5 Hovedtrekkene i gjeldende rett

Likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft 1. januar 2018. Loven erstattet fire tidligere likestillings- og diskrimineringslover, herunder diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2013. Likestillings- og diskrimineringsloven har bestemmelser om universell utforming av IKT i §§ 17 og 18, jf. også § 19. Loven har en egen bestemmelse om håndheving av reglene om universell utforming av IKT i § 36. Overgangsreglene og fristene for universell utforming av IKT følger av § 41.

Det fremgår av likestillings- og diskrimineringsloven § 36 første ledd at Direktoratet for forvaltning og ikt (nå Digdir) ved Tilsyn for universell utforming av ikt fører tilsyn med at kravene til universell utforming av IKT overholdes.

Med hjemmel i likestillings- og diskrimineringsloven §§ 2, 18, 36 og 41 er det fastsatt en forskrift som konkretiserer plikten til universell utforming av IKT. IKT-forskriften trådte i kraft 1. juli 2013.

Diskrimineringsnemnda håndhever likestillings- og diskrimineringslovens bestemmelser om brudd på plikten til universell utforming etter likestillings- og diskrimineringsloven § 17. Bestemmelsen omfatter også plikten til å sørge for universell utforming av IKT-løsninger. Diskrimineringsnemnda behandler individklager om brudd på denne bestemmelsen. Diskrimineringsombudsloven med forskrift inneholder regler om organisering av, og virksomheten til Diskrimineringsnemnda, jf. § 1.

Likestillings- og diskrimineringslovens og IKT-forskriftens krav til universell utforming gjelder for nettløsninger og automater, som er rettet mot allmennheten. Kravene gjelder når IKT-løsningen er en integrert del av måten virksomheten informerer og tilbyr sine tjenester på.

Gjeldende rett redegjøres for i det følgende under hvert kapittel.