14 Administrative og økonomiske konsekvenser

De største administrative og økonomiske konsekvensene av omorganiseringen av matforvaltningen er knyttet til opp til etableringen av Mattilsynet og Mattilsynets støttefunksjoner. Det vises i den forbindelse til St.prp. nr.1 Tillegg nr. 8 (2002-2003) der det er nærmere redegjort for slike kostnader for inneværende år.

Forslaget til ny matlov vurderes i seg selv ikke å ha administrative eller økonomiske konsekvenser utover evt. endringer jf. kapittel e om samarbeidsordninger og - rutiner mot miljøvernforvaltningen. Det legges som nevnt i kapittel 6 ikke opp til vesentlige endringer i materielle bestemmelser, loven viderefører dagens rettstilstand i en mer helhetlig ramme. Verken for næringen eller tilsynsmyndighetene skulle loven dermed medføre endringer som vurderes å ha nevneverdig betydning for kostnadene.

På sikt kan en lov laget i et jord/fjord til bord perspektiv tenkes å medføre enkelte rasjonaliseringsgevinster som vil bygge opp under den effektiviseringsgevinst som forventes å følge av at tilsynet omstruktureres. En av hensiktene med den nye loven er å legge til rette for at forskriftsverket gjøres mer oversiktlig og tilgjengelig. På sikt kan en ny lov derfor innebære gevinst for virksomheter og tilsyn, særlig når nye forskrifter etter hvert vil bli hjemlet i matloven.

Den foreslåtte avgift og gebyrhjemmel vil føre til en effektiviseringsgevinst ved at en får et enklere og mer oversiktlig finansiering av matforvaltningen, gjennom en ny finansieringsordning. Dette vil gi kostnadsbesparelser for så vel forvaltning som næring. I tillegg vil avvikling av ordninger ha en direkte kostnadsmessig effekt for de aktører i matproduksjonen som disse gebyrene/avgiftene har vært krevd inn fra. Dette vil også kunne ha effekt i etterfølgende ledd i kjeden. Samtidig vil matforvaltningsreformen gi effektiviseringsgevinster som over tid vil kunne bli reflektert i nivået på gebyrene/avgiftene.

En endring og reduksjon i finansieringsordningene vil innebære at kostnadene ved gebyrer/avgifter i noen grad skyves til senere ledd i matproduksjonskjeden. Dette som følge av at enkelte gebyrer/avgifter på innsatsvarer og råvarer vil bli fjernet. Gebyrer/avgifter som foreslås avviklet vil gi mindre inntekter, som vil måtte dekkes inn med tilsvarende økte inntekter i senere ledd i kjeden. I og med at de ordninger som tenkes avviklet er knyttet til matproduksjon, vil inntektsbortfallet hovedsakelig måtte dekkes inn gjennom tilpasning av de andre ordninger som etableres, så som kontrollavgift på produksjon, import og frambud av mat. Dette vurderes ikke å ha vesentlig betydning for næringslivet generelt. Konsekvensene for den enkelte næringsutøver antas heller ikke å bli store da en legger opp til å videreføre mange av dagens ordninger. Samtidig legges det opp til å benytte det samme avgiftsgrunnlaget for kontrollavgiften som benyttes for dagens næringsmiddelavgift. Det antas derfor ikke å være systemtekniske forhold som tilsier at enkelte brukere eller brukergrupper kommer spesielt godt eller dårlig ut av at modellen forenkles. Avgiftsnivået vil bli fastsatt i forbindelse med de årlige budsjettvedtak i h.h.v. St.prp. nr. 1 og Revidert nasjonalbudsjett