NOU 2008: 9

Med barnet i fokus— – en gjennomgang av barnelovens regler om foreldreansvar, bosted og samvær

Til innholdsfortegnelse

17 Lovutkast

17.1 Innledning

Det er dissens ved flere av forslagene til lovendringer. Utvalget har derfor funnet det hensiktsmessig å presentere utkast til endringer i ulike underavsnitt hvor det også fremgår hvem som stiller seg bak det aktuelle forslag.

17.2 Nødvendig helsehjelp

Et samlet utvalg går inn for å foreslå en ny bestemmelse i barneloven § 30 fjerde ledd:

Jamvel om foreldra har foreldreansvaret saman, jf. §§ 34 og 35, kan ein av dei ikkje setje seg imot at barnet vert undersøkt medisinsk på ein føremålstenleg måte eller får naudsynt medisinsk behandling. Den som ikkje ynskjer at barnet skal verte undersøkt eller behandla, kan krevje at tingretten i orskurd avgjer spørsmålet.

Gjeldende fjerde ledd blir nytt femte ledd. Samtidig foreslås det en endring i pasientrettighetsloven av 2. juli 1999 nr. 63 § 4-4 første ledd ved at det tilføyes et nytt andre punktum:

Ved nødvendig medisinsk behandling eller hensiktsmessig undersøkelse er det tilstrekkelig at en av foreldrene samtykker.

17.3 Foreldreansvaret

Mindretallet i utvalget – Cassidy, Ellingsæter, Lorentzen og Thuen – fremmer følgende forslag til endring i barneloven § 35:

Foreldra har foreldreansvaret saman for sams barn.

Foreldra kan avtale at ein av dei skal ha foreldreansvaret åleine. Slik avtale må foreldra melde til folkeregisteret. Fram til avtale eller avgjerd om foreldreansvaret ligg føre, har dei ansvaret saman.

Dersom ein av foreldra har gjort ei strafflagd handling mot den andre, kan retten avgjere at foreldra ikkje skal ha foreldreansvaret saman. Likeeins kan retten ta slik avgjerd der særlege grunnar talar imot at foreldra skal ha foreldreansvaret saman.

Subsidiært foreslår Cassidy, Ellingsæter, Lorentzen og Thuen følgende endring i barneloven § 34:

Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn.

Foreldre som ikkje er gifte eller som ikkje har foreldreansvaret saman etter første ledd, har likevel foreldreansvaret saman for sams barn etter reglane i dette leddet. Ynskjer far at foreldreansvaret skal vere sams, melder han dette til folkeregisteret. Ynskjer mor likevel foreldreansvaret åleine, må ho gjere motsegn til folkeregisteret innan tre månader etter ho fekk kunnskap om meldinga om sams foreldreansvar.

Sams foreldreansvar kan i slike tilfelle likevel fastsettas i samsvar med reglane i kapittel 7.

17.4 Delt bosted

Flertallet i utvalget – alle unntatt Cassidy – foreslår å endre barneloven § 36 første ledd slik:

Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.

Mindretallet, Cassidy, foreslår at barneloven § 36 første ledd skal lyde slik:

Barnet bur fast hos begge foreldra dersom noko anna ikkje er avtala. Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast berre hos ein av dei.

17.5 Domstolenes kompetanse til å idømme delt bosted

Flertallet i utvalget – Cassidy, Ellingsæter, Lorentzen, Musæus, Strandbakken, Thuen og Unneberg – foreslår at domstolene skal gis kompetanse til å idømme delt bosted selv om ingen av partene har påstått en slik løsning. Flertallet er imidlertid uenig om hvordan en slik bestemmelse skal utformes.

Ellingsæter, Musæus, Strandbakken, Thuen og Unneberg foreslår følgende ordlyd i barneloven § 36 andre ledd:

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.

Cassidy og Lorentzen mener at bestemmelsen bør lyde slik:

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.

17.6 Bostedskompetansen

Flertallet i utvalget – Cassidy, Ellingsæter, Lorentzen, Musæus, Strandbakken, Thuen og Unneberg – mener at avgjørelsen om å flytte med barnet, bør legges inn under foreldreansvaret. Disse medlemmene foreslår derfor at barneloven § 37 får slik ordlyd:

Der foreldra har foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre hos ein av dei, kan den andre ikkje setje seg imot at den barnet bur fast hos, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider ved omsuta for barnet, m.a. om barnet skal vere i barnehage og andre større avgjerder om dagleglivet.

Som en konsekvens av dette standpunkt må også § 40 første og andre ledd, samt dens overskrift, endres. Det må videre gjøres justeringer i § 60 om midlertidige avgjørelser. Flertallet foreslår at § 40 gis følgende overskrift og ordlyd:

§ 40. Flytting med barnet

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar. Har foreldra foreldreansvaret saman, og samvær vil verte vesentleg vanskelegare etter at barnet har flytt, må foreldra vere samde dersom barnet skal flytte. Semje krevst likevel ikkje der det er best for barnet å flytte.

Er foreldra usamde om flyttinga, må barnet ikkje flytte før det er gjort rettsforlik eller teke førebels eller endeleg avgjerd i saka.

Flertallet i utvalget – Cassidy, Ellingsæter, Lorentzen, Musæus, Strandbakken, Thuen og Unneberg – mener at det også bør innføres en varslingsregel overfor forelder med samværsrett dersom den som har barnet fast boende hos seg ønsker å flytte. Flertallet foreslår at en slik regel tas inn i barneloven § 46 andre ledd andre og tredje punktum:

Dersom det er tale om å endre barnet sin bustad, skal den som har samværsrett få varsel. Slikt varsel skal gjevast seinast seks veker før flyttinga vert gjennomført.

Videre må det foretas flere endringer i andre bestemmelser som følge av flertallets standpunkt. For det første må overskriften i kapittel 7 endres, og flertallet foreslår at overskriften får denne ordlyden:

Kapittel 7. Sakshandsaminga i saker om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast, om samvær og flytting

Som en videre konsekvens av flertallets standpunkt må det foretas endringer i flere andre bestemmelser i kapittel 7. Flertallet foreslår følgende endringer:

§ 48 skal lyde:

Avgjerder om forelderansvar, om kvar barnet skal bu fast, om samvær og flytting, og handsaming av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet.

§ 51 første ledd skal lyde:

Foreldre med felles barn under 16 år må møte til mekling før det vert reist sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast, om samvær eller flytting.

§ 52 første ledd første punktum skal lyde:

Føremålet med meklinga er å få foreldra til å kome fram til ei skriftleg avtale om foreldreansvaret, om kvar barnet skal bu fast, om samvær og flytting.

§ 56 første ledd første punktum skal lyde:

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret, om kvar barnet skal bu fast, om samvær og om flytting, kan kvar av dei reisa sak for retten.

§ 60 første ledd første punktum skal lyde:

Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerder om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om kven barnet skal bu fast hos, om samværsrett eller flytting.

Av de to fraksjonene som utgjør mindretallet, ønsker Haavind, Kristensen og Ribe-Anderssen en varslingsregel i § 46 andre ledd med følgende ordlyd:

Dersom den av foreldra barnet bur fast hos ynskjer å flytte med barnet, og samvær vil verte vesentleg vanskelegare etter at barnet har flytt, skal den andre forelderen få varsel. Slikt varsel skal gjevast seinast seks veker før flyttinga vert gjennomført.

17.7 Samvær

Et samlet utvalg foreslår at det presiseres at samvær kan avtales slik at barnet bor halvparten av tiden hos hver av foreldrene. Endringen er tatt inn som nytt tredje punktum i § 43 første ledd. Bestemmelsen vil etter dette lyde slik:

Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett. Omfanget av samværsretten bør avtalast nærare. Samværet kan setjast til opp til 7 dagar av 14 dagar. Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.

Flertallet i utvalget – Haavind, Kristensen, Musæus, Ribe-Anderssen, Rusten, Strandbakken, Thuen og Unneberg – mener at regelen om «vanleg samværsrett» i § 43 andre ledd tredje punktum bør endres slik:

Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Mindretallet i utvalget – Cassidy, Ellingsæter og Lorentzen – mener at regelen om «vanleg samværsrett» i § 43 andre ledd tredje punktum bør tas ut av loven.

17.8 Samvær under tilsyn

Et samlet utvalg foreslår følgende endring i forskrift om nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette av 7. desember 2006 nr. 1360 § 2:

Pålegg om å oppnemne tilsynsperson kan omfatte inntil 32 timer samvær per år.

17.9 Sakskostnader

En samlet utvalg foreslår at det gis en egen regel om sakskostnader i barneloven § 64 a med følgende ordlyd:

Partane ber kvar sine sakskostnader.

Retten kan likevel påleggje ein part å betale den andre sine kostnader heilt eller delvis dersom særlege grunnar ligg føre, til dømes der ein part utan naudsynt grunn har medverka til at saka kom for retten.

Har partane elles kome til semje, kan kvar av dei be retten ta avgjerda om sakskostnader.

17.10 Tvangsfullbyrdelse

Et flertall i utvalget – Cassidy, Ellingsæter, Haavind, Lorentzen, Musæus, Rusten, Strandbakken, Thuen og Unneberg – foreslår at det gjøres endringer i reglene om tvangsfullbyrdelse. Flertallet foreslår at barneloven § 65 første ledd gis følgende ordlyd:

Om tvangsfullføring av avgjerd om foreldreansvar, kven barnet skal bu saman med og samværsrett, gjeld tvangsfullbyrdelsesloven kap. 13. Namsmannen skal likevel krevje inn tvangsbota. Innkrevjing skal berre skje når den som har retten, ber om det. Vedtak av fylkesmannen eller departementet er særleg tvangsgrunnlag. Førebels avgjerd etter § 60 er tvangskraftig enda om avgjerda ikke er rettskraftig.

Som følge av forslaget foreslår flertallet at § 65 andre ledd oppheves.

17.11 Underholdsplikt

Et samlet utvalg foreslår at barneloven § 66 første ledd får følgende ordlyd:

Foreldra skal saman bere utgifter til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldra skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne.

17.12 Arverett

Et samlet utvalg foreslår å erstatte arveloven § 4 første ledd med følgende ordlyd:

Arverett etter kapitlet her gjeld berre dersom morskapen eller farskapen er fastsett etter reglane i barnelova.

Til dokumentets forside