7 Økonomiske og administrative konsekvenser
7.1 Høringsnotatet
Forslaget til ny lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen innebærer i hovedtrekk en videreføring av gjeldende regler på området. Departementet la derfor til grunn i høringsnotatet at forslaget i utgangspunktet ikke vil ha administrative og økonomiske konsekvenser for kommunene og fylkesmannsembetene.
Forslaget innebærer imidlertid en utvidelse av fylkesmannens tilsynsansvar til også å omfatte tilsyn med økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram med tilhørende kvalifiseringsstønad. Departementet la til grunn i høringsnotatet at det som følge av lovforslaget vil være behov for en 100 prosent økning i årlige tilsyn/systemrevisjoner med de sosiale tjenestene. Samlet ble denne utvidelsen av embetenes tilsynsoppgaver anslått å medføre en årlig økt ressursbruk i fylkesmannsembetene tilsvarende om lag 6 mill. kroner.
Statens helsetilsyn har i dag det overordnede faglige tilsyn med sosialtjenesten i landet. Dette gjelder alle tjenester etter sosialtjenesteloven. Departementet la derfor til grunn i høringsnotatet at en utvidelse av fylkesmannens tilsyn heller vil medføre en endring/omlegging av helsetilsynets oppgaveløsning på fagområdet enn en utvidelse av tilsynets ansvar, og mente dette ikke ville begrunne økte ressurser.
Kommunene har allerede i dag plikt til å føre internkontroll med helsetjenesten og deler av sosialtjenesten. Departementet la til grunn i høringsnotatet at kommunenes erfaringer med etablering av internkontroll på tilgrensede forvaltningsområder vil ha overføringsverdi når det skal innføres internkontroll med de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Forslaget ble derfor vurdert å ikke medføre økte kostnader for kommunene.
Etter forslaget til endring i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 13 skal NAV-kontoret ivareta kommunens oppgaver etter den nye loven. Forslaget medfører ingen utvidelse av kommunens plikter.
Kommunens plikt til å finne midlertidig botilbud forvaltes i hovedsak i sammenheng med kommunens plikt til å yte stønad til livsopphold. Denne oppgaven skal allerede i dag ivaretas av NAV-kontoret. Endringen i arbeids- og velferdsforvaltningsloven til at NAV-kontoret også skal ivareta denne oppgaven vil derfor etter departementets vurdering ikke ha administrative og økonomiske konsekvenser.
Det fremgår i lovforslaget at NAV-kontoret i tilknytning til forvaltning av rettighetsbestemmelsene i loven også vil måtte ivareta generelle oppgaver som forebyggende arbeid, informasjonsarbeid, samarbeid med eksterne osv. Dette er oppgaver som sosialtjenesten/NAV-kontorene har ansvaret for også etter gjeldende lovgivning. Departementet la til grunn i høringsnotatet at dette ikke har administrative eller økonomiske konsekvenser.
7.2 Høringsinstansenes merknader
Det er et fåtall av høringsinstansene som har merknader til denne delen av høringsnotatet
Tre høringsinstanser uttaler seg om de administrative og økonomiske konsekvensene knyttet til utvidelsen av fylkesmannens tilsynsansvar.
Fylkesmannen i Rogaland peker i sin uttalelse på at departementet i sine beregninger ikke har tatt hensyn til at tilsynet også omfatter andre oppgaver enn systemtilsyn. Etter fylkesmannens vurdering må en konsekvens av dette være at ressursene til fylkesmannsembetene må økes vesentlig på dette området.
Fylkesmannen i Hedmark viser til utfordringer med NAV-organiseringen i sin merknad og uttaler
«Tilsyn med bare deler av NAV - kontorene vil kunne by på utfordringer i forhold til avgrensinger mot de øvrige deler av NAV - kontorene. Vi forutsetter imidlertid at dette følges opp av Helsetilsynet sentralt. Vi antar også at Fylkesmannen som tilsynsmyndighet vil kunne få en merkbar merbelastning i form av direktehenvendelser fra enkeltpersoner som er brukere av NAV. Vi legger til grunn at Fylkesmannen vil bli tilført nye ressurser slik at tilsynet og oppfølgingen av dette blir godt ivaretatt.»
Statens helsetilsyn er kritiske til departementet beregninger av de administrative og økonomiske kostnadene knyttet til utvidelse av fylkesmennenes tilsynsansvar. Tilsynet mener at
«...Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til de kostnader innføring av tilsyn på dette nye lovområdet vil medføre, verken for fylkesmennene eller Statens helsetilsyn. Det er behov for en styrking dersom ambisjonsnivået for det foreslåtte tilsynet skal tilsvare de tilsynsordningene som er etablert for de øvrige deler av sosialtjenesten og for helsetjenesten.»
Tre høringsinstanser har uttalt seg om økonomiske konsekvenser knyttet til innføring av internkontrollplikt for kommunene.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag uttaler at det er
«...usikkert om overføringsverdien fra tilgrensende kommunale forvaltningsområder er så stor som notatet legger til grunn. Selv om helse- og omsorgssektoren har erfaring med internkontroll, er det likevel store ulikheter både i arbeidsområder, faggrupper og utfordringer.»
Fylkesmannen i Aust-Agder peker også i sin uttalelse på at kompetanse på dette området er svært varierende ved NAV-kontorene, noe som etter fylkesmannens mening vil medføre merkostnader både for kommunene og for fylkesmannsembetene.
Også Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i sin høringsuttalelse at det bør legges til grunn at forslaget til nye regler om plikt til å føre internkontroll med virksomhet og tjenester etter lovforslaget (økonomiskstønad, kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad) vil medføre noe økte kostnader for kommunene, særlig i en etableringsfase.
7.3 Departementets vurdering og forslag
Forslaget innebærer en utvidelse av fylkesmannens tilsynsansvar. Departementet anslår på bakgrunn av høringen, merkostnadene for fylkesmannsembetene i ikrafttredelsesåret til 8.5 mill. kroner. Det vil bli lagt opp til en særskilt ressursrapportering for dette året. Volumkravet med hensyn til antall tilsyn/systemrevisjoner i ikrafttredelsesåret og videre, avklares i forbindelse med de årlige budsjettprosesser og tildelingsbrev.
Departementet har hatt som utgangpunkt at Statens helsetilsyn har et overordnet faglig tilsyn med kommunens virksomhet på dette forvaltningsområdet også etter gjeldende lovgivning. En utvidelse av fylkesmannens tilsyn vil imidlertid medføre nye oppgaver for Helsetilsynet. Statens helsetilsyn ble i St.prp. om Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2009 tilført 1 mill. kroner for å bistå fylkesmannsembetene med å tilrettelegge for tilsyn med de kommunale tjenestene i NAV-kontoret. For det året tilsynet iverksettes vil Statens helsetilsyn få 2 mill. kroner til å forberede og følge opp fylkesmannens tilsyn etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Departementet vil vurdere ressursbehovet for tilsynet sentralt og regionalt i lys av erfaringene i oppstartsåret.
På bakgrunn av erfaringene med NAV-reformen, herunder også erfaringene med tilsynet med de kommunale tjenestene i NAV-kontoret, vil departementet vurdere innføring av tilsyn med både statlige og kommunale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. I den sammenheng vil også tilsynsmodell og organisering av tilsynet bli vurdert.
Departementet la til grunn at krav til internkontroll for kommunen ikke er nytt med dette lovforslaget. Kommunene har de senere årene fått lovfestet en plikt til å føre internkontroll i helsetjenesten og deler av sosialtjenesten. Med dette lovforslaget vil kommunens internkontrollplikt gjelde forvaltningen av samtlige lovpålagte sosiale tjenester. Departementet viste i høringsnotatet til at kommunenes erfaring med internkontroll på tilgrensende forvaltningsområder har overføringsverdi og at forslaget ikke vil ha økonomiske konsekvenser av betydning. Etter gjennomgang av høringsuttalelsene finner departementet ikke grunn til å revurdere dette.