Prop. 141 LS (2020–2021)

Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 59 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner

Til innholdsfortegnelse

14 Kontroll og rapportering

14.1 Direktivet

Direktivets artikkel 8(1) stiller krav om at et myndighetsorgan skal gjennomføre periodisk kontroll av hvorvidt, og i hvilken grad, nettsteder og mobilapplikasjoner er utformet i samsvar med direktivets krav.

Metoden for kontroll skal være åpen, overførbar, sammenlignbar, reproduserbar og enkel å bruke.

Artikkel 8(3) bokstavene (a)-(f) gir en rekke momenter som målemetoden skal ta høyde for. Metoden skal inkludere:

  • kontrollhyppigheten og utvalget av nettsteder og mobilapplikasjoner som skal kontrolleres,

  • for nettsteder skal metoden si noe om utvalg av nettsteder og innholdet på disse,

  • for mobilapplikasjoner skal metoden si noe om innholdet som skal testes, og det skal tas i betraktning når applikasjonen først ble lansert og etterfølgende funksjonalitetsoppdateringer.

  • en beskrivelse av hva som utgjør tilstrekkelig dokumentasjon av overholdelse eller manglende overholdelse av kravene i artikkel 4, fortrinnsvis med direkte henvisninger til harmoniserte standarder, tekniske standarder eller til den europeiske standarden, jf. artikkel 6(2) og (3),

  • informasjon om påfølgende tiltak dersom det oppdages manglende etterlevelse av kravene. Det skal etableres en ordning for fremlegging av data og informasjon som kan brukes til å utbedre manglene,

  • hva som er hensiktsmessige ordninger for automatiske og manuelle anvendelighetstester, i kombinasjon med parametere for utvalg av hva som skal kontrolleres. Dette skal være forenlig med kontroll- og rapporteringshyppigheten.

I tillegg kan metoden ta hensyn til analyser utført av eksperter, jf. artikkel 8(3).

Det følger av direktivet at medlemslandene skal rapportere til EU-kommisjonen hvert tredje år fra og med 23. desember 2021, jf. artikkel 8(4). EFTA-landende skal rapportere til ESA.

Rapporten skal inneholde resultater fra målingene, inkludert måledata og opplysninger om bruk av håndhevelsesprosedyren. Innholdet i rapportene skal offentliggjøres i et universelt utformet format. Videre skal rapporten utarbeides i samsvar med rapporteringskravene fastsatt av EU-kommisjonen i gjennomføringsrettsakt, se artikkel 8(6).

Etter direktivets artikkel 8(5) skal den første rapporten i tillegg inneholde følgende opplysninger om tiltakene etter artikkel 7:

  • hvilke mekanismer myndighetene bruker for å høre relevante interessenter,

  • prosedyrer for offentliggjøring av utvikling innenfor tilgjengelighetspolitikk for nettsteder og mobilapplikasjoner,

  • erfaring fra og resultater av å gjennomføre krav om å følge tilgjengelighetskravene i artikkel 4,

  • opplysninger om opplæring og tiltak knyttet til bevisstgjøring.

Dersom det gjøres større endringer senere, skal dette omtales særskilt i rapporteringen. Rapporten skal offentliggjøres i et universelt utformet format.

EU-kommisjonen har vedtatt en gjennomføringsrettsakt ((EU) 2018/1524) som «fastsetter en metode for å kontrollere at nettsteder og mobilapplikasjoner oppfyller tilgjengelighetskravene fastsatt i artikkel 4», i tråd med direktivets artikkel 8(2).

Gjennomføringsbeslutningen har blant annet som formål å øke bevisstheten og oppmuntre til læring i medlemsstatene. Norge, som har hatt et regelverk på området siden 2013, har lang erfaring med tilsyn av virksomheter med hensyn til universell utforming av IKT.

Gjennomføringsbeslutningen inneholder svært detaljerte regler om hyppighet, antall og utvalg av nettsteder og mobilapplikasjoner som skal kontrolleres, utvalg av enkeltsider og prosesser som skal testes, datainnhenting, tilsynsresultater, sammenstilling og vurdering av resultater og rapportering.

Det er kun nettsteder og mobilapplikasjoner som er omfattet av direktivets virkeområde som er gjenstand for direktivets krav om kontroll og rapportering.

I den grad tilsynsmyndigheten (Digdir) oppdager uoverensstemmelser mellom direktivets krav til universell utforming og en nettløsning som kontrolleres, skal tilsynet sørge for at virksomheten får informasjon om hvilke endringer som må gjøres for at nettstedet eller mobilapplikasjonen skal være i overensstemmelse med regelverket.

I tillegg skal Digdir gi veiledning om hvordan virksomheten kan etterleve kravene.

14.2 Gjeldende rett

Likestillings- og diskrimineringsloven § 36 har bestemmelser om tilsyn og håndheving av reglene om universell utforming av IKT, som tilsynsorganet utfører. Det fremgår av bestemmelsen at tilsynsmyndigheten er lagt til Direktoratet for forvaltning og ikt (nå Digdir). Digdir skal føre tilsyn med at kravene til universell utforming av IKT etter likestillings- og diskrimineringsloven § 18 og forskriften § 4 overholdes innen nærmere fastsatte frister etter likestillings- og diskrimineringsloven § 41, jf. § 36 første ledd.

Gjeldende nasjonal rett er basert på at tilsynet i Digdir kontrollerer om minstekravene til universell utforming etterleves i praksis. I tillegg til kontroller gjennomfører tilsynet i Digdir jevnlig ulike kartlegginger av status for universell utforming av IKT.

Utvalget av virksomheter, nettløsninger, tema, krav, enkeltsider og innholdet som testes på disse, baserer seg på kunnskap om fare for svikt i etterlevelsen av kravene, sentrale brukeroppgaver på nettstedet eller mobilapplikasjonen, samt IKT-løsningens betydning for den enkeltes rett til likeverdig samfunnsdeltakelse (risikobasert tilsyn).

Det fremgår av likestillings- og diskrimineringsloven § 36 annet ledd at Digdir kan gi pålegg om retting dersom en virksomhet ikke oppfyller kravene til universell utforming av IKT.

Nærmere regler om pålegg er gitt i forskriftens § 6. Digdir kan pålegge virksomheten å iverksette nødvendige tiltak for å sikre at forskriftens krav oppfylles. Digdir kan sette en tidsfrist for oppfyllelse av pålegget, jf. § 6 første ledd annet punktum. Det bør normalt settes en frist for å etterkomme pålegget, jf. spesialmerknadene til likestillings- og diskrimineringsloven § 36 i Prop. 81 L (2016–2017). Reglene i diskrimineringsombudslovens § 13 første til tredje ledd gjelder tilsvarende, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 36 annet ledd.

Det fremgår av likestillings- og diskrimineringsloven § 36 annet ledd, jf. forskriften § 7, at Digdir på nærmere vilkår, kan fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre oppfyllelsen av pålegget dersom fristen for å etterkomme pålegget er overskredet. Tvangsmulkt skal kun fastsettes når det er nødvendig for at pålegget skal bli oppfylt innen rimelig tid og være av en slik størrelse at det stimulerer til oppfyllelse av pålegget, jf. § 7 fjerde ledd.

Virksomheter som er forpliktet til å sørge for universell utforming av IKT, skal kunne dokumentere at lovens og forskriftens krav er overholdt, jf. forskriften § 5 annet ledd. For å gjennomføre tilsynsoppgavene kan Digdir kreve nødvendige opplysninger fra de aktuelle virksomhetene.

Digdir kan også kreve tilgang til IKT-løsninger som er nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven § 18. Det samme gjelder klageinstansen ved klage over vedtak etter loven § 36 andre ledd.

Gjeldende rett inneholder rammebestemmelser for gjennomføring av kontroller. Det stilles imidlertid ikke krav til fremgangsmåten eller kontrollmetode for slike kontroller.

Gjeldende rett inneholder dermed ikke tilsvarende regler for kontroll og rapportering som direktivet og gjennomføringsbeslutningen.

14.3 Forslag i høringsnotatet

Departementet la i høringsnotatet til grunn at likestillings- og diskrimineringslovens regler om tilsyn med kravene om universell utforming av IKT, jf. § 36, hovedsakelig dekker direktivets krav til kontroll. Departementet foreslo i høringsnotatet at det bl.a. lovfestes en redegjørelsesplikt for offentlige virksomheter. Innføringen av plikten innebærer at det må foretas tilsvarende justeringer i bestemmelsene om tilsynets håndheving av pliktene etter § 36.

Departements forslag i høringsnotatet innebar videre at metoden for tilsynets kontroll lovfestes. Departementet foreslo i høringsnotatet at det skal fremgå av loven at Digdir jevnlig skal kontrollere om offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner overholder kravene til universell utforming.

Departementet foreslo i høringsnotatet videre at forskriftshjemmelen utvides slik at nærmere regler om rapportering kan fastsettes i forskrift.

14.4 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene har ingen innspill på departementets forslag om de foreslåtte endringene i likestillings- og diskrimineringsloven § 36. Høringsinstansene har heller ingen merknader på forslaget om å lovfeste metoden for tilsynets kontroll i ny § 36a.

14.5 Departementets vurdering

Departementet foreslår å opprettholde forslaget i høringsnotatet om at likestillings- og diskrimineringsloven § 36 endres, slik at det fremgår av bestemmelsen at tilsynsorganet også skal føre tilsyn på overholdelsen av redegjørelsesplikten, jf. forslag til ny § 19a.

Departementet foreslår å opprettholde forslaget i høringsnotatet om å ta inn hjemmel for å fastsette nærmere regler i forskrift om kontroll og rapportering til EFTAs overvåkingsorgan ESA, i ny § 36a.

Etter departementets vurdering dekker likestillings- og diskrimineringslovens regler om håndheving av reglene om universell utforming av IKT i lovens § 36, og forskriftens bestemmelser om tilsyn, jf. §§ 5-7, hovedsakelig direktivets krav til kontroll. Dette med unntak av kontroll av at redegjørelsesplikten er overholdt. Digdir skal føre tilsyn med at kravene om universell utforming av IKT overholdes, herunder at virksomhetene har en tilgjengelighetserklæring, med tilbakemeldingsfunksjon og klageadgang, i samsvar med kravene.

Departementet foreslår ingen endringer når det gjelder Digdirs myndighet til å gi pålegg om retting, eller myndighet til å fatte vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av pålegget. Departementet viser til omtalen i kapittel 8.3.3.1 og kapittel 11.5.2 om avveining mellom rett til å motta informasjon og redaksjonell frihet og understreker at de samme avveiningene må gjøres her. Departementet foreslår videre at det fortsatt skal være adgang til å klage over vedtak fattet av Digdir, til KMD, jf. forskriften § 8.

Gjennomføringsbeslutningen om kontroll og rapportering ((EU) 2018/1524) stiller krav til hvor mange IKT-løsninger som skal kontrolleres samt omfattende og detaljerte krav til fremgangsmåten for dette. Metodene for kontroll (forenklet måling og dybdemåling), som EU-kommisjonen har bestemt, avviker i betydelig grad fra den fremgangsmåten som er etablert av Digdir for både statusmålinger og kontroller av nettløsninger etter gjeldende rett (tilsyn).

EU-kommisjonens metode bygger i liten grad på en risikotilnærming knyttet til fare for svikt. Etter departementets syn er det derfor nødvendig at reglene om metoden for kontroll lovfestes, og med hjemmel til å fastsette nærmere regler om kontroll i forskrift. Det vises til omtale av forslaget til ny § 36a i likestillings- og diskrimineringsloven. Nærmere krav til metode for gjennomføring av kontrollen fastsettes i forskrift.

Forslaget innebærer at virksomhetene plikter å gi Digdir de opplysningene som er nødvendige for at Digdir kan føre tilsyn med at kravene om universell utforming av IKT overholdes. Det samme gjelder klageinstansen rett til opplysninger i forbindelse med behandling av klage over tilsynsorganets vedtak. Det er ikke adgang til å innhente opplysninger fra for eksempel personalmapper.

Departementet foreslår å lovfeste at opplysningsplikten ikke omfatter opplysninger som er beskyttet gjennom kildevern. Dette innebærer at redaktøren av et trykt skrift eller andre media kan nekte å gi tilgang til opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 125 første og annet ledd. Bestemmelsen i Prop. LS er bygget over samme lest som tilsvarende bestemmelse om kildevernet i straffeloven § 125 første og annet ledd, og den foreslåtte bestemmelsen skal forstås på samme måte som straffeprosessloven § 125 første og annet ledd, når det gjelder hvilke opplysninger som er omfattet. Det vises for øvrig til omtalen i kapittel 8.3.3.1.

Til dokumentets forside