13 Lovutkastets kapittel 7 - Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

13.1 Forholdet til eldre lovgivning

13.1.1 Gjeldende rett

Det er gitt flere hundre forskrifter og et betydelig antall enkeltvedtak med hjemmel i de lovene som foreslås å inngå i matloven.

13.1.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet gikk departementene inn for å gi en bestemmelse som sier at dagens forskrifter og enkeltvedtak som er gitt med hjemmel i de lovene som foreslås å inngå i matloven, skal fortsette å gjelde inntil de blir endret eller opphevet, så langt de ikke er i strid med matloven.

13.1.3 Høringsinstansene

Det er ikke kommet noen høringsuttalelser til bestemmelsen.

13.2 Ikrafttredelse, virkning for andre lover/forskrifter

13.2.1 Gjeldende rett

13.2.1.1 Næringsmiddelloven

Generell forskrift 26. oktober 1995 nr. 871 for produksjon, import og frambud mv. av kosmetikk og kroppspleieprodukter er gitt med hjemmel i næringsmiddellovens § 2. Forskriften omfatter produksjon, import og frambud av kosmetikk og kroppspleieprodukter samt kjemiske stoffer som anvendes i disse. Forskriften omfatter ikke preparater som regnes som legemidler i henhold til legemiddellovgivningen. Produksjon og import til privat bruk omfattes ikke av forskriften. Forskriften er EØS-basert.

13.2.1.2 Landbrukskvalitetsloven

Lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer mv. er en fullmaktslov som hjemler fastsettelse av forskrifter som for å føre kontroll med kvaliteten på landbruksvarer som eksporteres, importeres eller omsettes her i landet. I et redelighetsperspektiv gir loven også hjemmel til å fastsette forskrifter om klassifisering og krav til varer.

Lovens omfang, jf. § 1, begrenses til varer som er fremstilt ved husdyr- eller planteproduksjon, erstatningsmidler for disse, samt produkter som er videreforedlet av slike varer. Loven omfatter også produkter fra viltvoksende vekster.

De fleste forskrifter fastsatt med hjemmel i loven gjelder næringsmidler. Forskrift 21.april 1958 nr. 1 gir imidlertid regler om innsamling og eksport av reinlav. Tidligere har også mose, kull, ved, hud- og skinnprodukter og ull- og linprodukter blitt regulert med hjemmel i loven.

13.2.1.3 Kystvaktloven

Det er foreslått i Ot. prp. nr. 39 (2002-2003) at Kystvakten får en særskilt hjemmel for å håndheve fiskekvalitetsloven ved å tilføye denne loven til opplistingen i lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten. Dette for å sikre håndhevelse av fangstforbud eller lignende som i samme odelstingsproposisjon ble foreslått tilføyet til fiskekvalitetsloven § 2 nr. 10. Forslaget er støttet i Innst. O. nr. X (2002-2003).

13.2.1.4 Oppdrettsloven

Lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr mv. (oppdrettsloven) regulerer all produksjon av fisk og skalldyr fra stamfisk og yngelproduksjon frem til slakting av matfisk. Formålet med loven er å bidra til at oppdrettsnæringen kan få en balansert og bærekraftig utvikling og bli en lønnsom og livskraftig distriktsnæring, jf. § 1. Loven gjelder for oppdrettsvirksomhet i ferskvann, brakkvann og saltvann.

Oppdrettsloven gir bestemmelser om tillatelse til oppdrett av fisk, skalldyr, mv. All oppdrett som er omfattet av loven er avhengig av offentlig tillatelse og er underlagt et konsesjonssystem. Konsesjoner er størrelses avgrenset og gis for bestemte lokaliteter og på nærmere angitte vilkår, jf. lovens kapittel 2. Det fremgår av § 5 at tillatelse ikke skal gis dersom anlegget; (1) vil volde fare for utbredelse av sykdom på fisk eller skalldyr, (2) vil volde fare for forurensning, (3) har en klart uheldig plassering i forhold til det omkringliggende miljø eller lovlig ferdsel eller annen utnytting av området.

De kriterier som i henhold til oppdrettsloven ligger til grunn for en tillatelse, inkluderer ikke hensynet til folkehelsen.

Forskrift av 18. desember 1998 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg og forskrift 20. desember 2000 om tildeling, etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved settefiskanlegg for laksefisk og annen ferskvannsfisk er i dag hjemlet i både oppdrettsloven og fiskesykdomsloven.

13.2.1.5 Havbeiteloven

Lov 21. desember 2000 nr. 118 om havbeite (havbeiteloven) omhandler utsetting og gjenfangst av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder til næringsformål (havbeite). Formålet med loven er i følge § 1 å bidra til at havbeite kan få en balansert og bærekraftig utvikling og bli en lønnsom kystnæring. Loven gir bestemmelser om tillatelse til havbeite og om fôring, gjenfangst mv. På samme måte som for oppdrettsloven kan ingen drive havbeite uten tillatelse fra fiskerimyndightene. Tillatelse for havbeite gis for et avgrenset område og gis ikke dersom vilkårene i § 3 ikke er oppfylt. Folkehelsehensynet er ikke et av vilkårene i § 3.

13.2.1.6 Saltvannsfiskeloven

Loven regulerer fangst og fiske i havet for å sikre en bærekraftig og lønnsom ressursutnyttelse. Loven har en rekke bestemmelser om kvoter og fangstkvantum, fredningstider, ulike redskaper, maskevidder mv. og stenging av fangstfelt eller områder.

Hensynet til folkehelse er ikke inne i saltvannsfiskeloven.

13.2.2 Høringsnotatet

Selv om kosmetikk forvaltningsmessig har til dels store likheter med mat, er det ikke naturlig å si at kosmetikk er mat eller inngår i produksjonskjeden for mat. Ut fra de prinsippene som innledningsvis ble trukket opp for hva som bør inngå i matloven, hører derfor ikke kosmetikk inn som et naturlig ledd i loven. At regulering av produktet er likeartet, krever den samme kompetanse, bør omfattes av det samme tilsyn osv. er forhold som ikke i seg selv tilsier at de bør reguleres i samme lov. På bakgrunn av dette konkluderer departementene med at den nye matloven ikke bør omfatte kosmetikk. Mye taler for at kosmetikk bør være en egen lov i fremtiden. En løsning kan være å la nødvendige deler av nåværende næringsmiddellov bestå for kosmetikk, til ny lov er utarbeidet.

Høringsnotatet anbefalte at bestemmelser om ikke spiselige landbruksprodukter ikke medtas i matloven, og at de resterende delene av landbrukskvalitetsloven videreføres for disse produktene i den grad videre regulering skal opprettholdes.

Det ble foreslått å endre henvisningen til fiskekvalitetsloven som er foreslått for kystvaktloven § 9 første ledd b, til en henvisning til matloven fordi matloven vil oppheve fiskekvalitetsloven.

På grunn av fjord til bord perspektivet ble også lover tidlig i produksjonskjeden av sjømat vurdert, dvs. oppdrettsloven, havbeiteloven og saltvannsfiskeloven, under utarbeidelse av forslag til ny matlov. Denne vurderingen ble gjort fordi forhold som påvirker eller kan påvirke fisk og skalldyr som mat, hører inn under den nye matloven samtidig som andre forhold som har innvirkning på fisk og skalldyr er regulert i de ovennevnte lovene.

Systemet med at behandling av fangst vil kunne dekkes av både saltvannsfiskeloven og fiskekvalitetsloven/matloven, ble foreslått videreført, slik at saltvannsfiskeloven regulerer fiske og utstyr redskap m.m. som har med ressursspørsmål å gjøre, mens matloven regulerer det som har å gjøre med kvalitet og helse i forhold til fisken.

Det ble foreslått tilføyelse av folkehelsehensynet i oppdrettsloven § 5 nr. 3 og havbeiteloven § 3 annet ledd. Departementene fant disse tilføyelsene fornuftig for å sikre at konsesjonstillatelse og drift tar hensyn til folkehelsen. Endringene innebærer at det kommende Mattilsynet i praksis vil få komme med en tilråding ved konsesjonstildeling i forhold til ivaretakelse av hensynet til folkehelsen.

Det ble i høringsnotatet forklart at hjemmel for å gi forskrifter om drift av virksomheter, var foreslått i matloven, og håndheving av dette forutsatt lagt til Mattilsynet. Forskrift 18. desember 1998 om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg og forskrift 20. desember 2000 om tildeling, etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved settefiskanlegg for laksefisk og annen ferskvannsfisk ble også foreslått hjemlet i matloven pga. de delene av forskriften som gjelder fiskesykdom eller har indirekte innvirkning på folkehelsen, men også slik at driftsregler som er avgjørende for folkehelsen, kan inntas i forskriftene. Det var også forklart at midlertidig forskrift om tildeling, etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved havbeitevirksomhet, vil bli endret tilsvarende for å innarbeide hensynet til folkehelsen.

13.2.3 Høringsinstansenes syn

Statens forurensingstilsyn (SFT) fastholder at reguleringen av kosmetikk har mye til felles med reguleringen av andre produkter som faller inn under produktkontrollloven og at store deler av « Generell forskrift for produktsjon, import og frambud mv av kosmetikk og kroppspleieprodukter» i fremtiden kan hjemles i produktkontrolloven. Helse- og miljøvirkningene til kosmetikkprodukter faller naturlig inn under SFTs myndighetsområde.

Fiskeridirektoratet er tvilende til at de foreslåtte endingene i oppdrettsloven § 5 førsteledd nr. 3 er den beste løsningen. Etter deres syn bør det lages et nytt forslag i oppdrettsloven § 5 første ledd hvor folkehelsehensynet inntas alene og hvor det språklig formuleres slik «...vil volde fare for folkehelsen».

Den foreslåtte endringen vil medføre endring i en diverse tildelningsforskrifter.

Fiskeridirektoratet har ingen kommentarer til de øvrige forslagene til lovendringer.

13.2.4 Helsedepartementets vurderinger

Departementet viser til høringsnotatet og slutter seg kommentarene der.

Departementet mener at den nye matloven ikke bør omfatte kosmetikk, og at ny kosmetikklov bør utarbeides. Inntil dette kan prioriteres er det nødvendig å ha lovhjemmel for å for å hjemle bestemmelser for regulering og tilsyn av kosmetiske produkter slik at de forpliktelser vi har i henhold til EØS-avtalen på dette område kan ivaretas.

Departementet foreslår at nødvendige hjemler i lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler mv. beholdes alternativ endres for å ivareta behovet for hjemmelsgrunnlag for kosmetikkreguleringen. Departementet mener at man ikke skal gjennomføre materielle endringer i næringsmiddelloven, men foreta nødvendig tilpasning.

For å unngå uheldig dobbelthjemling på området næringsmidler mener departementet at det også er nødvendig å endre lovens tittel fra lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler mv. til lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med kosmetikk og kroppspleieprodukter mv. Videre må næringsmidler skiftes ut med kosmetikk og kroppspleieprodukter gjennom hele loven. Det vil gi brukerne av loven en klar signal om hvilke produkter loven omfatter. Viktigere enda er at man ikke risikerer å villede potensielle brukere av regulering av næringsmidler med hensyn til hvilke regler som gjelder for denne gruppe. Hvis man ikke gjennomfører dette må man negativt avgrense loven mot den varegruppe den signaliserer å omfatte i lovnavnet, hvilket vil være negativt på et område som regulerer produkter med mange aktører, de fleste uten juridisk kompetanse.

Departementet er av den oppfatning at landbrukskvalitetsloven skal bestå for landbruksvarer som ikke omfattes av matloven. Den nærmere anvendelse av loven for slike landbruksvarer er imidlertid ikke utredet nærmere. Departementet foreslår derfor at loven inntil videre består slik den er i dag. For å unngå en dobbelthjemling foreslås det en presisering i landbrukskvalitetsloven om at denne ikke gjelder for varer som omfattes av matloven. Det er også behov for endring i lovens regler om kontroll.

Forslaget til ny matlov som ble sendt på høring, inneholdt ikke forslag til at oppdrettsloven, havbeiteloven eller saltvannsfiskeloven skulle inngå i den nye matloven. Departementene vurderte det slik at oppdrettsloven og havbeiteloven i hovedsak er næringslover, mens saltvannsfiskeloven hovedsakelig er en ressursforvaltningslov.

Departementet med tilslutning av Fiskeridepartementet opprettholder forslaget om å endre både kystvaktloven § 9 første ledd bokstav b, oppdrettsloven § 5 nr. 3 og havbeiteloven § 3 annet ledd i tråd med forslaget sendt på høring.

Høringsnotatet la til grunn at det nye Mattilsynet skal forestå godkjenningen av vannforsyningssytemer både etter kommunehelsetjenesteloven og etter matloven, men inneholdt ingen forslag om justering av kommunehelsetjenesteloven slik at den åpner for at godkjenningsmyndighet kan legges til Mattilsynet. Departementet fremmer derfor en endring i kommunehelsetjenesteloven kaptittel 4a slik at Mattilsynet kan gjøres til godkjenningsmyndighet vedrørende drikkevann etter begge lover.