Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2020: 3

Ny lov om universiteter og høyskoler

Til innholdsfortegnelse

2 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

Figur 2.1 

Figur 2.1

2.1 Utvalgets mandat

Universitets- og høyskolelovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 22. juni 2018 for å gjennomgå og vurdere regelverket for universiteter, høyskoler og studentvelferd. Utvalget fikk følgende mandat:

Kunnskapsdepartementet setter ned et lovutvalg som skal gjøre en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for universiteter, høyskoler og studentvelferd. Målet med utvalgets arbeid er å utforme et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, både for universitetene og høyskolene, og for studenter og ansatte. Regelverket skal ha god struktur og være skrevet i et godt og klart språk. Lovutvalget skal foreslå:
  • Ny lov for universiteter og høyskoler

  • Endringer i forskriftene gitt med hjemmel i universitets- og høyskoleloven

  • Endringer i studentsamskipnadsloven og -forskriften

Bakgrunn
Universiteter og høyskoler er store og viktige samfunnsinstitusjoner som er avhengige av høy tillit i samfunnet. Institusjonene skal være arenaer for fri meningsutveksling og dannelse av ny innsikt som kan bringe samfunnet videre. Universitetene og høyskolene skal bidra med kunnskap til å løse vår tids store samfunnsutfordringer og bidra til ny verdiskapning.
Departementets styring er basert på at institusjonene skal ha stor grad av autonomi og faglig frihet. Alle universiteter og høyskoler har og skal ha lovfestet faglig frihet og ansvar. Departementets samlede styring av sektoren må ta hensyn til dette, om det er styring gjennom eierskap, regelverk, organisering, finansiering eller på annen måte.
Alle universiteter og høyskoler i Norge er regulert av universitets- og høyskoleloven. Siste gang regelverket for universiteter og høyskoler ble helhetlig vurdert var i NOU 2003: 25 Ny lov om universiteter og høyskoler. Blant annet på bakgrunn av dette ble universitets- og høyskoleloven vedtatt av Stortinget i 2005, og ga for første gang en felles lov for statlige og private universiteter og høyskoler. Dette ga likere regulering av private og statlige institusjoner. I dette lovarbeidet ble det imidlertid ikke foretatt en fullstendig gjennomgang av alle bestemmelsene som hadde ligget i tidligere lovverk. En rekke lovbestemmelser ble derfor i hovedsak videreført, og resultatet er at mange lovbestemmelser har vært stort sett uforandret over flere tiår. Siden 2005 har universitets- og høyskoleloven blitt revidert en rekke ganger, men det har bare blitt foretatt endringer i avgrensede deler av loven.
Mandat for utvalget
Utvalget skal vurdere og foreslå endringer i universitets- og høyskoleloven og forskriftene som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i loven. Utvalget skal også vurdere og foreslå endringer i studentsamskipnadsloven og -forskriften.
Målet for utvalgets arbeid er et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, både for universitetene og høyskolene, og for studenter og ansatte, der dette ikke er fastsatt i annet regelverk. Regelverket bør ikke være mer omfattende enn nødvendig, og det må være tilpasset institusjonenes ansvar og oppgaver. Regelverket skal være skrevet i et klart og enkelt språk.
Universitets- og høyskoleloven har en rekke forskriftshjemler, og den vesentligste delen av den samlede reguleringen er fastsatt i forskrift. Gjennomgangen av regelverket skal også peke på områder der forskrifter kan bli bedre og tydeligere.
Arbeidet med studentvelferd er viktig for virksomheten til universiteter og høyskoler. I dag er ansvaret for studentvelferden delt mellom universitetene og høyskolene og studentsamskipnadene. En vurdering av reguleringen av universitetene og høyskolene skal derfor også se på om regelverket som gjelder for studentsamskipnadene kan bli bedre og tydeligere.
Utvalget skal særlig vurdere:
  • Strukturen i regelverket, herunder forholdet mellom universitets- og høyskoleloven og nasjonale og lokale forskrifter

  • Forholdet til tilgrensende lov- og regelverk som sektoren må forholde seg til, f.eks. forvaltningsloven, arbeidsmiljøloven og statsansatteloven

  • Bestemmelsene om studentenes rettigheter, læringsmiljø og plikter

  • Bestemmelsene om eksamen og klage

  • Bestemmelsene om ansettelse, herunder spørsmålet om midlertidighet

Utvalget skal på bakgrunn av vurderingene og avveining mellom ulike hensyn, fremme forslag til ny universitets- og høyskolelov. Utvalget står fritt til å vurdere om studentsamskipnadsloven tas inn i en ny lov for universiteter og høyskoler. Utvalgets lovforslag skal ha god struktur og være skrevet i et godt og klart språk slik at forslaget også forstås av de som ikke er jurister. Utvalget skal vektlegge hensynet til effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser.
Utvalgets arbeid skal følge utredningsinstruksen. Dette innebærer bl.a. at utvalgets arbeid må besvare følgende spørsmål:
  • Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?

  • Hvilke tiltak er relevante?

  • Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?

  • Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?

  • Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?

  • Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Utvalgets utredning skal omfatte virkninger for enkeltpersoner, privat og offentlig næringsvirksomhet, statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og andre berørte.
Dersom utredningen berører prinsipielle spørsmål, skal utredningen drøfte disse balansert, systematisk og helhetlig.
Når det skal utredes tiltak som utvalget forventer gir vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger, herunder vesentlige budsjettmessige virkninger for staten, skal det gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse, jf. eget rundskriv om dette. I slike analyser skal det være et nullalternativ.
Forslag til endringer i lover og forskrifter skal utformes med utgangspunkt i Justis- og beredskapsdepartementets veileder «Lovteknikk og lovforberedelse».
Utvalget må sørge for god dialog med universiteter, høyskoler og andre sentrale aktører, f.eks. studentsamskipnader og helseforetak, underveis i arbeidet.
Utvalgets arbeid skal resultere i en norsk offentlig utredning (NOU), som skal leveres Kunnskapsdepartementet senest 1. februar 2020.

2.2 Utvalgets sammensetning

Utvalget har vært sammensatt slik:

  • Helga Aune, advokat, utvalgsleder (Oppegård)

  • Irene Dahl Andersen, klinikksjef (Sarpsborg )

  • Sofie Carlsen Bergstrøm, student (Oslo)

  • Sunniva Cristina Bragdø-Ellenes, førsteamanuensis (Kristiansand)

  • Dag Olav Hessen, professor (Oslo)

  • Stine Jørgensen, vicedirektør (København)

  • Kjell Magne Mælen, instituttleder (Tromsø)

  • Haakon Riekeles, samfunnsøkonom (Oslo)

  • Britt Elin Steinveg, kommunedirektør (Tromsø)

  • Karl Harald Søvig, professor (Bergen)

Utvalgets sekretariat har vært ledet av prosjektleder Therese Sofie Aasen. Sekretariatet har forøvrig bestått av:

  • Erling H. Dietrichson, fagdirektør

  • Anni Terese Haugen, førstekonsulent

  • Karin Helle, seniorrådgiver

  • Kate Hermansen, seniorkonsulent

  • Steinar Johannessen, seniorrådgiver

  • Mariann Nilsen, førstekonsulent

  • Irene Tveite-Strand, seniorrådgiver

Noen av medlemmene i sekretariatet har deltatt i perioder av utvalgets oppnevningstid og andre har deltatt i hele oppnevningsperioden.

2.3 Utvalgets arbeid

Utvalget hadde sitt første møte 12.-13. september 2018. Det har i alt vært 15 møter, de fleste over to dager. Møtene har stort sett vært avholdt i Oslo, men utvalget har også hatt møter i Tromsø, Rygge og Grimstad. Det siste utvalgsmøtet ble avholdt i Oslo 10. desember 2019.

Utvalget har invitert en rekke fagpersoner til flere av utvalgsmøtene. Disse har bidratt med sin fagekspertise og sine praktiske erfaringer. Utvalget har fått muntlige innlegg og presentasjoner fra følgende:

  • Lars Vasbotten, avdelingsdirektør, Kunnskapsdepartementet

  • Elisabeth Harlem Eide, seniorrådgiver, Kunnskapsdepartementet

  • Sverre Rustad, avdelingsdirektør, Kunnskapsdepartementet

  • Åsa Sandnes, seniorrådgiver, Kunnskapsdepartementet

  • Dag Rune Olsen , rektor ved Universitetet i Bergen

  • Arne Krumsvik, rektor ved Høyskolen Kristiania

  • Trine Syvertsen, styreleder ved OsloMet

  • Bente Lie, avdelingsdirektør, Kunnskapsdepartementet

  • Bente Mørck Krogdahl, seniorrådgiver, Kunnskapsdepartementet

  • Geir Sverre Andersen, seniorrådgiver, Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

  • Katrine Elida Aaland, seniorrådgiver, Kunnskapsdepartementet

  • Kjetil Knarlag, Universell

  • Erling Hjelmeng, studiedekan, juridisk fakultet, Universitetet i Oslo

  • Seunn Smith-Tønnessen, universitetsdirektør, Universitetet i Agder

  • Lars Petter Maltby, Eyde Cluster

  • Kristin Wallevik, dekan, Universitetet i Agder

  • Arne Isaksen, professor, Universitetet i Agder

  • Tor Helge Aas, førsteamanuensis, Universitetet i Agder

  • Bernt Inge Øhrn, daglig leder, Mechatronics Innovation Lab

  • Øystein Lund, tilsynsdirektør, NOKUT

  • Håvard Tvinnereim, seksjonssjef, NOKUT

  • Sveinung Eikeland, viserektor, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

  • Ingrid Melve, fagdirektør, Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning

  • Christian Jørgensen, professor, Universitetet i Bergen

  • Morten Hald, styreleder, Universitetssenteret på Svalbard (Unis)

  • Anita Maurstad, visedirektør, Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø

  • Marianne Abeler, advokat, Simonsen Vogt Wiig

  • Kari Kildahl, institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering, OsloMet

  • Hanne Monclair, seniorrådgiver, Kunnskapsdepartementet

  • Kari Bjørke, fagdirektør, Kunnskapsdepartementet

En forutsetning for utvalgets arbeid, har vært å ha god dialog med dem som er berørt av regelverket for universiteter og høyskoler og studentsamskipnader. Utvalget avholdt et kombinert utvalgs- og innspillsmøte ved Universitetet i Agder i mars 2019, der temaet var samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren og næringslivet, og samspillet mellom forskning, utdanning og innovasjon. Utvalget møtte universitetets ledelse og representanter fra næringslivet i Agder. Det ble avholdt et kombinert utvalgs- og innspillsmøte i Tromsø i mai 2019 om digitalisering og universiteter og høyskolers regionale betydning. Der hadde utvalget møter med ledelsen ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og Norges arktiske universitetsmuseum, Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) og Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit). Utvalget fikk også en presentasjon av NOU 2019: 5 med forslag til ny forvaltningslov av advokat Marianne Abeler, som var medlem i forvaltningslovutvalget.

Utvalget har avholdt flere innspillsmøter om de ulike temaene som er regulert i universitets- og høyskoleloven1 og studentsamskipnadsloven2. Innledningsvis i arbeidet arrangerte utvalget et innspillsmøte på Universitetet i Bergen for alle studenter. Møtet ble strømmet på utvalgets nettside. Utvalget arrangerte også to innspillsmøter med fagforeninger, og har hatt møter med Norsk studentorganisasjon, Samskipnadsrådet, Universitets- og høgskolerådet, og Språkrådet.

Utvalgsleder Helga Aune har i tillegg til dette vært invitert til ulike møter og seminarer der hun har presentert utvalgets arbeid og mottatt innspill. Møtene har vært med blant andre Universitetet i Oslo, Næringslivets hovedorganisasjon, Forskerforbundet, Akademiet for yngre forskere, Parat og Leger i vitenskapelige stillinger. Utvalgsleder og utvalgsmedlem Kjell Magne Mælen har besøkt Samisk høgskole for å få innspill til arbeidet. Utvalgsleder Helga Aune og utvalgsmedlem Kjell Magne Mælen har også deltatt på innspillmøte om kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstutdanning, som UHR-Kunst, design og arkitektur arrangerte i samarbeid med utvalget. Videre deltok utvalgsleder Helga Aune og sekretariatet på universitets- og høyskolejuristenes seminar ved Universitetet i Sørøst-Norge i april 2019, der de mottok innspill om praktiseringen av universitets- og høyskoleloven ved institusjonene. Utvalgsmedlem Britt Elin Steinveg deltok på vårmøtet til Universitets- og høgskolerådets fagstrategiske enhet for helse- og sosialfaglig utdanning og forskning i Tromsø i mai 2019.

Utvalget overvar overrekkelsen av NOU 2019: 12 om livslang læring fra Markussen-utvalget til regjeringen i juni 2019, der det ble gitt en presentasjon av innholdet i utredningen.3

Utvalget har i tillegg til dette mottatt og vurdert en rekke innspill til arbeidet via sin nettside.4 Innspillene er offentlig tilgjengelig på nettsiden.

Kunnskapsdepartementets analyseteam har på oppdrag fra utvalget kartlagt de øvrige nordiske lands regulering og styring av universiteter og høyskoler. Analyseteamets rapport «Styring av høyere utdanning og forskning i Danmark, Finland og Sverige, med vekt på rettslig regulering» følger som digitalt vedlegg 1.

Advokatfirmaet Deloitte Legal har på oppdrag fra utvalget utredet spørsmålet om å lovfeste en rett for studenter ved universiteter og høyskoler til å få filmet muntlig eksamen. Deloitte Legal vurderte forholdet til personvernregleverket og arbeidsrettslige regler, og betydningen av en slik rett for studenter, sensorer og utdanningsinstitusjoner. Utredningen følger som digitalt vedlegg 2.

Utvalgets hovedoppgave har vært å utforme et forslag til ny universitets- og høyskolelov som er mer oversiktlig og brukervennlig enn dagens lov. I den forbindelse har utvalget vært i kontakt med både Språkrådet og Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling. Utvalget har i tillegg engasjert språkkonsulenter fra byrået Totaltekst for å gjennomgå utredningen og forslag til lovtekst, for å få innspill om klart språk.

2.4 Oppbygging av utredningen

Utvalgets forslag til ny universitets- og høyskolelov er tatt inn i kapittel 1. Utvalget har ønsket å foreslå en lov som skal kunne gjelde flere år fremover.

Kapitlene 2 til 7 i utredningen inneholder bakgrunnsstoff.

Kapittel 2 beskriver utvalgets mandat, sammensetning og arbeid.

Et sammendrag av utvalgets vurderinger og forslag finnes i kapittel 3.

Kapittel 4 gir et historisk tilbakeblikk med vekt på utviklingen av universitets- og høyskolesektoren og den rettslige reguleringen av sektoren. Kapittelet inneholder også en beskrivelse av studentsamskipnadenes utvikling fra opprettelsen av den første studentsamskipnaden i 1939 og frem til i dag.

I kapittel 5 beskriver utvalget de viktigste politiske reformene som de siste årene har vært med på å forme og utvikle universitets- og høyskolesektoren, og som danner dagens politiske landskap.

Kapittel 6 handler om utviklingstrekk som utvalget mener er relevante for universiteter og høyskoler i årene fremover. Utvalget har sett hen til disse utviklingstrekkene når det har utarbeidet lovforslaget.

Kapittel 7 behandler regulering og styring av universiteter og høyskoler i øvrige nordiske land. Dette er gjort i form av et sammendrag av rapporten utvalget har fått utarbeidet om regulering og styring av universiteter og høyskoler i Danmark, Sverige og Finland. Rapporten er digitalt vedlegg 1 til utredningen.

I kapitlene 8 til 35 drøfter utvalget de ulike temaene som universitets- og høyskoleloven skal regulere.

I kapittel 8 drøfter utvalget myndighetenes samlede styring av universitets- og høyskolesektoren. Hensikten er å sette loven inn i en sammenheng, der rettslig regulering kun er ett av flere styringsvirkemidler overfor universiteter og høyskoler. I kapittelet drøftes myndighetens samlede styringstrykk overfor universiteter og høyskoler, herunder regulering av tilbudet av ulike utdanninger rundt om i landet.

I kapittel 9 drøfter utvalget strukturen i regelverket, og lov- og forskriftsverkets omfang og brukervennlighet.

I kapittel 10 drøfter utvalget virkeområdet for universitets- og høyskoleloven, med hovedvekt på hva som bør være lovens stedlige virkeområde i en tid der deler av studier kan tas utenlands og på nett.

I kapitlene 11 til 14 diskuterer utvalget hva universiteter og høyskolers formål bør være, hvilke oppgaver institusjonene skal ha og om noen institusjoner skal ha et særlig ansvar for enkelte oppgaver. Utvalget foreslår en ny formålsparagraf som fremhever institusjonenes betydning for samfunnet. Den bringes på linje med formålsparagrafene i barnehageloven og opplæringsloven samtidig som utvalget foreslår å skille tydeligere enn dagens lov mellom universiteter og høyskolers formål og deres oppgaver.

Kapittel 14 behandler institusjonenes ansvar for å vedlikeholde og utvikle norsk fagspråk, og Samisk høgskoles rolle som ivaretaker av samiske språk i utdanning og forskning.

I kapittel 15 drøfter utvalget prinsippet om akademisk frihet og hvordan dette skal være nedfelt i loven. Utvalget viser til de vurderinger Underdal-utvalget gjorde om akademisk frihet forut for lovfestingen av prinsippet i dagens universitets- og høyskolelov. I tillegg peker utvalget på noen nye utfordringer som kan tilsi at det er behov for å fremheve institusjonenes ansvar for å sikre den akademiske friheten.

I kapittel 16 drøfter utvalget bestemmelsen om institusjonenes adgang til å søke om tillatelse til å gjøre tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk som innebærer unntak fra universitets- og høyskoleloven med forskrifter.

Kapitlene 17 til 25 handler om ulike tema som angår studentenes rettigheter og plikter.

I kapittel 17 drøfter utvalget reglene om opptak til høyere utdanning. Både bestemmelsene i loven og i opptaksforskriften er sentrale.

Kapittel 18 handler om gratisprinsippet i høyere utdanning.

I kapittel 19 gjennomgår utvalget reglene om studentenes rett til et godt læringsmiljø. Utvalget vurderer hva som bør være elementer i et godt læringsmiljø og hvordan dette bør være reflektert i loven. Videre drøftes spørsmål om universell utforming, rett til individuell tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser, rett til individuell tilrettelegging ved graviditet og etter fødsel, krav til læringsmiljøutvalg, institusjonenes plikt til å arbeide forebyggende mot trakassering og seksuell trakassering, permisjon fra studiene, ordningen med studentombud og lovfesting av en mentorordning for studentene.

I kapittel 20 drøfter utvalget regler om studentrepresentasjon.

I kapittel 21 drøfter utvalget reglene om undervisning, vurdering, sensur, klage på eksamen og utstedelse av vitnemål.

Kapittel 22 handler om regler om fusk, falskt vitnemål og uredelig opptreden, og hvilke sanksjoner institusjonene kan benytte overfor studenter som bryter reglene: Annullering av eksamen eller prøve, tap av retten til å gå opp til eksamen, bortvisning og utestengning.

I kapittel 23 drøfter utvalget reglene om skikkethet og politiattest. Utvalget drøfter når institusjonen kan kreve politiattest fra en søker eller en student, og hvilke konsekvenser eventuelle anmerkninger på politiattesten bør få for søkeren eller studenten. Utvalget har vurdert kravene til skikkethetsvurderinger, regler om saksgang i skikkethetssaker og konsekvenser av at en student blir funnet uskikket til å utøve yrket vedkommende utdanner seg til. Dette er i dag regulert både i loven og i skikkethetsforskriften.

I kapittel 24 drøfter utvalget studentenes rett til å få dekket utgifter til advokat i saker om bortvisning, utestenging og når sak er reist i skikkethetsnemnda.

Kapittel 25 handler om ph.d.-kandidatene. Formålet er å klargjøre hvilke regler som gjelder for henholdsvis ph.d.-kandidater, studenter og begge gruppene.

I kapittel 26 drøfter utvalget systemet for behandling av klage på enkeltvedtak som ikke gjelder karakter på eksamen. Universiteter og høyskoler er forvaltningsorganer som treffer en lang rekke enkeltvedtak av forskjellig karakter. Det finnes flere klagenemnder, både lokalt ved institusjonene og på nasjonalt nivå. Dagens regler om saksbehandlingen av vedtak er plassert flere steder i loven, og er derfor uoversiktlige.

Kapittel 27 behandler regler om styret og den daglige ledelsen ved utdanningsinstitusjonene. Det skilles mellom statlige utdanningsinstitusjoner og private utdanningsinstitusjoner. Sistnevnte skal være organisert etter aksjeloven eller stiftelsesloven. Utvalget drøfter styringsform for de statlige institusjonene, og regler om styrets funksjon og sammensetning. I tillegg gjennomgås regler for styreleder og rektor, den øvrige ledelsen ved institusjonene og styrets arbeid.

I kapittel 28 drøfter utvalget reglene om ansettelser ved universiteter og høyskoler. Utvalget drøfter behovet for særregler om ansettelser i universitets- og høyskoleloven og utfordringer med høy bruk av midlertidige ansettelser.

Kapittel 29 handler om akkreditering av høyere utdanningsinstitusjoner og tilsyn med kvalitetsarbeidet ved institusjonene. Myndigheten til å akkreditere og føre tilsyn er lagt til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), og reguleringen av NOKUT som akkrediterings- og tilsynsorgan, drøftes.

I kapittel 30 drøfter utvalget institusjonenes fullmakt etter loven til å opprette og akkreditere egne studietilbud.

Reglene om godkjenning av utdanning drøftes i kapittel 31. Dette gjelder både regler om generell godkjenning av høyere utdanning, som NOKUT treffer vedtak om, og regler om faglig godkjenning, som institusjonene treffer vedtak om.

I kapittel 32 drøfter utvalget enkelte bestemmelser i mastergradsforskriften5, knyttet til muligheten institusjonene har til å opprette femårige integrerte mastere.

I kapittel 33 gjennomgår og drøfter utvalget reglene om økonomisk tilsyn med private utdanningsinstitusjoner. Private universiteter og høyskoler som tilfredsstiller kravene i universitets- og høyskoleloven, kan etter søknad få statstilskudd til dekning av driftskostnader for utdanninger som er akkreditert av NOKUT.

I kapittel 34 gjennomgår utvalget regler for behandling av personopplysninger og ulike registre. Personopplysningsloven gjelder for behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer ved bruk av elektroniske og digitale hjelpemidler. I kapitlet omtales ulike studieadministrative systemer som Samordna opptak, Nasjonal vitnemåls- og karakterportal, register for utestengte studenter, database for statistikk om høgre utdanning og database for vitenskapelig publisering.

Kapittel 35 behandler diverse bestemmelser, blant annet om beskyttelse av universiteter og høyskolers egennavn, bevilling som statsautorisert translatør, ansatte i vitenskapelig samling, grunnlagsmateriale for almanakker og forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet.

I kapittel 36 drøfter utvalget studentsamskipnadsloven med forskrift, med vekt på universiteter og høyskoles og studentsamskipnaders plikt til å samarbeide om visse målsettinger.

I kapittel 37 gir utvalget en oversikt over utvalgets forslag til endringer i andre lover og i forskrifter, blant annet forslag til endringer i studentsamskipnadsloven, den nye tolkeloven og mastergradsforskriften.

I kapittel 38 er det gitt en samlet redegjørelse for de økonomiske og administrative konsekvensene av utvalgets forslag til ny universitets- og høyskolelov og endringer i andre lover og i forskrifter.

Merknader til de enkelte paragrafene i forslag til ny universitets- og høyskolelov er tatt inn i kapittel 39.

Fotnoter

1.

Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven).

2.

Lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven).

3.

NOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurranseevne.

4.

https://www.universitetsoghoyskolelovutvalget.no/

5.

Forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad (mastergradsforskriften).

Til toppen
Til dokumentets forside