Prop. 1 S Gul bok (2020–2021)

FOR BUDSJETTÅRET 2021 — Statsbudsjettet

Til innholdsfortegnelse

2 Nærmere om budsjettforslaget

2.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og arbeidsledighetstrygd. Endringen i dette underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge er et forenklet mål på budsjettets virkning på økonomien. Regjeringens budsjettforslag for 2021 innebærer et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 313,4 mrd. kroner. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge i 2021 reduseres med 2,9 prosent- enheter sammenlignet med anslaget for 2020. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2021 utgjør underskuddet 3,0 pst.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2020 til 2021 anslås til -4,6 pst.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås til 371,2 mrd. kroner i 2021. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse. Forskjellen mellom det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet og det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er nærmere redegjort for i Nasjonalbudsjettet 2021.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. For 2021 ligger netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten an til å bli 272,7 mrd. kroner lavere enn overføringen fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond anslås til 235,1 mrd. kroner, hvorav 229 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Dette innebærer at det samlede underskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2021 anslås til 37,6 mrd. kroner.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2021 anslås til 10 828 mrd. kroner. Av dette er 10 542 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland, mens 286 mrd. kroner er i Statens pensjonsfond Norge. Utenlandsdelen av fondet anslås å øke med 242 mrd. kroner i 2021, fra en anslått kapital på 10 300 mrd. kroner ved utgangen av 2020.

Tabell 2.1 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utenom lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

A

Statsbudsjettets inntekter i alt

1 446,5

1 242,1

-14,1

A.1

Inntekter fra petroleumsvirksomhet

273,0

122,3

-55,2

A.2

Inntekter utenom petroleumsvirksomhet

1 173,5

1 119,8

-4,6

B

Statsbudsjettets utgifter i alt

1 442,6

1 514,8

5,0

B.1

Utgifter til petroleumsvirksomhet

28,0

23,8

-15,0

B.2

Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 414,6

1 491,0

5,4

=

Overskudd i statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland (A-B)

3,9

-272,7

-

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond utland

245,0

98,5

-59,8

=

Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)

-241,1

-371,2

54,0

+

Overført fra Statens pensjonsfond utland

241,1

371,2

54,0

=

Statsbudsjettets overskudd

0,0

0,0

+

Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

3,9

-272,7

+

Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond

251,3

235,1

-6,4

=

Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

255,2

-37,6

Kilde: Finansdepartementet

2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Budsjettet for 2021 har tiltak for sikre godt smittevern og nødvendige støttetiltak for å møte koronapandemien i 2021, som trekker utgiftene opp sammenlignet med Saldert budsjett 2020. Tabell 2.2 viser statsbudsjettets inntekter og utgifter når petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner holdes utenom.

Tabell 2.2 Statsbudsjettets inntekter og utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Statsbudsjettets inntekter (utenom petroleum)

1 173,5

1 119,8

-4,6

Sum skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

1 084,8

1 040,9

-4,0

Skatt på formue og inntekt

291,1

256,7

-11,8

Arbeidsgiveravgift og trygdeavgift

359,1

358,1

-0,3

Merverdiavgift

325,6

321,3

-1,3

Avgifter på tobakk og alkohol

21,2

20,6

-2,8

Avgifter på motorvogner

22,7

21,4

-5,6

Elektrisitetsavgift

11,3

11,4

0,9

Tollinntekter

3,4

3,4

1,0

Andre avgifter

50,3

48,0

-4,7

Renter og aksjeutbytte

36,4

26,7

-26,7

Inntekter av statens forretningsdrift

2,9

3,8

31,5

Andre inntekter

49,5

48,4

-2,0

Statsbudsjettets utgifter (utenom petroleum)

1 414,6

1 491,0

5,4

Sum folketrygden

498,1

523,5

5,1

Alderspensjon

244,3

251,2

2,8

Sykepenger

44,8

45,2

0,9

Øvrige sosiale formål

145,0

151,5

4,5

Helsetjenester

33,4

34,2

2,5

Foreldrepenger

20,6

21,6

5,0

Arbeidsliv

10,0

19,7

97,4

Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner

180,2

178,9

-0,7

Regionale helseforetak

167,6

178,4

6,5

Samferdsel

74,2

79,9

7,6

Forsvar

61,0

64,5

5,7

Høyere utdanning, forskning og fagskoler

50,4

53,8

6,8

Bistand1

37,6

36,8

-2,2

Politi og påtalemyndighet

22,2

22,3

0,5

Barnetrygd og kontantstøtte

18,0

18,9

4,7

Jordbruksavtalen

16,6

16,9

1,8

Renter på statsgjeld

10,0

10,2

1,4

Andre utgifter

278,7

307,1

10,2

Oljekorrigert overskudd

-241,1

-371,2

54,0

1 Den ODA-godkjente bistanden inkluderer i tillegg midler til Norfund (grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland), midler til Den asiatiske investeringsbanken for infrastruktur (AIIB), enkelte bistandsmidler under Kunnskapsdepartementet, Riksrevisjonens bistandsutgifter og utgifter til merverdiavgift til bistandsformål (som budsjetteres under Finansdepartementet).

Kilde: Finansdepartementet

2.2.1 Inntekter

De største inntektene kommer fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge. Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 1 040,9 mrd. kroner i 2021. De største bidragene kommer fra skatter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.

Anslagene for skatter og avgifter for 2021 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2020, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2021. Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fylkeskommunale skattører.

Regjeringens forslag til budsjett inneholder nye skatte- og avgiftslettelser i 2021 på om lag 2,6 mrd. kroner påløpt og 1,8 mrd. kroner bokført. Skatte- og avgiftsopplegget for 2021 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2020–2021) Skatter, avgifter og toll 2021.

Inntekter utenom skatter og avgifter består i hovedsak av utbytteinntekter, renteinntekter og salgs- og leieinntekter. Det vises til nærmere omtale i kapittel 3.

2.2.2 Utgifter

De største utgiftene gjelder folketrygdens ytelser som til sammen anslås til 523,5 mrd. kroner i 2021. Andre større utgifter er rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner, overføringene til de regionale helseforetakene og utgifter til investeringer og drift innen samferdsel. En vesentlig del av øvrige utgifter er driftsutgifter i store etater som NAV, Forsvaret og politi og påtalemyndighet, statlige byggeprosjekter, overføringer til universitets- og høyskolesektoren og ulike tilskudd til private.

Utgiftene på statsbudsjettet omtales nærmere under hvert departement i avsnitt 2.4. Folketrygdens utgifter omtales nærmere i avsnitt 2.5.

Boks 2.1 Veksten i statsbudsjettets utgifter

Statsbudsjettets underliggende, reelle utgiftsvekst anslås til -69,9 mrd. 2021-kroner, som tilsvarer -4,6 pst. Dette må ses i sammenheng med utfasing av ekstraordinære midlertidige tiltak i 2020 som følge av pandemien. Den nominelle utgiftsveksten er anslått til -2,3 pst. Prisveksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 2,3 pst.

Ved beregningen av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige forhold og ekstraordinære endringer.

Utviklingen på ulike utgiftsområder over tid er nærmere omtalt i kapittel 4.

2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Staten lånefinansierer ikke utgifter til drift, investeringer eller overføringer til private, kommuner og fylkeskommuner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, hvor disse utgiftene inngår, finansieres av en overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettet gjøres dermed opp i balanse før lånetransaksjoner.

Statens lånetransaksjoner omfatter blant annet utlån til husholdninger og næringsliv, salg og kjøp av aksjer og innskudd i foretak og fond. Investeringer i selskaper regnes som lånetransaksjoner dersom forventet avkastning minst tilsvarer avkastningen på alternative plasseringer. Med avkastning på alternative plasseringer menes finansiell avkastning som svarer til risikoen ved plasseringen. Lånetransaksjoner inngår verken i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet eller i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.

Tabell 2.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov

Mrd. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhet

Utlån, aksjetegning mv.

125,0

134,7

7,7

- Tilbakebetalinger

114,9

124,9

8,7

- Statsbudsjettets overskudd

0,0

0,0

= Netto finansieringsbehov

10,1

9,8

-3,2

+ Gjeldsavdrag

0,0

88,0

= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov

10,1

97,8

867,0

Kilde: Finansdepartementet

Forskjellen mellom nye utlån mv. og tilbakebetalinger gir staten et brutto finansieringsbehov som anslås til 97,8 mrd. kroner i 2021. Statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 2.3. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank. Når det korrigeres for disse størrelsene, anslås statens likviditetsjusterte finansieringsbehov i 2021 til om lag 116 mrd. kroner.

Lånetransaksjoner og finansieringsbehov omtales nærmere i kapittel 3, mens statens faktiske lånebehov og forslag om lånefullmakter omtales i kapittel 7.

2.4 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

2.4.1 Innledning

I denne delen omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement. Tabellene viser utgiftene etter programområde og programkategori i Saldert budsjett 2020 og forslaget for 2021. Tallene for de to årene er ikke i alle tilfeller fullt ut sammenlignbare. For eksempel vil overføring av oppgaver mellom departementene, og tilsvarende overføring av bevilgninger, gi en endring i bevilgningsrammene, uten at det er en reell omprioritering mellom formål.

I tabellene oppgis Saldert budsjett 2020 som bevilgningsnivå i 2020. Tilleggsbevilgninger gjennom 2020 er derfor ikke inkludert i tallene for 2020. I den grad tilleggsbevilgninger gjennom 2020 er ført videre i 2021-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2020 til 2021. Det vil for eksempel gjelde flere bevilgninger knyttet til håndteringen av pandemien.

Våren 2020 ble det besluttet å utsette årets lønnsoppgjør for det statlige tariffområdet til høsten 2020. Som følge av dette er virkninger for 2021-budsjettet av inneværende års lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffområdet foreløpig ikke innarbeidet i departementenes budsjettrammer. Oppgjøret startet 1. september. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende virkninger for 2021-budsjettet av oppgjøret.

2.4.2 Utenriksdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 02 Utenriksforvaltning

02.00 Administrasjon av utenrikspolitikken

2 429,5

2 594,4

6,8

02.10 Utenriksformål

6 464,1

7 909,8

22,4

Sum før lånetransaksjoner

8 893,7

10 504,3

18,1

Lånetransaksjoner1

3 325,4

0,4

-100,0

Sum Utenriksforvaltning

12 219,0

10 504,6

-14,0

Programområde 03 Internasjonal bistand

03.00 Forvaltning av utviklingssamarbeidet

2 338,4

2 395,6

2,4

03.10 Utviklingssamarbeidet

32 058,9

31 183,0

-2,7

Sum før lånetransaksjoner

34 397,2

33 578,6

-2,4

Lånetransaksjoner

1 365,0

1 239,9

-9,2

Sum Internasjonal bistand

35 762,2

34 818,5

-2,6

Sum Utenriksdepartementet

47 981,2

45 323,1

-5,5

1 Den store endringen i lånetransaksjoner skyldes kortsiktig overgangslån til Somalia i 2020 som i saldert budsjett ble budsjettert som økte utgifter mot tilsvarende inntekter. Saken ble avsluttet i 2020.

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Utenriksdepartementet:

  • nordområdene

  • FNs sikkerhetsråd

  • bistandsbudsjett på 1 pst. av BNI

  • helse i utviklingspolitikken

  • EØS-midlene

Nordområdene er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Utenrikspolitikken skal bidra til å fremme fred og stabilitet i regionen, og sørge for norsk innflytelse gjennom tilstedeværelse og bærekraftig næringsutvikling i Nord-Norge. Dette vil vektlegges i regjeringens kommende melding til Stortinget om nordområdepolitikken.

Norge er valgt inn i FNs sikkerhetsråd for perioden fra januar 2021 til desember 2022. Medlemskapet vil bli ressurskrevende og utfordrende, men vil gi mulighet til å fremme norske interesser. Det er viktig for Norge at trusler mot internasjonal fred og sikkerhet håndteres i Sikkerhetsrådet.

Regjeringen foreslår å sette av 1 pst. av BNI til bistand. Innenfor en noe redusert bistandsramme vektlegger regjeringen helse, klimatilpasning, forebygging av naturkatastrofer og sultbekjempelse samt humanitær bistand. I tråd med bærekraftsprinsippet om at ingen skal utelates, skal de minst utviklede landene og de mest marginaliserte gruppene prioriteres.

Helse er et prioritert område i norsk utviklingspolitikk. Pandemien utgjør en alvorlig helsekrise i de fleste av verdens land. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til helse på bistandsområdet. Beskyttelse av marginaliserte grupper, smittevern, behandling og rettferdig fordeling av vaksiner skal prioriteres. Bevilgningene skal også bedre beredskapen og opprettholde annen helseinnsats, herunder bidra til Verdens helseorganisasjons arbeid.

EØS-midlene er avtalefestede forpliktelser som skal bidra til sosial og økonomisk utvikling. I 2021 foreslår regjeringen i underkant av 6 mrd. kroner til fremme av et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa. Regjeringen prioriterer innsatsen for menneskerettigheter, demokratiske verdier, toleranse, det sivile samfunn og rettsstaten. EØS-midlene er svært viktige for sivilt samfunn i mange av mottakerlandene. Den foreslåtte økningen på over 1,5 mrd. kroner i 2021 har sammenheng med at de fleste land nå er i gjennomføringsfasen av programmer og prosjekter.

2.4.3 Kunnskapsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 07 Kunnskapsformål

07.10 Administrasjon

626,0

648,5

3,6

07.20 Grunnopplæringen

11 472,3

12 647,5

10,2

07.30 Barnehager

807,8

704,3

-12,8

07.40 Høyere yrkesfaglig utdanning

887,8

1 133,4

27,7

07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring

1 829,3

1 745,7

-4,6

07.60 Høyere utdanning og forskning

49 536,7

52 708,5

6,4

07.80 Utdanningsfinansiering

14 555,9

14 448,2

-0,7

07.90 Integrering og mangfold

11 407,8

9 125,2

-20,0

Sum før lånetransaksjoner

91 123,5

93 161,3

2,2

Lånetransaksjoner

30 728,7

32 351,3

5,3

Sum Kunnskapsdepartementet

121 852,3

125 512,6

3,0

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kunnskapsdepartementet:

  • Utdanningsløftet 2020

  • øke gjennomføringen i videregående opplæring

  • kompetansereformen

  • langtidsplanen for forskning og høyere utdanning

  • tidlig innsats i barnehage og skole

  • integreringsreformen

Regjeringens strategi for å ta Norge ut av koronakrisen går gjennom å skape mer og inkludere flere. Statsbudsjettet skal bidra til å flere kan fullføre videregående opplæring og få den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Regjeringen vil gjennomføre og videreutvikle Utdanningsløftet 2020. Til sammen foreslår regjeringen 2,5 mrd. kroner til ulike tiltak i 2021.

Regjeringen vil legge til rette for at flere ledige og permitterte og avgangselever uten vitnemål kan fullføre videregående opplæring. Det foreslås også å videreføre et ekstraordinært tilskudd for at flere skal bruke ordningen Fagbrev på jobb.

For at flere skal få læreplass foreslår regjeringen å videreføre den ekstraordinære økningen av lærlingtilskuddet våren 2021. Videre vil regjeringen legge til rette for at fylkeskommunene skal gi et utvidet tilbud i skolen til elever som ikke får læreplass.

Regjeringen foreslår en videreføring og opptrapping av 1 600 studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning som ble opprettet i 2020. Regjeringen foreslår også midler til om lag 500 nye studieplasser til Industrifagskolen i 2021, slik at det samlet bevilges midler til 2 100 flere plasser i høyere yrkesfaglig utdanning i 2021.

Som en del av regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen, ble innsatsen innen utdanning og kompetanseheving økt. Denne innsatsen omtales som «Utdanningsløftet 2020». Regjeringen foreslår i 2021 å øke utdanningskapasiteten ved universiteter og høyskoler tilsvarende rundt 5 000 nye studieplasser. Av disse er 4 000 plasser en del av Utdanningsløftet 2020, mens de øvrige er en innfasing av tidligere tildelinger fra 2016–20. I tillegg foreslår regjeringen å øke tilskuddet gjennom Diku til fleksible studietilbud. Regjeringen foreslår også å videreføre de 250 rekrutteringsstillingene som ble opprettet våren 2020.

Videre foreslås det å øke bevilgningene til kompetansereformen Lære hele livet. Som del av økningen foreslås det å videreføre den ekstraordinære utvidelsen av ordningen med treparts bransjeprogram og et kompetanseløft for utsatte industriklynger i 2021. Som ledd i Utdanningsløftet 2020 foreslår regjeringen også midler for at personer som allerede har studie- eller yrkeskompetanse skal få tilbud om å ta et fagbrev i 2021. I tillegg foreslås det en ny ordning for utdanningsstøtte, der lån og stipend kan tas ut fleksibelt over lengre tid enn åtte år. Dette skal gjøre det enklere å kombinere deltidsutdanning med arbeid.

Regjeringen vil fortsette innsatsen for å fremme kvaliteten og kompetansen i barnehagene. Det foreslås også å videreføre den ekstraordinære bevilgningen for å følge opp sårbare elever som hadde tapt progresjon som følge av stengte skoler, i 2021.

Høsten 2020 er det innført nye læreplaner i grunnopplæringen. Regjeringen foreslår også i 2021 å legge til rette for implementeringen av fagfornyelsen. Våren 2020 fikk kommunesektoren ekstraordinære midler til å utjevne forskjeller i tilbudet om digital hjemmeundervisning. Det foreslås å videreføre bevilgningen i 2021.

Regjeringen fortsetter innsatsen for kvalifisering av og videreutdanning for lærere og skoleeiere. Regjeringens forslag legger til rette for å tilby videreutdanning til om lag 6 300 lærere høsten 2021. Det foreslås også å trappe opp satsingen på karriereveier for lærere ved å legge til rette for å øke antall lærerspesialister til 2 300 fra høsten 2021.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til studentsamskipnadene med 20 mill. kr for å styrke velferdstjenestene til studentene.

Regjeringen foreslår å bevilge 827 mill. kroner til norsk deltakelse i Horisont Europa og 363 mill. kroner til norsk deltakelse i ny programperiode for Erasmus+.

I oktober 2018 la regjeringen frem Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Planen innebærer konkrete opptrappingsplaner for teknologi, kvalitet i høyere utdanning og FoU for omstilling og fornyelse i næringslivet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til forskning og høyere utdanning for å følge opp langtidsplanen.

Hovedmålet for integreringspolitikken er at flere innvandrere skal komme i jobb og delta i samfunnet. Regjeringen prioriterer tiltak som bidrar til utdanning, kvalifisering og kompetanse, som står sentralt i ny integreringslov. Dette inkluderer en norskdugnad i samarbeid med frivillig sektor og en videreføring av den ekstraordinære økningen i bevilgningen til Jobbsjansen i 2021. Jobbsjansen er et tilbud til innvandrerkvinner utenfor arbeidslivet. Det foreslås også å vri deler av innsatsen fra integreringstilskuddet over mot andre tiltak som gir flere utdanning og kvalifisering, blant annet gjennom økt innsats for tolketjenester og karriereveiledning for deltakere i introduksjonsprogrammet. Videre vil regjeringen forsterke arbeidet med frihet fra sosial kontroll og for økt mangfold i arbeidslivet.

2.4.4 Kulturdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 08 Kulturformål

08.10 Administrasjon

177,3

198,7

12,1

08.15 Frivillighetsformål

1 958,5

2 541,3

29,8

08.20 Kulturformål

9 293,7

11 958,9

28,7

08.30 Medieformål m.m.

8 063,0

8 488,5

5,3

08.45 Likestilling og ikke-diskriminering

434,9

460,0

5,8

Sum Kulturdepartementet

19 927,4

23 647,4

18,7

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kulturdepartementet:

  • støtteordninger for kultur, frivillighet og idrett ifb. koronapandemien

  • barne- og ungdomstiltak, herunder talentutvikling

  • profesjonell dans

  • økt merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

  • kulturelt mangfold og tiltak mot diskriminering

Budsjettforslaget for Kulturdepartementet skal bidra til å nå regjeringens mål om å skape mer og inkludere flere. Forslaget på 23,6 mrd. kroner innebærer en økning på 18,7 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2020. Justert for midlertidige budsjettøkninger som følge av pandemien og rammeoverføringer til og fra andre departementer, er økningen på 4,1 pst.

Som følge av pandemien foreslår regjeringen nye støtteordninger til kultur-, frivillighets- og idrettsområdet som skal stimulere til aktivitet og legge til rette for at det kan gjennomføres arrangementer innenfor de begrensninger som smittevernreglene setter. Samlet foreslås bevilgningene på Kulturdepartementets budsjett økt med 2 550 mill. kroner til slike tiltak. Grunnet usikkerheten om smitteverntiltakenes omfang og varighet, er støtteordningene i bevilgningsforslaget innrettet med en varighet på et halvt år inn i 2021.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til ulike barne- og ungdomstiltak samt å styrke satsingen på talentutvikling blant barn og unge innen kulturlivet og på filmområdet. I alt foreslås om lag 45 mill. kroner til slike satsinger i 2021. I tillegg foreslår regjeringen å øke tilskuddene til virksomheter innenfor profesjonell dans med 11 mill. kroner.

Regjeringen vil styrke frivillig sektor. Bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner foreslås økt med 120 mill. kroner, til 1,8 mrd. kroner, og bevilgningen til ordningen med merverdiavgiftskompensasjon ved bygging av idrettsanlegg foreslås økt med vel 100 mill. kroner til nær 300 mill. kroner.

Regjeringens innsats for økt likestilling, integrering og mangfold på kulturområdet videreføres. For 2021 foreslås over 30 mill. kroner avsatt til tiltak som skal stimulere til dette. I tillegg foreslås en bevilgningsøkning på over 30 mill. kroner til andre likestillingstiltak, herunder deltakelse i EUs flerårige samarbeidsprogram for medborgerskap, likestilling, rettigheter og verdier (CERV).

2.4.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 06 Justissektoren

06.10 Administrasjon

595,4

601,5

1,0

06.20 Rettsvesen

3 089,6

3 257,8

5,4

06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd

5 378,2

5 480,2

1,9

06.40 Politi og påtalemyndighet

22 172,0

22 277,1

0,5

06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

5 450,4

5 121,2

-6,0

06.60 Andre virksomheter

1 540,0

1 676,1

8,8

06.70 Statens sivilrettsforvaltning, rettshjelp, erstatningsordninger m.m.

1 647,4

1 435,6

-12,9

06.80 Svalbardbudsjettet m.m.

385,8

434,1

12,5

06.90 Beskyttelse og innvandring

2 464,4

2 379,0

-3,5

Sum Justis- og beredskapsdepartementet

42 723,3

42 662,5

-0,1

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Justis- og beredskapsdepartementet:

  • politibemanning

  • domstolene og påtalemyndigheten

  • byggeprosjekter i justissektoren

  • beredskap

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til politiet. Budsjettforslaget innebærer midler til å videreføre 400 politistillinger som ble midlertidig opprettet for seks måneder i forbindelse med pandemien. Stillingene overføres til politidistriktene når det ekstraordinære bemanningsbehovet som følge av pandemien faller bort. Forslaget vil bidra til økt tilstedeværelse av politi i distriktene.

I forbindelse med pandemien er det bevilget midler til midlertidige stillinger i domstolene, påtalemyndigheten i politiet og Den høyere påtalemyndighet for å opprettholde saksavviklingen og bygge ned restanser. Det foreslås å videreføre bevilgningsøkningen til disse stillingene som en varig økning. Tiltaket vil bidra til restansenedbygging, kvalitetsheving og kortere saksbehandlingstid. Sammen med forslaget om å utvide prosjektet Digitale domstoler, med mål om fulldigitalisering og fulldigital informasjonsutveksling, vil dette bidra til å øke saksavviklingen, både for straffesaker og sivile saker.

Flere bygg i justissektoren har et betydelig behov for vedlikehold, og det er flere bygge- og investeringsprosjekter under prosjektering. Regjeringen foreslår bevilgning til et forprosjekt for nytt tinghus i Bergen og videre forprosjektering av ny løsning for Oslo fengsel. Med sikte på å heve kompetansen til brannpersonell i hele landet skal det etableres en ny fagskole for brann- og redningspersonell i Tjeldsund. Regjeringen foreslår bevilgning til oppstart av byggeprosjektet og videre etablering av fagskolen.

Beredskap er en viktig prioritering for regjeringen, og budsjettforslaget legger til rette for at Norge kan delta i en ny programperiode i EUs ordning for sivil beredskap. Ordningen har spilt en sentral rolle under pandemien. Endelig beslutning om deltakelse i programmet vil tas når EUs langtidsbudsjett er vedtatt. For å bidra til økt trygghet for fiskere og befolkningen i Finnmark, foreslår regjeringen midler til drift av en ny redningsskøyte i Vardø. Regjeringen legger også til rette for at politidistriktenes innsatspersonell kan få mer trening og utdanning ved politiets nasjonale beredskapssenter, gjennom økte bevilgninger til politidistriktene. Arbeidet med skredsikring i Longyearbyen fortsetter og bidrar til økt trygghet for beboerne på Svalbard.

2.4.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

00.10 Det kongelige hus

291,1

335,7

15,3

Sum Konstitusjonelle institusjoner

291,1

335,7

15,3

Programområde 13 Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

13.00 Administrasjon

1 698,5

1 833,0

7,9

13.25 Fylkesmannsembetene

2 069,3

2 066,0

-0,2

13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

5 077,6

5 201,4

2,4

13.40 Forvaltningsutvikling, IT- og ekompolitikk

1 823,3

1 867,7

2,4

13.45 Personvern

69,0

69,1

0,0

13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1 286,7

1 347,0

4,7

13.60 Samiske formål

534,9

561,4

4,9

13.67 Nasjonale minoriteter

50,7

52,8

4,2

13.70 Kommunesektoren mv.

192 358,4

190 522,5

-1,0

13.80 Bolig, bomiljø og bygg

3 998,3

3 991,8

-0,2

13.90 Planlegging, byutvikling og geodata

1 326,3

1 291,4

-2,6

Sum før lånetransaksjoner

210 293,1

208 804,0

-0,7

Lånetransaksjoner

14 810,0

18 050,0

21,9

Sum Statsforvaltning og kommunesektoren mv.

225 103,1

226 854,0

0,8

Sum Kommunal- og moderniseringsdepartementet

225 394,2

227 189,6

0,8

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

  • levende lokaldemokrati

  • sterke distrikter

  • modernisering av Norge

  • trygge og gode boforhold

Regjeringen vil bidra til et levende lokaldemokrati, og er opptatt av at kommunesektoren skal ha en god og forutsigbar økonomi. Det er avgjørende for å kunne gi et godt tjenestetilbud til innbyggerne, både under håndteringen av koronapandemien og når situasjonen etter hvert normaliseres.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2021 på 1,7 mrd. kroner dersom det særskilte tillegget for skattesvikt i 2020 på 1,9 mrd. kroner holdes utenom. Inkludert det særskilte tillegget får kommunesektoren en realvekst i samlede inntekter på 3,6 mrd. kroner. Realveksten i de frie inntektene anslås til 2 mrd. kroner, tilsvarende om lag 0,5 pst. Dette er i samsvar med signalene som regjeringen ga i kommuneproposisjonen for 2021. Veksten vil gi kommunesektoren handlingsrom, også når det tas hensyn til økte utgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Av veksten går 1,6 mrd. kroner til kommunene og 0,4 mrd. kroner til fylkeskommunene. Av veksten begrunnes 100 mill. kroner med særskilt satsing på barn og unges psykiske helse, og 100 mill. kroner begrunnes med utgifter til ferger og nullutslippsbåter.

Kommunesektoren skal kompenseres for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med pandemien. Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra staten og kommunesektoren som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av pandemien for kommunesektoren. Arbeidsgruppen vil avgi en delrapport i løpet av oktober 2020. Regjeringen vil legge frem et tilleggsnummer til Prop. 1 S (2020–2021) med foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021 som følge av pandemien, med tilhørende bevilgningsforslag. Regjeringen tar allerede nå høyde for at det også vil være behov for midlertidige driftstilskudd til kollektivtransporten i fylkene i 2021.

Regjeringen vil bidra til sterke distrikter. Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 46 mrd. kroner til virkemidler som er begrunnet i distriktspolitiske mål, eller som er særlig viktig for distriktsområder, en vekst på om lag 3 pst. fra 2020. På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett vil regjeringen som et ledd i lokaliseringspolitikken prøve ut en ny modell (Statens Hus), der mindre avdelinger av statlige etater samarbeider og ev. samlokaliseres i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Det foreslås også midler til ekstraordinært omstillingsarbeid i Andøy kommune som følge av nedleggelse av Andøya flystasjon.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å modernisere Norge. Det legges til rette for innovasjon, omstilling og digitalisering. Regjeringen foreslår totalt om lag 1,5 mrd. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2021.

Regjeringen foreslår midler til norsk deltakelse i EUs nye investerings- og kapasitetsbyggingsprogram for digital omstilling og bruk av innovative digitale teknologier i samfunn og næringsliv (Digital Europe Programme (2021–2027)). Programmet vil gi norske bedrifter og forskningsmiljøer tilgang til samarbeidspartnere og ressurser innenfor kunstig intelligens, superdatamaskiner (tungregning), IKT-sikkerhet og avansert digital kompetanse.

Altinn er en viktig fellesløsning for næringsliv, innbyggere og offentlig sektor. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Digitaliseringsdirektoratet for å utvikle og opprettholde en sikker, stabil og robust drift og forvaltning av Altinn.

Videre vil regjeringen legge til rette for å etablere Datafabrikken, som skal formidle data fra ulike kilder og støtte bearbeiding av disse. Datafabrikken vil bidra til å gi små og mellomstore bedrifter, oppstartsselskaper, akademia og mindre offentlige virksomheter rask og enkel tilgang på data, verktøy og kompetanse for å kunne utvikle nye tjenester og nye næringer. Regjeringen foreslår også et program for innovasjonskjøp fra oppstartsselskaper, slik at det offentlige enklere kan utnytte kompetansen som ligger i oppstartsmiljøer.

I tillegg foreslås det at data fra tinglysing og eiendomsregistrering, gjøres fritt tilgjengelig. Forslaget vil gi lavere kostnader for kjøpere av data, kunne øke bruken og potensielt utvikle nye digitale tjenester.

Trygge og gode boforhold er viktig for å bekjempe fattigdom. I 2021 foreslår regjeringen å øke bostøtten til enslige og barnefamilier som har høye boutgifter. I tillegg foreslås det å likestille foreldrene i tilfeller der barnet har delt bosted, slik at begge foreldrene kan få bostøtte.

Regjeringen foreslår også å øke lånerammen til Husbanken fra 16 mrd. kroner i saldert budsjett i 2020, til 20 mrd. kroner. Det skal blant annet bidra til at flere med langvarige finansieringsproblemer kan få startlån, slik at de får mulighet til å eie egen bolig. I tillegg skal økningen bidra til flere utleieboliger for vanskeligstilte, og til at det bygges flere miljøvennlige boliger og boliger med økt tilgjengelighet slik at flere kan bli boende hjemme lenger.

For å øke kunnskapen blant leietakere og utleiere om rettigheter og plikter etter husleieloven, foreslår regjeringen å utvide Husleietvistutvalgets virkeområde til hele landet.

Staten samarbeider med enkelte kommuner om særskilt innsats i enkelte områder i storbyene med store levekårsutfordringer. I 2021 foreslås det over syv departementers budsjetter om lag 208 mill. kroner til områdesatsing i Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Aktiviteten i statlige byggeprosjekter er høy, og øker sammenliknet med 2020. Regjeringen foreslår å starte byggingen av nytt regjeringskvartal, og fagskole for brann og redningstjenesten i Tjeldsund. Forslag til kostnadsramme for første byggetrinn i nytt regjeringskvartal er 20,5 mrd. kroner (prisnivå 1.7.2021). Prosjektet planlegges gjennomført i tre byggetrinn. Regjeringen foreslår også midler til å prosjektere nytt fengsel i Oslo og til Campus NTNU. Nasjonalmuseet og Campus Ås er planlagt ferdigstilt i 2020, mens nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket, arkivmagasin for Arkivverket i Rana og nytt museum for Saemien Sijte på Snåsa er blant byggeprosjektene som ferdigstilles i 2021.

2.4.7 Arbeids- og sosialdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

09.00 Administrasjon

612,9

593,4

-3,2

09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

13 127,5

13 561,1

3,3

09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

374,0

373,0

-0,3

09.30 Arbeidsmarked

9 094,2

10 129,2

11,4

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

1 212,4

1 268,3

4,6

09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

6 126,3

10 113,0

65,1

09.60 Kontantytelser

3 352,0

3 590,7

7,1

Sum før lånetransaksjoner

33 899,2

39 628,6

16,9

Lånetransaksjoner

10 300,0

5 100,0

-50,5

Sum Arbeid og sosiale formål

44 199,2

44 728,6

1,2

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

29.20 Enslige forsørgere

2 574,6

2 513,0

-2,4

29.50 Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

174 671,5

181 209,3

3,7

29.60 Kompensasjon for merutgifter for nedsatt funksjonsevne mv.

10 378,7

10 822,4

4,3

29.70 Alderdom

244 300,0

251 190,0

2,8

29.80 Forsørgertap mv.

2 217,1

2 187,0

-1,4

Sum Sosiale formål, folketrygden

434 141,8

447 921,7

3,2

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.30 Arbeidsliv

9 889,8

19 576,0

97,9

Sum Arbeidsliv, folketrygden

9 889,8

19 576,0

97,9

Sum Arbeids- og sosialdepartementet

488 230,9

512 226,3

4,9

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Arbeids- og sosialdepartementet:

  • økt sysselsettingsgrad

  • et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidsliv

  • gode velferdsordninger

Koronapandemien og tiltakene for å møte denne har hatt og har store konsekvenser for norsk arbeids- og samfunnsliv. Konsekvensene av koronapandemien vil prege arbeidsmarkedet også i 2021. Regjeringens strategi for veien ut av krisen er å skape mer og inkludere flere.

Veksten i folketrygdens stønadsordninger står for hoveddelen av utgiftsøkningene på Arbeids- og sosialdepartementets budsjettområder. Særlig er økningen stor for dagpenger. Se nærmere omtale i avsnitt 2.5.

Tiltak under Arbeids- og sosialdepartementet skal bidra til økt verdiskaping gjennom at flere kommer i arbeid. Regjeringen prioriterer tiltak og virkemidler som fremmer arbeid, aktivitet og omstilling. Omfattende tiltak som var nødvendige for å begrense smittespredningen etter koronautbruddet, har gitt store utslag i arbeidsmarkedet og hatt store konsekvenser for enkeltpersoner og bedrifter. Arbeidsmarkedspolitikken må nå innrettes med sikte på at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet i tiden fremover.

For å bidra til økt sysselsetting, lav ledighet og god mobilitet, foreslår regjeringen å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak rettet mot arbeidssøkere. Den økte innsatsen skal bidra til å få ledige raskere i jobb og motvirke at ledigheten blir varig høyere som følge av pandemien.

Forslaget til bevilgning legger til rette for et fortsatt godt tilbud til personer med nedsatt arbeidsevne og andre utsatte grupper. Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har stått lenge uten arbeid, er særlig prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Regjeringen ønsker et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidsliv. Inkluderingsdugnadens målsetting ligger fast. Arbeidsmarkedstiltakene er viktige virkemidler i inkluderingsdugnaden og i innsatsen for ungdom, herunder unge AAP-mottakere. Gjennom økt bevilgning til individuell jobbstøtte styrkes innsatsen for at flere med psykiske lidelser eller rusproblemer skal få innpass i arbeidslivet. Det iverksettes et forsøk med individuell jobbstøtte for unge (IPS Ung) som blant annet kan gi tilbud til flere unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. Tiltak som opplæring, mentor og lønnstilskudd skal bidra til at arbeidsgivere ansetter flere personer med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en. Det foreslås å etablere opplæringskoordinatorer i Arbeids- og velferdsetaten. Disse skal bidra til et bedre samarbeid mellom NAV og fylkeskommunene slik at flere får et bedre opplæringstilbud. Regjeringen foreslår økt innsats mot unge som står utenfor arbeid og utdanning. Det er særlig behov for å gi et bedre tilbud til unge som mangler formell kompetanse, og unge som trenger arbeidserfaring. Viktige virkemidler er opplæringstiltak, digitale oppfølgingstiltak, tilbud om sommerjobb og arbeidstrening i kombinasjon med mentor og inkluderingstilskudd. Regjeringen foreslår å forlenge den midlertidige ordningen som gir utvidet tilgang til opplæring samtidig som en mottar dagpenger frem til 1. juli 2021.

Regjeringen foreslår videre om lag 300 flere plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i 2021.

Selv om de fleste i Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold, er det likevel utfordringer i enkelte yrker og næringer. Arbeidslivet er fortsatt preget av tiltak iverksatt på grunn av koronapandemien, hvor enkelte bransjer og virksomheter er særlig hardt rammet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynets tilsyn og oppfølging av virksomhetene. Dette vil bidra til innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og til arbeidet for et seriøst og sikkert arbeidsliv.

Gode velferdsordninger må målrettes og utformes slik at de stimulerer til arbeid og selvforsørgelse. Regjeringen foreslår å øke varigheten på forlenget ventetid ved selvforskyldt ledighet og tidsbegrenset bortfall av dagpenger under arbeidsløshet for dem som takker nei til arbeid eller arbeidsmarkedstiltak. Forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall økes fra tolv til 18 uker ved førstegangs sanksjonsbetingede forhold.

Stortinget vedtok i forbindelse med pandemien flere midlertidige endringer i eksisterende velferdsordninger og innføring av nye midlertidige ordninger innenfor Arbeids- og velferdsetatens ansvarsområde. Ettervirkningene av dette vil prege etatens prioriteringer i 2021. Det er behov for økte ressurser hos Arbeids- og velferdsetaten for å oppnå en normalsituasjon. Oppfølging av både ordinære arbeidssøkere og særlig arbeidssøkere med spesielle behov vil intensiveres.

Arbeids- og velferdsetaten fortsetter moderniseringen av IKT-systemer for å gjøre forvaltningen mer effektiv og brukerorientert, og for å frigjøre ressurser til bedre oppfølging. IKT-moderniseringen og utviklingen av moderne systemløsninger i Arbeids- og velferdsetaten videreføres ved å legge til rette for at det i 2021 kan tas beslutning om oppstart av et prosjekt for utfasing av systemene Arena og Abetal.

Utgiftene til ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år har vært økende siden ordningen ble innført. For at flere personer som oppfyller vilkårene for ordningen skal få tildelt aktivitetshjelpemidler, foreslås det å midlertidig øke bevilgningen til ordningen i 2021.

2.4.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 10 Helse og omsorg

10.00 Helse- og omsorgsdepartementet mv.

1 650,4

3 081,3

86,7

10.10 Folkehelse mv.

844,5

4 681,3

454,3

10.30 Spesialisthelsetjenester

168 065,9

178 985,7

6,5

10.40 Sentral helseforvaltning

4 070,7

4 424,4

8,7

10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunene

12 095,1

13 388,2

10,7

10.70 Tannhelse

342,3

364,3

6,4

10.80 Kunnskap og kompetanse

665,1

567,2

-14,7

Sum Helse og omsorg

187 734,0

205 492,6

9,5

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

30.10 Spesialisthelsetjenester mv.

5 960,8

6 329,7

6,2

30.50 Legehjelp, legemidler mv.

27 196,0

27 700,3

1,9

30.90 Andre helsetiltak

247,0

202,3

-18,1

Sum Helsetjenester, folketrygden

33 403,8

34 232,4

2,5

Sum Helse- og omsorgsdepartementet

221 137,8

239 725,0

8,4

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet:

  • legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten kan håndtere koronapandemien på en god måte

  • behandle flere pasienter i sykehusene og øke investeringene

  • tilrettelegge for en bærekraftig og fremtidsrettet allmennlegetjeneste

  • bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene

  • investere i e-helseløsninger med mål om å etablere en felles kommunal journal

  • satsing på barn og unges psykiske helse

Koronapandemien er en av de mest alvorlige krisene i Norge siden andre verdenskrig. Fortsatt er det fare for oppblussing av smitte og smittespredning. Vi må derfor være forberedt på å slå ned nye utbrudd lokalt og nasjonalt. Testing, isolering, sporing og karantene vil være viktig for å beholde kontrollen fremover. Det foreslås en rekke tiltak for å møte pandemien, herunder bevilgninger til kjøp og distribusjon av vaksine, ekstraordinære kostnader i spesialisthelsetjenesten og beredskapslager for legemidler. Det foreslås videre flere tiltak for å legge til rette for økt aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap for eldre.

Regjeringen prioriterer å behandle flere pasienter i sykehusene. Regjeringens forslag legger til rette for å øke aktiviteten i sykehusene med om lag 2,3 pst. Dette gir mulighet til å opprettholde en vekst som reflekterer demografisk utvikling og samtidig ta igjen noe av etterslepet som oppsto som følge av koronapandemien. Det foreslås videre lånerammer til nytt behandlingsbygg ved nytt sykehus i Stavanger og ny regional sikkerhetsavdeling ved Oslo universitetssykehus. Regjeringen foreslår 450 mill. kroner til tiltak i opptrappingsplanen for allmennlegetjenesten. Tiltakene i handlingsplanen skal til sammen tilrettelegge for en bærekraftig og fremtidsrettet allmennlegetjeneste.

Regjeringen legger til rette for bedre kvalitet og økt kapasitet i omsorgstjenestene. Det foreslås å legge til rette for investeringstilskudd til 1 000 heldøgns omsorgsplasser. Forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene foreslås utvidet med seks nye kommuner fra 1.1.2021. Videre foreslås det å videreutvikle prosjektet Menn i helse og midler til desentraliserte studieplasser for ansatte i omsorgstjenesten. Disse tiltakene vil bidra til å øke rekrutteringen av menn til omsorgsyrkene, samt gjøre det lettere for kommuner i distriktene å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Regjeringen foreslår en bevilgning i 2021 til programaktiviteter i felles kommunal journalløsning for kommunene utenom helseregion Midt-Norge og samhandlingsløsninger mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Tiltaket vil gi bedre helse for innbyggere gjennom en kunnskapsbasert og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste som utnytter teknologiske muligheter for å tilby helhetlige tjenester av høy kvalitet.

Det foreslås en satsing på barn og unges psykiske helse gjennom vekst i kommunenes frie inntekter.

2.4.9 Barne- og familiedepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 11 Barn og familie

11.00 Administrasjon

162,7

161,2

-0,9

11.10 Familie og oppvekst

19 736,5

20 831,7

5,5

11.20 Barnevernet

9 237,0

9 380,6

1,6

11.30 Forbrukerpolitikk

229,8

242,6

5,6

11.50 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn

2 836,5

3 416,4

20,4

Sum Barn og familie

32 202,4

34 032,5

5,7

Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden

28.50 Stønad ved fødsel og adopsjon

20 589,0

21 624,0

5,0

Sum Foreldrepenger, folketrygden

20 589,0

21 624,0

5,0

Sum Barne- og familiedepartementet

52 791,4

55 656,5

5,4

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Barne- og familiedepartementet:

  • økt barnetrygd for barn under seks år

  • økt engangsstønad ved fødsel og adopsjon

  • videreføre og utvide prøveprosjekt med nasjonal fritidskortordning

  • styrke Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge

  • bedre helsehjelp til barn i barnevernet

  • Familie for første gang

  • kirkebygg

Regjeringen foreslår å øke barnetrygden for barn opp til fylte seks år med ytterligere 300 kroner i måneden fra 1. september 2021. Dette utgjør 3 600 kroner i året. Økningen i barnetrygden vil bedre alle småbarnsforeldres økonomi, men bety mest for de med lav inntekt. Økningen skal også komme sosialhjelpsmottakere med barn til gode. Videre foreslår regjeringen å øke engangsstønaden til 90 300 kroner fra 1. januar.

Inkludering i fritidsaktiviteter og fellesskapsarenaer er viktig for å unngå utenforskap. Regjeringen foreslår 120 mill. kroner til videreføring og utvidelse av prøveprosjekt med nasjonal fritidskortordning for barn fra seks til 18 år. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge.

Regjeringen følger opp Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017–2021). Den samlede satsingen på oppfølging av planen, inkludert forslag til bevilgningsøkninger for 2021, er på om lag 1,1 mrd. kroner. På BFDs område foreslås det en utvidelse av Familie for første gang, et forebyggende tiltak for foreldre i en særlig krevende livssituasjon. Videre foreslås det midler til et nasjonalt kompetansesenter for familievern, barnevern og krisesentertilbud.

Mange barn som får hjelp fra barnevernet, har også helsemessige utfordringer. Regjeringen vil øke bevilgningen til helsetilbudet til barn i barnevernet med 30 mill. kroner i 2021. Den økte bevilgningen skal blant annet benyttes til tidlig kartlegging, som skal gi bedre grunnlag for oppfølging av hvert enkelt barn. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til kommunene slik at retten til ettervern i barnevernet kan utvides fra 23 til 25 år fra 1. januar 2021. Utvidelsen vil gjøre det mulig for unge å få hjelp fra barnevernet lenger inn mot voksenlivet.

Regjeringen foreslår 50 mill. kroner til kulturhistorisk viktige kirkebygg. Bevilgningen skal legge til rette for at klimaskall settes i stand og el-anlegg og rørovner skiftes ut. Videre trer den nye trossamfunnsloven i kraft 1. januar 2021. Loven vil forenkle støtteordningen til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Staten tar da over de kommunale utbetalingene til samfunnene. Bevilgningene under programkategori 11.50 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er foreslått økt som følge av dette.

2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

17.10 Forvaltning og rammebetingelser

5 805,7

7 368,5

26,9

17.20 Forskning og innovasjon

8 084,1

9 127,6

12,9

17.30 Markedsadgang og eksport

177,8

233,6

31,4

17.40 Statlig eierskap

317,8

445,6

40,2

Sum før lånetransaksjoner

14 385,4

17 175,3

19,4

Lånetransaksjoner

64 519,6

77 746,1

20,5

Sum Nærings- og fiskeriformål

78 905,0

94 921,4

20,3

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.40 Arbeidsliv

80,0

100,0

25,0

Sum Arbeidsliv, folketrygden

80,0

100,0

25,0

Sum Nærings- og fiskeridepartementet

78 985,0

95 021,4

20,3

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings- og fiskeridepartementet:

  • ekstraordinære tiltak for næringslivet som følge av pandemien

  • deltakelse i EUs romprogram i perioden 2021–2027

  • næringsrettet forskning og innovasjon

Regjeringen foreslår å videreføre flere ekstraordinære tiltak for næringslivet som følge av pandemien i 2021. Dette omfatter blant annet en kompensasjonsordning for faste kostnader for reiselivsbedrifter med stort omsetningsfall, tilskuddsordning for bedriftsutvikling i reiselivsnæringen, felles konkurransearena mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva (Grønn plattform) og låneordningen for investeringer i null- og lavutslippsfartøy i nærskipsfart og fiskeflåten.

Regjeringen foreslår at det bevilges nærmere 600 mill. kroner til EUs romprogrammer, herunder deltakelse i EUs romprogram i perioden 2021–2027. I tillegg til satellittnavigasjon og jordobservasjon, vil neste periode omfatte romovervåking og satellittkommunikasjon for myndighetsformål. Programmet vil bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer innenfor nordområdene, utenriks- og forsvarspolitikk, samfunnssikkerhet, samferdsel, fiskeri, klima og miljø.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon for å bidra til langsiktig konkurransekraft, omstillingsevne og stimulere til vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv. Som ledd i regjeringens langtidsplan for forskning foreslås det blant annet å prioritere virkemidler som stimulerer forskningsdrevet innovasjon i næringslivet og å øke basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene. Sistnevnte skal bidra til å gi instituttene mulighet til å øke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.

For å bedre kunnskapsgrunnlaget for fiskeri- og havbruksforvaltningen foreslår regjeringen blant annet å øke bevilgningene til Forskningsrådets marine forskningsprogrammer og overvåking av kystsonen. Videre foreslås det å forbedre kontroll og tilsyn med sjømatnæringen gjennom forenklings- og effektiviseringsprosjekter.

2.4.11 Landbruks- og matdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 15 Landbruk og mat

15.00 Administrasjon m.m.

183,2

182,0

-0,6

15.10 Matpolitikk

1 507,2

1 487,1

-1,3

15.20 Forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling

840,8

839,2

-0,2

15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak

17 939,2

18 613,4

3,8

Sum Landbruks- og matdepartementet

20 470,3

21 121,8

3,2

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementet:

  • landbruk over hele landet

  • kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold

  • klimatiltak i skog

Virkemidlene over jordbruksavtalen skal legge til rette for økt verdiskaping og landbruk over hele landet. Som følge av jordbruksavtalen for 2021 foreslås det endringer i tilskudd tilsvarende 350 mill. kroner i økt budsjettstøtte. Inntektsveksten per årsverk fra 2019 til 2020 ble av Budsjettnemnda for jordbruket på usikkert grunnlag anslått til i overkant av 16 pst. I tråd med føringer fra Stortinget prioriteres korn, frukt, grønt og poteter. Som følge av bortfall av eksportsubsidier til melk foreslås det en økt bevilgning på 189 mill. kroner til oppkjøp av melkekvoter for å tilpasse produksjonen tilsvarende redusert eksportvolum. Reindriftsavtalen for 2021 viderefører virkemidler som prioriterer de som har reindrift som hovedvirksomhet, herunder velferdsordningene.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold. Det arbeides med å endre kompensasjonsordningen som følge av anmodningsvedtak fra Stortinget.

Skogen kan bidra til økt opptak av CO2, og produkter fra skogen kan tjene flere funksjoner i et fremtidig lavutslippssamfunn. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til klimatiltak i skog for å øke karbonopptaket gjennom tettere planting og økt gjødsling.

2.4.12 Samferdselsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 21 Innenlands transport

21.10 Administrasjon m.m.

444,6

440,5

-0,9

21.20 Luftfartsformål

1 078,3

1 032,5

-4,2

21.30 Veiformål

36 734,4

36 314,8

-1,1

21.40 Særskilte transporttiltak

5 914,0

6 843,4

15,7

21.50 Jernbaneformål

26 781,6

31 906,5

19,1

21.60 Kystforvaltning

2 610,6

2 576,7

-1,3

Sum før lånetransaksjoner

73 563,5

79 114,4

7,5

Lånetransaksjoner

0,0

200,0

Sum Innenlands transport

73 563,5

79 314,4

7,8

Programområde 22 Posttjenester

22.10 Posttjenester

617,4

740,2

19,9

Sum Posttjenester

617,4

740,2

19,9

Sum Samferdselsdepartementet

74 180,9

80 054,6

7,9

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Samferdselsdepartementet:

  • bedre togtilbud

  • bedre kollektivtilbud i byområdene mv.

  • utbygging og vedlikehold av veier i hele landet

Til formål under Nasjonal transportplan foreslås bevilgningene økt med 1,6 mrd. kroner, sammenlignet med Saldert budsjett 2020 og målt i 2021-priser.

Regjeringen prioriterer et bedre togtilbud. Regjeringen foreslår 17,3 mrd. kroner til jernbaneinvesteringer, en økning på 4,1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2020. Regjeringen legger til rette for rasjonell fremdrift i igangsatte byggeprosjekter, blant annet nytt signalsystem, økt kapasitet på Bergensbanen og InterCity på Follobanen, Dovrebanen, Østfoldbanen og Vestfoldbanen. Viktige strekninger på Trønderbanen og Meråkerbanen skal bli elektrifisert i løpet av de neste årene. 14 nye hybridtog tas i bruk i Trøndelag i 2021. Togene kan kjøre på både diesel og strøm.

Regjeringen foreslår om lag 6,5 mrd. kroner til tiltak for bedre kollektivtilbud i byområdene og tiltak for gange og sykkel, en økning på i overkant av 1 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2020. Midlene går blant annet til Fornebubanen i Oslo og Viken, Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen, Metrobussen i Trondheim og Bussveien på Nord-Jæren. I tillegg foreslås det midler til fem mindre byområder.

Regjeringen prioriterer utbygging og vedlikehold av vei i hele landet. Det foreslås midler til forberedende arbeider og eventuell oppstart av prosjektene E18 Lysaker–Ramstadsletta i Viken, E39 Myrmel–Lunde i Vestland, E39 Lønset–Hjelseth i Møre og Romsdal, Rv. 4 Roa–Gran grense i Innlandet samt tunnelfornyingsprosjektet E16 Lærdalstunnelen i Vestland. Budsjettforslaget legger til rette for utbyggingsaktivitet i flere regioner for prosjekter i Nye Veier AS sin portefølje. Dette gjelder Troms og Finnmark, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Innlandet og Agder. I tillegg foreslås det midler til å videreføre forberedende arbeider på E8 Sørbotn–Laukslett i Troms og Finnmark og OPS-prosjektene E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark og rv. 555 Sotrasambandet i Vestland. Budsjettforslaget innebærer at vedlikeholdsetterslepet på riksvei reduseres med om lag 1,5 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 2 mrd. kroner for å ta høyde for økte utgifter som følge av virusutbruddet til tog og ekspressbusser under Samferdselsdepartementets budsjett og fylkeskommunal kollektivtrafikk under Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

2.4.13 Klima- og miljødepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 12 Klima og miljø

12.10 Fellesoppgaver, forskning, internasjonalt arbeid m.m.

2 242,5

2 389,6

6,6

12.20 Klima, naturmangfold og forurensning

8 533,4

9 780,3

14,6

12.30 Kulturminner og kulturmiljø

805,9

818,8

1,6

12.60 Nord- og polarområdene

436,4

451,7

3,5

12.70 Internasjonalt klimaarbeid

3 474,4

3 464,0

-0,3

Sum Klima- og miljødepartementet

15 492,6

16 904,5

9,1

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Klima- og miljødepartementet:

  • reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet

  • tiltak for sirkulær økonomi

  • opprydding av forurenset sjøbunn i Hammerfest Havn

  • ny værradar på Finnmarksvidda

Teknologiutvikling og innovasjon er viktig for å oppnå reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet. Enova er et sentralt virkemiddel for å nå disse målene. Regjeringen vil fortsette den betydelige satsingen gjennom Enova i neste avtaleperiode (2021–2024) og spisse Enova som klimavirkemiddel. Ny styringsavtale vil vektlegge reduksjon av ikke-kvotepliktige klimagassutslipp mot 2030 og teknologiutvikling og innovasjon som medvirker til utslippsreduksjoner frem mot lavutslippssamfunnet i 2050. Videre foreslår regjeringen å videreføre tiltak for økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband og arbeidet med grønn flåtefornyelse av lasteskip. Tiltakene skal stimulere til grønne løsninger i skipsfarten. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til forskning for grønn omstilling knyttet til blant annet arealbruk, bærekraftige byer, hav og lavutslippsteknologi. Regjeringen vil også fortsette å støtte kommunale og fylkeskommunale klimatiltak gjennom Klimasatsordningen.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til tiltak for sirkulær økonomi. Målet er å bidra til mer effektiv ressursutnyttelse, begrense negativ påvirkning på klima og miljø, samt opprettelse av nye arbeidsplasser og bedret lønnsomhet i næringslivet.

Regjeringen foreslår å bevilge midler til oppstart av opprydding av forurenset sjøbunn i Hammerfest Havn. Massene som fjernes vil bli deponert og danne fundament til ny sentrums- og hurtigrutekai, som er et viktig samferdselsprosjekt for Hammerfest.

Regjeringen er opptatt av sikker og god værvarsling i hele landet og foreslår å bygge en ny værradar på Finnmarksvidda. Værradaren skal gi bedre varsling av ekstremvær og flom i Finnmark og gi bedre sikkerhet for person- og godstrafikk, spesielt på E8.

2.4.14 Finansdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

00.30 Regjering

453,8

451,8

-0,4

00.40 Stortinget og tilknyttede organ

2 073,2

2 117,8

2,2

Sum Konstitusjonelle institusjoner

2 527,0

2 569,6

1,7

Programområde 23 Finansadministrasjon

23.10 Finansadministrasjon

1 573,6

1 850,8

17,6

23.20 Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon

9 222,4

9 640,8

4,5

23.30 Offisiell statistikk

893,7

873,6

-2,3

23.40 Andre formål

36 680,0

40 083,0

9,3

Sum Finansadministrasjon

48 369,7

52 448,1

8,4

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

24.10 Statsgjeld, renter og avdrag mv.

10 015,8

10 160,9

1,4

24.20 Statlige fordringer, avsetninger mv.

0,0

0,0

Sum før lånetransaksjoner

10 015,8

10 160,9

1,4

Lånetransaksjoner

0,0

88 000,0

Sum Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv.

10 015,8

98 160,9

880,1

Sum Finansdepartementet

60 912,5

153 178,7

151,5

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Finansdepartementet:

  • overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten

  • etterkontroll med kompensasjonsordningen for næringslivet

  • enklere rapportering og bedre etterlevelse av OTP-loven

  • effektivisering og forenkling av grensekontroll og -prosedyrer

Regjeringen følger opp overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten. Endringen skal gjøre innkrevingen mer effektiv og enklere for næringsliv og publikum og styrke innsatsen mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.

Det er et betydelig behov for etterkontroll med kompensasjonsordningen for inntektssvikt som følge av pandemien. Regjeringen legger til rette for at dette arbeidet kan fortsette også i 2021. Utbetalinger for siste del av støtteperioden vil først skje i 2021, og deler av kontrollarbeidet kan først gjøres etter regnskapsavslutningen for 2020. Urettmessige utbetalinger skal søkes tilbakebetalt.

For regjeringen er det viktig at flere skal få riktig pensjon. Mange arbeidstakere står i dag uten rettmessig obligatorisk tjenestepensjon (OTP), og rapporteringen er tungvint og kontrollen av arbeidsgivere er svak. Regjeringen foreslår derfor å utvikle en løsning for enklere rapportering og bedre etterlevelse av OTP-loven. Løsningen skal redusere kostnadene for arbeidsgivere og pensjonsforetak. Samtidig forventes samlet pensjonssparing å øke, og flere vil få riktig pensjon.

Regjeringen prioriterer effektivisering og forenkling av grensekontroll og -prosedyrer. Det pågående prosjektet i Tolletaten med deklarering og automatisk fortolling av varer på grensen (ekspressfortolling) skal redusere næringslivets transportkostnader. Med digitalisert systemstøtte vil kontrollen med vareførselen bedres. Regjeringen foreslår at prosjektet utvides til også å omfatte teknisk og organisatorisk tilrettelegging til EUs importkontrollsystem ICS2. Systemet vil bli en del av sikkerhetsavtalen mellom Norge og EU, som knytter Norge til EUs sikkerhetsområde og gjennom dette sikrer vareflyten mellom Norge og EU.

2.4.15 Forsvarsdepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 04 Militært forsvar

04.10 Militært forsvar mv.

60 977,4

64 452,1

5,7

Sum Forsvarsdepartementet

60 977,4

64 452,1

5,7

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Forsvarsdepartementet:

  • investeringer i nye maritime patruljefly, sjømålsmissil, landbasert transportstøtte mv.

  • økt bemanning og understøttelse av alliert trening og øving i Norge

  • økt forsyningsberedskap

  • innfasing av nye kampfly med baseløsning

Regjeringen følger opp inneværende langtidsplan for forsvarssektoren og regjeringens forslag til ny langtidsplan ved å foreslå en bevilgningsøkning på om lag 3,5 mrd. kroner. Beløpet vil blant annet gå til økt bemanning i Forsvaret, økt forsyningsberedskap, understøttelse av alliert trening og øving i Norge og investeringer i nytt materiell og infrastruktur.

Det legges opp til å videreføre et høyt aktivitetsnivå i Forsvaret, og oppbyggingen av avdelingene i Finnmark landforsvar fortsetter. Regjeringens budsjettforslag legger til rette for investeringer i nye maritime patruljefly, videreføring av sjømålsmissil (Naval Strike Missile) og landbasert transportstøtte. Anskaffelsene vil bidra til et moderne og fremtidsrettet forsvar. Regjeringen viderefører også midler til objektsikring i forsvarssektoren og andre materiellinvesteringsprosjekter. Nivået på Norges bidrag til internasjonale operasjoner videreføres.

Samlet foreslår regjeringen å bevilge om lag 7 mrd. kroner til anskaffelse av kampfly med baseløsning. Budsjettforslaget legger til rette for en bedring av Forsvarets operative evne og beredskap.

2.4.16 Olje- og energidepartementet

Mill. kroner

Saldert budsjett 2020

Gul bok 2021

Endring i pst.

Programområde 18 Olje- og energiformål

18.00 Administrasjon

232,6

236,8

1,8

18.10 Petroleum

28 857,5

24 653,5

-14,6

18.20 Energi og vannressurser

1 125,7

1 154,7

2,6

18.30 Forskning og næringsutvikling

804,0

880,5

9,5

18.40 CO2-håndtering

628,0

2 709,0

331,4

Sum Olje- og energidepartementet

31 647,8

29 634,6

-6,4

Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Olje- og energidepartementet:

  • Demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2

  • utvikling og bruk av hydrogen

  • kartlegging av havbunnsmineraler

  • utjevning av overføringstariffer

Regjeringen foreslår å realisere et demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO2. Prosjektet, kalt Langskip, vil fange CO2-utslipp ved Norcems sementfabrikk og lagre disse i et undersjøisk reservoar på norsk sokkel. Lagerinfrastrukturen vil bygges ut med ledig kapasitet som kan utnyttes av fangstprosjekter i andre land. Etterfølgende anlegg i Europa og verden er en forutsetning for at CO2-håndtering skal kunne bli et effektivt og konkurransedyktig klimatiltak. Regjeringen foreslår at også Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt kan få statsstøtte, forutsatt tilstrekkelig finansiering fra EU eller andre kilder. Bygging og ti års drift av lager og de to fangstanleggene har en forventet kostnad på 25,1 mrd. kroner, hvorav regjeringen foreslår at staten dekker 16,8 mrd. kroner.

For å følge opp den nylig fremlagte hydrogenstrategien foreslår regjeringen en satsing på utvikling og bruk av hydrogen. Tiltak som legger til rette for å benytte hydrogen som energibærer i flere sektorer og bruksområder skal prioriteres, herunder etablering av leveransekjeder og knutepunkt for hydrogen.

Regjeringen har igangsatt konsekvensutredning av mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Arbeidet med kartlegging av havbunnsmineraler i regi av Oljedirektoratet foreslås videreført for å få bedre kunnskap om mineralforekomster og ressursgrunnlaget på havbunnen på norsk sokkel.

Regjeringen foreslår å innføre et tilskudd til utjevning av overføringstariffer for å bidra til å redusere forskjeller i nettleien for kunder i distribusjonsnettet.

2.4.17 Ymse utgifter og inntekter

Det foreslås bevilget 5,2 mrd. kroner under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsansatte og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter.

På kap. 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 700 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.

2.5 Folketrygdens utgifter og inntekter

Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2021 er på 523,3 mrd. kroner. Det er en økning på 25,3 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2020. Samtidig forventes det nå betydelig høyere utgifter i 2020 enn anslått i saldert budsjett, i all hovedsak som direkte følge av pandemien og midlertidig tiltak som ble vedtatt for å håndtere konsekvensene av pandemien. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2020 innebærer regjeringens forslag en reduksjon på 15,9 mrd. kroner. Den anslåtte reduksjonen skyldes at det ventes en betydelig lavere arbeidsledighet i 2021 sammenlignet med 2020, og at de midlertidige tiltakene i all hovedsak avvikles innen utgangen av 2020. Utgiftsanslaget for 2021 inkluderer en økning på 6,7 mrd. kroner fra en anslått økning på 2,2 pst. i folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp (G). Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene tidligere i dette kapittelet.

Tabell 2.4 Folketrygdens utgifter

Mill. kroner

Programområde

Saldert budsjett 2020

Anslag på regnskap 2020

Forslag 2021

Endring Saldert budsjett 2020 til forslag 2021 i pst.

28

Foreldrepenger, folketrygden

20 589,0

21 242,0

21 624,0

5,0

29

Sosiale formål, folketrygden

434 141,8

436 625,6

447 921,7

3,2

Sykepenger

44 812,0

49 602,0

45 225,3

0,9

Arbeidsavklaringspenger

29 052,0

30 523,0

31 926,0

9,9

Uførhet

100 807,5

100 069,0

104 058,0

3,2

Alderspensjon

244 300,0

241 100,0

251 190,0

2,8

Annet

15 170,3

15 331,6

15 522,4

2,3

30

Helsetjenester, folketrygden

33 403,8

32 645,8

34 232,4

2,5

33

Arbeidsliv, folketrygden

9 969,8

48 872,0

19 676,0

97,4

Sum

498 104,4

539 385,4

523 454,1

5,1

Kilde: Finansdepartementet

Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden

Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adopsjon og feriepenger av foreldrepenger mv. Barne- og familiedepartementet har ansvaret for programområdet.

Utgiftsanslaget for 2021 bygger blant annet på den siste befolkningsfremskrivingen til Statistisk sentralbyrå, som anslår at antallet fødsler vil bli redusert.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlattepensjon), stønader til enslige forsørgere, stønader og hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet. Økningen fra Saldert budsjett 2020 er på 13,8 mrd. kroner. Økningen skyldes både flere mottakere av alderspensjon og uføretrygd og effekten av økning i gjennomsnittlig grunnbeløp. Flere mottakere av arbeidsavklaringspenger bidrar også til økningen. Økningen fra anslag på regnskap for 2020 er på 11,3 mrd. kroner. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2020 til 2021 på de største utgiftsområdene.

Sykepenger

Forslaget innebærer en økning på 413 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet for arbeidstakere hittil i år og anslag for resten av året, legges det til grunn en økning i det trygdefinansierte sykefraværet for arbeidstakere tilsvarende 12 pst. for 2020. Den sterke økningen skyldes i all hovedsak de midlertidige regelendringene for arbeidstakere. I anslaget legges det til grunn at de midlertidige regelendringene ikke videreføres i 2021. For 2021 legges det til grunn en nedgang på 6,5 pst. i det trygdefinansierte sykefraværet sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2020.

Korrigert for effekten av de midlertidige regelendringene skyldes den anslåtte veksten i utgiftene i perioden 2020 og 2021 i hovedsak en vekst i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst). I budsjettforslaget for 2021 er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 2,5 pst. i 2020 og 2,2 pst. i 2021. Sykepengeutgiftene påvirkes også av sysselsettingsutviklingen. Det er lagt til grunn en reduksjon i sysselsettingen på 1,6 pst. i 2020 og en økning på 0,6 pst. i 2021.

Arbeidsavklaringspenger

Forslaget innebærer en økning på om lag 2,9 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. Økningen skyldes både at antallet mottakere av arbeidsavklaringspenger forventes å øke til 122 800 personer, og effekten av trygdeoppgjøret som er anslått til 620 mill. kroner. I tillegg innebærer de midlertidige regelendringene at mottakernes stønadsperiode forlenges, noe som fører til at færre går ut av ordningen. Budsjetteffekten av de midlertidige regelendringene er beregnet til 750 mill. kroner i 2021.

Uføretrygd

Forslaget innebærer en utgiftsøkning på om lag 3,3 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. Økningen skyldes dels trygdeoppgjøret, beregnet til 2,2 mrd. kroner, og dels at det forventes økt overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd beregnet til 595 mill. kroner. Samlet sett er det forventet at antallet mottakere av uføretrygd vil øke fra 352 200 i desember 2019 til gjennomsnittlig 363 300 i 2021.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak på grunn av trygdeoppgjøret, som medfører en økning på 3,7 mrd. kroner, og at det blir flere alderspensjonister. Fra 2020 til 2021 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med 24 200 og dermed utgjøre 995 000 personer.

Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall mottakere av alderspensjon under 67 år raskt. Omfanget av tidlig uttak ser nå ut til å stabiliseres, og utgiftene til tidlig uttak har flatet ut etter 2016. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgruppen over 60 år økt i perioden 2010–2020, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.

Pensjonsreformen har samlet bidratt til å øke utgiftene til alderspensjon i folketrygden med anslagsvis 7,3 mrd. kroner i 2019, bl.a. som følge av at mange har valgt å ta ut pensjon tidlig mens de fortsatt står i arbeid. Dette gir lavere årlig pensjon og gir, sammen med innsparingselementene i pensjonsreformen (levealdersjusteringen og at pensjon under utbetaling reguleres svakere enn lønnsveksten) som får økende betydning over tid, lavere vekst i utgiftene til alderspensjon fremover. Over tid bidrar pensjonsreformen til vesentlig lavere utgifter til alderspensjon. For å sikre et økonomisk bærekraftig, robust og forutsigbart pensjonssystem, må hovedprinsippene i pensjonsreformen ligge fast over tid. På enkelte punkter er det imidlertid behov for å videreutvikle innretningen av pensjonssystemet for å sikre den økonomiske og sosiale bærekraften. Regjeringen har på den bakgrunn nedsatt et bredt sammensatt utvalg som skal beskrive pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene i reformen vil kunne nås.

Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden

Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for programområdet.

Budsjettforslaget innebærer en økning i utgiftene med om lag 0,8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. Den totale økningen i utgiftene er forholdsvis lave grunnet reduserte utgifter på en rekke poster grunnet koronapandemien. Sammenlignet med anslag på regnskap for 2020, øker utgiftene til helsetjenester under folketrygden med vel 1,6 mrd. kroner.

Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Utgiftene til refusjon av legemidler på blå resept anslås å øke med om lag 1 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. Dette skyldes i all hovedsak en underliggende vekst i utgiftene til legemidler på 9 pst. i 2021. I tillegg er anslaget for 2020 oppjustert med 80 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2020. I motsatt retning reduseres utgiftene under folketrygden med i underkant av 0,4 mrd. kroner som følge av at de regionale helseforetakene overtar finansieringsansvar for en rekke legemidler. Endringer i apotekloven vil kunne åpne for å ta opp biotilsvarende legemidler i trinnprisordningen, og det er beregnet en innsparing som følge av dette på om lag 35 mill. kroner.

Anslaget for utgifter til nytt sammenslått egenandelstak øker med om lag 145,3 mill. kroner i 2021 sammenlignet med saldert budsjett totalt for tak 1 og tak 2 i 2020. Denne økningen skyldes en underliggende vekst på om lag 3 pst. i 2021, i tillegg til økte refusjoner som følge av økte egenandeler. Det legges til grunn at egenandelene øker i tråd med forventet lønnsvekst på 2,2 pst. fratrukket 0,75 prosentenheter. Når helårseffekten av vedtatte egenandelsøkninger fra 1. juli 2020 (overheng i 2021) er tatt hensyn til, svarer dette til 42 mill. kroner. Dette foreslås gjennomført ved å øke sammenslått egenandelstak med 31 kroner. Ut over dette foreslås egenandelstaket økt ytterligere med 252 kroner. Dette medfører en innsparing for folketrygden på anslagsvis 332,5 mill. kroner, hvorav 60 mill. kroner benyttes til supplerende skjerming av utsatte grupper i 2021. Nytt egenandelstak foreslås fastsatt til 3 183 kroner.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Programområdet omfatter dagpenger ved arbeidsledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet, med unntak av ett kapittel, som ligger under Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den største utgiftsposten under dette programområdet.

For å gi arbeidstakere bedre inntektssikring etter utbruddet av koronapandemien, og for å redusere bedriftenes kostnader, ble det innført en rekke midlertidige endringer i permitterings- og dagpengeregelverket i 2020. Det ble også innført en ny, midlertidig lønnskompensasjonsordning og nye midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger. Utenom utvidelsen i permitteringsperioden legges det til grunn at de midlertidige regelendringene opphører i 2021, med unntak av enkelte regelendringer som videreføres for løpende tilfeller.

Det var i gjennomsnitt 46 100 dagpengemottakere i 2019. Det anslås i gjennomsnitt i overkant av 174 000 dagpengemottakere i 2020, og i overkant av 85 000 dagpengemottakere i 2021.

Bevilgningen til dagpenger har blitt økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2020 som følge av flere ledige og innføring av midlertidige koronatiltak. Ifb. Revidert nasjonalbudsjett 2020 ble bevilgningen fastsatt til om lag 54 mrd. kroner. I Prop. 142 S (2019–2020) foreslås det å redusere bevilgningen i 2020 til om lag 46 mrd. kroner. For 2021 foreslås nå en bevilgning på om lag 18 mrd. kroner. Den anslåtte utgiftsreduksjonen fra 2020 til 2021 skyldes i hovedsak at antallet mottakere av dagpenger forventes å falle som følge av lavere anslått arbeidsledighet.

2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov

Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.

Folketrygdens inntekter i 2021 anslås til 360,9 mrd. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 155,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 203 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inntekter på til sammen 2,8 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 523,5 mrd. kroner.

Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2021 på 162,6 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketrygden utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygdlovens § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdlovens § 23-10, tredje ledd, minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.

2.6 Forslag til vedtak

De forslag til vedtak som legges frem i denne proposisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgningsforslag blir bare omtalt i denne proposisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfeldige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.17. Renter og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i statsbudsjettet, omtales i avsnitt 3.4.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf. avsnitt 3.5.

Til dokumentets forside