Omorganisering av likningsforvaltningen

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Høringsinstansene

Deres ref

Vår ref

Dato

98/251 SA LD/KR

30.12.1999

Organisering av likningsforvaltningen – høring

1. Innledning

Finansdepartementet sender med dette følgende to utredninger på høring i henhold til høringsliste, jf. vedlegg A:

  • Rapport fra Skattedirektoratet av 16. april 1999 om "Organisering av likningsforvaltningen", jf. vedlegg B.
  • Rapport fra Skattedirektoratet av 18. oktober 1999 om "Organisering av likningsforvaltningen – distriktsmessige konsekvenser", jf. vedlegg C.

I dette høringsbrevet skisseres først bakgrunnen for arbeidet med ny organisering av likningsforvaltningen. Deretter beskrives Skattedirektoratets begrunnelser for og forslag til ny organisering av likningsforvaltningen, og direktoratets vurdering av distriktsmessige og andre konsekvenser av forslaget. Avslutningsvis omtales selve høringsprosessen.

Departementet har ikke tatt standpunkt til direktoratets vurderinger og forslag. En vil avvente høringen og deretter legge saken frem for Stortinget.

Høringen omfatter kontororganiseringen, men ikke likningsnemndenes antall og plassering. Departementet legger til grunn at forholdet til nemndene bør behandles på fritt grunnlag etter at kontororganiseringen er behandlet og uten at ulike løsninger for kontororganiseringen skal binde opp nemndsløsningene.

2 Bakgrunn

Likningsforvaltningens organisasjonsstruktur har vært under vurdering siden begynnelsen av 1990-årene. Nedenfor refereres kort de seneste milepæler i utviklingen av saken, som la grunnlaget for vedlagte rapporter til uttalelse.

2.1 Innst. S. nr. 157 (1996-97)

Spørsmålet om behovet for en konkret vurdering av organiseringen av likningsforvaltningen ble tatt opp våren 1997 av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite i forbindelse med komiteens behandling av Innst. S. nr. 157 (1996-97) om "Riksrevisjonens undersøkelse av ti likningskontorers praktisering av behandlingsnivåene i likningen for inntektsåret 1993", jf. Dok. nr. 3:7 (1996-97).

Komiteen registrerte at undersøkelsen avdekket svakheter ved likningskontorenes virkemåte som både kunne true skattesystemets effektivitet (skatteinngangen) og legitimitet (oppslutningen). Komiteen ba i brev av 24. februar 1997 Finansdepartementet om å fremskaffe informasjon i forbindelse med tidligere diskusjoner rundt organiseringen av likningskontorene. Dette gjaldt også vurderinger eller undersøkelser vedrørende sammenslåing av mindre kontorer til større kontorer med mulighet til mer spesialisering.

Departementet redegjorde i sitt svarbrev av 9. april 1997 for dette, og for viktige utfordringer skatteetaten står overfor og mulige alternative organisatoriske endringstiltak. Til dette uttalte komiteen at det ville være fornuftig av departementet å arbeide videre med de problemstillinger departementet pekte på. Komiteens flertall mente at Riksrevisjonens undersøkelse "har avdekket et betydelig potensiale, og viser til at dette er spørsmål som Finansdepartementet vil vurdere og som Stortinget vil komme tilbake til".

2.2 Finansdepartementets mandat til Skattedirektoratet

Under henvisning til Stortingets behandling av Innst. nr. 157 (1996-97) ba Finansdepartementet i brev av 9. oktober 1997 Skattedirektoratet om å foreta en gjennomgang av likningsforvaltningen mv. (se vedlegg 2 til Skattedirektoratets rapport av 16.4.99). Formålet med gjennomgangen skulle være å vurdere hvordan ressursene i skatteetaten skal organiseres og utnyttes mest mulig effektivt, med særlig referanse til likningsforvaltningen.

Departementet anga to hovedlinjer for gjennomgangen: vurdering av arbeidsfordelingen mellom ulike organer/enheter og vurdering av kontororganiseringen i likningsarbeidet. Det ble åpnet for en bred gjennomgang med mulighet til å prøve ut alternative løsninger innenfor rammen av gjeldende lovverk. Forslag til endringer skulle ta hensyn til at også små lokalsamfunn skal ha et tilfredsstillende servicetilbud.

2.3 Innst. S. nr. 67 (1997-98)

Saken kom på nytt opp i Stortinget høsten 1997 i forbindelse med kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Innst. S. nr. 67 (1997-98) om "Riksrevisjonens orientering om de nordiske riksrevisjonenes undersøkelse av skatteforvaltningenes kontrollvirksomhet", jf. Dok. nr. 3:2 (1997-98).

Komiteen merket seg at undersøkelsen indikerer at kostnadsnivået i den norske skatteforvaltningen er relativt betydelig høyere enn i den svenske, og ba i brev av 27. november 1997 Finansdepartementet redegjøre for hva departementet har gjort og planlegger å gjøre når det gjelder den fremtidige organisering av likningsforvaltningen.

Finansdepartementets svarbrev av 9. desember 1997 beskrev blant annet departementets mandat til Skattedirektoratet samt på hvilken måte departementet for øvrig hadde fulgt opp Innst. S. nr. 157 (1996-97). På denne bakgrunn uttalte komiteen følgende: "Komiteen ser frem til resultatet av det arbeid som nå er igangsatt og forutsetter i denne forbindelse en grundig gjennomgang også av spørsmålet om fordeler og ulemper samt ressursbruk med et likningskontor i hver kommune i forhold til et mer standardisert likningskontor basert på for eksempel et "optimalt antall skattytere" for hvert kontor."

3. Skattedirektoratets syn på behov for ny organisering av likningsforvaltningen

Nedenfor oppsummeres Skattedirektoratets begrunnelser for omorganisering av likningsforvaltningen.

3.1 Generelt

Realisering av de overordnede politiske og økonomiske mål for skatte- og avgiftssystemene forutsetter en godt fungerende likningsforvaltning med evne til å tilpasse seg nye krav og rammebetingelser.

Det er gjennom ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse og tidligere arbeid, etablert et godt kvalitetsnivå for likning av lønnstakere og pensjonister. Kravene til bedre kvalitet i likning og kontroll av skattytere med mer kompliserte skatteforhold innebærer imidlertid et stort behov for økt satsing på veiledning og kontroll av næringsdrivende, svart økonomi og økonomisk kriminalitet. Dette forutsetter oppbygging av fagmiljøer, arbeidsmetoder og kompetanse som det ikke vil være mulig å utvikle med dagens organisering av likningsforvaltningen.

Innføring av nye selvangivelsessystemer for lønnstakere og næringsdrivende vil i de nærmeste årene frigjøre ressurser som, dersom organiseringen endres, lettere kan settes inn i arbeidet med bedre veiledning og kontroll av næringslivet og sikre god kvalitet også for denne skattytergruppen.

Dagens organisasjonsstruktur med mange små likningskontor virker sterkt begrensende på muligheten av å utvikle kompetanse og fagmiljøer som vil kunne ivareta nødvendige krav til kvalitet og effektivitet i arbeidet. Dagens organisasjonsstruktur gir dessuten for liten fleksibilitet i utnyttelsen av etatens ressurser. Dette medfører skjev arbeidsbelastning mellom kontorene og redusert kontrolldekning i kommuner med et variert og omfattende næringsliv.

Organiseringen av den lokale likningsforvaltningen, med et kombinert likningskontor og folkeregister i hver kommune (435 kontor), er fra 1965 og har i hovedsak vært uendret siden den tid. Kommunesammenslåinger i perioden etter 1965 har resultert i større kontor, men for øvrig er strukturen beholdt.

En organisasjonsløsning med så mange kontorenheter skaper et komplisert og omfattende opplegg for styring og oppfølging. 40 prosent (175) av landets 435 likningskontor og folkeregistre har tre tilsatte eller færre. Små kontorer er driftsmessig meget sårbare. Det store antallet små kontorenheter i den lokale likningsforvaltningen begrenser dessuten fylkesskattekontorenes muligheter for effektiv oppfølging og støtte.

Omfanget av små kontor gjør det i tillegg vanskelig å opprettholde og videreutvikle kompetansen på likning av skattytere med kompliserte skatteforhold. Løsningen er å flytte rundt på oppgaver eller personer for å sikre at saksbehandlerne får et stort nok oppgavetilfang og kontakt med et fagmiljø. Dette er en lite fleksibel og samtidig ressurskrevende måte å organisere arbeidet på. Formelle skranker mellom kontorene reduserer i tillegg mulighetene for nødvendige omdisponeringer.

3.2 Konsekvenser av nye ordninger

Det er innført og vil i de nærmeste årene bli innført nye IT-systemer for behandling av selvangivelser for lønnstakere og næringsdrivende. Systemene vil innebære radikale endringer i kontorenes arbeidsmåte og effektivisere de store massebehandlingsoppgavene.

Innføringen av ny forhåndsutfylt selvangivelse for lønnstakere og pensjonister har for eksempel redusert behandlingstiden med flere måneder for ca 80 prosent av lønnstakerne. En stor del av de nye selvangivelsene for lønnstakere og pensjonister kan dessuten behandles helt automatisk. Undersøkelser viser at kvaliteten på de forhåndsutfylte selvangivelsene i tillegg er god.

Innføring av system for elektronisk innrapportering og kontroll av selvangivelser for næringsdrivende vil om 3 - 4 år forsterke denne situasjonen ytterligere. Etatens satsning på bruk av elektroniske hjelpemidler som servicetelefon, rådgivningstelefon og interaktiv bruk av internett vil også ha konsekvenser, blant annet i form av lavere omfang av henvendelser til den lokale likningsforvaltningen.

Effektiv organisering, god styring av frigjorte ressurser og utvikling av kompetanse i behandling av skattytere med komplekse skatteforhold, er avgjørende forutsetninger for at etaten skal kunne utnytte virkningene av de nye ordningene.

3.3 Økt innsats overfor næringslivet

Riksrevisjonen har i sine ulike undersøkelser og rapporter i de senere årene pekt på svakheter i basisbehandlingen av selvangivelser, feil i tilknytning til enkeltsaker og en lav andel av ressurser til veiledning og kontroll av næringsdrivende og selskaper og innsats mot svart økonomi. Interne resultatvurderinger trekker i samme retning. Basisbehandlingen av selvangivelser holder nå ifølge direktoratet et ganske tilfredsstillende kvalitetsnivå gjennom god innsats fra de ansatte, forbedringer i IT-systemer og gjennomgang av interne rutiner. Det er imidlertid fortsatt et stort forbedringspotensiale knyttet til økt innsats overfor næringslivet og innsats mot svart økonomi og økonomisk kriminalitet. Både ledere og medarbeidere i etaten ønsker derfor ytterligere kvalitetsforbedring på dette området.

Dagens kontorstruktur for likningskontorene hemmer den videre utvikling og styrking av kontrollvirksomheten. Etaten har et stort behov for å konsentrere ressurser i større enheter for å utvikle og vedlikeholde høy skatterettslig og kontrollfaglig kompetanse og i tillegg styre ressursene dit kontrollbehovet er størst.

De faglige utfordringer for etaten vil være forskjellig fra kommune til kommune. Primærnæringer, varehandel, håndverk og småindustri vil fortsatt være de største næringene i distriktene, mens pressområdene vil få vekst innen blant annet bygg og anleggsvirksomhet, varehandel, finansiell tjenesteyting og forsikring, samt transport og kommunikasjon. Arbeidet vil i større grad enn i dag bli rettet mot de næringsdrivendes regnskaper i tillegg til selvangivelsen og dessuten være sterkere preget av rådgiving og informasjon om skatte- og avgiftsspørsmål. Felles for alle grupper av næringsdrivende vil være at ny organisering vil gi et bedre grunnlag for å ivareta kravet til likebehandling.

Behovet for å for å kunne etablere nødvendige fagmiljøer og ressurser i større kontormiljøer for ivareta en effektiv og kvalitetsmessig behandling av næringslivet er stort. Bruk av moderne informasjonsteknologi vil til en viss grad gjøre det mulig å opprettholde flere enheter og arbeidplasser i kommunene, enn det som ellers ville være naturlig å sentralisere til større enheter, men vil ikke være tilstrekkelig for å ivareta kvalitets- og effektivitetskravene.

3.4 Utvikling av publikumsbaserte tjenester

Elektroniske tjenester som Internett, servicetelefon og elektronisk post er, sammen med økt bruk av vanlig telefonhenvendelser i ferd med å gjøre kommunikasjonen mellom publikum og etat mindre stedsavhengig og mer knyttet til sentralt utviklede tjenestetilbud. Allerede i 1999 hadde over 1 million skattytere (nesten halvparten av antall lønnstakerne) mulighet til å "levere" selvangivelsen over telefon (tastafon) eller Internett og antall besøk på skattetatens internetsider er sterkt økende.

Etaten vil derfor legge større vekt på å utvikle bruken av disse nye teletjenestene samt Internett og service- og tjenesteterminaler. Høy tilgjengelighet, som f.eks. felles telefonnummer for skatteetaten og veiledning/bistand uavhengig av bostedskommunen er under utvikling I år 2000 vil det også være anledning for publikum til å kontakte likningskontorene og folkeregistrene ved bruk av elektronisk post.

Direktoratet antar at disse tiltakene på noe sikt, i betydelig grad, vil redusere publikums behov for personlig oppmøte.

4. Skattedirektoratets forslag til ny organisering av likningsforvaltningen

Nedenfor oppsummeres Skattedirektoratets forslag til omorganisering av likningsforvaltningen.

4.1 Distriktsmodellen - generelt

Skattedirektoratet foreslår å organisere den lokale likningsforvaltningen etter en såkalt "distriktsmodell". Det innebærer at alle kontorene vil bli gruppert i distrikter og ledes av en likningssjef. Likningssjefen får fullmakt til å disponere etatens ressurser i flere kommuner. Modellen tilpasses lokale forhold, avhengig av geografi og reiseavstander. Tilpasningen skal gi lokalt handlingsrom når det gjelder inndeling i og størrelse på distrikter (antall kontor og stillinger).

Det forutsettes at etaten skal være representert i alle kommuner. I de kommunene som ikke har distriktskontoret, vil dagens likningskontor og folkeregister kunne bli etatskontor/lokalkontor. I kommuner der det ikke blir etatskontorer/lokalkontorer vil etaten bli representert på en annen måte, f.eks. med kontordager hos samarbeidspartnere, avtalte samarbeidsordninger med andre etater eller i offentlige servicekontorer.

Det er videre en forutsetning at de tilsatte ved dagens likningskontorer/folkeregistrer ikke skal behøve å skifte bosted for å kunne ivareta fremtidig stilling i etaten.

Det viktigste ved distriktsmodellen er at likningssjefen som leder av distriktet vil disponere ressursene og utnytte kompetansen i forhold til behovene i distriktet og etatens overordnede prioriteringer, uavhengig av hvor medarbeiderne har kontorsted. Det vil kunne ha stor betydning for resultatene. Forslaget til omorganisering innebærer en økt profesjonalisering av virksomheten, og skal bidra til å styrke såvel den faglige kompetansen som ledelsen i den lokale likningsforvaltningen. Forslaget skal også styrke fylkesskattekontorenes muligheter for styring og oppfølging av den lokale likningsforvaltning.

En omorganisering som omtalt her kan gjennomføres uten å endre de folkevalgte likningsnemndenes rolle.

Skattedirektoratet har også vurdert en annen ny modell, den såkalte regionmodellen, uten å anbefale den. Departementet finner ikke grunn til å gjengi dette i høringsbrevet, men viser til direktoratets omtale i sin utredning av 16. april 1999.

4.2 Ny kontorstruktur i en distriktsmodell

En eventuell innføring av distriktsmodellen som organisasjonsmodell for likningsforvaltningen vil innebære en ny kontorstruktur som avviker noe i fra dagens kontorstruktur. Etter Skattedirektoratets forslag vil likningsforvaltningen omfatte tre ulike kontortyper/representasjonsformer i kommunene:

  • Distriktskontor (hovedkontor) med ansvar for etatens samlede oppgaver og bemanning i distriktet
  • Etatskontor/lokalkontor - tilnærmet likt dagens likningskontor/folkeregister - eventuelt med ansvar for spesialfunksjoner innen kontroll eller andre fagområder
  • Kontor med etatsfunksjoner som ivaretar publikumshenvendelser på vegne av etaten. Aktuelle samarbeidspartnere kan være trygdekontor, kommunekasserer eller et offentlig servicekontor

Direktoratets foreløpige plan over en 5-årsperiode er som følger: Omfanget av distriktskontor vil på landsbasis utgjøre mellom 120 - 130 kontor. Omfanget av lokalkontor vil utgjøre ca 160 - 180 kontor. Omfanget av kontor med etatsfunksjoner i samarbeid med andre offentlige virksomheter vil utgjøre ca 130 - 140 kontor. Dette representerer en moderat realisering av modellen (jf. pkt. 5.4).

Likningsforvaltningen vil således etter direktoratets forslag i fremtiden være lokalisert i ca 300 kommuner med egne tilsatte, lokaliteter og utstyr. I øvrige kommuner vil etatens publikumsoppgaver bli ivaretatt av andre offentlige samarbeidspartnere, eventuelt bemannet med noen av dagens likningsfunksjonærer, for eksempel innenfor rammen av såkalte offentlige servicekontor. Utvikling og etablering av offentlige servicekontor er for øvrig et ledd i regjeringens program "Et enklere Norge".

Distriktskontorene vil i hovedsak være lokalisert til sentrale steder i distriktet. I tillegg til de større byene kan distriktskontorene være lokalisert til kommuner med fra 6.000 - 10000 innbyggere. Etatskontor/lokalkontor vil i hovedsak være lokalisert i folke- og næringsrike kommuner og i typiske utkantkommuner. Kontor som ivaretar etatsfunksjoner vil i hovedsak være lokalisert i mindre folkerike kommuner med gode kommunikasjonsforhold til distriktskontor eller et annet etatskontor.

5. Skattedirektoratets Vurdering av distriktsmessige og andre konsekvenser av ny organisering av likningsforvaltningen

Nedenfor oppsummeres Skattedirektoratets vurdering av distriktsmessige og andre konsekvenser av omorganisering av likningsforvaltningen.

5.1 Konsekvenser for arbeidsplasser

Innføring av distriktsmodellen som organisasjonsmodell for likningsforvaltningen vil i henhold til utredningen innebære omfordeling av totalt ca 700 arbeidsplasser til andre kommuner over en femårsperiode.

Kommuner med distriktskontor og etatskontor i folke- og næringsrike kommuner vil bli tilført arbeidsplasser, mens mindre folkerike kommuner vil måtte avgi arbeidsplasser.

De typiske utkantkommunene med vanskelige geografiske og kommunikasjonsmessige forhold vil, av hensyn til publikum og etatens egne tilsatte, i liten grad bli berørt.

Organisasjonsmodellen vil etter direktoratets oppfatning støtte opp under de enkelte distriktene i fylkene ved at antallet arbeidsplasser opprettholdes innenfor det enkelte distrikt, men omfordeles noe mellom kommunene i distriktet. Ny organisering av likningsforvaltningen innebærer ingen ressursmessige forskyvninger av arbeidsplasser mellom fylkene eller de fylkesvise distrikter.

5.2 Konsekvenser for tjenestetilbud/tjenestetilgjengelighet

Skattedirektoratet foreslår at etaten skal være representert i alle kommuner. Tjenestetilbudet til publikum vil av den grunn bli opprettholdt. Etaten vil være representert med egne kontor i over 300 kommuner og vil i disse kommunene kunne yte samme service som med dagens organisering. I kommuner hvor etaten er representert ved annen offentlig virksomhet, i samarbeid med trygdekontor, kommunekasserer eller gjennom et offentlig servicekontor, vil publikum kunne oppnå tilnærmet samme service som ved et etatskontor. Likningssjefen ved distriktskontoret vil være ansvarlig for oppfølging av likningsfunksjonene ved disse kontorene.

Skattedirektoratet foreslår også å gi økt fleksibilitet for publikum ved at skattytere vil kunne henvende seg til kontoret på det stedet de bor eller i den kommune de arbeider. For publikum som ønsker å møte opp personlig vil dette gi økt tilgjengelig i kontorenes åpningstid.

5.3 Konsekvenser for verdiskaping, produksjon og bosettingsmønster

Betingelsene for produksjon og verdiskapning samt bosettingsmønsteret vil ikke bli vesentlig endret som følge av ny organisering av likningsforvaltningen.

Nedgang i produksjon og verdiskapning vil normalt være knyttet til bortfall av arbeidsplasser gjennom flytting fra kommunen og de indirekte konsekvenser som følge av mindre etterspørsel etter kommunale og private tjenester og produkter i kommunen.

Med utgangspunkt i direktoratets forutsetning om at de tilsatte ved likningskontorene/folkeregistrene ikke skal behøve å skifte bosted for eventuelt å ivareta egen stilling ved et annet kontor, vil betingelsene for produksjon og verdiskapning i kommunen ikke bli nevneverdig svekket. Likningsfunksjonærene og deres nærmeste pårørende vil fortsatt være skattyter til kommunen og være forbruker av de kommunale og private tjenestene i kommunen.

Gjennomføring av distriktsmodellen vil således ikke innebære vesentlige endringer i befolknings-/bosettingsmønsteret.

5.4 Andre effekter av ny organisering for likningsforvaltningen

Analyser gjort i tilknytning til direktoratets forslag til organisasjonsmodell for likningsforvaltningen (jf. direktoratets rapport av 16. april 1999, vedlegg 5) viser et stort potensiale for positive økonomiske nytteeffekter av å innføre distriktsmodellen som organisasjonsløsning.

Analysene er basert på dagens kontrollresultater og kontrollpraksis ved likningskontorene og viser at likningsforvaltningen må tilføres anslagsvis 500 – 800 stillinger for å kunne oppnå de samme kontrollmessige effekter med dagens organisasjonsstruktur som ved innføring av distriktsmodellen. Den foreslåtte kontorstruktur som ligger til grunn for de distriktsmessige konsekvenser er imidlertid mindre radikal enn det forslag som ligger til grunn for kost-/nytteanalysen, og nytteeffekten blir derfor mindre enn angitt nedenfor.

Styrkingen av kontrollarbeidet ved gjennomføring av distriktsmodellen innebærer et betydelig potensiale for å avdekke feil og mangler i selvangivelser og regnskaper fra næringsdrivende og selskaper samt avdekke svart økonomi. Undersøkelsene viser at likningsforvaltningens kontrollarbeid vil kunne medføre flere milliarder kroner i økt skattegrunnlag.

De kontrollmessige effekter av omorganisering av likningsforvaltningen har derfor vesentlig betydning for det offentliges inntekter.

6. Om høringsprosessen

6.1 Organisering

Finansdepartementet har besluttet at saken sendes på en bred høringsrunde, blant annet til landets 435 kommuner. Oversikt over høringsinstanser er vedlagt.

Departementene forutsettes å vurdere aktuelle høringsinstanser utover de oppførte på sitt forvaltningsområde, og bes om å opplyse i høringsuttalelsen om hvilke virksomheter som eventuelt har medvirket i høringen. Uttalelser fra underliggende virksomheter forutsettes i nødvendig grad lagt ved uttalelsen fra departementet.

Som alternativ til å lage egen høringsuttalelse kan gjerne flere kommuner, for eksempel nabokommuner eller kommuneregioner, gå sammen om høringsuttalelse. Alternativt kan den enkelte kommune la seg høre via Kommunenes Sentralforbund dersom KS åpner for dette. Det bes i tilfelle opplyst om dette i høringsuttalelsen fra KS, og uttalelser fra kommuner forutsettes da i nødvendig grad lagt ved denne uttalelsen.

6.2 Uttalelse

Skattedirektoratet opplyser at den foreslåtte modellen (hovedprinsippene) for ny organisering av likningsforvaltningen søker å forene hensynet til lokal representasjon og service med hensynet til effektiv ressursutnyttelse og oppbygging av kompetente miljøer. Modellen anses fleksibel ved at det er mulig å justere omfanget av de tre kontortypene/representasjonsformene innbyrdes.

Finansdepartementet ber spesielt om at høringsinstansene gir en prinsipiell vurdering av direktoratets forslag til organisasjonsmodell. For øvrig inviterer departementet til andre kommentarer som saken foranlediger.

6.3 Innsending

Frist for å avgi høringsuttalelse i denne saken er 31. mars 2000.

Eventuell uttalelse sendes til

Finansdepartementet
Skatte- og avgiftslovavdelingen
Postboks 8008
0030 OSLO

Med hilsen


Thorbjørn Gjølstad e.f.
ekspedisjonssjef

Johanne Slinning
avdelingsdirektør

VEDLEGG

(A) Liste over høringsinstanser
(B) Rapport av 16. april 1999 om "Organisering av likningsforvaltningen"
(C) Rapport av 18. oktober 1999 om "Organisering av likningsforvaltningen – distriktsmessige
konsekvenser"