavene som er beskrevet under utredningsgruppens mandat, men avgrenset til allmennlærerutdanning og videreutdanning innsiktet mot arbeid på småskoletrinnet.

Innen allmennlærerutdanningen må gruppen bl a legge vekt på at de nye planene for grunnskolen organiserer virksomheten i trinn som er mer distinkte enn tidligere. Det må vurderes hvilke konsekvenser det bør få for utdanningen av lærere.

Utdanningsgruppen skal ha ansvar for utformingen av forslag til den prinsipielle delen av ny rammeplan for allmennlærerutdanning. Denne delen skal omfatte prinsipper for oppbygging og organisering av allmennlærerstudiet. Den prinsipielle delen av rammeplanen skal brukes som utgangspunkt for faggruppenes arbeid med rammeplaner i de enkelte fagene.

Utdanningsgruppen skal også ha ansvaret for utforming av forslag til videreutdanningstilbud som kvalifiserer for arbeid på småskoletrinnet i grunnskolen og arbeide med sikte på å finne midlertidige løsninger for slik utdanning i studieåret 1996/97. Dersom det er nødvendig, kan det nedsettes egen faggruppe for utarbeiding av rammeplan for slik utdanning.

Utdanningsgruppe 2; Lærerutdanning i allmennfag og yrkesfag (praktisk-pedagogisk og yrkesteoretisk utdanning)

Innenfor de rammer som utredningsgruppen trekker opp, skal utdanningsgruppen arbeide med de samme oppgavene som er beskrevet under utredningsgruppens mandat, men avgrenset til allmenn- og yrkesfaglærerutdanning (praktisk-pedagogisk og yrkesteoretisk utdanning).

Utdanningsgruppen skal spesielt vurdere hvordan praktisk-pedagogisk utdanning i allmennfag og yrkesfag kan samordnes organisatorisk og innholdsmessig. Gruppen skal også bistå utredningsgruppen i vurderingen av Oppedalutvalgets innstilling og høringsuttalelsene til denne innstillingen.

Gruppen skal også vurdere lærerutdanningen i forhold til yrkesfagene i videregående opplæring, og sikre at yrkesfagene blir praksisbasert og allmennfagene yrkesrettet.

Utdanningsgruppen skal ha ansvar for utformingen av forslag til den prinsipielle delen av rammeplan(er) for praktisk-pedagogisk utdanning. Denne delen skal omfatte prinsipper for oppbygging og organisering av det praktisk-pedagogiske studiet. Den prinsipielle delen av rammeplanen(e) skal brukes som utgangspunkt for faggruppenes arbeid med rammeplaner i de enkelte fagene.

Utdanningsgruppe 3; Faglærerutdanning

Innenfor de rammer som utredningsgruppen trekker opp, skal utdanningsgruppen arbeide med de samme oppgavene som er beskrevet under utredningsgruppens mandat, men avgrenset til faglærerutdanning.

Utdanningsgruppen skal ha ansvar for å bistå utredningsgruppen i vurdering av faglærerutdanningen - i hvilket omfang man skal fortsette å gi denne type lærerutdanning, i hvilke fag det er aktuelt med slik lærerutdanning og eventuelt hvilke rammeplaner det er ønskelig å revidere. Gruppen kan også bistå utredningsgruppen med vurderingen av Oppedalutvalgets innstilling og høringsuttalelsene til denne innstillingen når det gjelder faglærerutdanning.

Gruppen skal også vurdere lærerutdanningen i forhold til yrkesfagene i videregående opplæring, og sikre at yrkesfagene blir praksisbasert og allmennfagene yrkesrettet.

Faggruppenes oppgaver

Faggruppene skal utarbeide forslag til rammeplaner i ulike fag. Planene skal utarbeides på grunnlag av retningslinjer for lærerutdanning generelt og med utgangspunkt i den prinsipielle delen av rammeplanen for ulike typer lærerutdanning. Rammeplanene skal skrives etter en felles disposisjon og bygge på den generelle felles læreplanen for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Det må vurderes hvordan samiske emner skal inngå i rammeplanene.

4. MOMENTER TIL ARBEIDET I DE FORSKJELLIGE GRUPPENE

I tillegg til de oppgaver som framgår av mandatene, skal gruppene i sitt arbeid legge vekt på følgende momenter:

Utredningsgruppen og utdanningsgruppene

  • hvordan nye fag, store endringer i fag eller arbeidsformer som er beskrevet i de nye læreplanene, bør avspeiles i organisering og innhold i lærerutdanningen

  • forholdet mellom faglig dybde og faglig bredde i utdanningen

  • hvordan lærerutdanningen gir studentene forståelse av skolens rolle som samfunnsinstitusjon og det medansvar skolen har for barn og unges totale oppvekstmiljø

  • kvalifisering for å lede arbeidet i klasse, gruppe og verksted og som klassestyrer

  • ferdighet i å arbeide i en inkluderende skole som skal være et godt oppvekst- og læringsmiljø for alle barn og unge

  • kvalifisering for godt samspill mellom praktiske oppgaver og teoretisk læring, veiledning, emneundervisning og prosjektarbeid

  • kvalifisering for å observere elever og klassemiljø, og å kunne ta hensyn til barn og unges behov i planlegging og tilrettelegging

  • i hvilken grad utdanningen gir grunnlag for å inkludere elever med flerkulturell bakgrunn

  • kvalifisering for å legge til rette opplæring for elever med spesielle behov

  • hvordan utdanningen gir kompetanse for å gi holdningsskapende opplæring, hjelp til elevene i å utvikle sosiale ferdigheter og forebygge mobbing

  • kvalifisering for å arbeide etter målstyrende læreplaner

  • kvalifisering for å skape et utviklende læringsmiljø

  • sammenhengen mellom lærerutdanningens fag, fagdidaktikk, pedagogisk teori og praksisopplæring og den skolehverdag som ferdige lærere vil møte

  • i hvilken grad utdanningen gir kunnskap om læreplanteori og ferdighet i læreplananlyse

  • praksisopplæringen og øvingslærerens funksjon i praksis- og teoriopplæring

  • hvordan lærerutdanningsinstitusjonene forbereder studentene på reformene

  • hvordan utdanningen forbereder til læreryrket i samspill med elever, foreldre, medlærere, annet personalet og skolens ledelse

  • hvordan utdanningen gir kunnskap om skolens administrasjon og ledelse

  • hvordan utdanningen forbereder til aktiv samhandling med nærmiljø, arbeidsliv og næringsliv

  • hvordan utdanningen formidler yrkesetikk og de forpliktelser en lærer har i forhold til skole, elever og foreldre

  • kvalifisering for utvikling av entrepenørskap- og etablererperspektiv i opplæringen

  • kvalifisering for opplæring og veiledning av voksne

I tillegg skal utdanningsgruppene arbeide med:

Utdanningsgruppe 1

  • Kvalifisering for å legge til rette for lekpedagogisk arbeid og temaorganisert opplæring på småskoletrinnet

  • Kvalifisering for samarbeid med ansvarlige for skolefritidsordninger for å utvikle skolen til et kulturelt oppvekstsenter for barna

  • Kvalifisere for nye fag og arbeidsformer på ungdomstrinnet

  • Kvalifisering for å skape progresjon og variasjon i arbeidsformer i de ulike trinnene i grunnskolen

Utdanningsgruppe 2 og 3

  • Hvordan praktisk-pedagogisk utdanning for lærere i allmennfag og yrkesfag er ivaretatt og hva som med fordel kan være felles

  • I hvilken grad utdanningen gir kompetanse for å undervise i fag og tverrfaglige tema og gir kunnskap om varierte arbeidsmåter for opplæring i grunnskole og i videregående opplæring

  • Samsvar mellom nye fag i yrkesfaglige studieretninger og lærernes utdanning og kompetanse

  • I hvor stor grad bør lærerutdanningen i yrkesfaglige studieretninger være praksisbasert? Integrering av undervisning i teori og praktisk arbeid i yrkesfaglige studieretninger.

  • Kvalifisering for yrkesretting av allmennfagene i yrkesfaglige studieretninger

  • Kvalifisering for å skape sammenheng mellom opplæring i skole og bedrift

5. DOKUMENTER

Følgende dokumenter skal danne basis for arbeidet:

  • Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Generell del

  • Læreplaner for fagene i skoleslagene

  • Rammeplan for barnehagen

  • de rammeplaner for allmennlærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning og ulike faglærerutdanninger

  • 8. juni 1973 nr. 49 om lærarutdanning

  • NOU 1988:28 Med viten og vilje

  • 88:32 For et lærerrikt samfunn

  • St.meld. nr. 54 (1989-90) og St. meld. nr. 35 (1990-91) Om opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov og Innst. S. nr. 160 (1990-91)

  • St.meld. nr. 37 (1990-91), Innst. S. nr. 185 (1991-92) Om organisering og styring i utdanningssektoren

  • St.meld. nr. 40 (1990-91), Innst. S. nr. 230 (1990-91) Fra visjon til virke - om høgre utdanning

  • NOU 1991:4 Veien videre til studie- og yrkeskompetanse for alle

  • St.meld. nr. 33 (1991-92), Innst. S. nr. 200 (1991-92) Kunnskap og kyndighet - om visse sider ved videregående opplæring

  • St.meld. nr. 40 (1992-93) «Vi smaa, en Alen lange...» og Innst. S. nr. 234 (1992-93)

  • NOU 1993:24 Lov og universiteter og høgskoler

  • Ot.prp. nr. 21(1993-94) og Innst. O. nr. 36 (1993-94) Om endringer i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen

  • . nr. 85 (1993-94) Om lov om høgre utdanning og Innst. O. nr. 40 (1994-95)

  • St.prp. nr. 58 (1994-95) Om kommuneøkonomien 1996 m.v. og Innst. S. nr. 216 (1994- 95)

  • St.meld. nr. 29 (1994-95) Om prinsipper og retningslinjer for den 10-årige grunnskole og Innst.S.nr.15.(1995-96)

  • 12. juni 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler

  • NOU 1995:9 Identitet og dialog og Stortingets behandling av den

  • 95:12 Opplæring i et flerkulturelt Norge

  • NOU 1995: 18 Ny lovgivning om opplæring, og den videre behandling av den

  • nt nr.8:18. (1994-95) og innstilling S.nr.101 (1994-95)

I tillegg kommer:

  • Et nasjonalt system for rapportering og vurdering

  • Plan for IT i norsk utdanning (1995)

  • Strategi for miljø og utvikling i utdanningssektoren (1995)

  • Handlingsplan for internasjonal orientering (1991)

  • Handlingsplan for de estetiske fag og kulturdimensjonen i skolen «Broen og den blå hesten» (1995)

  • Underveis. Skolebasert evaluering

  • Metodiske veiledninger for videregående opplæring

  • Veiviseren

  • Oppedalutvalgets utredning om utdanning av faglærere i yrkesfag

  • Rapport fra arbeidsgruppen for utredning av naturfagenes stilling

  • RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR UTREDNING AV MATEMATIKKFAGETS STILLING

ORGANISERING AV ARBEIDET

Til arbeidet med den offentlige utredningen nedsetter departementet en utredningsgruppe og dessuten ulike utdanningsgrupper og faggrupper til å bistå utredningsgruppen. Departementet er ikke representert i utredningsgruppen. Derfor er det etablert en oppfølgingsgruppe i departementet som skal ha oppgaver både i forhold til det interne arbeidet i departementet, eksterne interessegrupper, herunder organisasjonene, og i forhold til arbeidet med den offentlige utredningen. De ulike gruppene er nærmere omtalt i det følgende.

Oppfølgingsgruppe

Oppfølgingsgruppen har medlemmer fra Avdeling for videregående opplæring, Grunnskoleavdelingen, Universitets- og høgskoleavdelingen og fra Voksenopplæringsavdelingen.

I forhold til det interne arbeidet i departementet har oppfølgingsgruppen følgende oppgaver:

  • Koordinere virksomheten mellom de berørte avdelingene og være et organ internt i departementet der de berørte avdelingene gir innspill til nødvendige beslutninger i departementet. Gruppen skal påse at arbeidet er avstemt mot opplæringsreformene.

  • Ivareta departementets kontakt med ulike organisasjoner gjennom regelmessige informasjonsmøter. I den perioden da utredningsgruppen er i arbeid, skal kontakten med organisasjonene ivaretas i samarbeid med leder for denne gruppen.

  • Uttale seg om budsjettspørsmål, inklusive budsjett for den offentlige utredningen

  • Uttale seg om spørsmål som gjelder framdriften av arbeidet

  • Ta stilling til faglige spørsmål i forbindelse med høring og ferdigstilling av rammeplaner

I forhold til arbeidet med den offentlige utredningen har oppfølgingsgruppen følgende oppgaver:

  • Legge til rette for departementets behandling av de delinnstillingene utredningsgruppen etter framdriftsplanen skal avgi før det oppnevnes faggrupper

  • Legge til rette for departementets behandling av utredningsgruppens forslag til hvilke fag det skal utarbeides rammeplaner for, mandater for faggrupper og sammensetning av disse gruppene

  • Fungere som konsultativt organ for utredningsgruppen i faglige spørsmål

  • Legge til rette for departementets arbeid med retningslinjer for utredningsgruppenes arbeid med felles, innledende del til alle rammeplaner for grunnutdanningene

  • Legge til rette for departementets arbeid med retningslinjer for utredningsgruppens og utdanningsgruppenes arbeid med prinsipiell del av rammeplan for allmennlærerutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning.

Leder for utredningsgruppen må ha et nært samarbeid med oppfølgingsgruppen slik at departementets faglige syn blir ivaretatt.

Sekretariat

Universitets- og høgskoleavdelingen i departementet har det overordnete ansvaret for den daglige drift av «Lærerutdanning-97». Til å bistå seg i arbeidet har avdelingen et sekretariat. Universitets- og høgskoleavdelingen ved sekretariatet har ansvar for å drive fram arbeidet i samsvar med de beslutninger som er tatt i utredningsgruppen og koordinere de ulike delene av virksomheten. Universitets- og høgskoleavdelingen ved sekretariatet har ansvaret for sekretæroppgaver knyttet til utredningsgruppen, utdanningsgruppene og oppfølgingsgruppen. Det er forutsatt at faggruppene selv har ansvar for skriftlig utforming av sine forslag.

I den perioden rammeplanutkastene er til høring, har Universitets- og høgskoleavdelingen ved sekretariatet ansvar for å arrangere nasjonale møter for aktuelle grupper av fagpersonale ved lærerutdanningsinstitusjonene. Møtene bør dels arrangeres med tanke på faglige ledere ved lærerutdanningsinstitusjonene og dels siktes inn mot representanter for de ulike fagene og øvingslærerne ved lærerutdanningene. Møtene bør omfatte informasjon om opplæringsreformene generelt og om de nye planene for lærerutdanning spesielt. Hensikten skal bl a være å skape nasjonale fora for drøfting av planforslagene og legge grunnlag for en rask gjennomføring av endringer i lærerutdanningene.

Universitets- og høgskoleavdelingen ved sekretariatet har adgang til å benytte ekstern faglig bistand i arbeidet med den offentlige utredningen etter utredningsgruppens ønsker. Universitets- og høgskoleavdelingen har det økonomiske ansvaret for arbeidet.

Utredningsgruppe

Utredningsgruppen skal arbeide med felles, overordnede, prinsipielle spørsmål for lærerutdanning generelt og hovedlinjer for hver av de impliserte lærerutdanningene. Gruppen skal i tillegg ha ansvar for utarbeiding av forslag til rammeplaner for fagene som inngår i de ulike utdanningene.

Utredningsgruppen får bistand til sitt arbeid fra utdanningsgrupper og faggrupper. Utredningsgruppen utarbeider forslag til mandat for og sammensetning av faggruppene. Minst to medlemmer fra utredningsgruppen deltar dessuten i hver av utdanningsgruppene for å sikre god kommunikasjon mellom gruppene.

Det er utredningsgruppen som har det overordnete og helhetlige ansvaret. Utredningsgruppens arbeid skal publiseres som en offentlig utredning.

Utdanningsgruppe 1; Allmennlærerutdanning, videreutdanning for småskoletrinnet

Gruppen skal i samarbeid med utredningsgruppen arbeide med ny rammeplan for allmennlærerutdanning. Dette omfatter grunnleggende organisering av og innhold i denne utdanningen samt rammer for de enkelte fagene i utdanningen.

I tillegg skal gruppen arbeide med forslag til rammeplaner for videreutdanning av allmenn- og førskolelærere innsiktet mot arbeid på småskoletrinnet i grunnskolen.

Utdanningsgruppe 2; Lærerutdanning i allmennfag og yrkesfag (praktisk-pedagogisk og yrkesteoretisk utdanning)

Gruppen skal i samarbeid med utredningsgruppen arbeide med ny(e) rammeplan(er) for praktisk-pedagogisk utdanning i allmennfag og yrkesfag, inkludert yrkesteoretisk utdanning. Den skal bl a vurdere hvordan det kan lages en felles, samordnet plan for praktisk-pedagogisk utdanning i allmennfag og yrkesfag. Oppedalutvalgets innstilling og høringsuttalelser til denne skal ses i sammenheng med det øvrige arbeidet i utdanningsgruppe 2.

Utdanningsgruppe 3; Faglærerutdanning

Gruppen skal i samarbeid med utredningsgruppen arbeide med faglærerutdanningene. Den skal vurdere i hvilken grad det er ønskelig å organisere deler av lærerutdanningen som faglærerutdanning, samt hvilke fag som er mest aktuelle for denne type lærerutdanning. Gruppen skal arbeide med nye rammeplaner for de utdanningene der en finner dette ønskelig.

Utdanningsgruppene er støttegrupper for utredningsgruppen, og arbeidet deres inngår som en integrert del av den offentlige utredningen.

Faggrupper

Departementet nedsetter faggrupper til arbeidet med rammeplaner for de aktuelle fagene i hver av utdanningene og fastsetter mandat for dette arbeidet etter forslag fra utredningsgruppen.

Når det gjelder rammeplaner for fag i allmennlærerutdanningen, vil personer med erfaring fra arbeidet i korresponderende plangrupper i reformarbeidet for grunnskole og videregående opplæring bli trukket med i arbeidet. Relevante fagmiljø ved universitet eller vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler bør også være representert.

Størrelse og sammensetning av faggruppe(r) for videreutdanning for småskoletrinnet vil avhenge av hva slags utdanning man velger å satse på.

Innenfor lærerutdanning i allmennfag og yrkesfag (praktisk-pedagogisk og yrkesteoretisk utdanning) bør det overveies om man kan ha et felles planarbeid for utdanning i allmennfag og yrkesfag. Personer med erfaring fra arbeidet med læreplaner for grunnskole og for videregående opplæring vil bli trukket med i arbeidet.

Til eventuelt arbeid med rammeplaner for faglærerutdanningene bør planarbeidet knyttes til hver faglærerutdanning. Det er viktig med bred kompetanse i planarbeidet, dvs erfaring fra læreplanarbeidet for grunnskole og for videregående opplæring og tilknytning til tilsvarende fagområder ved universitet, vitenskapelig høgskole, statlig høgskole.

De ulike gruppene er vist på organisasjonskartet på neste side.

Figur 1.1 

Figur 1.1

Gruppemedlemmer

Utredningsgruppe

Kristin Hille Valla (leder), fylkesopplæringssjef i Oppland, Lillehammer Trygve Bergem, professor, Norsk Lærerakademi, Bergen

Anne Marie Brendmo, adjunkt, Korgen sentralskole, Korgen

Albert Einarsson, rektor, Verkmenntaskoli Austurland (Island), f t Oslo

Trond Herland, rektor, Bjølsen skole, Oslo

Ellen Inga Hætta, direktør, Samisk utdanningsråd, Kautokeino

Merete Jørstad, leder, Landslaget for Norges lærerstudenter, Oslo

Arne Kvaal, rektor, Horten videregående skole, Horten

Bjørn Monstad, førsteamanuensis, Høgskolen i Agder, Kristiansand

Stein Pettersen, rektor, Kjelle videregående skole, Bjørkelangen

Peder Magne Solheim, rektor, Sunndal vidaregåande skole, Sunndalsøra

Aud Marie Stundal, studieleder, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Sogndal

Alfred Oftedal Telhaug, førsteamanuensis, Universitetet i Trondheim, Trondheim

Ingeborg Tveter Thoresen, rektor, Høgskolen i Vestfold, Tønsberg

Arvid Vada, rektor, Frol videregående skole, Levanger

Utdanningsgruppe 1; Allmennlærerutdanning, videreutdanning for småskoletrinnet

Liv Kari B Tønnessen (leder), førsteamanuensis, Høgskolen i Agder, Kristiansand

Anne Marie Brendmo, adjunkt, Korgen sentralskole, Korgen

Magne Espeland, førsteamanuensis, Høgskolen Stord/Haugesund, Stord

Kjell Gunnar Moen, rektor, Østsiden skole, Arneberg

Aud Marie Stundal, studieleder, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Sogndal

Ingeborg Tveter Thoresen, rektor, Høgskolen i Vestfold, Tønsberg

Utdanningsgruppe 2; Lærerutdanning i allmennfag og yrkesfag (praktisk-pedagogisk og yrkesteoretisk utdanning)

Per Ramberg (leder), inspektør, Universitetet i Trondheim, Trondheim

Mette Borgå, høgskolelektor, Høgskolen i Akershus, Oslo

Lise-Lotte Hvalsbråten, adjunkt, Stovner videregående skole, Oslo

Anders Isnes, instituttbestyrer, Universitetet i Oslo, Oslo

Arne Kvaal, rektor, Horten videregående skole, Horten

Terje Minge, lektor, Glemmen videregående skole, Fredrikstad

Arvid Vada, rektor, Frol videregående skole, Levanger

Utdanningsgruppe 3; Faglærerutdanning

Kjell Terje Gundersen (leder), høgsk.dosent, Høgskolen i N-Trøndelag, Levanger

Albert Einarsson, rektor, Verkmenntaskoli Austurland (Island), f t Oslo

Odd Leren, direktør, Høgskolen i Stavanger, Stavanger

Stein Pettersen, rektor, Kjelle videregående skole, Bjørkelangen

Astrid Saugestad, førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen, Bergen

Edith Skjeggestad, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo, Oslo

Framdriftsplan

Framdriften av arbeidet kan deles i fem hovedfaser:

  1. 1.

    Forprosjekt. Denne delen omfatter utvikling av plan for organisering av arbeidet som bl a må omfatte mandat for utredningsgruppen og utdanningsgruppene, gruppesammensetning og detaljert framdriftsplan med nødvendige milepeler.

  2. 2.

    Arbeid med overordnede, prinsipielle spørsmål. Dette arbeidet vil foregå i utredningsgruppen. Etter behov vil utredningsgruppen bli supplert med deltakere fra utdanningsgruppene. Deler av dette arbeidet må foreligge i delinnstillinger før planarbeidet med fag kan starte.

  3. 3.

    Arbeid med rammeplaner. Dette arbeidet vil omfatte generell del av rammeplanene for de enkelte utdanningene og spesielle rammeplaner for enkeltfag i disse utdanningene. Det første arbeidet vil foregå i utredningsgruppen og utdanningsgruppene, mens arbeidet med rammeplaner for fagene vil foregå i faggrupper. I tillegg vil virksomheten omfatte arbeid med et midlertidig tillegg om IT til nåværende rammeplaner. Dette arbeidet er mindre avhengig av forutgående arbeid i utredningsgruppe og utdanningsgruppene.

  4. 4.

    Høring.

  5. 5.

    Ferdigstilling og iverksetting. Rammeplanene bør være ferdigstilt til februar 1997 og skal settes i verk fra studieåret 1997/98.

2. Noen hovedtrekk i framdriftsplanen er vist skjematisk i Gantt-diagram i vedlegg 2.

FRAMDRIFTSPLAN

Framdriftsplan framstilt som Gantt-diagram følger på neste side.

Planen er basert på at utredningsgruppen i hovedtrekk må ha fullført sitt arbeid med prinsipiell del og med mandater for øvrige grupper før disse gruppene kan starte. Prinsipiell del og forslag til mandater må også behandles i oppfølgingsgruppen før departementet nedsetter faggrupper til arbeidet med rammeplanene for de ulike fagene.

Ellers viser framdriftsplanen hvordan arbeidet er tenkt ført videre med framstilling av høringsdokument, høringsperiode og avsluttende arbeid med å ferdigstille planene før iverksetting.

I framdriftsplanen er det også merket av en periode for arbeid med midlertidig plan for innføring av IT i lærerutdanningen. Som nevnt foran, er dette tenkt som et supplement til gjeldende rammeplaner for studieåret 1996/97.

Figur 1.2 

Figur 1.2

Til dokumentets forside