Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2001: 2

Retten til miljøopplysninger— Allmennhetens rett til å få miljøopplysninger fra offentlige og private aktører og retten til å delta i offentlige beslutningsprosesser

Til innholdsfortegnelse

3 Forslag til Europaparlaments- og Rådsdirektiv om offentlig tilgang til miljøinformasjon

[Tekst som er relevant for EØS]

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 175 første ledd,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen 3,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 4, og

ut fra følgende betraktninger:

  1. Offentlig tilgang til miljøinformasjon som innehas av offentlige myndigheter, medvirker til å skape større miljøbevissthet og dermed også bedre miljøvern.

  2. Rådsdirektiv 90/313/EØF 5 av 7. juni 1990 om fri tilgang til miljøinformasjon startet en utvikling mot større åpenhet når det gjelder offentlig tilgang til miljøinformasjon, og denne utviklingen bør underbygges og videreføres.

  3. Etter artikkel 8 i nevnte direktiv skal medlemsstatene avlegge rapport til Kommisjonen om sine erfaringer, og på grunnlag av disse skal Kommisjonen utarbeide en rapport til Europaparlamentet og Rådet, eventuelt vedlagt passende forslag til endringer av direktivet.

  4. Rapporten 6 som er utarbeidet i henhold til artikkel 8 i nevnte direktiv, påviser konkrete problemer i forbindelse med den praktiske anvendelsen av direktivet og ble vedtatt av Kommisjonen den.....

  5. Den 25. juni 1998 undertegnet Det europeiske fellesskap FN/ECE-konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmennhetens deltakelse i beslutningsprosesser og adgang til klage og domstolsprøving på miljøområdet («Århus-konvensjonen»), og bestemmelsene i Fellesskapets lovgivning må bringes i samsvar med denne konvensjonen med henblikk på Fellesskapets ratifisering av den.

  6. For å skape større innsyn er det mer hensiktsmessig å erstatte direktiv 90/313/EØF med et nytt direktiv enn å endre det, slik at de berørte partene får en klar og sammenhengende tekst å forholde seg til.

  7. Forskjeller mellom medlemsstatenes gjeldende lovgivning om tilgang til miljøinformasjon som innehas av offentlige myndigheter, kan skape ulike vilkår for tilgangen til slik informasjon og for konkurransen i Fellesskapet.

  8. Det må sikres at fysiske og juridiske personer i Fellesskapet har rett til å få tilgang til miljøinformasjon som innehas av eller for offentlige myndigheter, uten å måtte påberope seg en bestemt interesse.

  9. Det må også sikres at offentlige myndigheter som en selvfølge gjør miljøinformasjon tilgjengelig og sprer den til allmennheten, særlig ved hjelp av datanettverk og/eller elektronisk teknologi.

  10. Definisjonen av miljøinformasjon bør utvides til særlig å omfatte informasjon av enhver art om miljøets tilstand, om forhold, tiltak eller aktiviteter som påvirker eller kan påvirke miljøet og de som er ment å verne det, om utslipp til luft, vann og andre deler av miljøet, om kost/nytteanalyser og økonomiske analyser som benyttes i forbindelse med slike tiltak og aktiviteter, om tilstanden for menneskets helse og sikkerhet, og om levevilkår, kulturminner og byggekonstruksjoner i den utstrekning de påvirkes eller kan påvirkes av disse forholdene.

  11. Av hensyn til prinsippet fastsatt i traktatens artikkel 6 om at miljøvernkrav skal integreres i utformingen og gjennomføringen av Fellesskapets politikk og aktiviteter, bør definisjonen av offentlig myndighet utvides til særlig å omfatte offentlige myndigheter på nasjonalt, regionalt eller lokalt plan, uansett om vedkommende organ har et særlig ansvar for miljøet eller ikke, og andre personer eller organer som utøver funksjoner eller yter tjenester med direkte eller indirekte betydning for miljøet under en offentlig myndighets kontroll.

  12. Tjenester av allmenn interesse, som vanligvis har blitt ytt av offentlige myndigheter eller institusjoner, utføres i stigende grad av organisasjoner som ikke lenger er en del av offentlig sektor; disse organisasjonene innehar miljøinformasjon som allmennheten fremdeles bør ha rett til å ha tilgang til; med mindre det innføres særlige bestemmelser, vil allmennheten i noen medlemsstater ikke lenger ha rett til å få tilgang til miljøinformasjon som disse organisasjonene innehar; med hensyn til miljøvernet er det ikke ønskelig at det oppstår slike forskjeller mellom, til og innen de enkelte medlemsstatene bare på grunn av omlegginger som gjelder ytelsen av disse tjenestene; virkeområdet for direktivet bør derfor utvides til å omfatte juridiske personer som ved lov, forskrift eller på oppdrag fra andre offentlige myndigheter har fått i oppgave å tilby tjenester av allmenn økonomisk interesse som påvirker eller kan påvirke miljøet.

  13. Med hensyn til fysisk oppbevaring av miljøinformasjon bør informasjon som etter avtale innehas av andre organisasjoner på vegne av offentlige myndigheter, også omfattes av dette direktivet.

  14. Miljøinformasjon bør stilles til rådighet for informasjonssøkeren hurtigst mulig og innen rimelig tid. I særlige tilfeller der informasjonssøkeren selv opplyser at han ønsker informasjon for et bestemt formål, bør offentlige myndigheter gjøre en rimelig innsats for å sette ham i stand til å oppfylle dette formålet.

  15. Offentlige myndigheter bør utlevere miljøinformasjon i den formen eller det formatet informasjonssøkeren ønsker, unntatt i særlige tilfeller der et slikt ønske kan avslås.

  16. For dette formålet bør offentlige myndigheter pålegges å gjøre en rimelig innsats for å oppbevare miljøinformasjon som innehas av dem eller for dem, i en form eller et format som gjør informasjonen lett å kopiere og lett tilgjengelige via datanettverk.

  17. Medlemsstatene bør fastsette de praktiske ordningene for hvordan slik informasjon i praksis kan gjøres tilgjengelig.

  18. Offentlige myndigheter bør kunne avslå en begjæring om miljøinformasjon i særlige og klart avgrensede tilfeller. I noen av disse tilfellene bør den allmenne interesse i offentliggjøring avveies mot interessene som ivaretas ved et avslag på utlevering, og det bør gis tilgang til den ønskede informasjonen dersom den allmenne interesse i offentliggjøring veier tyngre enn de særlige interessene som beskyttes ved at informasjonen ikke utleveres. Innenfor denne rammen bør medlemsstatene sikre at bestemmelsene i Europaparlaments- og Rådsdirektiv 95/46/EF om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri omsetning av slike opplysninger overholdes. Begrunnelsen for et avslag må gis til informasjonssøkeren innen rimelig tid.

  19. Informasjon om utslipp til luft, vann og andre deler av miljøet som omfattes av Fellesskapets lovgivning, bør ikke holdes tilbake med henvisning til beskyttelse av nærings- eller industriinformasjon.

  20. Offentlige myndigheter bør stille miljøinformasjon til rådighet i utdrag dersom informasjonen som kommer inn under unntakene, kan skilles ut fra resten av den ønskede informasjonen.

  21. Offentlige myndigheter bør kunne kreve et gebyr for å gi tilgang til miljøinformasjon, men dette gebyret bør ikke overstige et rimelig beløp. I denne sammenheng bør det offentliggjøres en prisliste som stilles til rådighet for informasjonssøkere. Det bør ikke forlanges forhåndsbetaling.

  22. Informasjonssøkere bør kunne be om en administrativ eller rettslig prøving av en offentlig myndighets avgjørelser eller unnlatelser i forbindelse med en begjæring.

  23. For å skape større allmenn miljøbevissthet og på den måten forbedre miljøvernet, bør offentlige myndigheter som en selvfølge spre alminnelige informasjon om miljøet ved hjelp av datanettverk og/eller elektronisk teknologi. For dette formålet bør offentlige myndigheter pålegges å gjøre en rimelig innsats for å oppbevare miljøinformasjon som innehas av dem eller for dem, i en form eller et format som gjør informasjonen lett å kopiere og lett tilgjengelig via datanettverk.

  24. Dette direktivet bør gjennomgås på grunnlag av erfaringene.

  25. Målsettingene i dette direktivet kan ikke oppfylles i tilstrekkelig grad av medlemsstatene, men oppfylles best på fellesskapsplan, og nærhets- og forholdsmessighetsprinsippet i traktatens artikkel 5 er således overholdt. Direktivet begrenser seg til det som er helt nødvendig for at målsettingene skal kunne oppfylles, og går ikke lenger enn dette formålet krever -

VEDTATT DETTE DIREKTIVET:

Artikkel 1

Formål

1. Formålet med dette direktivet er

  1. å gi rett til tilgang til miljøinformasjon som innehas av eller for offentlige myndigheter, og å fastsette de grunnleggende vilkårene for utøvelsen av denne retten, og

  2. å sikre at miljøinformasjon som en selvfølge gjøres tilgjengelig og spres til allmennheten, særlig ved hjelp av datanettverk og/eller elektronisk teknologi.

Artikkel 2

Definisjoner

I dette direktivet menes med

1. «miljøinformasjon»: opplysninger i skriftlig, visuell, lyd-, elektronisk eller annen tilgjengelig form om

  1. tilstanden til miljøelementer som luft og atmosfære, vann, jordsmonn, landskap, naturområder, biologisk mangfold og dets enkelte bestanddeler, herunder genetisk modifiserte organismer, og den innbyrdes vekselvirkningen mellom disse elementene,

  2. faktorer som stoffer, energi, støy, stråling og avfall, herunder radioaktivt avfall, som påvirker eller kan påvirke miljøelementene som er nevnt i bokstav a, og/eller menneskers helse og sikkerhet,

  3. utslipp til miljøet,

  4. tiltak (herunder administrative tiltak) som strategier, lovgivning, planer, programmer, miljøavtaler og aktiviteter som påvirker eller kan påvirke miljøelementene som er nevnt i bokstav a, og tiltak eller aktiviteter som er ment å verne dem,

  5. kost/nytteanalyser og andre økonomiske analyser og forutsetninger som benyttes i forbindelse med de tiltakene og aktivitetene som er nevnt i bokstav d,

  6. tilstanden til menneskers helse og sikkerhet, levevilkår, kultursteder og kulturbygg i den utstrekning de påvirkes eller kan påvirkes av tilstanden til miljøelementene som er nevnt i bokstav a, eller, gjennom disse elementene, av de forholdene som er nevnt i bokstavene b–d,

2. «offentlig myndighet»:

  1. offentlig myndighet på nasjonalt, regionalt eller lokalt plan,

  2. enhver juridisk eller fysisk person som har offentlig ansvar eller funksjon, eller som tilbyr offentlige tjenester som direkte eller indirekte vedrører miljøet, som er underlagt kontroll av et organ eller en person som kommer inn under bokstav a,

  3. enhver juridisk person som ved lov, forskrift eller på oppdrag fra et organ eller en person som kommer inn under bokstav a eller b, har fått i oppgave å tilby tjenester av generell samfunnsinteresse som påvirker eller kan påvirke miljøelementenes tilstand.

Denne definisjonen omfatter ikke organer når og i den utstrekning de utøver dømmende eller lovgivende myndighet,

3. «informasjon som innehas for en offentlig myndighet»: miljøinformasjon som innehas av en juridisk eller fysisk person på vegne av en offentlig myndighet etter avtale mellom vedkommende myndighet og vedkommende person,

4. «informasjonssøker»: fysisk eller juridisk person som ber om å få miljøinformasjon.

Artikkel 3

Tilgang til miljøinformasjon etter begjæring

1. Medlemsstatene skal sikre at offentlige myndigheter blir pålagt å utlevere miljøinformasjon som innehas av eller for dem, til informasjonssøkere i samsvar med bestemmelsene i dette direktivet, uten at vedkommende må påberope seg en bestemt interesse.

2. I henhold til nr. 3 og artikkel 4 skal miljøinformasjon utleveres til informasjonssøkeren

  1. hurtigst mulig og senest en måned etter at den offentlige myndighet fikk begjæringen fra informasjonssøkeren, eller

  2. senest to måneder etter at den offentlige myndighet fikk begjæringen dersom informasjonsmengden og dens komplekse karakter gjør at fristen på en måned som er nevnt i bokstav a, ikke kan overholdes. I slike tilfeller skal informasjonssøkeren hurtigst mulig og senest innen fristen på en måned underrettes om forlengelsen og om begrunnelsen for den.

3. Dersom informasjonssøkeren opplyser at han ønsker informasjonen til et bestemt formål, skal den offentlige myndighet gjøre en rimelig innsats for å framskaffe informasjonen innen den tid som er nødvendig for å sette informasjonssøkeren i stand til å oppfylle dette formålet.

4. Dersom en informasjonssøker ber en offentlig myndighet om å gjøre informasjonen tilgjengelig i en bestemt form eller et bestemt format (herunder som kopier), skal den offentlige myndighet gjøre det, med mindre

  1. informasjonen allerede er allment tilgjengelig i en annen form eller et annet format som er lett tilgjengelig for informasjonssøkeren,

  2. det er rimelig at den offentlige myndighet gjør informasjonen tilgjengelig i en annen form eller et annet format, hvor det i så tilfelle skal gis en begrunnelse for hvorfor den er gjort tilgjengelig i vedkommende form eller format.

I forbindelse med dette nummeret skal offentlige myndigheter gjøre en rimelig innsats for å oppbevare miljøinformasjon som innehas av dem eller for dem, i en form eller et format som gjør informasjonen lett å kopiere og lett tilgjengelig ved hjelp av datanettverk eller andre elektroniske medier.

Begrunnelsen for å ikke utlevere informasjonen helt eller delvis i ønsket form eller format skal gis til informasjonssøkeren innen fristen som er nevnt i nr. 2 bokstav a.

5. I henhold til denne artikkelen skal medlemsstatene fastsette de praktiske ordningene for hvordan miljøinformasjon skal gjøres effektivt tilgjengelig. De praktiske ordningene kan omfatte

  1. utnevnelse av informasjonsmedarbeidere,

  2. etablering og opprettholdelse av hjelpemidler til undersøkelse av den ønskede informasjonen, offentlig tilgjengelige lister over offentlige myndigheter og registre eller lister over miljøinformasjon som innehas av disse myndighetene, samt informasjonsknutepunkt.

Medlemsstatene skal sikre at offentlige myndigheter i tilstrekkelig grad informerer allmennheten om rettighetene de har i henhold til dette direktivet.

Artikkel 4

Unntak

1. Medlemsstatene kan fastsette at en begjæring om miljøinformasjon kan avslås dersom

  1. den ønskede informasjonen ikke innehas av eller for den offentlige myndighet som henvendelsen er rettet til. Dersom den offentlige myndighet i et slikt tilfelle mener at informasjonen kan innehas av eller for en annen offentlig myndighet, skal den hurtigst mulig videresende begjæringen til den andre myndigheten og opplyse informasjonssøkeren om dette,

  2. begjæringen er åpenbart urimelig eller for generelt formulert,

  3. begjæringen gjelder materiale som ennå ikke er ferdig, eller gjelder intern kommunikasjon. I så tilfelle skal det tas hensyn til den allmenne interesse i offentliggjøring.

2. Medlemsstatene kan fastsette at en begjæring om miljøinformasjon kan avslås dersom utlevering av informasjonen vil ha negative konsekvenser for:

  1. den fortrolige karakter av offentlige myndigheters saksbehandling, der fortroligheten er vernet i nasjonal lovgivning;

  2. internasjonale forbindelser, den allmenne sikkerhet og det nasjonale forsvar,

  3. rettspleien, en persons mulighet til å få en rettferdig rettergang eller muligheten for offentlige myndigheter til å foreta en strafferettslig eller disiplinærmessig granskning;

  4. fortrolig næringslivs- eller industriinformasjon, der fortroligheten er vernet i nasjonal rett for å beskytte en legitim økonomisk interesse. Medlemsstatene kan ikke fastsette at en begjæring kan avslås med henvisning til denne bokstaven dersom begjæringen gjelder informasjon om utslipp til miljøet som omfattes av Fellesskapets lovgivning,

  5. immaterielle rettigheter,

  6. personvernet i forbindelse med behandling av personopplysninger i samsvar med Europaparlaments- og Rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri omsetning av slike opplysninger,

  7. interessene til den som frivillig har levert den ønskede informasjonen, med mindre vedkommende har samtykket i at informasjonen utleveres,

  8. miljøet som informasjonen vedrører.

I hvert tilfelle skal den allmenne interesse i offentliggjøring avveies mot interessene som ivaretas ved et avslag på utlevering. Det skal gis tilgang til informasjonen dersom den allmenne interessen veier tyngre enn de sistnevnte interessene. Innenfor denne rammen og i forbindelse med anvendelsen av bokstav f skal medlemsstatene sikre at bestemmelsene i direktiv 95/46/EF overholdes.

3. Miljøinformasjon som innehas av eller for offentlige myndigheter, og som ønskes utlevert, skal stilles til rådighet i utdrag dersom informasjonen som kommer inn under nr. 1 bokstav c eller nr. 2, kan skilles ut fra resten av den ønskede miljøinformasjonen.

4. Avslag på utlevering av alt eller noe av den ønskede informasjonen skal sendes skriftlig til informasjonssøkeren innen fristene som er nevnt i artikkel 3 nr. 2 bokstav a, eventuelt bokstav b. Meldingen skal begrunne avslaget og inneholde informasjon om overprøvingsadgangen i artikkel 6.

Artikkel 5

Gebyr

1. Offentlige myndigheter kan kreve et gebyr for å gi tilgang til miljøinformasjon, men et slikt gebyr må ikke overstige et rimelig beløp. Forhåndsbetaling av gebyr skal ikke stilles som vilkår for å gi tilgang til informasjon.

2. Dersom det kreves gebyr, skal de offentlige myndighetene offentliggjøre en liste over disse gebyrene med informasjon om i hvilke tilfeller gebyr kan ilegges eller unntas, og stille listen til rådighet for informasjonssøkere.

3. Det skal være gebyrfri tilgang til offentlige registre eller lister som etableres og opprettholdes som nevnt i artikkel 3 nr. 4. Undersøkelse på stedet av den ønskede informasjonen skal også være gebyrfri.

Artikkel 6

Adgang til overprøving

1. Medlemsstatene skal sikre at informasjonssøkere som mener at deres begjæring er blitt oversett, feilaktig avslått (helt eller delvis), utilstrekkelig besvart eller på annen måte ikke blitt behandlet i samsvar med artikkel 3, 4 eller 5, har adgang til overprøving ved en domstol eller et annet organ opprettet ved lov der den aktuelle, offentlige myndighetens avgjørelser eller forsømmelser kan prøves.

2. I tillegg til adgang til prøving ved en domstol eller et annet organ nevnt i nr. 1 skal medlemsstatene sikre at informasjonssøkeren har tilgang til en prosedyre som den aktuelle, offentlige myndighet kan behandle sine avgjørelser eller forsømmelser på nytt etter, eller prøves administrativt av et annet organ opprettet ved lov; en slik framgangsmåte skal være rask og enten gratis eller forbundet med lave kostnader.

3. Medlemsstatene skal sikre at den offentlige myndighet som begjæringen om informasjon er rettet til, treffer de nødvendige tiltakene for å etterkomme avgjørelsene som følger av prosedyrene nevnt i nr. 1 og 2.

Artikkel 7

Spredning av miljøinformasjon

1. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at offentlige myndigheter gjør tilgjengelig og sprer til allmennheten miljøinformasjon som innehas av eller for dem, særlig ved hjelp av datanettverk og/eller elektronisk teknologi.

Informasjonen som offentlige myndigheter skal gjøre tilgjengelig og spre, skal omfatte

  1. atekstene til internasjonale traktater, konvensjoner eller avtaler og til Fellesskapets og nasjonal, regional eller lokal lovgivning som gjelder miljøet eller har tilknytning til det,

  2. strategier, planer og programmer vedrørende miljøet,

  3. rapporter om framdriften i gjennomføringen av tiltakene nevnt i bokstav a og b,

  4. tilstandsrapportene om miljøet nevnt i nr. 2,

  5. data fra overvåking av aktiviteter som påvirker eller kan påvirke miljøet.

I forbindelse med dette nummeret skal offentlige myndigheter gjøre en rimelig innsats for å oppbevare miljøinformasjon, særlig den typen informasjon som er særskilt nevnt i bokstavene a-e, i en form eller et format som gjør informasjonen lett å kopiere og lett tilgjengelig via datanettverk eller andre elektroniske medier.

2. Uten at dette berører eventuelle, særlige rapporteringsforpliktelser i medhold av Fellesskapets lovgivning, skal medlemsstatene treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at det med jevne mellomrom på høyst fire år gis ut nasjonale, regionale eller lokale tilstandsrapporter (alt etter omstendighetene) om miljøet, og disse rapportene skal inneholde informasjon om miljøkvalitet og press på miljøet.

3. Uten at dette berører eventuelle, særlige forpliktelser i medhold av Fellesskapets lovgivning, skal medlemsstatene treffe alle nødvendige tiltak for å sikre ved en nær forestående trussel mot menneskets helse eller miljøet, uansett om den skyldes menneskelig virksomhet eller har naturlige årsaker, at all informasjon som innehas av offentlige myndigheter, og som kan gjøre det mulig for de delene av befolkningen som kan bli berørt, å treffe tiltak for å motvirke eller redusere skade som følger av trusselen, spres umiddelbart og uten opphold.

4. Medlemsstatene skal så langt det er råd sikre at all informasjon som blir gjort tilgjengelig eller spredt, og rapporter som blir gitt ut, i samsvar med denne artikkelen, er klare og lettfattelige.

5. Unntakene i artikkel 4 nr. 1 og 2 skal gjelde for forpliktelsene som pålegges i denne artikkelen.

Artikkel 8

Framgangsmåte ved gjennomgang

1. Senest den [sett inn datoen som er fem år etter datoen i artikkel 9] skal medlemsstatene rapportere om sine erfaringer med anvendelsen av dette direktivet.

De skal inngi rapportene til Kommisjonen senest den [sett inn datoen som er seks måneder etter datoen ovenfor].

2. På bakgrunn av disse erfaringene skal Kommisjonen utarbeide en rapport til Europaparlamentet og Rådet, eventuelt vedlagt forslag til endringer som den anser som passende.

Artikkel 9

Gjennomføring

Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktivet, innen [sett inn fastsatt dato]. De skal straks underrette Kommisjonen om dette.

Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktivet, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.

Artikkel 10

Oppheving

Direktiv 90/313/EØF oppheves med virkning fra [sett inn datoen nevnt i artikkel 9].

Henvisninger til det opphevde direktivet skal anses som henvisninger til dette direktivet og skal leses i samsvar med sammenlikningsoversikten i vedlegget.

Artikkel 11

Ikrafttredelse

Dette direktivet trer i kraft på den tjuende dagen etter offentliggjøringen i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Artikkel 12

Adressater

Dette direktivet er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel,

For EuropaparlamentetFor Rådet

PresidentFormann

Fotnoter

1.

EFT C ...

2.

EFT C ...

3.

EFT C ...

4.

EFT C ...

5.

EFT L 158 av 23.06.1990, s. 56

6.

KOM(2000)...

Til toppen
Til dokumentets forside