NOU 2020: 3

Ny lov om universiteter og høyskoler

Til innholdsfortegnelse

20 Studentrepresentasjon

Figur 20.1 

Figur 20.1

20.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår følgende:

  • Studentenes stilling styrkes gjennom justeringer i reglene om studentorgan og studentrepresentasjon.

  • Kravet om at valg til studentorgan skal avholdes ved urnevalg fjernes.

  • Utdanningsinstitusjonene får en lovbestemt plikt til å stille lokaler vederlagsfritt til rådighet for studentarbeid.

  • Studenters rett til å bli hørt styrkes og presiseres, ved å innføre et krav om at institusjonene må sende saker som berører studentinteresser på høring til studentorganene så god tid i forveien at de har mulighet til å behandle og uttale seg om dem.

  • Ordlyden i gjeldende lov § 4-1 tredje ledd om at omfanget av tilretteleggingen skal spesifiseres i en avtale endres til «det skal være dialog om omfanget av tilretteleggingen mellom institusjonen og det øverste studentorganet, og tiltakene skal fremgå av et skriftlig dokument utformet av institusjonen».

20.2 Gjeldende rett

20.2.1 Studentorganer

Universitets- og høyskoleloven1 § 4-1 omhandler studentenes rett til å opprette et studentorgan for å ivareta sine interesser og fremme studentenes synspunkter overfor styret ved institusjonen. Bestemmelsen innebærer at studentorganet skal anerkjennes som en del av institusjonens organisatoriske nettverk.2 Tilsvarende kan studentene ved den enkelte avdeling eller grunnenhet opprette et studentorgan for denne.

Det følger av § 4-1 andre ledd at når studenter velger representanter til studentorganet, skal det som hovedregel avholdes urnevalg blant studentene. Denne regelen ble tilføyd i § 27 av universitetsloven av 19953 da kirke- utdannings- og forskningskomiteen vedtok loven. Begrunnelsen for å kreve urnevalg var at komiteen mente at «urneavstemninger kan gi større valgdeltagelse».4 Komiteen understreket videre at «dette er viktig både for studentorganets tillit og for at studentorganet er politisk representativt i forhold til egen velgermasse».5

Etter § 4-1 tredje ledd skal institusjonen «legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte». Hva som er «tilfredsstillende», vil kunne variere og blant annet avhenge av institusjonens størrelse, studentmasse, organisering og finansiering. Kravet innebærer at institusjonene i samråd med studentorganet i hvert enkelt tilfelle må vurdere behovet for lokaliteter, kontorutstyr og eventuell dekning av studentorganets øvrige utgifter. Omfanget av tilretteleggingen skal spesifiseres i en avtale mellom institusjonen og øverste studentorgan. Det følger av forarbeidene til universitetsloven av 1995 at «tilfredsstillende arbeidsforhold er en forutsetning for at studentorganene skal fungere slik det er lagt opp til i loven».6

Det følger av § 4-1 siste ledd at studentorganet skal høres i alle saker som angår studentene.

20.2.2 Studentenes representasjon i institusjonenes organer

Det følger av universitets- og høyskoleloven § 4-4 første ledd at «studentene skal ha minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet». I de tilfellene hvor 20 prosent ikke utgjør mer enn ett medlem, skal studentene ha rett til å møte med ytterligere én student med tale- og forslagsrett. Bestemmelsen gjelder for alle styringsorganer under styret som har fått delegert beslutningsmyndighet. Styret ved institusjonen skal ha elleve medlemmer, og to av disse skal være valgt blant studentene, jf. universitets- og høyskoleloven § 9-3. Dette innebærer at studentene har en lavere representasjon i styret enn i de øvrige kollegiale organene. Institusjonene skal ha et læringsmiljøutvalg, og i dette utvalget skal studentene og institusjonene ha like mange representanter, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3 tredje ledd. I dette utvalget har derfor studentene en høyere representasjon enn 20 prosent.

I universitetsloven av 1995 var regelen at studentene skulle ha minst 20 prosent, og aldri mindre enn to av medlemmene, i alle kollegiale organer som var tildelt beslutningsmyndighet i loven. Studentene mente det var nødvendig med minimum to studentrepresentanter, fordi studentenes kortvarige tilknytning til institusjonen, manglende erfaring og korte funksjonstid gjorde at de trengte muligheten til å rådføre seg med hverandre, og arbeide i team i de styrende organene.7 Som følge av dette ble organene ofte større enn det som var nødvendig eller ønskelig. Bestemmelsen ble derfor endret til dagens bestemmelse om at dersom 20 prosent bare utgjør ett medlem, har studentene rett til å møte med ytterligere én student med tale- og forslagsrett.

Det følger av bestemmelsens andre ledd at regelen i første ledd kan fravikes hvis det delegerende organet enstemmig beslutter det. Bestemmelsen vil først og fremst ha betydning for organer der studentene ikke har en slik interesse for virksomheten at de mener de trenger å være representert, eller der de mener det er tilstrekkelig å ha en mindre representasjon. Studentene har mulighet til å påvirke anvendelsen av unntaket i andre ledd ved at de er representert i «det delegerende organet».

20.3 Utvalgets vurderinger

20.3.1 Studentorganer

Utvalget mener at studentenes rett til å opprette et studentorgan og institusjonens plikt til å tilrettelegge for denne virksomheten er grunnleggende for den studentmedvirkningen vi har og ønsker å ha i universitets- og høyskolesektoren. Bestemmelsen er viktig for å ha et fungerende studentdemokrati ved institusjonene. Utvalget foreslår derfor å videreføre bestemmelsen om studentorgan, men med enkelte justeringer. Disse reglene omfatter ikke ph.d.-kandidater.

Utvalget har merket seg at lav deltakelse ved valg til studentorganene er en klar utfordring. Da ordningen med urnevalg ble tatt inn i loven, var det ikke mulig å gjennomføre digitale valg. Utvalget antar at urnevalg kan erstattes av digitale løsninger, og utvalget mener derfor at det må være opp til studentorganene selv å fastsette hvordan valgene skal foregå, men at loven må stille krav om at valg skal avholdes.

Institusjonene plikter å legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Utvalget ser at begrepet «tilfredsstillende» kan være vanskelig å tolke, og at det kan føre til ulik praksis mellom institusjonene. Utvalget har mottatt innspill fra studenter om at institusjonene ikke oppfyller sin plikt til tilrettelegging. Dette bekrefter også tilstandsrapporten fra Norsk studentorganisasjon.8

Utvalget mener bestemmelsen om at institusjonene skal legge til rette for studentarbeid, må åpne for variasjoner mellom institusjonene nettopp på grunn av institusjonenes ulike størrelser, fagområder og studentmasser. Utvalget mener likevel at loven bør stille enkelte minimumskrav til tilrettelegging. Egnede lokaler er avgjørende for driften av studentorganer, og bestemmelsen bør derfor presisere at utdanningsinstitusjonene har plikt til å stille slike lokaler vederlagsfritt til rådighet for studentarbeid. Når det gjelder ytterligere tilrettelegging, for eksempel rettferdig fordeling av midler til studentorganenes virksomhet, mener utvalget at det må det være opp til institusjonens styre å rådføre seg med det øverste studentorganet ved institusjonen om dette.

Utvalget foreslår videre å endre ordlyden i bestemmelsens tredje ledd andre setning. Forslaget innebærer ingen realitetsendring. Utvalget mener at bruken av ordet «avtale» i bestemmelsen er misvisende.9 Studentorganene kan ikke pålegge institusjonen bestemte ytelser, og det er rettslig sett derfor ikke noe krav om at studentene og institusjonene må bli enige. Det er institusjonen som til slutt avgjør omfanget av tilretteleggingen. Utvalget foreslår derfor å endre ordlyden til at «det skal være dialog om omfanget av tilretteleggingen mellom institusjonen og det øverste studentorganet, og tiltakene skal fremgå av et skriftlig dokument utformet av institusjonen». Endringen er ikke ment å svekke studentenes rettigheter i forhold til dagens situasjon.

Bestemmelsens fjerde ledd regulerer studentorganenes rett til å bli hørt. Utvalget mener denne bestemmelsen er viktig, fordi retten til å bli hørt er avgjørende for studentenes medvirkning ved institusjonene. Utvalget mener det er behov for å presisere innholdet i denne retten nærmere, slik at det blir tydeligere når studentene skal bli hørt. I tillegg følger det av regler om forsvarlig saksbehandling at studentorganene har rett på tilstrekkelig tid til å uttale seg om saker som berører studentinteresser. Utvalget foreslår derfor å legge til en formulering i bestemmelsen om at institusjonene må sende saker som berører studentinteresser på høring til studentorganene så god tid i forveien at studentorganene har mulighet til å behandle og uttale seg om dem.

20.3.2 Studentenes representasjon i institusjonens organer

Bestemmelsen legger til rette for at studentene skal ha minst 20 prosent representasjon i alle kollegiale organer med beslutningsmyndighet. Etter utvalgets vurdering er denne medbestemmelsesretten et viktig demokratisk prinsipp. Studentene utgjør en høy prosentandel av menneskene som er tilknyttet institusjonene, og studentene er en viktig ressurs. Bestemmelsen bidrar til å sikre kontinuitet i arbeidet ved at studentene har rett til å delta med flere enn ett medlem i de kollegiale organene. Dette gjør at studentene kan arbeide i team. Utvalget foreslår derfor å videreføre dagens første ledd. Utvalget foreslår også å videreføre bestemmelsens andre ledd, som åpner for at første ledd kan fravikes hvis det delegerende organ enstemmig bestemmer det. Bestemmelsen gir studentene fleksibilitet med hensyn til hva de ønsker å engasjere seg i.

Fotnoter

1.

Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven).

2.

Ot.prp. nr. 85 (1993–1994) Om lov om høgre utdanning s. 57.

3.

Lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler (universitetsloven).

4.

Innst. O. nr. 40 (1994–1995) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om lov om universiteter og høgskoler (lov om høgre utdanning) s. 19.

5.

Innst. O. nr. 40 (1994–1995) s. 19.

6.

Ot.prp. nr. 85 (1993–94) s. 57.

7.

NOU 1993: 24 Lov om universiteter og høgskoler s. 126.

8.

Norsk studentorganisasjon. Tilstandsrapport for studentdemokratiene. Oslo, 2018.

9.

Bernt, Jan Fridthjof. Universitets- og høyskoleloven av 2005 – med kommentarer. 2. utg. s. 120. Bergen: Fagbokforlaget, 2016.

Til dokumentets forside