Prop. 141 LS (2020–2021)

Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 59 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner

Til innholdsfortegnelse

13 Ytterligere tiltak

13.1 Direktivet

Direktivets artikkel 7 omhandler ytterligere tiltak for å sikre at direktivet etterleves. Artikkel 7(1) pålegger offentlige organer en plikt til å ha en tilgjengelighetserklæring som skal være detaljert, omfattende og tydelig. Dette er en erklæring om hvorvidt, og i hvilken grad, virksomhetens nettsteder og mobilapplikasjoner etterlever direktivets krav.

Tilgjengelighetserklæringen utgjør en redegjørelsesplikt om hvorvidt den enkelte virksomhet oppfyller kravene til universell utforming. Tilgjengelighetserklæringen skal også gi en redegjørelse om innholdet som eventuelt ikke er universelt utformet, med en begrunnelse for manglende universell utforming og mulige tilgjengelige alternativer, jf. artikkel 7(1) bokstav (a).

Tilgjengelighetserklæringen skal oppdateres regelmessig, den skal være detaljert, klar og omfattende. Dette reguleres i forskrift.

Den skal være publisert på nettstedet den skal være lett for brukerne å finne. For eksempel kan den gjøres tilgjengelig fra hver enkelt nettside, i form av en statisk overskrift eller som topp-/bunntekst. En standardisert nettadresse kan brukes til tilgjengelighetserklæringen.

For mobilapplikasjoner skal erklæringen være tilgjengelig på utviklerens/virksomhetens nettsted, eller sammen med annen informasjon som gjøres tilgjengelig når mobilapplikasjonen lastes ned.

Direktivets artikkel 7(1) bokstav (b) åpner for at brukeren kan be om tilgang til innhold, eller informasjon som er unntatt fra kravene til universell utforming etter artikkel 1(4) (unntak i direktivets virkeområde) og artikkel 5 (forholdsmessighetsvurdering).

Etter direktivets artikkel 7(1) bokstav (c) skal erklæringen inneholde en lenke til håndhevingsprosedyren fastsatt i artikkel 9, herunder kontaktinformasjon til myndighetsorganet som behandler klager over manglende universell utforming. Dersom brukeren ikke er fornøyd med virksomhetens svar, at virksomheten ikke svarer, eller at det tar for lang tid, kan brukeren benytte seg av klageadgangen som følger av håndhevingsprosedyren, jf. kapittel 15.

Etter direktivets artikkel 7(3) skal medlemsstatene treffe tiltak for å lette anvendelsen av kravene til universell utforming, som er fastsatt i artikkel 4, på andre typer nettsteder og mobilapplikasjoner enn dem som er nevnt i artikkel 1(2). Dette omfatter andre typer nettsteder enn offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner. Særlig gjelder dette for de typer nettsteder som er omfattet av gjeldende nasjonale regler om universell utforming.

EU-kommisjonen er gitt kompetanse til å vedta gjennomføringsrettsakter om standardisert mal for tilgjengelighetserklæringen, jf. direktivets artikkel 7(2).

EU-kommisjonen vedtok 11. oktober 2018 en slik gjennomføringsbeslutning, (EU) 2018/1523 om fastsettelse av en mal for tilgjengelighetserklæringen. Gjennomføringsbeslutningen inneholder nærmere regler om tilgjengeligjetserklæringens innhold og gjennomføring av reglene, samt om kobling til tilbakemeldingsfunksjonaliteten og håndhevingsprosedyren.

Det fremgår av fortalen i avsnitt 3 i gjennomføringsbeslutningen at medlemsland er oppfordret til å påse at virksomhetene oppdaterer tilgjengelighetserklæringen «regelmessig» og «minst årlig».

Gjennomføringsbeslutningen inneholder både obligatoriske og valgfrie krav til innholdet. Nærmere krav til tilgjengelighetserklæringen skal reguleres i forskriften.

Direktivets artikler 7(4) og 7(5) stadfester en aktivitetsplikt for offentlige myndigheter. Artikkel 7(4) fastslår at myndighetene skal sørge for veiledning og opplæring om universell utforming av IKT for relevante interessenter og ansatte i offentlig sektor.

Formålet er at de kan opprette, administrere og oppdatere universelt utformet innhold på nettsteder og mobilapplikasjoner.

Medlemslandene skal treffe nødvendige tiltak for å øke bevissthet og spre kunnskap om kravene til universell utforming i artikkel 4 etter artikkel 7(5).

13.2 Gjeldende rett

Likestillings- og diskrimineringsloven § 19 pålegger offentlige virksomheter, samt private virksomheter som er rettet mot allmenheten, en plikt til å arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten (aktivitetsplikten). Det følger av forarbeidene til § 19 at denne aktivitetsplikten er ment som et supplement til de generelle bestemmelsene om aktivitetsplikt i lovens kapittel 4, se merknader til § 19 i Prop. 81 L (2016–2017).

Likestillings- og diskrimineringsloven kapittel 4 gir regler om aktivt likestillingsarbeid, herunder om aktivitetsplikten til offentlige myndigheter og arbeidsgivere. Offentlige myndigheter og arbeidsgivere i offentlige virksomheter har etter lovens §§ 24 og 26 en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og å hindre diskriminering på grunn av bl.a. funksjonsnedsettelse. Etter § 26a har arbeidsgivere en plikt til å redegjøre for likestillingsarbeidet.

I 2019 vedtok Stortinget endringer i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven (lov 21 juni 2019 nr. 57), som stadfester nye regler i likestillings- og diskrimineringsloven om aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere og offentlige myndigheter. Disse reglene, som trådte i kraft 1. januar 2020, innebærer ikke endringer i aktivitetsplikten etter § 19. Reglene om arbeidsgivers redegjørelsesplikt innebærer en plikt for arbeidsgiver til å redegjøre for arbeidet for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av bl.a. funksjonsnedsettelse. Etter gjeldende rett er det ingen lovpålagte rapporteringskrav for arbeidsgivere når det gjelder universell utforming av IKT.

Offentlige myndigheters redegjørelsesplikt, som trådte i kraft 1. januar 2020, pålegger myndighetsorganer å redegjøre for arbeidet for å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av bl.a. funksjonsnedsettelse.

13.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet gjorde i høringsnotatet oppmerksom på at direktivets krav om å utarbeide en tilgjengelighetserklæring i realiteten vil innebære en redegjørelsesplikt knyttet til universell utforming av IKT. I høringsnotatet foreslo departementet at det inntas en ny bestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven (§ 19a) om aktivitets- og redegjørelsesplikt, knyttet til kravene til universell utforming av IKT i revidert § 18 i likestillings- og diskrimineringsloven.

Departementet foreslo videre at eksisterende § 19 om plikt til å arbeide aktivt for å fremme universell utforming forblir uendret, men at bestemmelsens virkeområde avgrenses mot å omfatte kravene i revidert § 17, dvs. andre forhold enn universell utforming av IKT. Formålet med den foreslåtte lovendringen er å sikre sammenhengen med departementets forslag om å skille §§ 17 og 18 og direktivets krav.

Departementet foreslo i høringsnotatet å ta inn en hjemmel til å gi nærmere regler om redegjørelsespliktens innhold i forskriften og at kravet om at virksomhetene skal svare innen rimelig tid tas inn i forskriften.

13.4 Høringsinstansenes syn

13.4.1 Høring i 2017

Under høringen i 2017 viste flere av høringsinstansene til at direktivets krav til tilgjengelighetserklæring kan bidra til å øke etterlevelsen av regelverket. Barne-, ungdoms- og familieetaten viste til at slike krav vil bidra til økt bevissthet omkring kravene og støtter en innføring av dette.

13.4.2 Høring i 2019

Departementet har mottatt en rekke høringsinnspill på forslaget om gjennomføring av kravene knyttet til utarbeidelsen av en tilgjengelighetserklæring med tilbakemeldingsfunksjon.

NAV ønsker at alle offentlige og private virksomheter skal være underlagt plikten til å utarbeide tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon. NAV mener at det bør utarbeides én erklæring per tjeneste, ikke per nettsted. Det bør være en teknisk kobling mellom erklæringen(e) og tilbakemeldingsfunksjonen, slik at det blir en samlet teknisk løsning. NAV mener at en fortløpende ajourført («live») oversikt over alle kjente feil knyttet til universell utforming av IKT i virksomhetens nettløsninger, bør være en del av virksomhetenes tilgjengelighetserklæring. Dette bør ligge åpent for alle brukere, slik at de kan se hvilke feil som allerede er kjent og status for disse.

NAV mener videre at det er hensiktsmessig at for eksempel Difi (nå Digdir) utarbeider og drifter en (valgfri) løsning for tilgjengelighetserklæringer og tilbakemeldinger fra brukere, som også inneholder muligheter for versjonskontroll. Dette vil ifølge NAV gjøre det raskere og rimeligere for små og mellomstore virksomheter å etterleve lovkravet. NAV foreslår også konkrete forbedringer i EUs versjon av tilgjengelighetserklæring.

Videre mener NAV at mobilapplikasjoner også bør ha en tilbakemeldingsfunksjon. NAV etterlyser en vurdering av om det er tilstrekkelig at brukere kan legge igjen tilbakemeldinger, for eksempel i Apple Store eller Google Play, som allerede har etablerte tilbakemeldingsfunksjonaliteter og foreslår at det legges inn konkrete sjekkpunkter i tilbakemeldingene fra bruker.

Bufdir mener at kravet om tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon bør gjelde for alle virksomheter. Bouvet viser på sin side til at det er stort potensiale for tilsynet til å bruke data fra tilbakemeldingsfunksjonen i sin tilsynsvirksomhet. Dermed er det problematisk dersom det kun er virksomhetene som får tilgang til tilbakemeldingene. Bouvet mener det er aktuelt å se på mulighetene for å standardisere tilbakemeldingsfunksjonen, slik at det også sendes en kopi av tilbakemeldingen til tilsynet.

DSS mener at tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon ikke i seg selv gjør et nettsted mer universell utformet. For virksomheter med begrensede ressurser, mener DSS at de bør prioritere å gjennomføre aktiviteter som faktisk gjør nettløsningen mer universelt utformet.

Direktoratet for e-helse mener at det bør være en tilgjengelighetserklæring per tjeneste, «fremfor hele virksomhetens webløsning». De viser til at en full revisjon av en webløsning kan være ressurskrevende og etterlyser presiseringer av hva som menes med «vesentlig oppdatert», hvordan graden av samsvar med kravene skal beregnes og hva som utgjør en «full evaluering». De mener videre at kravet om tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon bør gjelde for alle virksomheter.

Patenttilsynet viser til NAV sitt høringsinnspill og etterlyser en presisering av hvor ofte tilgjengelighetserklæringen skal oppdateres.

Skattedirektoratet etterlyser også en konkretisering av hva som ligger i at erklæringen skal ajourføres regelmessig. De viser til at det kreves at erklæringen skal utarbeides på «hvert enkelt nettsted og hver enkelt mobilapplikasjon», og gjør oppmerksom på at de har et bredt spekter av tjenester som kan være en del av nettsted eller en enkeltstående applikasjon liggende på et underdomene, for eksempel tjenestene «Skattekalkulator», «Skattelister» og «Bestill skattekort».

Statens kartverk mener at utarbeidelse av standard oppsett for tilgjengelighetserklæring vil være kostnadsbesparende for virksomhetene.

Synshemmede akademikere støtter departementets vurderinger av positive effekter av å innføre krav til tilgjengelighetserklæring.

Universell stiller seg positivt til kravene om tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon. De støtter departementets vurderinger og er enig i svarfrist i tråd med god forvaltningsskikk.

Norges Blindeforbund og Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) støtter ikke departementets forslag om å flytte forholdsmessighetsvurderingen fra tilsynsmyndigheten til virksomhetene.

Difi (nå Digdir) har som tilsynsmyndighet og som pliktsubjekt, i kraft av å være et direktorat, ulik oppfatning av forslaget. Tilsynet stiller seg positivt til departementets forslag og mener at tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon bidrar til bedre oversikt over status og dermed økt etterlevelse.

Direktoratet som pliktsubjekt er derimot bekymret for at små og mellomstore bedrifter skal pålegges flere administrative oppgaver.

13.5 Departementets vurdering

13.5.1 Aktivitets- og redegjørelsesplikt

Departementet opprettholder forslaget om å ta inn egen bestemmelse om offentlige virksomheters aktivitets- og redegjørelsesplikt knyttet til universell utforming av IKT, i likestillings- og diskrimineringsloven. Departementet foreslår videre å opprettholde forslaget om å avgrense virkeområdet av den eksisterende aktivitetsplikten om universell utforming til å omfatte andre forhold enn IKT, jf. forslag til § 19.

I Prop. LS fremmes det også forslag om å innta en forskriftshjemmel som åpner for at nærmere bestemmelser om innholdet i redegjørelsesplikten, kan gis i forskriften.

Likestillings- og diskrimineringsloven har allerede regler om redegjørelsesplikt som gjelder for offentlige myndigheter og arbeidsgivere i offentlige virksomheter, jf. § 24 og 26a. Tilgjengelighetserklæringen skal på samme måte som likestillingsredegjørelsen etter §§ 24 og 26a være et arbeidsredskap for kontroll av at de lovpålagte kravene overholdes.

Plikten til å utarbeide en tilgjengelighetserklæring har likhetstrekk med pliktene som fremgår av §§ 24 og 26a, men redegjørelsesplikten(e) etter gjeldende rett tilfredsstiller ikke kravene etter direktivet. Direktivets krav retter seg mot «offentlige virksomheter», et begrep som ikke bare dekker «myndighetsorganer» og «arbeidsgivere» etter likestillings- og diskrimineringsloven, men også andre offentlige virksomheter som sådan. Innholdet i pliktene er også forskjellig. Det er derfor behov for en egen lovbestemmelse om redegjørelsesplikt for offentlige virksomheter, som stiller krav om utarbeidelse av en tilgjengelighetserklæring, jf. forslag til ny § 19a.

Etter direktivets artikkel 7(4) og 7(5) pålegges myndighetene en aktivitetsplikt til å fremme universell utforming av IKT, jf. omtale i kapittel 13.1.

Departementet mener det er formålstjenlig å utforme en felles bestemmelse om aktivitets- og redegjørelsesplikten for universell utforming av IKT i likestillings- og diskrimineringsloven § 19a. Nærmere krav i gjennomføringsbeslutningen om innholdet i, og utformingen av, tilgjengelighetserklæringen reguleres i forskrift.

13.5.2 Plassering og antall tilgjengelighetserklæringer

Direktivet stiller krav om at det skal utarbeides en erklæring for om nettstedet eller mobilapplikasjonen er universelt utformet. Det overordnede kravet i direktivet er at erklæringen skal være detaljert, omfattende og tydelig.

Departementet har mottatt høringsinnspill knyttet til plassering av og spørsmål om antall tilgjengelighetserklæringer, om det skal være én per nettsted eller en per tjeneste. Bl.a. NAV og Arbeidstilsynet mener at det er mer hensiktsmessig å utarbeide en tilgjengelighetserklæring per tjeneste. Arbeidstilsynet viste videre til at dersom brukeren skal be om tilgjengelig innhold, er det mer brukervennlig om brukeren kan forholde seg til tjenesten som er oppsøkt.

Hvorvidt virksomhetene kan ha flere tilgjengelighetserklæringer per nettsted eller mobilapplikasjon, for eksempel én erklæring per tjeneste, vil bli avklart nærmere i veiledning.

13.5.3 Forholdet til uforholdsmessig byrde, tilsyn og klage

Departementet opprettholder forslaget om at direktivets system for tilgjengelighetserklæring og forholdsmessighetsvurdering skal gjennomføres for offentlige virksomheter i nasjonal rett.

Direktivets bestemmelser om tilgjengelighetserklæring betyr at offentlige virksomheter selv gis anledning til å vurdere om kravene i et enkelt tilfelle medfører en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten. Dersom virksomheten gjør unntak for krav til universell utforming, enten det er helt eller delvis, skal virksomheten opplyse om dette i tilgjengelighetserklæringen, jf. omtale av forholdsmessighetsvurderingen i kapittel 11.

Gjeldende rett innebærer at virksomheter kan søke om dispensasjon dersom det foreligger «særlig tungtveiende grunner», jf. forskriften § 10, men likevel slik at begrepsbruken harmoniseres med direktivets, og vilkåret endres til «uforholdsmessig stor byrde». Dispensasjonsordningen videreføres for private virksomheter.

Tilgjengelighetserklæringen skal inneholde lenke til tilbakemeldingsfunksjonalitet og til håndhevelsesprosedyren, jf. direktivets artikkel 7(1) bokstav a) og b).

Virksomhetens forholdsmessighetsvurdering kan påklages til Diskrimineringsnemnda av brukere i forbindelse med individklageordningen, jf. kapittel 15.

Videre kan Digdir, etter likestillings- og diskrimineringsloven § 36, føre tilsyn med om tilgjengelighetserklæringene er i tråd med kravene. Det vil si at Digdir, i forbindelse med håndheving av reglene, vil kunne overprøve virksomhetenes forholdsmessighetsvurdering, slik den er begrunnet i tilgjengelighetserklæringen.

13.5.4 Avlevering av tilgjengelighetserklæringen

Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at det lovfestes en hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskriften om hvordan plikten skal oppfylles, jf. forslag til ny § 19a siste ledd i likestillings- og diskrimineringsloven. Dette åpner for at departementet kan sette nærmere regler for innholdet i erklæringen og hvordan den skal avleveres i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger.

NAV har i sitt høringsinnspill av 2019 foreslått at Difi (nå Digdir) skal utvikle en digital løsning for tilgjengelighetserklæring og til den tilhørende tilbakemeldingsfunksjonaliteten. I Danmark er det utarbeidet en løsning og har nærmere regulert i forskrift en plikt for å benytte den sentrale, digitale løsningen.

Også Bouvet AS mener det er aktuelt å undersøke muligheten for å standardisere tilbakemeldingsfunksjonen og at det bør sendes en kopi av tilbakemeldingen til tilsynet. Bouvet AS mener dette kan danne bedre beslutningsgrunnlag rundt hvem som blir omfattet av tilsyn.

Tilsynet vil utarbeide en standardisert, sentral løsning for tilgjengelighetserklæringen, inkludert tilhørende tilbakemeldingsfunksjonalitet. Tilsynet vil veilede om hvordan løsningen for tilgjengelighetserklæring skal brukes og hvordan kravene i lov og forskrift oppfylles i praksis. I Danmark har virksomhetene en forskriftsfestet plikt til å bruke den danske, tekniske løsningen. Departementet legger til grunn at en tilsvarende forskriftsfestet plikt til å bruke tilsynets sentrale løsning for tilgjengelighetserklæring, vil være aktuell i Norge.

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning ((EU) 2018/1523) stiller detaljerte krav til innhold og oppsett (mal) for tilgjengelighetserklæringen og tilbakemeldingsfunksjonaliteten. Dette vil bli regulert i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger.

Til dokumentets forside