Prop. 1 S Gul bok (2020–2021)

FOR BUDSJETTÅRET 2021 — Statsbudsjettet

Til innholdsfortegnelse

8 Omtale av særskilte saker

8.1 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. For å hente ut potensialet må det stilles klare krav om mindre byråkrati og mer igjen for skattebetalernes penger.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført som en fast del av budsjettarbeidet fra 2015. Reformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for å sikre velferden, investere i utdanning og kunnskap og styrke samferdsel, politi og forsvar.

Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Samlet sett er økningen av handlingsrommet som følge av reformen beregnet til vel 1,8 mrd. kroner i 2021.

Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen gir et desentralt ansvar og et viktig insentiv for statlige virksomheter og virksomhetsledere til å gjennomføre systematisk effektiviseringsarbeid i et flerårig perspektiv. Reformen omfatter også sektorer som er politisk prioritert. Det er ikke mindre viktig å bruke ressursene effektivt i prioriterte sektorer.

Kravet gjelder alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger over statsbudsjettet. Nettobudsjetterte virksomheter som universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er inkludert i reformen. I tillegg er spesialisthelsetjenestene med. Statlig forretningsdrift holdes utenfor.

Driftsutgiftene til departementer og etater hvor deler av virksomheten finansieres av gebyrer er inkludert. For disse virksomhetene stilles det krav om at tiltak for mindre byråkrati og mer igjen for pengene skal komme publikum til gode.

For å oppnå en varig effekt må tiltakene være en del av en planlagt prosess. Reformen inngår som en fast del av budsjettarbeidet.

8.2 Statlige regnskapsstandarder (SRS)

I Gul bok 2017 ble det redegjort for oppfølgingen av NOU 2015:14 Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring — Budsjett og regnskap i staten (Børmerutvalget) og utvalgets forslag om å gjøre de statlige regnskapsstandardene (SRS) obligatoriske for alle statlige virksomheter. Det ble lagt opp til å arbeide videre med ulike tiltak for å øke nytten og redusere kostnadene forbundet med periodisering og bruk av SRS i virksomhetene. Det ble videre lagt opp til en ny vurdering av om SRS skulle gjøres obligatorisk innen tre år.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) fikk i 2017 i oppdrag å bistå Finansdepartementet i arbeidet med slike tiltak frem mot ny vurdering. Det er blant annet gjort forenklinger i standardene, arbeidsprosesser og arbeidsdeling med virksomhetene er effektivisert, og det er tilrettelagt for publisering av periodiserte regnskapsdata.

Regjeringen er positiv til at flere statlige virksomheter siden 2017 har tatt i bruk periodisert virksomhetsregnskap etter SRS innenfor dagens frivillige ordning, og at flere vurderer dette nå. Økt bruk av SRS gir mulighet for bedre sammenligning over tid både innenfor den enkelte virksomhet, og på tvers i staten. Et periodisert virksomhetsregnskap vil inneholde mer komplett og presis informasjon enn dagens statsregnskap, men nytten må veies mot kostnadene ved å føre virksomhetsregnskap etter SRS.

DFØ anbefalte i juni 2019 at SRS gjøres obligatorisk for alle statlige virksomheter med en innføringsperiode på fem år. Tilrådingen er begrunnet med at et regnskap etter SRS gir best grunnlag for å vurdere om ressursbruken er effektiv i den enkelte virksomhet, og at kostnadene ved å føre og utarbeide et regnskap etter SRS er redusert og nytten økt.

Saken ble omtalt i Gul bok 2020 hvor det ble oppgitt at DFØs anbefaling ville bli sendt på departementshøring, og at regjeringen tok sikte på å komme tilbake til saken i Gul bok 2021.

Arbeidet med gjennomgang av høringsinnspillene pågår, men vil kreve mer tid. En eventuell innføring av obligatorisk SRS i statlige virksomhetsregnskap vil være et langsiktig tiltak på økonomistyringsområdet i staten, og det bør legges til rette for en grundig prosess for gjennomgang av innspill og vekting av ulike hensyn i saken. Det tas sikte på å komme tilbake til saken i RNB 2021 eller senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

8.3 Valutarisiko i investeringsprosjekter

Regjeringen vektlegger effektiv gjennomføring av statlige investeringsprosjekter. Tilrettelegging for større samlede utbygginger, internasjonalisering av markedene og nye kontraktsformer kan gi bedre kostnadseffektivitet. Det medfører at det kan bli mer aktuelt med kontrakter i annen valuta enn norske kroner.

De senere årene har det vært en økning i antall kontrakter med valutaeksponering. Kombinert med svingninger i valutakursen har dette medført at flere prosjekter har opplevd kostnadsøkninger. Det kan gjøre det utfordrende å overholde kostnadsrammen fastsatt av Stortinget siden dagens system for å anslå styrings- og kostnadsrammer som hovedregel ikke tar hensyn til usikkerheten om fremtidig valutakurs. Selvassurandørprinsippet tilsier at det ikke tegnes forsikring mot valutarisiko. Staten i stort kan håndtere denne risikoen, men for det enkelte investeringsprosjekt kan risikoen være krevende å håndtere.

Finansdepartementet vil derfor utarbeide nærmere regler for årlig å justere styrings- og kostnadsrammen for valutakursendringer, på samme måte som det justeres for prisvekst i dag. Det vil innebære at kostnadsendringer som følge av valutakurssvingninger synliggjøres. Ansvaret for å håndtere øvrig kostnadsutvikling blir tydeligere, og det blir en symmetrisk håndtering av gevinster og tap knyttet til valuta. Videre vil det gi statlige virksomheter riktigere insentiver til å opptre som risikonøytrale i spørsmål om valuta. Løsningen er i tråd med Bevilgningsreglementet og kan gjennomføres uten å endre andre grunnleggende budsjetteringsprinsipper. Regjeringen vil derfor innføre en felles ordning for å pris- og valutakursjustere kostnadsrammene som fastsettes for investeringsprosjektene. Justeringer i kostnadsrammene som følge av dette vil legges frem for Stortinget på ordinært vis.

Til dokumentets forside