NOU 1996: 22

Lærerutdannning— Mellom krav og ideal

Til innholdsfortegnelse

10 Økonomiske og administrative konsekvenser

10.1 økonomiske konsekvenser

Utvalget har foran gitt en rekke tilrådinger. I det følgende gir utvalget en oversikt over hvilke økonomiske konsekvenser disse tilrådingene vil ha. Nye tiltak som ikke er nærmere omtalt i dette avsnittet, antar utvalget vil kunne løses innenfor eksisterende rammer, enten ved omdisponering eller effektivisering.

I 7.2.1 foreslår utvalget tiltak knyttet til nye rammeplaner for lærerutdanning. Utvalget har forstått at departementet allerede har besluttet å utarbeide nye rammeplaner. Utvalgets forslag gjelder dermed ikke igangsetting av dette arbeidet, men innhold og utforming av planene.

I 7.2.10 foreslår utvalget et forskningsprogram for å styrke lærerutdanningsinstitusjonenes kompetanse i didaktikk med særlig vekt på yrkesfag i videregående opplæring. Med 10-15 stipendiater over en 5 års periode er dette kostnadsberegnet til 13-20 Mkr pr år.

I 7.3 foreslår utvalget å innføre et obligatorisk kandidatår etter all lærerutdanning. I dette året skal lærerutdanningsinstitusjonene og barnehage-/skoleeierne ha et felles ansvar for veiledning og vurdering av kandidatene. Utvalget foreslår at ordningen med kandidatår i første omgang innføres for allmennlærere. Dette vil utgjøre ca 2 500 kandidater pr år. I 7.3 har utvalget anslått lærerutdanningsinstitusjonenes utgifter pr kandidat i kandidatåret til 20 % av utgiftene til ordinære studenter. Med dette som utgangspunkt vil de årlige utgiftene ved lærerutdanningsinstitusjonene til kandidatår for allmennlærere bli ca 23 Mkr. Utvalget har forutsatt at barnehage- og skoleeiernes ansvar for veiledning og vurdering av kandidater kan skje innenfor ordinære økonomiske rammer for ledelse av barnehager og skoler.

I 7.4 foreslår utvalget at allmennlærerutdanningen omorganiseres slik at det blir én felles studiemodell der de ulike studieenhetene kommer i samme rekkefølge ved alle høgskoler. På sikt vil dette være en studieadministrativ forenkling som medfører innsparing. I en overgangsperiode vil det imidlertid kunne medføre merutgifter for noen høgskoler. For andre vil omleggingsperioden kunne gi mulighet for innsparing ved parallellundervisning av flere årskull.

I 7.4 foreslår et flertall i utvalget at faglærerutdanningene i kroppsøving og i naturfag med matematikk ikke videreføres. Dette vil medføre en innsparing på ca 270 studieplasser.

I 7.7 foreslår utvalget etablering av en ny hovedmodell for yrkesfaglærerutdanning. Med utgangspunkt i nåværende elevtall i videregående opplæring har utvalget anslått behovet for slik utdanning til ca 200 kandidater pr år, og altså samlet ca 600 studieplasser i et 3-årig studieløp. Basert på generelle kostnader i universitets- og høgskolesektoren kan de årlige driftsutgiftene til en slik utdanning anslås til ca 34 Mkr.

I 7.11 foreslår utvalget at det i forbindelse med reformene i opplæringssektoren generelt og i lærerutdanningen spesielt gjennomføres etterutdanningstiltak for det vitenskapelige personalet i lærerutdanningen. Utvalget legger utgiftene for tilsvarende tiltak i videregående opplæring til grunn og anslår at slike etterutdanningstiltak vil koste ca 10 Mkr.

I en del sammenhenger foran har utvalget pekt på forhold som bør utredes nærmere. Utvalget har ikke tatt stillingen til hvordan slik utredning bør skje, f eks internt i departementet eller ved spesielt nedsatte utvalg. Av den grunn har ikke utvalget sett det som nødvendig å anslå kostnadene ved slike tiltak.

Utvalget har merket seg mandatets krav om minst ett samlet forslag innenfor de nåværende økonomiske rammer for lærerutdanning. Utvalget finner det meget vanskelig å imøtekomme dette kravet, spesielt fordi utvalget fremmer forslag om en ny yrkesfaglærerutdanning. Dette er en ny type lærerutdanning som, etter utvalgets vurdering, vil være en nødvendig forutsetningen for å heve kvaliteten på yrkesfaglig utdanning til et akseptabelt nivå. Utvalget velger derfor å prioritere etablering av denne utdanningen med det omfang som er skissert foran. Dersom dette skal skje innenfor eksisterende økonomiske rammer for lærerutdanning, må det skje ved reduksjon av kapasiteten i andre typer lærerutdanning som til nå har vært høgt prioritert. Utvalget har foran foreslått endringer i faglærerutdanningen som frigjør ca 270 studieplasser. I tillegg forslår utvalget at allmenn- og førskolelærerutdanning blir redusert med ca 330 studieplasser, om lag likt fordelt på de to utdanningene.

10.2 administrative konsekvenser

Ingen av de tilrådingene utvalget gir vil ha større administrative konsekvenser. Utvalget vil likevel peke på konsekvenser av noen av tilrådingene.

I 7.2.1 tilrår utvalget innføring av rapporteringsrutiner som kan gjøre det mulig å vurdere om lærerutdanningsinstitusjonene gir utdanning som er i samsvar med gjeldende rammeplaner. Innføring av rapporteringsrutiner vil medføre forventninger om at sentrale myndigheter gjennomfører slik vurdering.

I 7.3 tilrår utvalget innføring av et obligatorisk kandidatår etter all lærerutdanning. Et slikt kandidatår vil gi lærerutdanningsinstitusjonene administrativt og faglig ansvar for veiledning og vurdering av en ny gruppe. Barnehage- og skoleeiere vil få et tilsvarende administrativt og faglig ansvar for samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner.

Utvalget fremmer tre forslag som kan innebære endring i Lov om lærerutdanning. I 7.2.9 foreslår utvalget at lærerutdanningsinstitusjonene skal kunne gjennomføre vurdering av lærerskikkethet gjennom hele studietiden, og at endelig vurdering skal skje etter et fullført kandidatår. Dette krever trolig endring av § 24 nr 3 i lærerutdanningsloven. I 7.4 foreslår et flertall i utvalget at faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering skal være obligatorisk uten mulighet til fritak. Dette krever muligens endring av § 21 nr 3c i lærerutdanningsloven.

Til dokumentets forside