11 Beregning av kommunal deflator for 2024

Dokumentasjon

7. oktober 2025

11.1 Innledning

Kostnadsdeflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet i forbindelse med utformingen av det økonomiske opplegget for sektoren. Beregningene er en integrert del av et omfattende tallarbeid i tilknytning til nasjonalbudsjettene, og utgjør en del av grunnlaget for vurderinger av utviklingen og utsiktene for norsk økonomi. Deflatoren benyttes blant annet til å prisomregne overføringer til kommunene og til å beregne realveksten i kommunesektorens inntekter.

Kostnadsdeflatoren for kommunene beregnes som et veid gjennomsnitt av prisveksten på tre elementer: Lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester i driften (produktinnsats) og bruttoinvesteringer.

For historiske år er praksis å tallfeste lønnsveksten for kommunale arbeidstakere med tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene kombinert med tall for arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader fra KOSTRA. Prisveksten for kjøp av varer og tjenester er tallfestet basert et sett med prisindekser publisert av Statistisk sentralbyrå vektet med artsfordelingen av kommuneforvaltningens kjøp av varer og tjenester.

For anslag til budsjettet legges det til grunn Finansdepartementets anslag på årslønnsveksten og anslag på prisveksten for produktinnsats og investeringer i offentlig forvaltning.

Dette notatet redegjør for beregningen av den historiske deflatoren for 2024. Tabell 11.1 oppsummerer beregningen. Enkeltelementene omtales nærmere i del 2 og 3.

Til sammenligning var anslagene på den kommunale deflatoren for 2024 (ekskl. merkostnader til pensjon) anslått til 4,3 pst. i Nasjonalbudsjettet 2024. Anslaget i Nasjonalbudsjettet 2025 var på 4,4 pst.

Tabell 11.1 Kostnadsdeflatoren i kommunesektoren. Prosent

2022

2023

2024

Deflator

6,7

4,3

5,0

Sysselsetting, lønnsvekst og pensjonskostnader

4,0

5,3

6,5

Årslønnsvekst per årsverk

3,7

5,6

5,4

Bidrag fra pensjonskostnader mv.

0,3

-0,3

1,1

Kjøp av varer og tjenester. Prisvekst

10,5

3,0

3,0

Lønnsandel i pst.

58,3

57,4

57,4

11.2 Lønnskostnader

Veksten i lønnskostnadene tallfestes med utgangspunkt i beregnet årslønnsvekst per årsverk for kommunale arbeidstakere ifølge tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU-inntekt) pluss en beregning av bidrag fra pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift basert på regnskapstall for kommuner og fylkeskommuner (KOSTRA).

11.2.1 Årslønnsvekst kommuneansatte per årsverk

For 2024 beregner Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene årslønnsveksten per årsverk for kommuneansatte i alt til 5,4 pst., jf. tabell 1.1 i Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2025.

11.2.2 Bidrag fra pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift

Kommunesektorens pensjonskostnader og betaling av arbeidsgiveravgift inngår i lønnskostnadene. I den grad veksten i lønnskostnadene avviker fra veksten i årslønn, gir dette et bidrag til kostnadsveksten i kommunesektoren utover bidraget fra årslønnsveksten.

Bidraget fra pensjonskostnadene og arbeidsgiveravgift beregnes som et påslag i veksten som skyldes disse elementene. Beregningen tar utgangspunkt i tall fra kommune- og fylkesregnskapene (KOSTRA), jf. tabell 11.2.

Tabell 11.2 Bidrag fra pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift til den kommunale og fylkeskommunale kostnadsveksten

2021

2022

2023

2024

Lønn, mill. kroner

255 293

269 310

289 443

308 199

Pensjonskostnader, mill. kroner1

28 942

31 474

30 852

39 044

Arbeidsgiveravgift på lønn, mill. kroner2

36 499

38 516

43 221

43 933

Lønnskostnader, mill. kroner

320 734

339 300

363 517

391 176

Pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift, pst. av lønn

25,6

26,0

25,6

26,9

Påslagskoeffisient

1,256

1,260

1,256

1,269

Endring i påslagskoeffisient fra året før

0,995

1,003

0,997

1,011

Bidrag fra pensjonskostnader mv., pst. (=endring påslagskoeffisient – 1)*100

-0,5

0,3

-0,3

1,1

1 Inklusive arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter.

2 Eksklusive arbeidsgiveravgift på pensjonsutgifter

Kilde: KOSTRA

11.3 Prisvekst kjøp av varer og tjenester

Beregningen av prisvekst for kjøp av varer og tjenester tar utgangspunkt i kommuneforvaltningens observerte utgifter til kjøp av varer og tjenester og bruttorealinvesteringer slik de kan leses ut av kommuneregnskapene, basert på artsinndelingen i KOSTRA.

Utgiftene som danner utgangspunkt for vektingen er knyttet til kjøp av varer og tjenester som inngår i (fylkes)kommunal egenproduksjon, dvs. artsseriene 0, 1 og 2. Se veileder til kontoplanen i KOSTRA

Tall for administrative trafikkselskaper (slik som Ruter m.fl.) er lagt til arten for transport når utgiftsandelene beregnes.

For hver gruppe av varer og tjenester er det tilordnet en prisvekst, basert på ulike prisstatistikker fra Statistisk sentralbyrå:

  • Ulike detaljerte undergrupper i konsumprisindeksen

  • Byggekostnadsindekser

  • Den årlige elektrisitetsprisstatistikken

  • Noen undergrupper fra prisindeks for førstegangsomsetning innenlands

  • Ulike prisstatistikker for privat tjenesteyting, slik som rengjøringstjenester, IT-tjenester, juridiske tjenester mv.

Med utgangspunkt i fordelingen av utgiftene for T-1 beregnes vektene for prisveksten for år T. For eksempel brukes fordelingen for 2023 som vekter av prisindeksene for 2024. Dette er konsistent med Laspeyres prisindeksmetode. Se vedleggstabell med noter for beregninger av vekter og prisvekst for de ulike utgiftsarter.

Tabell 11.3 Beregning av prisvekst for kommunal sektor på kjøp av varer og tjenester (prisvekstkomponenten i kommunal deflator)

Art

Vare- og tjenestegrupper

Utgiftsandeler i kommunene

Prisvekst

Kilder for prisdata

2022 (2021)

2023 (2022)

2024 (2023)

2022

2023

2024

100

Kontormateriell

0,4

0,4

0,4

4,9

6,8

4,5

Konsumprisindeks

Aviser, bøker og papirvarer (09.5)

105

Undervisningsmateriell

1,2

1,3

1,2

4,9

6,8

4,5

Konsumprisindeks

Aviser, bøker og papirvarer (09.5)

110

Medisinsk forbruksmateriell

1,0

0,7

0,6

2,4

4,7

5,2

Konsumprisindeks

Medisinske produkter mv (06.1)

114

Medikamenter

1,5

0,6

0,3

2,4

4,7

5,2

Konsumprisindeks

Medisinske produkter mv (06.1)

115

Matvarer

1,9

2,1

2,2

6,5

9,8

5,3

Konsumprisindeks

Matvarer/alkoholfrie dr.varer (01)

120

Annet forbruksmateriell/ råvarer og tjenester

4,9

4,3

4,2

6,5

8,5

2,7

Konsumprisindeks

Møbler, hush.artikler mv. (05)

130

Post, banktjenester og telefon

0,9

0,9

0,9

1,0

5,1

0,9

Konsumprisindeks

Note 2

140

Annonse, reklame, informasjon

0,4

0,4

0,4

7,2

7,8

6,4

Konsumprisindeks

Andre varer, kultur, fritid (09.2)

150

Opplæring, kurs

0,7

0,9

1,0

4,5

8,8

7,6

Konsumprisindeks

Tjenester, kultur, fritid (09.4)

160

Utgifter og godtgj. for reiser, diett, bil mv.

0,2

0,2

0,2

6,9

9,9

2,7

Konsumprisindeks

Note 3

165

Andre oppgavepliktige godtgjørelser

0,5

0,5

0,5

6,9

9,9

2,7

Konsumprisindeks

Note 3

170

Transport/drift av egne transportmidler

10,8

10,9

11,4

15,2

4,2

4,1

Konsumprisindeks

Drift av personl. transp.midl (07.2)

180

Energi1

3,9

5,2

4,1

65,7

-31,7

-16,1

Årlig elektrisitetsprisstatistikk

Nettleie + kraftpris inkl. avgifter, alle kontrakter husholdninger

185

Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring

1,2

1,0

1,1

5,3

5,0

7,3

Konsumprisindeks

Forsikring (12.5)

190

Leie av lokaler og grunn

4,8

4,8

5,2

2,0

3,9

4,4

Konsumprisindeks

Beregnet husleie (04.2)

195

Avgifter, gebyrer, lisenser og lignende

4,4

4,6

5,0

1,9

3,8

4,4

Konsumprisindeks

Vann/div.tj.bolig (04.4)

200

Inventar og utstyr, investering

4,2

4,0

4,1

13,2

10,9

2,2

Prisindeks for førstegangs-omsetning innenlands

To grupper av maskiner (SITC75 og SITC77)

209

Medisinsk utstyr, investering

0,1

0,1

0,1

13,2

10,9

2,2

Prisindeks for førstegangs-omsetning innenlands

To grupper av maskiner (SITC75 og SITC77)

210

Kjøp, leie og leasing av transportmidler, inv

0,8

0,7

0,7

4,8

1,1

1,3

Prisindeks for førstegangs-omsetning innenlands

Kjøretøyer for veg (SITC78)

210

Kjøp, leie og leasing av transportmidler, drift

0,5

0,5

0,6

14,5

1,0

8,7

Prod.prisindekser tjenester

Bilutleie

220

Kjøp, leie og leasing av maskiner, inv

0,1

0,1

0,1

4,8

1,1

1,3

Prisindeks for førstegangs-omsetning innenlands

To grupper av maskiner (SITC75 og SITC77)

220

Kjøp, leie og leasing av maskiner, drift

0,4

0,4

0,4

14,5

1,0

8,7

Prod.prisindekser tjenester

Bilutleie

230

Vedlikehold og nybygg, inv

31,9

32,2

31,5

9,7

4,1

3,5

Byggekostnadsindeks

Note 1

230

Vedlikehold og byggetjenester, drift

7,1

6,5

6,8

8,5

3,3

4,0

KPI/Byggekostn.indeks

Note 4

240

Serviceavtaler og reparasjon

5,2

5,6

6,1

8,5

3,3

4,0

KPI/Byggekostn.indeks

Note 4

250

Materialer til vedlikehold og nybygg, inv

0,7

0,8

0,7

9,7

4,1

3,5

Byggekostnadsindeks

Note 1

250

Materialer til vedlikehold, drift

0,7

0,7

0,7

8,5

3,3

4,0

KPI/Byggekostn.indeks

Note 4

260

Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester

0,9

0,8

0,7

2,5

4,0

4,1

Prod.prisindekser tjenester

Rengjøringsvirksomhet

270

Konsulenttjenester, vikartjenester

8,9

8,8

9,2

3,9

5,7

3,6

Prod.prisindekser tjenester

Note 5

Total

Kjøp av varer og tjenester

100,0

100,0

100,0

10,5

3,0

3,0

1 Inkluderer artene 181 Fjernvarme/fjernkjøling, 182 Fyringsolje og fyringsparafin, 183 Naturgass og andre fossile gasser, 184 Bioenergi.

Note 1: Beregnet som veid snitt av årsveksten i byggekostnadsindeksen for boliger og byggekostnadsindeksen for veianlegg. Vektene er bestemt av samlede bruttoinvesteringer i kommunale veier (KOSTRA: 332 kommunale veier) og fylkesveier (KOSTRA: 722 Fylkesveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak) som andel av samlede investeringsutgifter (KOSTRA: Bruttoinvesteringsutgifter, kommuner og fylkeskommuner). I 2023 veies byggekostnadsindeksen for boliger med om lag 81,6 pst., mens byggekostnadsindeksen for veganlegg vektes med 18,4 pst.

Note 2: Beregnet som veid gjennomsnitt av indeksene for 08 Post- og teletjenester og 12.6 Finansielle tjenester utenom forsikring. Vektene er satt til 90 pst. post og teletjenester, 10 pst. finansielle tjenester.

Note 3: Gjennomsnitt av delindeksene 07.3 Transporttjenester og 11 Hotell- og restauranttjenester.

Note 4: Veid gjennomsnitt av KPI-delindeks 04.3 Vedlikehold og reparasjon av bolig og byggekostnadsindeks for veganlegg, drift og vedlikehold. Vektene er bestemt av samlede brutto driftsutgifter til kommunale veier (KOSTRA: 332 kommunale veier) og fylkesveier (KOSTRA: 722 Fylkesveier, miljø- og trafikksikkerhetstiltak) som andel av samlede brutto driftsutgifter til bygg og anlegg. Samlede brutto driftsutgifter til bygg og anlegg for kommunene er definert som summen av:

130 Administrasjonslokaler,

221 Barnehagelokaler og skyss,

222 Skolelokaler,

261 Institusjonslokaler,

265 Kommunalt disponerte boliger,

332 Kommunale veier,

335 Rekreasjon i tettsted,

340 Produksjon av vann,

345 Distribusjon av vann,

350 Avløpsrensing,

353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann,

354 Tømming av slamavskillere, septiktanker o.l. på avløpsanlegg,

381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg,

386 Kommunale kulturbygg og

393 Gravplasser og krematorier.

Tilsvarende for fylkeskommunene er definert som summen av brutto driftsutgifter til:

430 Administrasjonslokaler

510 Skolelokaler og internatbygninger

722 Fylkesveker, miljø- og trafikksikkerhetstiltak

For 2023 vektes KPI-delindeksen for vedlikehold og reparasjon av boliger med 76,4 pst., mens byggekostnadsindeksen for veganlegg vektes med med 23,6 pst.

Note 5: Gjennomsnitt av indeksene for IT-tjenester, arkitekttjenester og juridisk tjenesteyting