Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2020: 3

Ny lov om universiteter og høyskoler

Til innholdsfortegnelse

24 Rett til dekning av advokatutgifter

Figur 24.1 

Figur 24.1

24.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår følgende:

  • Studentenes rett til dekning av advokatutgifter videreføres og skilles ut i en egen bestemmelse, med enkelte språklige justeringer.

24.2 Gjeldende rett

Det følger av ordlyden i universitets- og høyskoleloven § 4-8 femte ledd1 at en student har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestenging er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel er gitt. En generell rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig overfor forvaltningen, følger imidlertid av forvaltningsloven § 12, som slår fast at «en part har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen.»2

I motsetning til forvaltningsloven, inneholder universitets- og høyskoleloven regler om rettshjelp. Etter § 4-8 femte ledd skal utgiftene til advokat eller annen talsperson i saker som nevnt dekkes av institusjonen, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-8 femte ledd. Disse utgiftene skal dekkes etter en sats fastsatt etter salærforskriften.3 Salæret kan settes ned dersom styret selv eller institusjonens klagenemnd finner at det er brukt lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig. Departementet har presisert at «det er viktig at det ikke må fremstå som en uoverkommelig risiko for studenten å klage på institusjonens vedtak. Institusjonene og klagenemnda må derfor bruker skjønn og bare sette ned salærkravet i saker hvor det er et klart misforhold mellom sakens omfang og advokatens redegjørelse for tidsbruk.»4

Etter universitets- og høyskoleloven § 4-8 femte ledd har studenten rett til å få advokatutgiftene dekket i utestengingssaker som gjelder bruk av falskt vitnemål eller annen uredelig opptreden, eller fusk. I tillegg gjelder rettigheten ved bortvisnings- eller utestengingssak som følge av grovt forstyrrende opptreden eller grovt klanderverdig opptreden.

Studenten har også rett på dekning av advokatutgifter etter bestemmelsene om skikkethet og politiattest, jf. universitets- og høyskoleloven §§ 4-10 femte ledd og 4-9 syvende ledd. Både i skikkethetssakene og i politiattestsakene skal utgiftene til advokatbistand dekkes av institusjonen i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 4-8 femte ledd. Dette innebærer at studentene har en rett til å få dekket utgifter til advokatbistand i disse sakene. Denne retten må holdes atskilt fra retten til å la seg bistå av advokat.

I skikkethetssaker følger det av ordlyden i universitets- og høyskoleloven § 4-10 femte ledd at studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra behandling av saken i skikkethetsnemnda. Imidlertid vil det også her gjelde en alminnelig rett til å la seg representere av advokat eller annen talsperson på et hvert trinn av saken, jf. forvaltningsloven § 12. Reglene for behandling av saken i skikkethetsnemnda følger av skikkethetsforskriften § 11.5

I politiattestsakene har studenten etter universitets- og høyskoleloven § 4-9 syvende ledd rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring er reist i institusjonens klagenemnd. Studenten har frist på 14 dager til å uttale seg til nemnda fra det tidspunktet utdanningsinstitusjonen sender saken med politiattesten over til nemnda med kopi til studenten, jf. opptaksforskriften § 6-8 tredje ledd. Saken må anses som reist fra det tidspunktet fristen starter å løpe. Dersom det fremgår av politiattesten at studenten har relevante merknader på attesten skal utdanningsinstitusjonen straks underrette studenten om retten til advokatbistand etter universitets- og høyskoleloven § 4-9 syvende ledd, jf. opptaksforskriften § 6-8 første ledd.

Studentene kan også bringe vedtak om bortvisning, utestenging og skikkethetsvurdering inn for prøving ved tingretten, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-11. I sakene for tingretten dekker institusjonen alle omkostninger ved søksmålet inkludert honoraret til saksøkers advokat, i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 4-8 femte ledd. Ved eventuell anke dekker ikke institusjonen utgiftene ved behandling i lagmannsrett og Høyesterett utover hva som måtte følge av tvistelovens regler om saksomkostninger. Studenten kan imidlertid søke om å få dekket advokatkostnader etter rettshjelploven.

24.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget mener bestemmelsene som gir studenten rett til dekning av advokatutgifter er viktige fordi saker som kan føre til utestenging og bortvisning er inngripende overfor studenten.

Utvalget foreslår derfor å videreføre bestemmelsene om rett til dekning av advokatutgifter, men med en ordlyd som skiller klarere mellom rett til å være representert (som er generell jf. forvaltningsloven § 12) og retten til å få utgiftene til advokat dekket. Utvalget foreslår også at bestemmelsene blir samlet i en egen bestemmelse som bare regulerer retten til å få utgiftene til advokatbistand dekket. I dag er hovedregelen om retten til dekning av advokatutgifter regulert i universitets- og høyskoleloven § 4-8. I tillegg er retten hjemlet i universitets- og høgskoleloven §§ 4-9 til 4-11. Ved å samle bestemmelsene mener utvalget at regelen blir lettere tilgjengelig.

Utvalget foreslår også å videreføre bestemmelsen om dekning av omkostninger og saksøkerens rett til dekning av honorarer til advokat ved søksmål for tingretten, likevel med noen presiseringer. Når gjeldende § 4-11 viser til bestemmelsen i § 4-8 femte ledd, er det fra departementets side lagt til grunn at det også er institusjonen som skal ta stilling til krav om dekning av saksomkostninger ved bruk av advokat for tingretten. Det har samtidig i minst ett tilfelle som utvalget er kjent med, vært slik at domstolen selv har fastsatt advokatens honorar for behandlingen i retten. Utvalget mener at det er behov for at det kommer tydeligere frem i loven at det er institusjonen som skal ta stilling til advokatens honorar ved behandling i tingretten. Det har vært stilt spørsmål ved om ordningen med at institusjonene selv dekker advokatutgifter kan ha uønskete virkninger ved at institusjonen da vegrer seg for å reise saker av budsjettmessige årsaker.6 En mulig løsning kunne være at domstolen tar stilling til honorarets størrelse, slik det er vanlig i andre saker for domstolen om fri rettshjelp.

Utvalget mener imidlertid det er naturlig at det er den aktuelle institusjon som skal dekke honoraret, som også tar stilling til honorarets størrelse ved behandling for domstolene. Utvalget viser til at hvis institusjonen mener advokaten har brukt lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig, så kan salæret settes ned. Hvis en student for eksempel har vært representert av samme advokat ved behandlingen av saken både ved institusjonen og for tingretten, er det rimelig at institusjonen kan se tidsbruken i sammenheng. Vedtaket om salærets størrelse ved behandling i domstolen er et enkeltvedtak som kan påklages.

Fotnoter

1.

Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven).

2.

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).

3.

Forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær frå det offentlige til advokater mv. (salærforskriften).

4.

Prop. 59 L (2013–2014) Endringer i universitets- og høyskoleloven s. 60.

5.

Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften).

6.

Spjelkavik, Johanne og Asbjørn Strandbakken. Om fusk i obligatorisk undervisning etter universitets- og høyskoleloven § 4-7 første ledd bokstav b. I Undring og erkjennelse, festskrift til Jan Fridthjof Bernt 70 år. Karl Harald Søvig (red.) m.fl., Bergen: Fagbokforlaget, 2013, s. 645–673.

Til dokumentets forside