4 Oppsummering av økonomiske og administrative konsekvenser

I dette kapitlet sammenfattes de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets foreslåtte tiltak, samt forutsetningene for kostnadsberegningene. Utvalget understreker at utvalgsarbeid ikke har gitt grunnlag for å fange opp den fulle bredden av økonomiske og administrative konsekvenser. Mange av forslagene kan innrettes på ulike måter og i ulikt omfang, og slike justeringer vil kunne få følger for de økonomiske og administrative kostnadene.

4.1 Forutsetninger og satser

I beregningene av økonomiske og administrative konsekvensene har utvalget brukt satsene i tabell 4.1.

4.2 Oppsummering av estimerte kostnader

I tabell 4.2 oppsummerer vi kostnadene for tiltakene utvalget foreslår. Beregningene blir gjort i de respektive kapitlene om tiltakene, og refereres til i tabellen. Til sammen er tiltakene beregnet til å koste 1,5–1,6 milliarder kroner i året. Fordi mange av tiltakene ikke er kostnadsberegnet, er det grunn til å tro at det faktiske totalbeløpet er høyere. Det dyreste tiltaket er Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging på 700–800 millioner kroner. Deretter følger tilleggslån i Lånekassen på 224 millioner kroner og utvidet rett til videregående opplæring på 211 millioner kroner.

Anslagene er høyst usikre. I flere tilfeller er de basert på antagelser uten godt belegg. Vi har for eksempel ikke grunnlag for å si hvor mange på dagpenger som vil benytte seg av muligheten til å ta utdanning. De mest troverdige kostnadsanslagene er der vi foreslår en lukket ramme, slik som regionale utviklingsmidler og Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging. Med lukket ramme menes at kostnadene bestemmes forut for iverksetting av tiltaket. Åpen ramme innebærer at kostnadene for tiltaket vil avhenge av størrelsen på etterspørselen tiltaket genererer, produksjon eller lignende.

Det er også tiltak hvor vi har tallfestet noen av kostnadene tiltaket vil ha, men ikke alle. Når kostnaden av et tiltak ikke er tallfestet er det fordi vi ikke finner det hensiktsmessig å anta hvilke økonomiske følger tiltaket vil få. Uavhengig av om et tiltak er tallfestet drøfter vi potensielle kostnader i de respektive kapitlene.

Noen tiltak har kostnader som kan overlappe hverandre. Det gjelder for eksempel videregående på dagpenger og utvidet rett til videregående opplæring. Siden tiltakene har samme målgruppe vil tiltakene delvis overlappe hverandre. Det vil gjøre de totale kostnadene lavere enn beregnet.

Når det kommer til finansiering mener utvalget at flere departementer er aktuelle. Kunnskaps-, Arbeids- og sosial-, Nærings- og fiskeri-, Justis- og beredskaps- og Kommunal- og moderniseringsdepartementet er strategipartnere i Nasjonal kompetansepolitisk strategi. I tillegg mener utvalget at Helse- og omsorgsdepartementet bør bidra på finansieringssiden. Utvalget mener det innebærer et felles ansvar for finansering av virkemidler rettet mot kompetansekartlegging, mobilisering, utvikling og gjennomføring, nasjonalt og regionalt. Flere av tiltakene som foreslås bør derfor finansieres i et spleiselag mellom flere departementer.