NOU 1996: 22

Lærerutdannning— Mellom krav og ideal

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Oppnevning og organisering

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nedsatte 31.10.95 fire grupper for å utrede spørsmål knyttet til lærerutdanning. Formålet med utredningsarbeidet var å bringe lærerutdanningen best mulig i samsvar med de endrede forholdene i utdanningssektoren for øvrig. I planverket har disse endrede forhold først og fremst kommet til uttrykk gjennom den generelle delen av ny læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring, og gjennom nye separate planer for grunnskole og videregående opplæring. Fullstendig beskrivelse av bakgrunnen for arbeidet, mandat for de ulike gruppene, sammensetning av gruppene og organiseringen av arbeidet følger som vedlegg 1.

Gruppene som ble nedsatt, omfattet en utredningsgruppe med følgende medlemmer:

Fylkesopplæringssjef Kristin Hille Valla (leder), Lillehammer

Professor Trygve Bergem, Bergen

Adjunkt Anne Marie Brendmo, Korgen

Rektor Albert Einarsson, Oslo

Rektor Trond Herland, Oslo

Direktør Ellen Inga Hætta, Kautokeino

Leder Merete Jørstad, Oslo

Rektor Arne Kvaal, Horten

Førsteamanuensis Bjørn Monstad, Kristiansand

Rektor Stein Pettersen, Bjørkelangen

Rektor Peder Magne Solheim, Sunndalsøra

Studieleder Aud Marie Stundal, Sogndal

Førsteamanuensis Alfred Oftedal Telhaug, Trondheim

Rektor Ingeborg Tveter Thoresen, Tønsberg

Rektor Arvid Vada, Levanger.

Utredningsgruppen har hatt det overordnede ansvaret for arbeidet. Det er således denne gruppen som alene er ansvarlig for den offentlige utredningen. I tillegg til utredningsgruppen ble det nedsatt tre såkalte utdanningsgrupper med seks til sju medlemmer i hver gruppe. Gruppene var satt sammen slik at hver av utdanningsgruppene hadde minst to medlemmer som samtidig var medlem av utredningsgruppen. De tre utdanningsgruppene hadde som oppgave å bistå utredningsgruppen med arbeid knyttet til henholdsvis allmennlærerutdanning og videreutdanning for småskoletrinnet, praktisk-pedagogisk utdanning og faglærerutdanning.

Etter planen skulle det i tillegg til utredningsgruppen og utdanningsgruppene også opprettes faggrupper for å utarbeide forslag til rammeplaner for de ulike fagene innenfor hver enkelt lærerutdanning. Etter endring av mandatet 08.05.96 ble det ikke aktuelt å opprette disse gruppene (jf 1.2).

I tillegg til gruppene som er nevnt foran, ble det også etablert en departementsintern oppfølgingsgruppe med representanter fra de impliserte avdelingene i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Som det vil framgå av vedlegg 1, hadde denne gruppen bl a til oppgave å være konsultativt organ for utredningsgruppen i faglige spørsmål. Leder for utredningsgruppen har deltatt på flere av møtene i oppfølgingsgruppen.

I den videre teksten er utredningsgruppenfor enkelhets skyld omtalt med kortformen utvalgetnår det ikke kan gi grunnlag for misforståelser . Utvalgeter dessuten skrevet med kursiv i sammenhenger der det er gitt uttrykk for hva utvalgetmener eller tilrår.

Departementet har etablert et sekretariat for arbeidet med revisjon av lærerutdanningen. Sekretariatet har hatt følgende faste medarbeidere:

Direktør Odd E Johansen (sekretariatsleder), Notodden

Førstekonsulent Gro K Hendriksen, Oslo

Førstekonsulent Erik Hovde, Oslo

Førstekonsulent Signe Eggen Slyngstad, Oslo

Utdanningsdirektør Bjørn L Tønnesen, Sogndal

I tillegg har rektor Kaare Søbye, Moss, deltatt i arbeidet på deltid.

1.2 Mandat

Mandat for utredningsarbeidet forelå 12.12.95. Som det vil framgå av vedlegg 1, er utredningsarbeidet etter mandatet delt i tre hovedområder. Utvalget blir for det første bedt om å beskrive sentrale sider av norsk lærerutdanning. For det andre skal utvalget vurdereen rekke nærmere spesifiserte forhold ved lærerutdanningen. På denne bakgrunn skal utvalget for det tredje fremme forslagav ulike typer. Etter det opprinnelige mandatet skulle den siste delen bl a omfatte forslag til rammeplaner for de ulike lærerutdanningene. Disse rammeplanene skulle etter planen iverksettes fra høsten 1997.

I brev av 08.05.96 endret imidlertid departementet den siste delen av mandatet. Iverksetting av nye rammeplaner ble utsatt til høsten 1998. Arbeidet med konkrete rammeplaner for de forskjellige lærerutdanningene ble dermed utsatt til etter høring for den offentlige utredningen, og de planlagte faggruppene ble foreløpig ikke oppnevnt. I det reviderte mandatet understreket dessuten departementet at utvalget i sitt arbeid ikke var bundet til de nåværende lærerutdanningskategoriene. Departementets brev med endring av mandat følger som vedlegg 2.

I det opprinnelige mandatet var det fastsatt at utvalgets forslag måtte holdes innenfor eksisterende økonomiske rammer for lærerutdanning. Departementet har i brev av 20.05.96 modifisert dette slik at utvalget har fått adgang til å fremme flere forslag, men minst ett av forslagene må holdes innenfor eksisterende økonomiske rammer for lærerutdanning. Kopi av departementets brev følger som vedlegg 3.

Tidsfrist for utvalgets arbeid var i utgangspunktet fastsatt til 01.09.96. Etter anmodning fra utvalget har departementet utsatt fristen til 15.09.96.

1.3 drøfting av mandat

Utvalgethar i hovedtrekk funnet mandatene klare og entydige, men finner likevel grunn til å peke på noen områder der utvalgetetter vurdering har gjort valg i forhold til mandatet.

Utvalgethar merket seg at førskolelærerutdanning ikke er med i mandatet i eksplisitt form. Utvalget er imidlertid bedt om å utarbeide forslag til et felles innledende kapittel til alle rammeplaner for lærerutdanning. Dette kapitlet skal dermed også være første kapittel i rammeplan for førskolelærerutdanning. Utvalget har videre hatt som oppdrag å gi tilråding om videreutdanning med tanke på det nye småskoletrinnet. Dette er en type videreutdanning som er beregnet både for allmenn- og førskolelærere. Med dette som utgangspunkt har utvalgetvalgt å inkludere barnehage og førskolelærerutdanning i sine vurderinger i den grad det har vært ønskelig som bakgrunn for de to nevnte saksområdene. Utover dette har utvalgetikke behandlet førskolelærerutdanning.

I det opprinnelige mandatet av 12.12.95 er det eksplisitt nevnt at utvalgets arbeid skal omfatte allmennlærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfag og yrkesfag og faglærerutdanning. Dette ble ytterligere framhevet ved at departementet nedsatte tre utdanningsgrupper med ansvar for hvert av disse hovedområdene. Utvalgethar merket seg at departementet likevel i revidert mandat av 08.05.96 uttrykker at utvalget ikke er bundet av de nåværende lærerutdanningskategoriene i sitt arbeid. På dette tidspunkt var imidlertid arbeidet i utvalget kommet så langt at utvalgetikke fant det mulig å ta opp den utfordring dette kunne innebære i full bredde.

En stor gruppe lærere gjennomfører lærerutdanning i form av en fagutdanning ved høgskole eller universitet med tillegg av praktisk-pedagogisk utdanning. Utvalgethar vurdert og fremmet konkrete forslag om praktisk-pedagogisk utdanning, men har ikke sett det som sin oppgave å drøfte den faglige delen av slik lærerutdanning.

Instruktører i lærebedrifter har klare pedagogiske oppgaver i forhold til lærlingene. Utvalgethar imidlertid ikke oppfattet det som sin oppgave å vurdere eller gi råd om pedagogisk utdanning for denne gruppen. I forbindelse med lærerutdanning for videregående opplæring har utvalgetlikevel enkelte steder pekt på utdanningsmuligheter for instruktørene.

1.4 utvalgets arbeid

Deler av de oppgavene som mandatet omfatter, er utført ved direkte kommunikasjon til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Dette gjelder spesielt enkelte tilrådinger om informasjonsteknologi (IT) og videreutdanning for lærere. Utvalget tok initiativ til å utarbeide et midlertidig tillegg om IT til de gjeldende rammeplanene for allmennlærerutdanning. Etter råd fra utvalget er dette plantillegget iverksatt fra høsten 1996. Utvalgetforutsetter at liknende innhold blir innarbeidet i nye rammeplaner for all lærerutdanning fra høsten 1998. Etter tilråding fra utvalgeter det dessuten tatt initiativ til å utarbeide nye rammeplaner for videreutdanning med tanke på småskoletrinnet, for kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering og for IT for lærere. Videreutdanningstilbudene er tenkt organisert som studietilbud med omfang 10+10 vekttall og iverksatt fra 1997. Disse tiltakene er ikke nærmere omtalt i utredningen.

Utvalgetvurderer de arbeidsoppgavene mandatet innebærer, som omfattende. Av den grunn har utvalget søkt ulike typer bistand. Etter anmodning fra utvalget har Lærerutdanningsrådet utarbeidet et grunnlagsmateriale for den beskrivende delen av utredningen. Dette materialet er en grundig statusbeskrivelse av norsk lærerutdanning og følger utredningen som utrykket vedlegg. Utvalget har benyttet dette materialet som grunnlag for kap 3 i utredningen. Til den vurderende delen av utredningen har utvalget i stor grad måttet basere seg på allerede foreliggende forskning eller utredning med relevans for lærerutdanning. Vesentlige deler av kap 6 består derfor av en sammenstilling av allerede foreliggende arbeider. For å kartlegge og vurdere slikt materiale arrangerte utvalget et dagsseminar med en del forskere som har arbeidet med lærerutdanning. Medlem i utredningsgruppen, Trygve Bergem, har dessuten ledet en fagplananalyse som er utført av tre hovedfagsstudenter ved Norsk lærerakademi i Bergen. Denne analysen er også benyttet som underlag for utvalgets vurderinger i kap 6. Fagplananalysen følger utredningen som utrykket vedlegg. Samordnet opptak og Statistisk sentralbyrå har dessuten på oppdrag fra utvalget levert opplysninger av statistisk art.

Medlemmer av utvalget har sammen med representanter fra sekretariatet besøkt noen lærerutdanningsinstitusjoner 11og samlet informasjon dels ved samtaler og intervju, og dels ved spørreskjema til tilsatte og studenter. Utvalget har videre innhentet vurderinger fra kommuner og fylkeskommuner ved hjelp av spørreskjema.

Mens utredningsarbeidet pågikk, ble det arrangert regelmessige møter med yrkes- og interesseorganisasjoner. Flere av organisasjonene har dessuten på bakgrunn av disse møtene sendt skriftlige innspill til utvalget. I tillegg har utvalget mottatt en rekke henvendelser fra institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner om ulike sider av norsk lærerutdanning.

Utvalgettakker med dette alle som har bidratt med informasjon eller synspunkter av ulik art til arbeidet. Uten slik bistand ville det ikke vært mulig for utvalgetå fullføre oppdraget.

Under arbeidet med utredningen registrerte utvalgetbehov for å se norsk lærerutdanning i sammenheng med lærerutdanning i andre land. Utvalgethar merket seg at sammenlikning med andre land ikke inngår i mandatet, og at det derfor heller ikke var budsjettmessig dekning for slikt arbeid. Utvalgettror likevel at det vil styrke det videre arbeidet med norsk lærerutdanning dersom man skaffer grunnlag for å sammenligne norsk lærerutdanning med utdanningen i enkelte andre land.

Første del av utredningsarbeidet foregikk ved samtidig arbeid i utvalget og i de tre utdanningsgruppene. Innen hver sine områder har utdanningsgruppene utført verdifullt arbeid som har gitt utvalget et godt grunnlag for videre arbeid. Utvalgetvil likevel peke på at parallelt arbeid i fire grupper er en tidkrevende prosess og at organiseringen av dette arbeidet generelt var ganske krevende. Hvis arbeidet skal utføres på kort tid, vil utvalgetderfor ikke tilrå en slik modell for senere utredningsarbeider.

Fotnoter

1.

Utvalget har valgt å benytte betegnelsen lærerutdanningsinstitusjon om universitet eller høgskole som bl a gir lærerutdanning. Betegnelsen indikerer altså ikke en institusjon som bare gir lærerutdanning.

Til dokumentets forside