7 Lovutkastets kapittel 1 - Formål, virkeområde og definisjoner

7.1 Formål

7.1.1 Gjeldende rett

I kapittel 4 er det omtalt hvilke lover som bør inngå i matloven. De formål som er nevnt nedenfor i pkt. 7.1.1.1 - 7.1.1.7, er alle formål som fremgår i en eller flere av dagens gjeldende lover.

7.1.1.1 Hensynet til helse

Av de fem lovene på næringsmiddelområdet har både næringsmiddelloven og kjøttproduksjonsloven helse som uttrykt formål. Det samme gjelder plantevernmiddelloven.Husdyrloven gir adgang til å iverksette tiltak for å sikre folkehelsen der hvor smitte eller fremmedstoffer kan overføres mellom dyr og mennesker.

7.1.1.2 Hensynet til kvalitet

Gjeldende regelverk på næringsmiddel- og innsatsvareområdet gir regler om kvalitet. Hensynene bak kvalitetsreglene er mange, og overlapper i varierende grad med helse-, forbruker-, markeds-, og miljøhensyn.

7.1.1.3 Forbrukerhensyn

Ingen av dagens lover bruker betegnelsen forbrukerhensyn, men lovverket gir likevel på forskjellige måter uttrykk for forbrukerhensynet. Eksempler på viktige forbrukerhensyn utover helse og kvalitet, er redelighet, mangfold, miljøtilpasset produksjon og etikk.

Redelighet står sentralt i dagens næringsmiddellovgivning, og avspeiles i bestemmelser om merking. Regler om merking på grunnlag av tradisjon eller geografisk opprinnelse, og økologisk produksjon bidrar til mangfold.

7.1.1.4 Markedshensyn

Markedshensynet står sentralt både i landbrukskvalitetsloven og i fiskekvalitetsloven. Gjeldende regelverk har bestemmelser om kvalitet som bidrar til å fremme eksport, og da spesielt av fisk, og som på andre områder i visse tilfeller kan begrense import.

7.1.1.5 Plantehelse

Eksisterende plantehelselov har ingen egen formålsparagraf, men den hjemler fullmakt til tiltak for å kartlegge planteskadegjørere, og tiltak for å utrydde, begrense eller forhindre farlige planteskadegjørere. Lov om floghavre fremmer plantehelsestandarden ved at den hjemler tilsvarende tiltak mot floghavre.

7.1.1.6 Dyrehelse

Dyrehelse er i dag regulert i husdyrloven og fiskesykdomsloven. Lovene skal sikre god dyrehelse gjennom tiltak for å forebygge, overvåke og bekjempe dyresykdommer, samt smittestoffer og fremmedstoffer som kan overføres fra dyr til mennesker.

7.1.1.7 Miljøvennlig primærproduksjon

I fôrvareforskriften står det at formålet med forskriften er å sikre at fôrvarer ikke skal medføre risiko for skade på dyr, mennesker eller miljø. Plantevernmidlers effekt på miljøet er bl.a. viktige kriterier som vurderes under godkjenningsprosessen i plantevernmiddelloven. I tillegg har loven hjemmel til å pålegge miljøavgift hvor formålet er å styrke lovens miljøprofil ved å finansiere tiltak til forsterket miljøinnsats og gi insitament til mindre bruk av stoffer som belaster miljøet. Dagens gjødselvarelov gir også hjemmel til å pålegge miljøavgift for å kunne fremme bærekraftig bruk av gjødselvarer.

Flere forskrifter på plante- og dyrehelseområdet er innrettet på å hindre skade på viltvoksende plantearter og i frittlevende bestander, og dermed bidra til å opprettholde biologisk mangfold.

7.1.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått en bestemmelse med følgende ordlyd:

Formålet med loven er å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet, forbruker- og markedshensyn langs hele produksjonskjeden av innsatsvarer og næringsmidler.

Loven skal videre fremme god plante- og dyrehelse og miljøvennlig primærproduksjon.

Forslaget inneholder en kodifisering og nødvendig oppdatering av dagens lovverk. Helkjedeprinsippet har stått sentralt i utformingen av forslaget. Hensynet til helse fremheves i høringsnotatet som det viktigste formålet med loven, noe som samsvarer med at beskyttelsen av folks liv og helse er det overordnede formålet med Food Law. Food Law inneholder grunnleggende bestemmelser som skal sikre et høyt vernenivå for menneskers helse.

Hensynet til helse går igjen langs hele produksjonskjeden. Høringsnotatet presiserte at f ôrvarer kan være en kilde for smittestoff til dyr, herunder fisk, og bringe med seg uønskede stoffer som kan føres videre i matvarekjeden. Viktige risikoområder i forhold til helse og miljø er forekomsten av bakterier, toksiner, tungmetaller, rester av plantevernmidler samt bruken av tilsetningsstoffer. Plantevernmidler er i utgangspunktet giftige stoffer som mennesker kan bli eksponert for gjennom bruk, og ved inntak av produkter med rester av slike midler. Det er derfor nødvendig at regelverket kan hjemle regler om innhold i og bruk av plantevernmidler. Ved bruk av gjødselvarer er helserisikoen hovedsakelig knyttet til innhold av tungmetaller, organiske miljøgifter og hygieniske parametere. Videre kan dyresykdommer overføres til mennesker gjennom maten. I tillegg finnes det smittestoffer som kan overføres fra dyr til mennesker gjennom maten uten at de er sykdomsfremkallende hos dyr.

Produksjons- og fremstillingsmåter kan føre til helseskadelige produkter for eksempel ved introduksjon av smittestoffer, f remmedstoffer eller for store mengder næringsstoffer.U t fra helsemessige målsetninger kan det videre være ønskelig å regulere næringsstoffinnhold i enkelte næringsmidler.

Høringsnotatet peker på at helse, kvalitet og redelighet er begreper som henger tett sammen. I noen tilfeller kan man ta hensyn til alle tre elementene med ett og samme tiltak, mens det i andre tilfeller er helt klart at det forholdet man regulerer kun har med ett av elementene å gjøre. Tar man hensyn til kvalitet i matproduksjonen, kan dette ha innvirkning på helse, og omvendt. Kvalitet blir likevel fremmet som selvstendig hensyn i loven.

Det vises til at forbrukeren har rett til trygg mat og et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse. I et samfunn hvor matproduksjonen i stor grad skjer industrielt, har forbrukeren normalt ingen direkte påvirkningsmulighet på produksjonsmetode og omsetning. For at denne retten skal kunne oppfylles, ble det foreslått at loven også fremmet forbrukerhensynet slik at forbrukerne skal ha mulighet til å velge produkter ut fra egne behov.

Det er videre lagt til grunn at dyrevern fortsatt skal reguleres i egen lov ved ikrafttreden av den nye matloven. I utkast til lovtekst er det imidlertid åpnet for forskriftsregulering for å sikre at produkter kun fremstilles av dyr som er holdt i henhold til prinsippene i dyrevernlovgivningen. Den dyrevernmessige effekten av slik regulering er ikke angitt som eget formål, men inngår blant de øvrige forbrukerhensynene loven skal ivareta.

Høringsnotatet foreslo at matloven også skal ha som formål å fremme markedshensyn. Norge er en av verdens største eksportører av fisk. Det er derfor viktig å skape et lovverk som ikke begrenser den internasjonale markedsadgangen. I Food Law fremgår det at forordningen også skal fremme andre formål enn helse. Næringsmiddelregelverket skal ha som mål å oppnå fri omsetning i Fellesskapet av næringsmidler og fôr som produseres eller omsettes i samsvar med de allmenne prinsipper og krav i dette kapittel. I Food Law artikkel 5 fremgår det blant annet at næringsmiddelregelverket skal ha som mål å oppnå fri omsetning i Fellesskapet av næringsmidler og fôr som produseres eller omsettes i samsvar med de allmenne prinsipper og krav i dette kapittel.

Økt handel med planter og plantedeler, nasjonalt og internasjonalt gir økt risiko for introduksjon og spredning av nye planteskadegjørere. Internasjonale forpliktelser i for eksempel IPPC og SPS-avtalen medfører dessuten behov for å kunne dokumentere plantehelsen i Norge. Planteskadegjørere kan forårsake store skader på avling, og dessuten innebære høy risiko for skade på andre avlinger gjennom spredning. Det ble således ansett som nødvendig at matloven skulle ha som formål å fremme god plantehelse.

Høringsnotatet foreslo også å videreføre det å fremme god dyrehelse som et av lovens formål. Det er av sentral betydning for husdyrnæringen, akvakulturnæringen, folkehelsen og matproduksjonen i landet at man har et sunt dyrehold. Utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer hos dyr kan raskt få alvorlige konsekvenser for husdyr- og havbruksnæringen. Enkelte sykdommer er av en slik art at ett enkelt utbrudd, eksempelvis av kugalskap/BSE, kan svekke forbrukernes tillit til norsk mat generelt. God dyrehelse er dessuten av betydning for dyrene selv og bidrar til dyrevelferden. En god dyrehelse har også stor betydning i arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet. Smittsomme dyresykdommer oppstår både hos dyr underlagt et eierforhold og hos ville dyr.Food Law artikkel 5 om generelle målsetninger, nevner beskyttelsen av den rene dyrehelsen som et hensyn det kan være nødvendig å ivareta.

Mye av det lovverket matloven skal erstatte, er regulering hvor forvaltningen vil ha plikt til å fremme miljøvennlig primærproduksjon. Ordlyden i EUs kommende fôrvareregelverk tyder på at miljøhensynet er sidestilt med folkehelse og dyrehelse. Miljøhensynet ved matproduksjon, og øvrig dyrehold og planteproduksjon, blir stadig sterkere vektlagt internasjonalt. For en matlov som skal regulere primærproduksjon både i og utenfor matområdet, vil miljøvennlig primærproduksjon være et viktig formål ved reguleringen. Høringsnotatet foreslo derfor at loven også fremmet miljøvennlig primærproduksjon.

7.1.3 Høringsinstansenes syn

7.1.3.1 Om avveining mellom ulike formål

Næringsmiddelbedriftenes landsforening og fiskeri- og havbruksnæringens landsforening peker på at hensynene i formålsparagrafen i ulike situasjoner kan fremstå som motstridende interesser, og etterlyser klare føringer i forarbeidene på hvordan formålene skal sikres og avveies mot hverandre, og hvilke plikter forvaltningen har i den forbindelse.

Norges bondelag er opptatt av at menneskers, dyrs og planters helse og evt. faren for miljøskade, er hensyn som settes over handelsmessige hensyn.

Næringsmiddeltilsynet i Hadeland og Land, Næringsmiddeltilsynet Gjøvik og Toten og Næringsmiddeltilsynet i Ålesund peker på at den foreslåtte formålsparagrafens første ledd inneholder mange gode formål som tilsynelatende er like betydningsfulle. De mener at paragrafen ikke gir føringer for hvordan det skal vurderes hvis noen av formålene er i motstrid. Dette kan gi rom for ulik forståelse og skjønnsutøvelse. Samtidig med at ulike aktører med ulike motiver legitimt kan hevde sitt syn forankret i den samme formålsparagrafen. Man kan da bli avhengig av rettspraksis for å vite hvordan det skal avveies mellom ulike formål. Dette gjelder spesielt forbrukerhensyn og markedshensyn, og foreslår at bestemmelsen tydeliggjør at disse hensynene skal ivaretas i tråd med de øvrige hensyn.

Norges Colonialgrossisters Forbund peker på at det fastslås i høringsnotatet at det viktigste målet i norsk matpolitikk er å sikre helsemessig trygg mat til forbrukerne. Denne prioritering bør fremkomme tydelig i lovens formålsparagraf.

Barne- og familiedepartementet er enig i at det må være hensynet til forbrukernes helse som i første rekke skal ivaretas der det må gjøres konkrete avveininger mellom ulike hensyn. De mener at det bør presiseres, eventuelt også i lovteksten, at tilsynet skal legge større vekt på hensynet til helse, redelighet og miljø enn på konkurransehensyn og hensyn til næringsinteressene. Departementet støtter Forbrukerrådets forslag om at begrepet «markedshensyn» blir definert.

Norvar slutter seg til de hensyn som omfattes av lovens formål, men tror at det i forarbeidene eller i selve formålsparagrafen bør fremgå hvordan man skal prioritere mellom de ulike gode formål dersom de i særskilte tilfeller kan komme i motstrid til hverandre.

Statens Næringsmiddeltilsyn (SNT) er enige i at helsemessig trygge næringsmidler skal være hovedformålet med loven, og at dette hensynet må være det viktigste hensynet. SNT spør seg om det hadde vært mulig å få dette tydeligere frem i lovteksten. De mener også at det bør fremgå klart av paragrafen at helsemessig trygt drikkevann også er et av lovens formål.

7.1.3.2 Om markedshensyn

Nærings- og handelsdepartementet ønsker å innarbeide hensynet til verdiskapning i formålsparagrafen, da de mener at denne ikke dekkes av «markedshensyn».

Landsorganisasjonen i Norge ønsker at næringspolitiske hensyn blir tilstrekkelig ivaretatt i loven, evt. at dette blir tydeliggjort i forarbeidene.

Kommunenes Sentralforbund mener at formuleringen «å fremme markedshensyn» ikke er spesielt forklarende og vil kunne bli tillagt ulikt og annet meningsinnhold enn forutsatt når det leses uten den omfattende beskrivelsen i pkt. 7.4 i høringsdokumentet. De mener dessuten at det er tvilsomt å likestille «markedshensyn» med de overordnede formål helse og kvalitet.

Næringsmiddelbedriftenes landsforening og fiskeri- og havbruksnæringens landsforening mener at de næringspolitiske hensyn er dårlig uttrykt i høringsnotatet, blant annet ved at hensynet til konkurranselikhet, og hensynet til næringsaktørene ikke er omtalt.

Fiskeridirektoratet viser til begrepet «markedshensyn» og oppfatter høringsnotatet som om en tenker hovedsakelig på kvalitetshensyn og da først og fremst kvalitetskrav som importører i andre land setter. En annen vanlig forståelse av begrepet markedshensyn vil være forhold som er begrunnet i hensyn som ivaretar forholdet mellom tilbud og etterspørsel i markedet. Det er for eksempel med hjemmel i oppdrettsloven gitt en fôrkvoteforskrift som begrenser produksjonen av laks- og ørretraser. Denne forskriften er således begrunnet i rene markedshensyn. Det bør presiseres tydelig i forarbeidene at begrepet markedshensyn ikke henspiller på forholdet mellom tilbud og etterspørsel i markedet.

Barne- og familiedepartementet og Forbrukerrådet ønsker at begrepet «markedshensyn» blir definert.

Norsk Gardsmat vil understreke at markedshensynet ikke bare omfatter mulighet for å operere i verdensmarkedet under gjeldende konkurranseforhold, men må også tillate at landbruksbaserte næringer opererer på de nasjonale markedene.

Forbrukerrådet ønsker en formulering der det blir gitt indikasjon på at hensyn til helse, redelighet og miljø ville måttet tillegges større vekt enn markedshensyn.

7.1.3.3 Om miljøvennlig primærproduksjon

Sametinget er enig i at matloven må sikre en miljøvennlig primærproduksjon.

Miljøverndepartementet mener at beskyttelse av viltlevende dyr og planter bør reflekteres i lovens formål.

Direktoratet for naturforvaltning slår fast at «det for en utpreget fullmaktslov etter vår oppfatning blir særdeles viktig at lovens forarbeider er grundige når det gjelder angivelse av hvordan forskriftshjemlene skal brukes, hvilke formål som skal nås og hvilket lovgrunnlag som gjelder. Direktoratet tenker da på begrepet miljøvennlig produksjon. De vesentlige hensyn til naturmiljøet og bevaringen av det biologiske mangfold må innarbeides også i denne lovens forarbeider, nettopp fordi disse er forankret i lov, konvensjoner og politiske vedtak.»

Statens forurensningstilsyn ser positivt på at den nye matloven skal fremme miljøvennlig primærproduksjon, og foreslår at miljø også tas inn slik at formålet med loven også skal være å sikre miljømessig trygge næringsmidler langs hele produksjonslinjen. De peker dessuten på at formålet om å fremme miljøvennlig primærproduksjon ikke må forstås slik at kjemikalier som er godkjent for tilsetning i næringsmidler i dag ikke kan medføre fare for miljøskade. Slike kjemikalier er ikke nødvendigvis vurdert i forhold til miljøegenskaper og kan derfor ikke i utgangspunktet betegnes som miljøvennlige eller miljøfarlige.

Statens Dyrehelsetilsyn peker på at den foreslåtte formålsparagrafens første ledd fremhever produksjonsdimensjonen ved loven, mens andre ledd er ment å skulle vise at loven også gjelder dyrehelse og plantehelse generelt utover produksjonskjeden. Begrepet «miljøvennlig primærproduksjon» bør derfor flyttes opp til første ledd, slik at «god plante- og dyrehelse» ikke blir oppfattet å relatere seg til miljøvennlig primærproduksjon. Alternativt bør det vurderes å fjerne begrepet miljøvennlig primærproduksjon fra formålet.

Norges Bygdekvinnelag (NBK) mener begrepet matsikkerhet bør inn i den nye matlovens formålsparagraf. Artikkel 11 i FN-konvensjonen fastslår at retten til mat er en menneskerettighet, og denne konvensjonen gjelder som norsk lov. Retten til mat innebærer blant annet tilgang til et ernæringsmessig fullgodt kosthold, og tilgang til helsemessig trygg mat. NBK mener dessuten at loven bør fremme miljøvennlig produksjon i alle ledd mellom jord/fjord til bord, og ikke bare ledd i starten av/tidlig fase i matproduksjonskjeden.

Fiskeridirektoratet viser til at fiskerimyndighetene kan stille miljøkrav i henhold til oppdrettsloven og havbeiteloven, og spør om det er ønskelig at også Mattilsynet gis myndighet til å ivareta miljøhensynet i forbindelse med havbruksvirksomhet. De mener det er viktig at man ikke skaper et regelverk som virker overlappende og forvirrende for både forvaltning og næring.

Norsk Kjøttsamvirke og Kjøttbransjens Landsforbund mener at miljøhensynet forutsettes å være forbeholdt primærproduksjonen, og at dette hensynet forutsettes regulert i forurensningsloven for de senere ledd i produksjonskjeden. Dette bør gjøres tydeligere i lovteksten, eventuelt med en henvisning til forurensningsloven tilsvarende som for dyrevern.

Forbrukerrådet er tilfreds med at loven skal fremme miljøvennlig primærproduksjon, og peker på at dette er et viktig ledd i å nå målsetting om bærekraftig produksjon. Forbrukerrådet ønsker dessuten at formålsbestemmelsen tar høyde for at loven skal sikre miljøhensyn i hele produksjonskjeden frem til forbruker.

7.1.3.4 Andre kommentarer

Reindriftsforvaltningen er ikke enig i lovforslagets sekundære formål «å fremme god plante- og dyrehelse og miljøvennlig produksjon». Dette formålet, sett uavhengig av mattrygghet, kan gi myndighet til et mattilsyn å treffe vedtak på områder hvor næringsforvaltningen har ansvar. Et slikt skille mellom myndighet og ansvar er ikke god lovgivning.

Landbrukstilsynet mener det er positivt at helseformålet er gjort gjeldende for alle innsatsvarene. At loven skal fremme miljøvennlig primærproduksjon, er også viktig, da miljøhensyn er et sektoransvar veier tungt i innsatsvareforvaltningen. Videre mener Landbrukstilsynet at det skal stå «..produksjon og omsetningskjeden..» i formålsparagrafen.

Debio mener at formålsbestemmelsen dekker alle vesentlige forhold. De vil spesielt bemerke at det er fornuftig å markere et skille mellom «helsemessig trygge næringsmidler» og «kvalitet, forbruker- og markedshensyn». Det første har å gjøre med et produkts kvalitet som næringsmiddel vurdert etter vanlige kriterier. Det andre forholdet henspeiler bl.a. på tilleggskvaliteter knyttet til produksjonsmetoder.

Norsk landbrukssamvirke mener at lovens formål også må innbefatte at den skal bidra til å skape forbrukertillit.

KNT-forum mener at de forhold som kommer under formålet markedshensyn, i gitte situasjoner vil kunne overskygge de mer overordnede formålene - helse, kvalitet og redelighet. De mener det er uheldig at «redelighet» er falt bort i formålsparagrafen sett på bakgrunn av at dette er et svært sentralt punkt i dagens tilsynsvirksomhet. Uttrykket «forbruker- og markedshensyn» blir ikke umiddelbart oppfattet på samme måte.

Norges Fiskarlag er tilfreds med at det i formålsparagrafen slås fast at kvalitetsbegrepet skal inngå i matloven.

Nafo mener at formålsparagrafen virker hensiktsmessig, og at det er gledelig at forbrukerhensyn er tatt med. Dette kan være et svært viktig grep for å sikre forbrukerens interesser i forhold til stadig mer dominerende produksjons- og markedsaktører.

Dagligvareleverandørenes forening reagerer på bruken av ordet «produksjonskjeden». De mener at en naturlig fortolkning er at handelsleddet faller utenfor ved bruken av dette ordet, mens det for øvrig fremgår at loven skal dekke hele verdikjeden fra «jord til bord». Det foreslås derfor at «produksjonskjeden» erstattes med «verdikjeden».

Norsk Kjøttsamvirke og Kjøttbransjens Landsforbund savner en tydeligere og mer visjonær «policy» i formålsparagrafen. De mener at forbrukertillit må være et viktig mål med loven.

Norsk Gardsmat mener at hensynet til nasjonal produksjon må gjelde for hele den nye matloven. Når det gjelder beskrivelsen av mangfold, er beskrivelsen av spesielle matvarer svært snever.

Matmerk påpeker at det bør komme klarere frem i formålsparagrafen at begrepet «hele produksjonskjeden også omfatter til og med omsetning. Det samme gjelder for redelig omsetning av næringsmidler.

Forbrukerrådet peker på at begrepene markedshensyn og forbrukerhensyn ikke alltid er sammenfallende, og ønsker at det skal være komma mellom dem.

7.1.4 Helsedepartementets vurderinger

Departementet slutter seg til høringsnotatets vurdering om hvilke formål som skal omfattes av den nye matloven, men har endret formuleringen i lys av høringen. Helsedepartementet legger til grunn at lovens overordnede målsetning må være hensynet til forbrukernes helse. Dette fremgår i loven ved at den skal sikre helsemessig trygge næringsmidler, mens andre formål skal fremmes eller ivaretas. Helsehensynet vil derfor være et spesielt viktig hensyn i alle ledd, og må derfor tillegges stor vekt. Det vil likevel være områder hvor helserisikoen er lav. Man må likevel være åpen for at helsehensynet kan få betydning på nye områder. Et godt eksempel på dette er kugalskapsutbruddene, hvor man til å begynne med regnet dette som en «ren» dyresykdom som ikke hadde innvirkning på menneskers helse.

Departementet har merket seg at høringsinstansene er noe delte i synet på hvilken vekt markedshensynet skal ha i matloven. Rene næringsrettede tiltak hører hjemme i annen lovgivning. Departementet anser det imidlertid som hensiktsmessig at matloven også ivaretar visse næringspolitiske hensyn. Eksempler på dette er ordningen for beskyttede betegnelsene og bestemmelser om kompensasjonsordninger ved frivillige tiltak og ordninger som antas å styrke forbrukernes tillit til norsk mat. Videre bør loven omfatte tiltak for å ivareta markedsadgang for norske produkter i utlandet, for eksempel eksport av fisk. Departementet finner imidlertid at begrepet markedshensyn ikke bør benyttes i lovens ordlyd, da det er uklart i sin utstrekning, og ikke tidligere har blitt benyttet i lovgivningen. Departementet foreslår derfor å konkretisere innholdet ved å benytte formuleringen «aktører langs produksjonskjeden, herunder markedsadgang i utlandet».

Miljøhensynet er først og fremst relevant i primærproduksjonsleddet, da det er på dette området miljøeffektene har størst betydning. Departementet er imidlertid enig med de høringsinstansene som peker på at miljøhensynet spiller inn også på andre ledd i produksjonskjeden, og foreslår derfor at formålet ikke begrenses til primærproduksjon, men endres til å ivareta miljøvennlig produksjon. Miljøhensynet vil også gjøre seg gjeldende på dyre- og plantehelseområdet, spesielt i forhold til biologisk mangfold. Departementet finner imidlertid ikke grunn til å angi miljøhensynet spesielt som formål i relasjon til dyre- og plantehelseområdet, fordi hensynet til viltvoksende plantearter og frittlevende bestander allerede er en naturlig del av det å fremme god dyre- og plantehelse.

Enkelte høringsinstanser påpeker at forbrukerhensynet også må omfatte forbrukertillit. Departementet er enig i dette, men finner at forbrukertillit er et forhold som vanskelig kan lovreguleres. Flere elementer i lovforslaget vil likevel kunne bidra til å skape forbrukertillit, spesielt lovforslagets bestemmelser om informasjon og offentliggjøring. Departementet er også enig med Forbrukerrådet i at det bør være et skille mellom forbrukerhensyn og markedshensyn, og har justert forslaget i henhold til dette.

Departementet har merket seg at enkelte høringsinstanser ønsker at det i lovens formål blir presisert at matproduksjonskjeden også omfatter omsetningsleddet. Departementet understreker at hele kjeden, inkludert omsetning til sluttbruker, er omfattet.

7.2 Virkeområde

7.2.1 Saklig virkeområde

7.2.1.1 Gjeldende rett

I kapittel 4 er det omtalt hvilke lover som bør inngå i matloven. De enkelte lovs virkeområde er omtalt der. Ingen av dagens lover omtaler forholdet til folkeretten spesielt.

7.2.1.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått et saklig virkeområde som innebærer at loven omfatter ethvert forhold og enhver aktivitet i forbindelse med et hvilket som helst ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler. Videre ble det foreslått at loven skal omfatte produksjon av materialer og gjenstander som kan ha innvirkning på innsatsvarer og næringsmidler, samt bruk av innsatsvarer. Loven ble videre foreslått å omfatte ethvert forhold og enhver aktivitet vedrørende plante- og dyrehelse, herunder produkter, gjenstander og organismer som kan føre med seg smitte.

Det ble understreket at hensikten med det pågående lovarbeidet er at det skal lages en samlet lov om matproduksjon og kontroll av mat basert på jord/fjord til bord prinsippet. Helkjedeprinsippet er det gjennomgående prinsippet i Food Law. Ved utformingen av høringsnotatets lovutkast § 2 første ledd er det tatt utgangspunkt i Food Law, artikkel 1 som har følgende ordlyd: Denne forordning får anvendelse på alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon av næringsmidler og fôr. Den får ikke anvendelse på primærproduksjon til private husholdningsformål eller på tilberedning, behandling eller lagring av næringsmidler til forbruk i private husholdninger.

Høringsnotatet understreker at matloven i tråd med Food Law, bør ha et vidt omfang slik at den omfatter bestemmelser som har direkte eller indirekte innvirkning på næringsmiddel- og fôrtrygghet, herunder bestemmelser om materialer og gjenstander som kommer i berøring med næringsmidler, fôr og andre råvarer og hjelpestoffer i primærproduksjonen. Dette betyr at all primærproduksjon inngår, herunder bruk av gjødselvarer, såvarer, plantevernmidler, veterinære legemidler og fôr samt dyrehelse, plantehelse og dyrevelferd i den utstrekning det påvirker næringsmidlene. For å tydeliggjøre dette foreslo høringsnotatet ordlyden ethvert forhold og enhver aktivitet i forbindelse med et hvilket som helst ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon. For å synliggjøre at produksjon av materialer og gjenstander som kan ha innvirkning på innsatsvarer og næringsmidler er omfattet, ble dette foreslått nevnt eksplisitt.

Fordi den nye matloven skal dekke hele innsatsvareområdet og ikke avgrenses til Food Laws virkeområde, ble det i høringsnotatet foreslått å bruke begrepet «innsatsvarer» som dekker både fôr og øvrige innsatsvarer. I høringsnotatet ble det videre foreslått at loven skal omfatte all produksjon, bearbeiding, distribusjon og bruk av innsatsvarer, også der innsatsvarene ikke inngår i matproduksjon.

Food Laws avgrensning mot primærproduksjon til private husholdningsformål og tilberedning, behandling eller lagring av næringsmidler i hjemmet til bruk i private husholdninger ble ikke foreslått tatt inn i lovens virkeområde. Prinsippet om en vid lov ble lagt til grunn, og lovens virkeområde avgrenses ikke mot den private sfære. Imidlertid avgrenses mange av lovens materielle bestemmelser mot aktiviteter i privat regi til bruk i privat husholdning, jf. lovens definisjon av virksomhet.

Høringsnotatet foreslo i annet ledd at den nye loven skal omfatte alle forhold innen dyrehelse, inkludert fiskehelse, og plantehelse ut fra en helkjedetanke. Av hensyn til en helhetlig forvaltning må loven også omfatte dyre- og plantehelse i forhold til dyr og planter som ikke brukes i matproduksjon. De forhold innen disse områdene som har eller kan ha innvirkning på produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, er allerede omfattet av lovforslagets første ledd fordi de er elementer i ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler. Andre ledd er derfor en utvidelse til også å omfatte forhold innen dyrehelse og plantehelse, som ikke kommer inn under formuleringen i lovforslagets første ledd. Helse hos akvatiske dyr er ikke eksplisitt nevnt i andre ledd fordi det inngår i begrepet «dyrehelse».

For å kunne forvalte dyrehelse- og plantehelseområdet helhetlig foreslo høringsnotatet at loven også skal regulere produkter, gjenstander og organismer som kan føre med seg smitte. Eksempler på slike produkter er biprodukter og avfallsprodukter fra kjøtt- og fiskeindustri, produkter fra destruksjonsanlegg for animalsk avfall samt huder, skinn, ull og andre ikke spiselige animalske produkter. Med gjenstander som kan føre med seg smitte menes eksempelvis jordbruks- og fiskeredskaper, dyretransportbiler, brønnbåter mv.

Heller ikke andre ledd i lovforslagets materielle virkeområde ble foreslått avgrenset mot den private sfære. For å kunne treffe effektive tiltak for å begrense eller utrydde sykdommer, er man avhengig av at alle relevante dyrehold/plantepopulasjoner er omfattet. Dette prinsippet er nedfelt i gjeldende lover på området og foreslås videreført. I høringsnotatet ble det i § 4 foreslått at loven skulle gjelde med de begrensningene som følger av folkeretten eller overenskomst med fremmed statfor å dekke både eksisterende forpliktelser, f.eks. på Svalbard og i Norges økonomiske sone, og mulige fremtidige folkerettslige forpliktelser Norge måtte påta seg.

7.2.1.3 Høringsinstansenes syn

Naturvernforbundet synes virkeområdet virker hensiktsmessig og synes det er positivt at innsatsvarer er tatt med.

Fiskeridirektoratet påpeker at loven skal omfatte «ethvert forhold og enhver aktivitet vedrørende plante- og dyrehelse,...». Dette er en vid formulering som kan reise vanskelige tolkningsspørsmål, bl a i forhold til grensedragningen mot andre lover og andre myndigheter.

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) mener at virkeområdet for materialer og gjenstander ikke skal innskrenkes i forhold til virkeområde for innsatsvarer og næringsmidler fordi EUs rammedirektiv på dette området kan tenkes utvidet i fremtiden til også å omfatte råvarer.

Flere påpeker at vann må komme klarere frem i det materielle virkeområdet. SNT mener at drikkevann må bli klart og tydelig regulert inn i matloven ved å nevne det spesifikt i § 2 ved å føye til «og drikkevann» i første punktum. SNT mener at det på dette vis vil fremgå at det er drikkevann som sådan det er snakk om og ikke kun vann som næringsmiddel.

Veterinærinspektøren for forsvaret gjør oppmerksom på at forslaget kan få konsekvenser for utøvelsen av militær feltforpleining og at det underfeltforhold ikke alltid vil være mulig imøtekomme alle lovverkets krav. Det pekes på at en mulighet kan være å innta i loven en formulerling som gjør det mulig å unnta Forsvarets feltforpleining fra lovens virkeområde. På den annen side vil både dyr og personell i Forsvaret være tjent med at matloen under de fleste forhold regulerer virksomheten på en hensiksmessig måte.

Interimsorganisasjonen for Mattilsynet og Dyrehelsetilsynet påpeker at det er spesielt at matloven har en bestemmelse som innebærer at folkeretten på det aktuelle området, vil gå foran intern norsk rett ved eventuell motstrid. Bestemmelsen vil blant annet innebære at EU-rettsakter som faller inn under EØS-avtalens område, ved eventuell motstrid vil gå foran matlovens bestemmelser selv om det ikke er foretatt noen nasjonal gjennomføringsakt. Det samme gjelder folkerettslige forpliktelser etter andre avtaler som f. eks WTO. De sier videre at det er en del andre folkerettslige forpliktelser det kan være hensiktsmessig å gi forrang på denne måten, for eksempel på havrettens område. Slik lovens geografiske virkeområde er angitt kan det tenkes at problemstillinger av denne art vil dukke opp.

7.2.1.4 Helsedepartementets vurderinger

Departementet slutter seg til hovedtrekkene i høringsnotatets forslag. På bakgrunn av høringen har departementet imidlertid besluttet å gjøre enkelte endringer. Drikkevann er omfattet av begrepet næringsmidler, og således allerede omfattet av virkeområdet. For å tydeliggjøre dette, foreslår departementet at drikkevann eksplisitt nevnes i første ledd.

Departementet er enig i SNTs vurdering av at virkeområdet for materialer og gjenstander ikke bør være snevrere definert enn for innsatsvarer og næringsmidler.

Når det gjelder spørsmålet om lovens anvendelse overfor Forsvaret slutter departementet seg til veterinærinspektørens vurdering av at det er en fordel at loven omfatter de fleste av Forsvarets forhold. Der det er behov for unntak antar departementet dette kan skje gjennom en dispensasjon etter § 32. For øvrig må Forsvarets forhold kunne ivaretas ved fastsettelsen av lovens forskrifter

Departementet har vurdert høringsnotatets lovutkast § 4 i lys av høringsinstansenes innspill. Når det gjelder høringsuttalelsen fra Interimsorganisasjonen for Mattilsynet og Dyrehelsetilsynet, kan det bemerkes at en eventuell bestemmelse om at matloven «skal gjelde med de begrensninger som følger av folkeretten eller overenskomst med fremmed stat» ikke vil medføre at EU-rettsakter som faller inn under EØS-avtalens område, ved eventuell motstrid går foran matlovens bestemmelser selv om det ikke er foretatt noen nasjonal gjennomføringsakt, dvs. at en ikke gjennomført EØS-bestemmelse skulle kunne erstatte en bestemmelse i matloven. Imidlertid vil bestemmelsen kunne bety at matloven bare vil gjelde så langt den ikke er i strid med en ikke gjennomført EØS-bestemmelse som Norge på grunnlag av EØS-komitévedtak er forpliktet til å gjennomføre.

Departementet finner likevel på bakgrunn av de nevnte innsigelsene ikke grunn til å videreføre dette forslaget i proposisjonen da det kan misforstås og ikke er nødvendig å lovfeste i matloven. Det forutsettes for øvrig at forskriftene som blir fastsatt med hjemmel i matloven, vil være i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser.

7.2.2 Stedlig virkeområde

7.2.2.1 Gjeldende rett

Av de 13 lovene som er tenkt å skulle inngå i matloven, er det med unntak av fiskesykdomsloven og husdyrloven ikke uttrykkelige bestemmelser om stedlig virkeområde. Heller ikke i Food Law er det holdepunkter for stedlig virkeområde.

7.2.2.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått at matloven skal gjelde for norsk land- og sjøterritorium, norske luftfartøyer og på innretninger på norsk kontinentalsokkel.

Videre ble det foreslått at Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, JanMayen, bilandene, i Norges økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard og at Kongen kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forholdene.

Det ble vist til at alle de 13 lovene i kjeden fra jord-fjord til bord, gjelder for fastlands-Norge, hvor Norge har full suverenitet og jurisdiksjon.På denne bakgrunn ble det foreslått at matloven bør gjøres gjeldende for norsk landterritorium.

For Svalbard, Jan Mayen og bi-landene gjelder norsk privatrett, strafferett og lovgivning for rettspleien som hovedregel, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 2, lov om Jan Mayen nr. 2 § 2 og lov om Bouvetøya, Peter I's øy og Dronning Maud Land av 27. februar 1930 nr. 3. For Svalbard gjelder annen lovgivning bare der det er særskilt bestemt. I forhold til Jan Mayen og bi-landene kan Kongen bestemme i hvilken utstrekning andre lover skal gjelde. På grunn av de spesielle forholdene på Svalbard og på Jan Mayen og bi-landene, med bosetninger fra flere land, foreslo departementene i høringsnotatet at matloven ikke bør gjøres automatisk gjeldende for disse. Det ble foreslått at matlovens anvendelse for disse områdene bestemmes i forskrift, og at det kan fastsettes særlige regler under hensyn til de stedelige forholdene.

Høringsnotatet foreslo videre at matloven bør gjøres gjeldende for norsk sjøterritorium.

Det ble i den forbindelse vist til at Utenriksdepartementet nylig har fremmet Ot.prp. nr. 35 (2002 - 2003) om Lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone som vil gi hjemmel for å utstrekke norsk sjøterritorium ut til 12 nautiske mil (i motsetning til dagens 4 nautiske mil). Dette vil ha betydning for hvilke havområder som vil bli omfattet av den nye loven. Det er videre foreslått opprettelse av en tilstøtende sone på 24 nautiske mil fra grunnlinjen. Departementene forutsatte at det ikke er nødvendig at matloven gjøres direkte gjeldende for en eventuell fremtidig tilstøtende sone. Dette fordi forslag til lov om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone, § 4, tilsier at Kongen kan fastsette nærmere regler om utøvelse av kontrollmyndighet i den tilstøtende sonen.

Når det gjelder Norges økonomiske sone, fiskevernsonen og fiskerisonen, er det i høringsnotatet anført at det ikke er noe til hinder for at matloven kan gis delvis anvendelse i økonomisk sone. Matlovens bestemmelser som gjelder næringsmiddelhygiene for fisk og andre marine produkter vil kunne gjøres gjeldende for sonene. Dette gjelder også for utenlandske fartøy. Det er også ønskelig å videreføre at regler om fiskesykdommer gjelder i Norges økonomiske sone. Høringsnotatet foreslo derfor at Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse i disse sonene, og at det kan fastsettes særlige regler under hensyn til de stedelige forholdene.

Nå det gjelder norske sjøfartøy, foreslo høringsnotatet at matloven gjøres direkte gjeldende for norske sjøfartøy for å sikre trygg mat for passasjerer og besetninger på på norske fartøy, for eksempel fiskebåter, fraktfartøyer og ferger. Det ble også vist til et ønske om å regulere utstyr, behandling og hygiene om bord i fiskefartøy og andre produksjonsskip.

Det ble videre foreslåttat matloven gjøres gjeldende for norske luftfartøy og innretninger på norsk kontinentalsokkel ut fra tilsvarende betraktninger som for skip.

7.2.2.3 Høringsinstansenes syn

Næringsmiddeltilsynet for Narvik og Omland gir uttrykk for stor glede over at loven foreslås gjøres gjeldende for norske sjøfartøyer, men mener at lovteksten ikke er så klar som ønskelig, de ønsker bl a en klar presisering i lovteksten om at det er Mattilsynes som skal ivareta tilsynet slik at man ikke trenger vente på endringer i forskriftsverket før tilsyn kan iverksettes. De stiller videre spørsmål ved om «norske luft- og sjøfartøyer» betyr at skip under bekvemmelighetsflagg er unntatt fra tilsyn. De ønsker at rutegående skip med anløp i norske havner med utenlandsk registrering skal bli omfattet av tilsyn fra Mattilsynet bl a fordi man ikke kan utelukke at flere norske skip i fremtiden vil seile under bekvemmelighetsflagg. Næringsmiddeltilsynet i Ålesund reiser det samme spørsmålet.

KNT-forum understeker også viktigheten av at sjøfartøy nå legges inn under lovens virkeområde, men understreker samtidig at loven ikke må avgrenses til norske skip, men omfatte alle skip i norske havn.

Også Næringsmiddeltilsynet for Ytre Nordmøre IKS støtter at loven gjøres gjeldende for norsk sjøterritorium både ut fra hensynet til norske oljearbeidere og hensynet til servering om bord i skip. De understreker videre at Matloven må gjelde for all skipsfart, og må omfatte landligge ved norsk kai slik at tilsyn ikke forhindres av bekvemmelighetsflagg. De understreker videre at tilsynet må utføres av Mattilsynet som har den nødvendige kompetansen.

Reiselivsbedriftenes landsforening påpeker at norske luft- og sjøfartøyer ikke må pålegges byrder som kan virke negative i konkuranse med tilsvarende virksomheter utenfor Norge.

Sysselmannen på Svalbard påpeker at det er viktig at de lover eller deler av lover som nå gjelder på Svalbard, ikke oppheves for Svalbard før regler til erstatning er vedtatt og trådt i kraft.

Veterinærinspektøren for forsvaret påpeker at Forsvaret har ingen innvendinger mot den nye matloven dersom forskrifter som gis med hjemmel i loven tar hensyn til Forsvarets spesielle behov når det gjelder forpleining i felt og at det delegeres vedtakskompetanse til Veterinærinspektøren for Forsvaret i saker som gjelder forpleining i felt og dyrehelsemessige sider ved innførsel av militært materiell og personell til Norge.

7.2.2.4 Helsedepartementets vurderinger

Departementet er i hovedsak enig i høringsnotatets forslag til stedlig virkeområde og foreslår en bestemmelse om dette med en mindre justering.

NIS skip kan ikke gå i rutefart på Norge, men kan gå til og fra Norge. NOR skip og utenlandsk registrerte skip kan gå i rutefart på Norge. Når det gjelder skip registrert i norske registrere (NIS og NOR), foreslår departementet at disse skal omfattes av loven, men i noe ulik utstrekning avhengig av om de befinner seg i Norge eller utenfor norsk farvann. Departementet er av den oppfatning at norske skip som regelmessig anløper norske havner, bør være omfattet av loven i sin helhet. Samtidig ser departementet at for norske skip som seiler på utenlandske havner og skal konkurrere med skip under andre flagg, vil enkelte av lovens og det etterfølgende forskriftsverk være for omfattende. Departementet vil i samråd med Nærings- og Handelsdepartementet på et senere tidspunkt vurdere hvorledes dette kan løses på en hensiktsmessig måte, eventuelt ved å utarbeide egne forskrifter, slik at hensynet til hygiene i forhold til matproduksjon og servering ombord ivaretas på en tilfredsstillende måte. Det foreslås derfor en forskriftshjemmel for å sikre de nødvendige tilpasningene.

Departementet har særlig merket seg ønsket om at alle skip som legger til i norske havner, skal være omfattet av loven uansett nasjonalitet. Når det gjelder skip registrert i andre lands registre, men som regelmessig anløper norske havner, finner departementet at disse ikke direkte kan omfattes av matloven, men eventuelt reguleres nærmere gjennom forskrift. Denne forskriften må baseres på gjeldende internasjonale forpliktelser på området. Sjøfartsdirektoratet utfører også i dag havnestatskontroll med hjemmel i forskrift av 1. juli 1996 nr 774 om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger mv. i norske havner m.m. med hjemmel i Sjødyktighetsloven. Havnestatskontrollen bygger på ILO- konvensjonen nr147 med protokoller og endringer om minstestandarder på handelsskip, 1976 og EU- direktiv. Paris Memorandum of Understanding redegjør for hvorledes disse skipene kan kontrolleres. Sjøfartsdirektoratet kontrollerer at hjemlandets regelverk er fulgt, og denne kontrollen kan ikke bygge på vår nasjonale lovgivning. Sjøfartsdirektoratet kan dersom de ønsker det, be Mattilsynet om assistanse i denne typen kontroller, men det er ikke praksis i dag. Det arbeides internasjonalt for å styrke hygienkrav om bord i skip, og Norge deltar aktivt i dette arbeidet.

Når det gjelder spørsmålet om hvem som skal utføre tilsyn for eksempel på skip, faste installasjoner m.m., anser ikke departementet det hensiktsmessig på det nåværende tidspunktet å ta standpunkt til dette. Mye kan tale for at Mattilsynet bør ha tilsynskompetansen for norske skip i norske havner og lufthavner. For øvrig bør spørsmålet utredes nærmere i samarbeid med berørte myndigheter.

Det følger av lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 2 annet ledd at spørsmålet om matloven skal gis anvendelse her, må fastsettes særskilt. Dette vil også være det rettslige utgangspunktet for anvendelsen på Jan Mayen, jf lov av 27. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen § 2 og lov av 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet- øya, Peter I's øy og Dronning Maud land § 2.

I § 3 andre ledd foreslås det hjemmel for Kongen til å bestemme at loven skal gis anvendelse for Svalbard, Jan Mayen og bilandene, herunder fastsette særlige regler av hensyn til de stedlige forhold. For Svalbard vil dette kunne innebære at man foretar tilpasninger som har sin årsak i de spesielle administrative forholdene her, de klimatiske og kommunikasjonsmessige forholdene samt at man har utenlands virksomhet på Svalbard.

7.3 Definisjoner

7.3.1 Gjeldende rett

I gjeldende lover og i forskrifter med hjemmel i disse, er det gitt en rekke definisjoner, men disse er ikke entydige og kan til dels være motstridende og/eller overlappende.

7.3.2 Høringsnotatet

I høringsnotatet er en rekke definisjoner foreslått, men forslagene er ikke nærmere omtalt.

7.3.3 Høringsinstansenes syn

Statistisk sentralbyrå mener det er nyttig at loven legger vekt på definisjon av sentrale begreper. Flere av termene er i alminnelig bruk innenfor offisiell statistikk (virksomhet, omsetning, primærproduksjon), men vi kan ikke se at lovens tekst kommer i konflikt med avgrensningen av disse.

Norges ingeniørorganisasjon presiserer at definisjonene er av sentral betydning når det gjelder å forstå og anvende loven på riktig måte, og vil for mange være et referansepunkt ved anvendelse av den øvrige lovteksten. Det vil øke brukervennligheten dersom definisjonene gjengis i alfabetisk rekkefølge

Statens dyrehelsetilsyn påpeker at definisjonene kommer «hulter til bulter» og mener det kunne være hensiktsmessig å ordne ordene som defineres i rekkefølge fra fjord/jord til bord, slik at kjedetenkningen også her synliggjøres.

Landbrukstilsynet kommenterer at «biologiske produksjonsmidler» sidestilles med råvarer, hjelpestoffer etc. Alle produksjonsmidler er imidlertid ikke biologiske, for eksempel organiske, uorganiske. De foreslår å sløyfe ordet «biologiske». Definisjonen vil da omfatte alle produksjonsmidler. Videre påpeker de at begrepet gjødselvarer er en samlebetegnelse som omfatter mineralgjødsel, organisk gjødsel, kalk og andre jordforbedringsmidler og vekststoffer osv. Andre næringssalter er en del av begrepet gjødselvarer. De foreslår derfor å stryke «andre næringssalter».

Fiskeridirektoratet har følgende kommentarer: Nr. 1: Vi antar at bakgrunnen for at Tyggegummi er uttrykkelig nevnt i definisjonen i forslagets nr. 1, er at den ikke kommer inn under definisjonen «konsum». Når man velger å ta inn et konkret produkt i en definisjon, bør man imidlertid være sikker på at det ikke er andre produkt som kan falle utenfor definisjonen av «konsum». Det bør derfor undersøkes om det lovteknisk lar seg gjøre å omtale tyggegummi i forarbeidene, og si noe om at for denne type produkt taler formålet med loven for en utvidende fortolkning av begrepet «konsum». Ordet «herunder» bør strykes da det er unødvendig. Dersom tyggegummi skal stå i teksten må dette ikke oppføres som en underkategori av drikkevarer. De foreslår i tillegg endringer av definisjonene for dyr og primærproduksjon.

Den norske veterinærforening (DNV) savner en grenseoppgang i høringsnotatet mellom matloven og lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. De går ut fra at Mattilsynet vil bli gitt tilsynsansvar etter den sistnevnte lov. En slik grenseoppgang blir spesielt aktuell i forhold til ordlyden i § 5 definisjoner. I punkt 2, «Innsatsvarer», defineres legemidler til dyr som innsatsvarer. Samtidig defineres «Virksomhet» i punkt 9 som «Ethvert privat eller offentlig foretak samt privatpersoner som foretar en hvilken som helst aktivitet som ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer eller næringsmidler, --». DNV påpeker i sitt høringssvar at strengt fortolket vil da praktiserende veterinærer som en konsekvens av dette defineres som virksomhet i lovens forstand. DNV tror ikke dette er tilsiktet, men ønsker at dette gjennomgås og endres i forhold til bestemmelsen i lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. DNV foreslår at det føyes til følgende endring i siste setning i § 5, punkt 9: Som virksomhet regnes heller ikke dyrehold og planteproduksjon i hjemmet, ei heller veterinærers og dyrehelsepersonells behandling av dyr.

Næringsmiddeltilsynet for Kragerø, Drangedal, Fyresdal og Nissedal reagerer på ordet tyggegummi i en lovtekst og synes det er vanskelig å få tak i meningen med; og selve den overdragelsen som skjer på annen måte i definisjonen av begrepet omsetning.

Norges bygdekvinnelag er opptatt av at for å sikre befolkningen trygg mat i en verden der det er sannsynlig at det usannsynlige kan skje, skal beredskap være ivaretatt innenfor alle nivå i matforvaltningen: Dette innebærer blant annet gode sporbarhetssystemer og en matforvaltning som hele tiden innehar en føre- var-holdning, der løpende risikovurderinger er en nødvendighet. Med grunnlag i dette mener Norges Bygdekvinnelag at sporbarhet og risikoanalyse bør defineres i denne paragrafen. Norges bygdekvinnelag henviser til paragrafen om næringsmiddeltrygghet og mener at «et parti» og «en forsendelse» også bør defineres nærmere under § 5.

Næringsmiddelbedriftenes Landsforening og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening har merket seg at begrepet sporbarhet ikke er definert, selv om det er inkludert en egen paragraf om sporbarhet i loven. Videre påpeker de at definisjonen av planter inkluderer ikke sopp (f eks sjampinjong) og alger (f eks sjøgress). Dette er arter som dyrkes/høstes som ledd i matproduksjonen. Slik definisjonen nå er, så vil ikke matloven inneholde hjemmel til å regulere helseproblemer hos denne type organismer. De stiller spørsmål ved om det skal være slik.

Norges fiskarlag foreslår også at sporbarhet og risikovurdering bli definert.

Reiselivsbedriftenes landsforening savner også en definisjon av begrepet sporbarhet.

Forbrukerrådet påpeker at det hadde vært nyttig om utvalget hadde sett på definisjonene i forhold til lovutkastet på nytt. Det er flere begreper i lovutkastet som med hell kunne vært definert ( eks sporbarhet, risikoanalyse). Forbrukerrådet forutsetter at loven vil sikre en helhetlig tilnærming til forvaltning av drikkevann. De har registrert at næringsmidler er definert slik at drikkevann er inkludert.

Fagsenteret for kjøtt støtter kjøttbransjens etterlysing av definisjon av begreper som risiko, risikoanalyse, risikovurdering, risikohåndtering og risikokommunikasjon. «Risikofaktor» bør erstattes med ordet «fare» som oversettelse for det engelske ordet «hazard».

KNT-forum ber om at departementet avklarer definisjonen av ordet virksomhet - også mot definisjonen av ordet i § 5 nr. 9.

Statens næringsmiddeltilsyn påpeker i sin høringsuttalelse følgende:

«Justisdepartementets veiledning «Lovteknikk og lovforberedelse» tar for seg når og hvordan definisjoner bør brukes. De definisjoner som er foreslått i loven må vurderes opp mot de retningslinjene som er gitt i veiledningen. Definisjonene skal først og fremst være et hjelpemiddel i lesningen av loven. På denne bakgrunn synes det ikke å være hensiktsmessig med alle de definisjonene som er foreslått.

SNT stiller også et generelt spørsmål ved om det er fornuftig å binde opp begrepsbruken på denne måten og nevner bl a at definisjonen av smittestoff ikke er samsvarende med Codex sin. Det har blitt reist en rekke spørsmål i forhold til de definisjoner som foreslås, antagelig flere spørsmål enn om definisjonene var utelatt. SNT mener avklaringer av enkelte begreper kan gjøres best i kommentarer til paragrafene og i utfyllende regelverk.

Dersom en velger å la definisjonene stå, har SNT sekundært følgende anførsler:

«animalske biprodukter» er definert - «biprodukter» er brukt bl a i §§ 10, 15 - dette blir forvirrende og bør ryddes opp i.

Materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler er et begrep for SNT - fra dyrehelsesiden bruker en produkter og gjenstander som kan medføre smitte - ser ut til at det går litt om hverandre i lovteksten.

Dersom en beholder mange definisjoner blir det raskt behov for flere og SNT foreslår følgende definisjon tilføyd:

Materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler: Produkter som i ferdig form er bestemt til å komme i kontakt med næringsmidler»

SNT presiserer videre at begreper som legaldefineres i en lov, gjelder med det innhold de er gitt i definisjonen, men de har erfaring for at det generelt er problematisk å bruke ord og begreper i lovtekst der forståelsen atskiller seg fra den vanlige forståelse for ordet. SNT mener dette er et problem i forhold til begrepet «omsetning». SNT savner også en begrunnelse for hvorfor en går vekk fra bruk av begrepet frambud. SNT er kjent med at det lå en omfattende drøfting bak innføring av begrepet frambud ved endringen av næringsmiddelloven i 1983 der begrepet «frambud» ble innført for å fange opp de overføringer av næringsmidler som ikke vanligvis forstås som omsetning, som for eksempel matservering i storhusholdning (sykehus, aldershjem, frie kantiner), stevner lotterier og gaver i reklameøymed. Begrepet er godt innarbeidet i næringsmiddelforvaltningen.

SNT har også en alternativ formulering til definisjonen av omsetning.

Interimsorganisasjonen for det nye mattilsynet presiserer at definisjonene først og fremst skal være et hjelpemiddel i lesningen av loven. På denne bakgrunn synes det ikke å være hensiktsmessig med alle de definisjonene som er gitt i loven, det gjelder særlig definisjonene av dyr, planter, smittestoff, smittsom dyresykdom. Dersom det for eksempel med begrepet «dyr» menes noe annet enn hva som går frem av den vanlige betydningen av ordet, kan man definere dette. Dersom det ikke er ment å legge noe særskilt i dette begrepet, trenger man kanskje heller ikke å definere det i lovteksten. Dette er begreper man i stedet bør ta for seg i forarbeidene til loven.

7.3.4 Helsedepartementets vurderinger

Flere av høringsinstansene etterlyser definisjon av sporbarhet og risikoanalyse, mens andre høringsinstanser mener at ordet virksomhet ikke er klart definert.

Departementet mener det ikke er hensiktsmessig å definere sporbarhet da dette begrepet først og fremst forekommer i lovutkastet § 10 og bør omtales i sammenheng med denne.

Departementet viser til at risikoanalyse ikke er spesifikt nevnt i lovteksten og at det derfor ikke er relevant å definere begrepet.

Definisjonene skal først og fremst være et hjelpemiddel i lesningen av loven. På denne bakgrunn mener departementet at det ikke vil å være hensiktsmessig med alle de definisjonene som er foreslått i høringsnotatet. Departementet slutter seg til SNTs forslag om at avklaring av enkelte begreper best kan gjøres i kommentarer til paragrafene og i utfyllende regelverk.

På bakgrunn av en samlet vurdering av høringsuttalelsene, mener departementet at kun begrepene virksomhet og omsetning bør defineres i matloven. Der det er behov for det bør øvrige begreper defineres i forskriftsverket.

To høringsinstanser ønsker endring/avklaring av begrepet virksomhet. Den norske veterinærforrening (DNV) foreslår at det føyes til følgende endring i siste setning i høringsnotatets forslag til definisjon av virksomhet: Som virksomhet regnes heller ikke dyrehold og planteproduksjon i hjemmet, ei heller veterinærers og dyrehelsepersonells behandling av dyr. KNT-forum påpeker at ordet virksomhet i karantenebestemmelsen ikke er klart definert. KNT-forum ber om at departementet avklarer definisjonen av ordet virksomhet - også mot definisjonen av ordet virksomhet.

Departementet legger til grunn at veterinærer og annet dyrehelsepersonell er omfattet av annen profesjonslovgivning. Dyrehelsepersonell vil være tjenesteytere til virksomheter, og ikke selv være virksomhet i lovens forstand. Ordet virksomhet i karantenebestemmelsen er justert i forhold til definisjonen i § 5 i høringsnotatet og § 4 i lovforslaget, slik den nå foreligger. Departementet viser til at begrepet virksomhet i forslag til matlov har en utvidet betydning i forhold til slik enkelte i dag bruk begrepet. Begrepet bør derfor defineres i loven.

Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) savner en begrunnelse for hvorfor en går vekk fra bruk av begrepet frambud. Departementets begrunnelse for å erstatte begrepet frambud med omsetning er at loven skal dekke hele produksjonskjeden og at frambud er et begrep knyttet til næringsmiddelforvaltning. Ved den norske oversettelsen av begrepet «placing on the market» har man valgt å bruke omsetning. Departementet mener at fordi man i denne sammenheng bruker omsetning i en utvidet betydning i forhold til den alminnelige forståelsen av begrepet, bør omsetning defineres i loven.

SNT mener at dersom definisjonen av omsetning skal bli stående bør den endres til:

Besittelse av næringsmidler, innsatsvarer, materialer og gjenstander, dyr eller planter med henblikk på salg, herunder utleggelse for salg eller en annen form for overdragelse som finner sted med eller uten vederlag, herunder selve salget og distribusjonen og selve den overdragelsen som skjer på annen måte.» Departementet er enig i at materialer og gjenstander bør nevnes eksplisitt i definisjonen av omsetning.