Prop. 141 LS (2020–2021)

Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 59 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner

Til innholdsfortegnelse

3 Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning

3.1 Direktivet

Direktiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner gir felles europeiske regler som pålegger offentlige virksomheter å gjøre nettsteder og mobilapplikasjoner tilgjengelig ved å følge felles europeiske standarder.

Formålet med direktivet er ifølge artikkel 1 å gi brukerne nye muligheter for tilgang til informasjon og tjenester:

«For å forbedre det indre markeds virkemåte har dette direktiv som formål å tilnærme medlemsstatenes lover og forskrifter om tilgjengelighetskravene til offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner, slik at disse nettstedene og mobilapplikasjonene gjøres mer tilgjengelige for brukerne, særlig for personer med nedsatt funksjonsevne.»

Det vises til kapittel 7 for en nærmere gjennomgang av direktivets bestemmelser.

3.2 Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen

For at direktivet skal bli folkerettslig bindende for Norge, må det innlemmes i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen. I EØS-komiteens beslutning om å innlemme direktivet i EØS-avtalen er det inntatt enkelte tilpasninger til denne rettsakten, slik at den passer for EØS/EFTA-statene.

3.3 EØS-komitébeslutning

3.3.1 Innledning

EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen nr. 59 av 5. februar 2021 inneholder en fortale og fire artikler.

Nedenfor gjøres det rede for hovedtrekkene i tilpasningsteksten og hvordan departementet foreslår å regulere nasjonale frister.

Artikkel 1 fastslår at WAD-direktivet tas inn i EØS-avtalens vedlegg XI. Artikkelen fastsetter videre tilpasninger til direktivets artikkel 12 nr. 3 som regulerer når medlemslandene skal anvende kravene i nasjonal rett, og inneholder tre ulike frister for når kravene skal anvendes/etterleves nasjonalt.

Artikkel 2 fastslår at den islandske og den norske språkversjonen av direktivet gis gyldighet og kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Artikkel 3 regulerer når beslutningen trer i kraft.

Artikkel 4 fastslår at beslutningen selv skal kunngjøres i EØS-avdelingen og i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

EØS-komiteens beslutning følger vedlagt.

3.3.2 Nærmere om tilpasningene

Fristene i direktivet begynte å løpe fra direktivet trådte i kraft i EU. For EFTA-landene ble det behov for å kunne gi pliktsubjektene tilsvarende frister som følger av direktivet, ved nasjonal gjennomføring. Det var derfor nødvendig for EFTA-landene å be om tilpasninger til direktivets artikkel 12(3). Tilpasningene er ment å sikre at pliktsubjektene får tilstrekkelig tid til å innrette seg etter de nye kravene.

I høringen fra 2019 hadde departementet foreslått at lovendringene skulle tre i kraft 1. juli 2020, med en overgangsperiode på 6 måneder. Mange høringsinstanser mente at fristen var for kort, og ønsket en lengre nasjonal overgangsperiode. For eksempel mener Kartverket at «fristen er for kort og at den kan bli vanskelig å innfri.»

Statens Arbeidsmiljøinstitutt mener at det er:

«… viktig med en forlenget overgangsperiode for innførsel av de nye kravene. Gjerne etter modell av overgangsperiodens lengde ved innførsel av WCAG 2.0. Dette med spesielt henblikk på hvilke økonomiske og personellmessige merbelastninger en vil få gitt den korte overgangsperioden som høringsnotatet legger opp til.»

Regelrådet uttaler følgende:

«Regelrådet er av den oppfatning at en overgangsperiode på 6 måneder virker for kort, selv om 1. januar 2021 allerede er en etablert fristdato i regelverket når det gjelder krav til universell utforming. Vi mener at harmonisering med eksisterende frist ikke veier tungt nok for å halvere overgangsperioden i forhold til normal praksis. I tillegg er det kort tid siden de nye suksesskriteriene (WCAG 2.1) i det hele tatt ble gjort kjent.»

Direktivets artikkel 12 regulerer når medlemslandene skal innføre kravene i nasjonal rett. Etter artikkel 12(1) skal medlemslandene sette i kraft lover og forskrifter, som er nødvendig for å oppfylle kravene i direktivet, innen 23. september 2018. Etter artikkel 12(3) skal kravene anvendes/etterleves nasjonalt i henhold til tre ulike frister/overgangsperioder, avhengig av om nettsiden er publisert før eller etter ikrafttredelsen av lovendringene. Se nærmere omtale i kapittel 16.

EFTA-landenes tilpasninger bygger på de trinnvise fristene medlemslandene i EU etter direktivet har til å anvende kravene nasjonalt. Med tilpasningene vil fristene for å etterleve kravene begynne å løpe når EØS-komitebeslutningen trer i kraft. Fristene i artikkel 12(a)-(b) er, med tilpasningene, på henholdsvis 1 år, 2 år, og 2,5 år. Innenfor disse fristene må EØS/EFTA-landene anvende kravene i direktivet. Departementet forstår det slik at det ikke er noe til hinder for å innføre nasjonalt én felles frist/overgangsperiode, så lenge kravene anvendes innen tidsrommene som er angitt i tilpasningene. For nærmere omtale av nasjonal overgangsperiode se kapittel 16.

Stortingets samtykke til innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen innhentes samtidig når lovforslaget fremmes for Stortinget til behandling.

3.4 Forholdet til norsk rett

Direktivet er vurdert som EØS-relevant og akseptabelt. Gjennomføring av direktivet i nasjonal rett krever lovendring. Dette innebærer at det må gjøres endringer i likestillings- og diskrimineringslovens og diskrimineringsombudslovens bestemmelser for å sikre at direktivets krav blir gjennomført i tråd med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Nasjonal rett inneholder regler som pålegger private og offentlige virksomheter å gjøre informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT) -løsninger, som er rettet mot allmennheten, universelt utformet. Direktivet inneholder flere nye krav til offentlige virksomheter som ikke følger av gjeldende rett.

Det vises til kapitlene 7–16 for en nærmere omtale av forholdet mellom direktivets krav og gjeldende nasjonal rett.

3.5 Konstitusjonelle forhold og tilrådning

Det tas forbehold om Stortingets samtykke ved innlemmelse av direktiv (EU) 2016/2102 i EØS-avtalen (såkalt artikkel 103-forbehold, jf. EØS-avtalen). I proposisjonen ber derfor regjeringen om at Stortinget gir sitt samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om å innlemme direktivet med tilpasningstekst i EØS-avtalen.

Proposisjonen henviser gjennomgående til den uoffisielle norske oversettelsen av direktivet og gjennomføringsrettsaktene, med mindre annet er eksplisitt nevnt. Uoffisiell norsk oversettelse av direktiv (EU) 2012/2106 følger som trykt vedlegg.

Til forsiden