NOU 2020: 3

Ny lov om universiteter og høyskoler

Til innholdsfortegnelse

13 Museer og nasjonale fellesoppgaver

Figur 13.1 

Figur 13.1

13.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår følgende:

  • Bestemmelsen i dagens § 1-4 første ledd om at universiteter og høyskoler har et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områdene der de tildeler doktorgrad videreføres ikke.

  • Bestemmelsen i dagens § 1-4 andre ledd om enkelte institusjoners særskilte nasjonale ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelig samlinger og publikumsutstillinger videreføres.

  • Bestemmelsen i § 1-4 tredje ledd om at departementet kan gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for forskning eller undervisning på bestemte fagområder videreføres ikke.

  • Bestemmelsen i dagens § 1-4 fjerde ledd om at departementet i samråd med en institusjon kan legge driften av en nasjonal fellesoppgave til institusjonen, uten at institusjonens egne styringsorganer har ansvaret for den faglige virksomheten videreføres, men med den justering at bestemmelsen ikke begrenses til «nasjonale» oppgaver.

13.2 Gjeldende rett

Det følger av universitets- og høyskoleloven § 1-4 første ledd at universiteter og høyskoler har et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor områdene der de tildeler doktorgrad.

Universitets- og høyskoleloven § 1-4 andre ledd sier at Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Stavanger har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Departementet kan gi nærmere forskrift om samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetene på dette området.

Departementet kan gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for forskning eller undervisning på bestemte fagområder, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-4 tredje ledd. Departementet kan også gi enkelte institusjoner et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker, kunnskapsbanker og databaser samt museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger innenfor særskilte fagområder.

Universitets- og høyskoleloven § 1-4 fjerde ledd sier videre at departementet i samråd med en institusjon kan legge driften av en nasjonal fellesoppgave til institusjonen, uten at institusjonens egne styringsorganer har ansvaret for den faglige virksomheten.

13.3 Utvalgets vurderinger

Utvalget mener at bestemmelsen om at universiteter og høyskoler har et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor områdene der de tildeler doktorgrad, ikke kan ha særlig betydning i seg selv. Det er heller institusjonenes ambisjoner og strategier, og andre deler av regelverket, som i praksis påvirker hvilke områder institusjonene driver grunnforskning og forskerutdanning innenfor. For eksempel har forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)1 regler om akkreditering av studietilbud, inkludert doktorgrad. For alle utdanninger er det krav om at fagmiljøet skal drive forskning eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid, jf. studietilsynsforskriften § 2-3 femte ledd. Fagmiljøet skal kunne vise til dokumenterte resultater med en kvalitet og et omfang som er tilfredsstillende for studietilbudets innhold og nivå.

Utvalgets vurdering er at institusjonenes grunnforskning og forskerutdanning følger av institusjonenes egne strategier og prioriteringer, og av regelverket for akkreditering av doktorgrader. Utvalget anser derfor at universitets- og høyskoleloven § 1-4 første ledd er unødvendig, og at bestemmelsen i tråd med målsettingen om å forenkle regelverket ikke bør videreføres i ny lov. Utvalget legger til grunn at dette ikke vil ha betydning for ansvaret institusjonene faktisk har for grunnforskning, jf. forslag til § 2-1.

Universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim har over lang tid bygd opp vitenskapelige museer. Arkeologisk museum i Stavanger ble innlemmet i Universitetet i Stavanger fra 1. januar 2009. Universitets- og høyskoleloven § 1-4 andre ledd ble senere samme år endret for at den også skulle nevne Universitetet i Stavanger som ett av universitetene med ansvar for museum. Utvalget mener at universitets- og høyskolelovens bestemmelse om museene ikke er en forutsetning for institusjonenes satsing på museer; for eksempel har Universitetet i Agder naturmuseum og botanisk hage.

Til tross for at universitets- og høyskoleloven § 1-4 andre ledd kan sies å ha liten rettslig betydning som forutsetning for at det drives forskningsbasert museumsvirksomhet, mener utvalget likevel at bestemmelsen i § 1-4 andre ledd skal videreføres. Ivaretakelse og oppbygging av og forsking på natur- og kulturhistoriske samlinger er av nasjonal og internasjonal verdi, og formidling til allmenheten av samlingene og forskningsresultater er viktig. Utvalget viser dessuten til at universitetsmuseene har særskilte oppgaver etter kulturminneloven2 med tilhørende forskrifter. Vi mener derfor at det er gode grunner til å videreføre § 1-4 andre ledd.

Utvalget mener det er unødvendig at loven har en bestemmelse om at departementet kan gi institusjoner særskilt nasjonalt ansvar, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-4 tredje ledd. Tatt i betraktning at statlige universiteter og høyskoler skal være forvaltningsorganer, kan departementet uansett gi enkeltinstitusjoner et særlig ansvar gjennom andre styringsvirkemidler, for eksempel styringsdialog eller tildelinger over statsbudsjettet. Vi viser til at politikken for og styringen av universitets- og høyskolesektoren har lagt stor vekt på frivillig samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Det har vært et mål at institusjonene selv skal komme frem til hensiktsmessige løsninger.3 Dette henger også sammen med utgangspunktet om institusjonenes autonomi der de selv skal beslutte hvilke satsingsområder de skal prioritere. Vi peker i denne sammenhengen på at Samisk høgskole har et spesielt og særlig ansvar overfor det samiske og samisk språklige. Samisk høgskole skal være en allsamisk høyskole, som også har ansvar for det samiske og samisk språklige i Sápmi. Samisk høgskole er således en særegen høyere utdanningsinstitusjon som departementet kan tildele et særlig ansvar gjennom ulike styringsvirkemidler som for eksempel styringsdialog eller tildelinger over statsbudsjettet.

Departementet bør ikke gi private universiteter og høyskoler slikt ansvar uten at det er del av finansieringen over statsbudsjettet. Hvis det skulle være aktuelt å styre private universiteter og høyskoler på en slik måte, bør det altså gjøres med finansiering som styringsvirkemiddel. Vi foreslår derfor at universitets- og høyskoleloven § 1-4 tredje ledd ikke videreføres.

Utvalget viser til at det er en rekke eksempler på at departementet har etablert fellesfunksjoner for universitets- og høyskolesektoren, og organisert disse etter bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven § 1-4 fjerde ledd. For eksempel var BIBSYS og Samordna opptak i tillegg til Artsdatabanken organisert etter denne bestemmelsen. Artsdatabanken bidrar til kunnskap om naturmangfold, og er nå omorganisert til et forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet. I dag er det ikke noen virksomheter som er organisert etter § 1-4 fjerde ledd. Utvalget mener imidlertid at det kan tenkes situasjoner der det er hensiktsmessig med slik organisering, for eksempel i oppstartsfasen for en ny og liten virksomhet. Av den grunn anbefaler utvalget at bestemmelsen i universitets- og høyskoleloven § 1-4 fjerde ledd videreføres i ny lov. For å ta høyde for de praktiske behovene som kan oppstå, bør bestemmelsen ikke begrenses til nasjonale fellesoppgaver, men omtale oppgaver generelt.

Fotnoter

1.

Forskrift 7. februar 2017 nr. 137 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften).

2.

Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven).

3.

Jf. blant annet Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjon for kvalitet.

Til dokumentets forside