NOU 2008: 9

Med barnet i fokus— – en gjennomgang av barnelovens regler om foreldreansvar, bosted og samvær

Til innholdsfortegnelse

16 Merknader til den enkelte paragraf i lovutkastet

16.1 Endringer i barneloven

Til § 30 fjerde ledd:

Bestemmelsen omhandler samtykkeregler ved nødvendig medisinsk behandling eller undersøkelse.

Som det fremgår av fjerde ledd første punktum er det for nødvendig medisinsk behandling eller hensiktsmessig undersøkelse av barnet tilstrekkelig at en av foreldrene samtykker. Dersom en av foreldrene motsetter seg behandlingen eller undersøkelsen, kan spørsmålet prøves av retten, se fjerde ledd andre punktum. Bestemmelsen i andre punktum er inspirert av ekteskapsloven § 32 andre ledd. Dersom spørsmålet blir prøvet av retten, skal avgjørelsen ha form av kjennelse. Om den nærmere begrunnelsen for bestemmelsen vises det til kapittel 7.3 ovenfor.

Siden bestemmelsen foreslås inntatt som nytt fjerde ledd i barneloven § 30, vil nåværende fjerde ledd bli nytt femte ledd.

Til ny § 35:

Bestemmelsen, som er foreslått av mindretallet, omhandler et felles foreldreansvar.

Om begrunnelsen for forslaget, se kapittel 7.2.3.

Til § 36:

Bestemmelsen omhandler foreldres avtalekompetanse om barnets bosted, samt domstolenes adgang til å idømme delt bosted.

Flertallet i utvalget mener at loven ikke bør legge føringer mht. valg av ett fast bosted eller delt bosted, og har derfor foreslått at disse alternativene likestilles i lovteksten, se første ledd. Med denne bestemmelsen blir nåværende § 36 første ledd andre punktum overflødig og faller derfor bort. Om bakgrunnen for forslaget vises det til kapittel 10.3.3.

Flertallet i utvalget foreslår at domstolene gis adgang til å idømme delt bosted dersom den finner at særlige grunner tilsier en slik bostedsløsning, se utkastet til nytt andre ledd annet punktum. Om hva som ligger i kravet om «særlege høve», vises det til fremstillingen i kapittel 10.4.5 ovenfor. Flertallet viser særlig til at en avgjørelse om delt bosted krever at det gis en særskilt begrunnelse for hvorfor det i det konkrete tilfellet er til beste for barnet med en slik løsning.

Om mindretallsforslaget til § 36 første ledd, vises det til kapittel 10.3.3.

Om den alternative utformingen av § 36 andre ledd som er foreslått av to av flertallets medlemmer, vises det til kapittel 10.4.5.

Til § 37:

Bestemmelsen omhandler hvilke avgjørelser som kan tas av forelderen som barnet bor fast hos.

Utvalget har foretatt en språklig endring av bestemmelsen.

Som det fremgår av kapittel 8.3 foreslår flertallet i utvalget at avgjørelsen om å flytte med barnet bør ligge under foreldreansvaret. Dette medfører at alternativet om «kor i landet barnet skal bu» må fjernes fra oppregningen i barneloven § 37.

Til § 40:

Bestemmelsen omhandler flytting med barnet.

Utvalget har foretatt en språklig endring av bestemmelsen.

Som en konsekvens av flertallets forslag om å legge beslutning om innenlands flytting med barnet under foreldreansvaret, må det foretas flere endringer i § 40. Av første ledd andre punktum fremgår det at når foreldrene har felles foreldreansvar, må det foreligge enighet om barnet skal flyttes. Det kreves imidlertid ikke enighet om enhver flytting. Det avgjørende er om flyttingen gjør det vesentlig vanskeligere å utøve samværsretten. Vurderingstemaet er det samme som etter barneloven § 46. Unntak kan gjøres der flyttingen er til barnets beste, se første ledd tredje punktum. Om den nærmere begrunnelsen for forslaget, vises det til kapittel 8.3 og 8.4.

Andre ledd bestemmer at barnet ikke kan flyttes før spørsmålet har blitt løst enten utenrettslig gjennom mekling eller avtale, eller gjennom rettens beslutning. En eventuell avgjørelse fra retten kan kun omhandle den konkrete flyttingen. Retten kan ikke fastsette noe generelt flytteforbud, se nærmere kapittel 8.4.

Til § 43:

Bestemmelsen omhandler omfanget av samvær mv.

Et samlet utvalg foreslår å presisere i et nytt tredje punktum i første ledd at samvær kan avtales slik at barnet bor opptil halvparten av tiden hos hver av foreldrene. Som påpekt ovenfor, blant annet i kapittel 9.3, har domstolene vært tilbakeholdne med å idømme så omfattende samvær, og utvalget ønsker med lovendringen å signalisere at også et slikt omfang av samværet er et reelt alternativ som kan benyttes.

Flertallet i utvalget foreslår for øvrig å utvide den subsidiære løsningen om samværets omfang når dette ikke er individuelt avtalt. Definisjonen av «vanleg samværsrett» i andre ledd tredje punktum er derfor gjort mer omfattende enn etter gjeldende rett. Om den nærmere begrunnelsen vises det til kapittel 9.3.

Mindretallet foreslår at definisjonen på «vanleg samværsrett» tas ut av loven.

Til § 46:

Bestemmelsen omhandler retten til å bli hørt før det treffes avgjørelse om fremtiden til barnet, herunder retten til å bli varslet ved eventuell flytting.

Flertallet i utvalget foreslår å innføre en varslingsregel i andre ledd andre og tredje punktum, dersom den som har barnet boende fast hos seg ønsker å flytte med barnet. Varslingen gjelder bare overfor forelder som har samværsrett og ikke foreldre­ansvar. Når foreldrene har felles foreldreansvar, foreslår som nevnt flertallet at flytting krever enighet, se utkastet til § 40. Varslingen må skje senest 6 uker før en flytting gjennomføres. Varslet bør inneholde en begrunnelse om hvorfor flytting ønskes og hvilken betydning dette får for barnet og samværet med den andre forelderen.

Mindretallet i utvalget foreslår en slik varslingsregel i andre ledd som beskrevet i kapittel 8.3.

Til endringene i overskriften i kapittel 7 samt §§ 48, 51, 52, 56 og 60:

Som en konsekvens av flertallets forslag om at spørsmålet om flytting skal kunne forelegges for retten, se ovenfor under bemerkningene til § 40, må flytting som tvistetema inkluderes i §§ 48, 51, 52, 56 og 60.

Til § 64 a

Bestemmelsen omhandler sakskostnader i saker etter barneloven.

Det foreslås en særlig regel om sakskostnader i barneloven § 64 a der hovedregelen vil være at partene i saker etter barneloven bærer hver sine kostnader, se første ledd. Dette er det motsatte utgangspunkt enn hva regelen er etter tvisteloven. Retten kan imidlertid gjøre unntak fra hovedregelen og pålegge den ene parten å betale alle sakens kostnader, se andre ledd. I tredje ledd har man foreslått en regel om at retten kan treffe avgjørelse om sakskostnader når partene for øvrig er kommet til enighet om de krav som er brakt inn for retten. Nærmere om bakgrunnen for regelen og aktuelle unntak er gjennomgått ovenfor i kapittel 12.3.

Til § 65:

Bestemmelsen omhandler tvangsfullbyrdelse av avgjørelser etter barneloven.

Utvalgets flertall foreslår at tvangsfullbyrdelse av avgjørelser om samvær og flytting likestilles med fullbyrding av avgjørelser om foreldreansvar og barnets bosted. På denne bakgrunn er formuleringen «og samværsrett» tilføyd i bestemmelsens første ledd. Namsmyndigheten vil dermed ha de samme tvangsmidler til rådighet uansett hvilken type avgjørelse det er tale om å tvangsfullbyrde. De nærmere vilkår for bruk av fysisk avhenting i samværssaker, er drøftet ovenfor i kapittel 11.3. Forslaget medfører at andre ledd må oppheves.

Til § 66:

Bestemmelsen omhandler foreldres underholdsansvar overfor barn.

Utvalget foreslår å tilføye ordet «saman» i første ledd første punktum for understreke at foreldrene i prinsippet har solidarisk underholdsansvar overfor sine barn. Om begrunnelsen for forslaget vises det til kapittel 13.2.

16.2 Endringer i andre lover

16.2.1 Lov om arv m.m. av 3. mars 1972 (arveloven)

Til arveloven § 4 første ledd

Bestemmelsen omhandler barns arverett og arverett etter barnet.

Bakgrunnen for bestemmelsen er likestillingen både mellom mor og far og mellom barn uavhengig av foreldrenes status. Dette må få som konsekvens at arveloven har like regler om henholdsvis farskapet og morskapet som grunnlag for slektsarverett. Det er i dag ikke tvilsomt at legalarverett mellom mor og barn vil følge reglene i barneloven § 2. Når utvalget foreslår en endring av første ledd, er det først og fremst av hensyn til signalverdien, men også lovtekniske hensyn tilsier en oppdatering.

Forslaget innebærer ingen materielle endringer, heller ikke i forhold til barn født før 1917 som fortsatt reguleres av arveloven § 78.

16.2.2 Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63 (pasientrettighetsloven)

Til § 4-4 første ledd andre punktum:

Bestemmelsen omhandler samtykke til helsehjelp på vegne av barn.

Utvalget foreslår at det tilføyes en ny bestemmelse i første ledd andre punktum hvor det fremgår at ved nødvendig medisinsk behandling eller hensiktsmessig undersøkelse av et barn er det tilstrekkelig med samtykke fra en av foreldrene. Endringen samsvarer med det som er foreslått under barneloven § 30 ovenfor. Om begrunnelsen for bestemmelsen vises det til kapittel 7.3.

16.3 Endring i forskrift

Til forskrift om nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette av 7. desember 2006 nr. 1360 § 2:

Bestemmelsen omhandler timeramme for bruk av tilsynsperson ved samvær.

Som det fremgår av kapittel 9.4.2 mener utvalget at adgangen til å oppneve tilsynsperson ved samvær bør økes. Den aktuelle endringen fremgår ved at man har øket timetallet i forskriften § 2 fra 16 til 32 timer.

Til dokumentets forside