Prop. 141 LS (2020–2021)

Endringer i likestillings- og diskrimineringsloven mv. (universell utforming av IKT-løsninger) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 59 av 5. februar 2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/2102 om tilgjengeligheten av offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner

Til innholdsfortegnelse

17 Økonomiske og administrative konsekvenser

17.1 Innledning

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Vista Analyse AS gjennomført tre samfunnsøkonomiske utredninger knyttet til gjennomføring av direktivet i norsk rett. Hovedutredningen fra 2018 og en tilleggsutredning fra 2019 var vedlagt høringsnotatet. I etterkant av høringen, er det gjennomført ytterligere to utredninger. I 2020 gjorde Vista en kvalitetssikring av enkelte forutsetninger som lå til grunn for den opprinnelige utredningen. Videre har Tilsynet for universell utforming av ikt gjennomført en juridisk og samfunnsøkonomisk utredning knyttet til kravet til synstolkning av video (2020).

Ettersom departementet anbefaler å vente med å innføre nye krav til universell utforming for virksomheter i privat sektor, går ikke proposisjonen nærmere inn på kostnadsestimatene for privat sektor, som ble utredet i forkant av høringen. Forslaget medfører ikke økonomiske eller administrative konsekvenser for privat sektor.

17.2 Utredninger av økonomiske og administrative konsekvenser

Vista Analyse AS gjennomførte full samfunnsøkonomisk utredning av tre modeller for nasjonal gjennomføring av direktivet i rapport VA 2018/01. Dette følger av høringsnotatet. Valg av modell er omtalt i kapittel 6. Kun kostnader knyttet til lovforslaget omtales i dette kapittelet.

I etterkant av utredningen fra 2018 vedtok EU tre gjennomføringsrettsakter, som innebar budsjettmessige konsekvenser. Analysen fra 2018 ble gjennomført og ferdigstilt før de reviderte WCAG-retningslinjene (WCAG 2.1) forelå og EN 301 549-standarden oppdatert til ny versjon 2.1.2 (2018-08).

Oppdateringen fra WCAG 2.0 til WCAG 2.1 omfatter 12 nye tekniske krav, som bl.a. tar bedre høyde for universell utforming av applikasjoner til nettbrett og mobil. I tillegg omfatter WAD krav til synstolking, slik at unntakene for suksesskriterium 1.2.3 og 1.2.5 i forskriftens § 4 første ledd oppheves. Totalt er det dermed 14 nye tekniske krav som følge av WAD, sammenlignet med dagens regelverk.

Vista Analyse gjennomførte en tilleggsutredning i 2019 (rapport VA 2019/06), som beregnet de samfunnsøkonomiske konsekvensene av de 12 nye suksesskriteriene som følger av oppdatert standard EN 301 549 V2.1.2 (2018-08). Alle tre modeller for gjennomføring er omfattet av analysen, og analysen ble lagt ved høringsnotatet sommeren 2019.

Oppdatert tabell, med totale kostnader ved gjennomføring av direktivet for alle tre modeller, ble presentert i høringsnotatet. Som påpekt av Regelrådet og Legeforeningen, ble ikke kostnadene av de 12 nye kravene riktig innarbeidet i tabellen over samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

I februar 2020 engasjerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vista Analyse AS for å kvalitetssikre enkelte av kostnadselementene i den opprinnelige analysen fra 2018 (rapport VA 2018/01), og for å se på enkelte av forutsetningene som ble lagt til grunn for utredningen. Bl.a. hadde Vista Analyse omtalt krav til synstolkning som «teksting». Krav til teksting av video er allerede et krav etter forskriftens § 4, ref. WCAG 2.0 krav 1.2.2. Teksting er derfor en del av nullalternativet. Kostnadene ved synstolkning skulle beregnes på nytt.

Kvalitetssikringen ga oppdaterte kostnadsestimater (rapport VA 2020/06). Det ble brukt en annen modell for å beregne antall berørte virksomheter og antall IKT-løsninger. Dette førte til en kostnadsreduksjon for alle kravene utenom synstolkning. Utredningen skiller mellom løpende kostnader (årlige) og engangskostnader/omleggingskostnader. Rapporten oppdaterte de totale kostnader for gjennomføring av direktivet, med utgangspunkt i at kravene gjøres gjeldende kun for offentlige virksomheter.

Sett bort ifra kravet til synstolkning er kostnadene ved å gjennomføre direktivet forholdsvis små, og tiltaket har en positiv samfunnsøkonomisk effekt: +638 mill. kroner. Kravet til synstolkning ble av Vista Analyse vurdert som det mest kostnadsdrivende kravet. Ved nærmere gjennomgang ble det klart at det var behov for enda ytterligere utredninger av kravet til synstolkning, både juridisk og samfunnsøkonomisk.

Kravet til synstolkning av video er nytt i EU og i Norge, og det er derfor noe krevende å kostnadsberegne kravet. Det ble besluttet å innhente nye vurderinger av hvordan krav til synstolkning kan og bør etterleves og hva det vil koste for offentlige virksomheter. Oppdraget ble gitt til Tilsynet ved Digdir.

I oktober 2020 leverte tilsynet en juridisk og samfunnsøkonomisk utredning av kravet til synstolkning. Utredningen av kostnader bygger på en spørreundersøkelse blant virksomheter i offentlig sektor og dybdeintervjuer med fageksperter og virksomheter som har erfaring med synstolking.

Basert på nærmere spesifiserte forutsetninger, er det beregnet at offentlig sektor publiserer cirka 28 000 timer videoinnhold årlig. Fagmiljøets vurdering er at mesteparten av videoinnholdet kan baseres på integrert synstolking. Dette gjøres ved at synstolkning innarbeides i manus for en forhåndsinnspilt video, eller at man gjennom opplæring av for eksempel ordstyrer på en pressekonferanse, et kommunestyremøte eller lignende sørger for at all vesentlig informasjon formidles i lydsporet. Dette kan sammenlignes med tilnærmingen man har i radio eller podkast.

Utredningen redegjør for ulike måter å oppfylle kravet på, hvor integrert synstolkning er den klart mest kostnadseffektive metoden. Som nevnt over innebærer dette at man tar høyde for kravet allerede ved planleggingen av videoen, i forbindelse med utforming av manus eller løpende (underveis). Dette er mye rimeligere enn å spille inn et separat lydspor i etterkant (standard synstolkning). Forutsetningen for å lykkes med dette, er at Digdir gjør veiledning og opplæringsmateriell tilgjengelig for virksomhetene. Kostnader til utarbeidelse av veiledning og opplæringsmateriell er innarbeidet som en del av de samlede kostnadene til statlig sektor i tabell 1 (3 MNOK). Tilsvarende er kostnader knyttet til opplæring av ansatte i virksomhetene innarbeidet som en del av de samlede kostnadene til henholdsvis statlig og kommunal sektor i tabell 1.

Utredningene som foreligger gir, samlet sett, følgende nøkkeltall av samfunnsøkonomisk lønnsomhet:

Tabell 17.1 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved modell 1

Virkninger

Mill. 2020-kroner/verdi av ikke-prissatte virkninger

Nåverdi kostnader

– 744

– Statlig sektor

– 390

– Regional og kommunal sektor

– 354

Skattefinansieringskostnader

– 149

Nåverdi prissatt nytte

+ 800

Netto nåverdi prissatte virkninger

– 93

Økt likeverd for funksjonshemmede

++

Økt nytte for ikke-funksjonshemmede

++

Økt nytte for utviklere

0

Økt nytte etterlevelse av regelverket

0

Kostnad konkurransevridning

Tabell 1: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved modell 1. Kostnadsvirkninger er ført med minustegn og nyttevirkninger med plusstegn. Tallene er avrundet til nærmeste femti millioner kroner.

Analyseperioden er 40 år.

Vista Analyse gjennomførte også en separat analyse av krav til teksting av direktesendt video (VA 2018/01), som er unntatt i direktivet. Vista anbefalte å vente med å stille krav til universell utforming av direktesendte video inntil teknologiutviklingen har kommet lenger og kostnadene blir lavere, se side 15.

17.3 Høringsinstansenes syn

NRK og Norsk Audiovisuell Oversetterforening (NAViO), Bioteknologirådet viser til at beregningsgrunnlaget knyttet til kostnadene til teksting i Vista analysen er for lave. Vistarapporten omtaler kravet til synstolkning, som «teksting». Synstolkning kan gjøres på flere måter, for eksempel ved at virksomhetene sørger for at all vesentlig informasjon formidles via lydsporet fra start (integrert synstolkning), eller ved at det lages et ekstra lydspor med forklarende fortellerstemme (standard synstolkning). Se omtale i kapitel 11.5.2. I Vista sin utredning fra 2018, rapport VA 2018/01, ble det lagt til grunn at det vil koste 30 kroner per minutt å tekste forhåndsinnspilt video, ref. 4.4.4.2.

NAViO viser til at kostnader knyttet til teksting, i rapport VA 2018/01 punkt 4.4.4 og særlig punkt 4.4.4.2, er basert på feilaktige antakelser. For eksempel at det ikke stilles «like høye kvalitetskrav til teksting av et kommunestyremøte som annet innhold.» NAViO viser til at antakelsen fører til en konklusjon om at forhåndsinnspilt video er billigere enn direkteteksting på grunn av «mindre spesialisert kompetanse.»

NAViO viser til at forhåndsteksting tar betraktelig lenger tid enn direkteteksting. Prisen som er lagt til grunn, for et forhåndsinnspilt program på 60 minutter, vil kreve minst to arbeidsdager for å sikre tilstrekkelig kvalitet. Da er prisen på 1800 kr ikke akseptabel.

NAViO anbefaler næringsdrivende å forholde seg til en prisliste per minutt, basert på NRKs pristabell. Prisene som legges til grunn i rapporten tar ikke høyde for administrasjon, verktøy eller annen overhead, kun reelle lønnsutgifter for NRK. Det er ikke et reelt tall å forholde seg til for aktører i tekstebransjen. Dermed blir regnestykket i rapporten ikke, på noen måte representativt, for kostnader per minutt.

Flere av høringsinstansene har hentet inn priser fra markedet for å belyse at beregningsgrunnlaget er for lavt. Bioteknologirådet har hentet inn anslag på mellom 91 og 205 kr. per minutt for teksting alene.

17.4 Departementets vurdering

17.4.1 Innledning

Sett bort i fra kravet til synstolkning, er kostnadene ved å gjennomføre direktivet forholdsvis små, og tiltaket har en positiv samfunnsøkonomisk effekt: +638 mill.

Universell utforming (UU) av IKT-løsninger bidrar til å fremme likestilling og digital inkludering i samfunnet ved å gjøre digitale løsninger mer brukervennlige. Det er viktig for alle og særlig for eldre og personer med ulike former for funksjonsnedsettelser, som redusert syn eller hørsel, redusert tale eller bevegelighet, kognitive utfordringer eller dysleksi.

De ulike kostnadene, som fremgår av utredningene er fordelt mellom engangskostnader/omleggingskostnader og løpende kostnader (årlig).

Ved behandling av høringsinstansenes syn på kostnadene ved teksting ble departementet oppmerksom på at det var kostnadsberegnet på feil suksesskriterium. Som nevnt over er teksting allerede et krav etter gjeldende rett (suksesskriterium 1.2.2). Kostnader ved dette inngår derfor i nullalternativet. Departementet har, som redegjort for under punkt 17.2, utredet kostnadene ved kravet til synstolkning på nytt i to runder.

17.4.2 Engangskostnader og løpende kostnader for stat og kommune

17.4.2.1 Engangskostnadene for stat og kommune

Engangskostnadene består av:

  • kostnadene knyttet til nye intranett og ekstranett,

  • kostnader ved omlegging av IKT-løsningen pga. 12 nye krav (WCAG 2.1),

  • kostnader til opplæring av ansatte – synstolkning,

  • kostnader til opplæring av ansatte – øvrige krav, herunder publisering av innhold,

  • kostnader til utvikling av en sentral løsning for tilgjengelighetserklæring,

  • kostnader knyttet til veiledning.

De to sistnevnte kostnadene tilfaller Digdir v/tilsynet for universell utforming av ikt og omtales nærmere i kapittel 17.4.5.

Intranet og ekstranett

Intra- og ekstranett er nettsteder som er tilgengelig for bruk av virksomhetens ansatte (intranett) eller som gir utvalgte tredjeparter adgang til avgrenset innhold (ekstranett) kontrollert av virksomheten. Se nærmere omtale i kapittel 8.1.5.5. Universell utforming av intra- og ekstranett antas å gi positive virkninger i arbeidsmarkedet for personer med funksjonsnedsettelser ved redusert deltidsarbeid, utsatt pensjonsalder, økt produktivitet, økt sysselsetting mv.

For offentlige virksomheter med intranett- og/eller ekstranettløsning vil man påregne 25 000 – 100 000 i omleggingskostnader per løsning, der 50 000 kroner utgjør beste anslag. De 12 nye suksesskriteriene, som oppgraderer WCAG-retningslinjene fra versjon 2.0 til versjon 2.1, vil innebære at kostnadene for å gjøre intranett/ekstranett universelt utformet, vil øke med mellom 4 000 kroner og 15 000 kroner per intranett og ekstranett, med 7 500 kroner som beste anslag, jf. VA 2020/06 punkt 2.1 side 13.

De totale kostnadene ved dette kravet er justert ned fordi kvalitetssikringen i VA 2020/06 førte til en nedjustering av antall virksomheter som skal oppgradere løsningene. Det er lagt til grunn at forvalter av sentralsystemet får engangskostnaden ved omlegging av systemet til universell utforming. I kostnadsberegningen er det lagt til grunn at 300 statlige virksomheter og alle kommuner og fylkeskommuner (totalt 366) får kostnader ved oppgradering av intranett (se rapport VA 2020/06 tabell 2.3, s. 20).

Totalt er kostnadene for universell utforming av intranett og ekstranett estimert til 17,25 mill. kroner for staten, og 21 mill. kroner for kommuner og fylkeskommuner.

Ettersom direktivet kun gjelder for nye intranett og ekstranett vil kostandene påløpe når virksomhetene går til innkjøp av nye løsninger eller nettstedet gjennomgår en vesentlig endring. Dette innebærer at statlige virksomheter og kommuner og fylkeskommuner selv vil ha kontroll med når disse kostnadene inntreffer, ettersom det ikke er en plikt til å oppgradere eksisterende intranett- og ekstranettløsninger.

12 nye krav

Ekstrakostnaden ved utforming av internettsider og mobilapplikasjoner, i henhold til 12 suksesskriterier på nivå A og AA i WCAG 2.1, er anslått til 15 000 kroner per virksomhet. Kostnadene er anslått til cirka 300 mill. kroner – se punkt 3.1.2 i rapport VA 2019/06.

Kostnadene ved dette er videreført i den tredje VA-rapporten, se 2020/06 punkt 2.1.1.

Dette er beregnet som en engangskostnad estimert til 4,5 mill. kroner for statlig sektor og 5,49 mill. kroner for kommuner og fylkeskommuner.

Opplæring

Nye krav innebærer et behov for opplæring og kompetansehevende tiltak. Der er estimert kostnader knyttet til opplæring for ansatte både i stat, kommuner og fylkeskommuner.

Vista har beregnet at opplæring til å koste 5,64 mill. kroner for statlig sektor og 33,46 mill. kroner for kommuner og fylkeskommuner.

Videre viste tilsynets juridiske og samfunnsøkonomiske utredning at det vil bli kostnader til opplæring knyttet til integrert synstolkning. Utredningen bygger på en forutsetning om at 100 % av videoer fra politiske møter og mellom 70–80 % av øvrige video (f.eks. informasjonsvideo) baseres på integrert synstolkning. Denne metoden forutsetter at ansatte og andre som publiserer video får opplæring.

Kostnadene ved dette er estimert til 4,5 mill. kroner for staten og 25,3 mill. kroner for kommuner og fylkeskommuner. Disse opplæringskostnadene kommer i tillegg til kostnadene til opplæring som Vista beregnet. Årsaken til dette er at Vista la til grunn standard synstolkning for sine beregninger, med en minuttpris på 600 kroner, jf. punkt 2.1.2 i rapport VA 2020/06. Denne metoden legger ikke opp til opplæring av ansatte.

17.4.2.2 De årlige løpende kostnadene for stat og kommune

De løpende (årlige) kostnadene utgjør:

  • løpende kostnader ved publisering av video,

  • oppdatering av tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon.

Synstolkning av video

Tilsynets juridiske og samfunnsøkonomiske utredning inneholder nye vurderinger av kravet til synstolkning. Dette medførte at de løpende kostnadene ved synstolkning av video ble kraftig nedjustert sammenlignet med rapport VA 2020/06.

Hovedårsaken til nedjustering av kostnadene er todelt. Det ene knyttes til metoden synstolkning kan gjøres på, jf. forskjellen mellom standard synstolkning og integrert synstolkning. Den andre knytter seg til andelen av en video hvor synstolkning er nødvendig.

Det overordnede formålet med kravet er at brukeren skal kunne få med seg all viktig informasjon, uavhengig om den blir presentert via lyd eller visuelt. Dette avgrenser kravet mot informasjon som allerede fremgår av lydsporet, eller som ikke anses som viktig informasjon. Som hovedregel vil det derfor kun være deler av en video som behøver synstolkning.

For staten er løpende (årlige) kostnader til synstolkning estimert til 19 mill. kroner. For kommuner og fylkeskommuner er løpende (årlige) kostnader til synstolkning estimert til 13,1 mill. kroner.

Kostnadsestimatene for gjennomføring av direktivet er gjort for hele offentlig sektor. Et gjennomsnitt for årlig antall timer publisert video i hhv. statlig og kommunal sektor er lagt til grunn for kostnadsvurderingene. Analyseperioden er 40 år. Det er ikke gjort egne undersøkelser knyttet til innføring av krav til synstolkning av videoinnhold i UH-sektoren. Sektoren er inkludert i det alminnelige tallgrunnlaget.

UH-sektoren publiserer mye videoinnhold på sine nettsteder, deriblant ulike former for undervisningsvideoer. Det er derfor behov for nærmere utredning av hvordan direktivet best kan gjennomføres i denne sektoren. Regjeringen vil framskaffe et kunnskapsgrunnlag om dette for å sørge for en god innføring av direktivet, og for å utvikle treffsikre tiltak rettet mot sektoren.

Tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon

Direktivet krever jevnlig revisjon av tilgjengelighetserklæringen. De løpende (årlige) kostnadene er kostnader forbundet med utfylling/oppdatering av tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjonalitet, herunder behandling av henvendelser fra brukere.

Digdir vil utvikle en standardisert løsning for tilgjengelighetserklæring med tilbakemeldingsfunksjon, som offentlige virksomheter skal bruke. Dette sparer utviklingskostnader samlet sett, men virksomhetene må selv fylle erklæringen med innhold. I rapport VA 2019/06 ble det ikke spesifisert løpende kostnader for tilgjengelighetserklæring.

Den standardiserte løsningen skal gjøre det lettere for virksomhetene å etterleve kravet om tilgjengelighetserklæring. Det vil imidlertid kreves et stykke arbeid ved førstegangsetablering av erklæringen i den enkelte virksomhet, herunder gjennomgang av nettløsningene for å kunne fylle inn erklæringen. I rapport VA 2020/06 brukes Digdirs estimater for kostnadene ved første gangs innfylling og senere revideringer, henholdsvis 4000 og 3000 kroner per virksomhet. Denne kostnaden vil påløpe for totalt 7 819 virksomheter.

Den løpende oppdateringen av tilgjengelighetserklæringen for nettsider og mobilapplikasjoner vil utføres av forvalter av sentralsystemet. I analysen er dette én enhet per kommune og fylkeskommune og alle virksomheter på nivå 1 i statsforvaltningen (se rapport VA 2020/06 punkt 2.2.3 for en nærmere redegjørelse).

For årlig revisjon av tilgjengelighetserklæringer er det lagt til grunn en samlet kostnad i kommunal og regional sektor på 2,2 mill. kroner. Halvparten av disse kostandene vil tilfalle opplæringssektoren, se rapport VA 2020/06 tabell 3.2, side 23. For staten er kostnadene beregnet til 0,9 mill. kroner.

Utviklingen av den sentrale løsningen for tilgjengelighetserklæringer er beregnet som en engangskostnad på 4,2 mill. kroner, se rapport VA 2020/06 side 14 og kapittel 17.4.5.

Videre er det beregnet en engangskostnad på 3 mill. kroner til utvikling av veiledningsmateriell og informasjon fra Digdir.

17.4.2.3 Oppsummering kostnader og budsjettmessig håndtering

For staten utgjør de totale engangskostnadene 39 mill. kroner. Dette omfatter kostnader ved nye intranett og ekstranett, kostnader ved 12 nye krav, sentral løsning for tilbakemeldingsfunksjon og opplæring av ansatte. De totale løpende (årlige) kostandene for staten er estimert til 19,9 mill. kroner. Av disse utgjør 0,9 mill. kroner til oppdatering av tilgjengelighetserklæringen og 19 mill. kroner til synstolkning av video.

Statens kostnader dekkes innenfor gjeldende rammer. Digdir vil imidlertid få særlige utgifter knyttet til nytt regelverk, herunder utvikling av sentral løsning, veiledning og tilsyn. Kostnadene behandles i kapittel 17.4.5.

For kommuner og fylkeskommuner utgjør engangskostnadene totalt 85,3 mill. kroner. Dette omfatter kostnader ved nye intranett og ekstranett, kostnader ved 12 nye krav og opplæring av ansatte, herunder opplæring i synstolkning.

De totale løpende (årlige) kostnadene for kommuner og fylkeskommuner er estimert til 15,3 mill. kroner. Av disse er 13,1 mill. kroner knyttet til synstolkning, mens 2,2 mill. kroner gjelder oppdatering av tilgjengelighetserklæringen.

Departementet legger opp til at regelverksendringene skal tre i kraft 1. jan. 2022. Fra ikrafttredelsen (1. januar 2022) vil pliktsubjektene få 1 år på å etterleve kravene, dvs. at kravene skal etterleves fra 1. januar 2023. Engangskostnadene/omleggingskostnadene vil derfor inntreffe i 2022. De løpende kostnadene vil i hovedsak inntreffe fra og med 2023.

Kravet om å publisere synstolket video vil tidligst måtte etterleves av virksomheter i offentlig sektor fra 1. januar 2023, ref. planlagt ikrafttredelse se omtale i kap. 16.5.

Regjeringen kommer tilbake til spørsmål om kompensasjon til kommunesektoren i statsbudsjettene for 2022 og 2023.

17.4.3 Økonomiske konsekvenser for Digdir

Tilsynet for universell utforming av ikt ved Digdir driver tilsyn med gjeldende regler for universell utforming av IKT. Tilsynet har per i dag 14 stillinger til å håndheve regelverket.

Departementet foreslår at Tilsyn for universell utforming av ikt ved Digdir skal ha oppgaver knyttet til kontroll og rapportering av nettsteder og mobilapplikasjoner. Tilsynet må utvide sin kjernevirksomhet for kontroll, veiledning, områdeovervåkning og regelverksutvikling.

EU-kommisjonen har i gjennomføringsbeslutning (EU 2018/1524) besluttet hvordan, og hvor ofte, kontrollen skulle gjennomføres. Metoden for kontroll, og omfanget av kontrollaktiviteten, er mer omfattende enn det risikobaserte tilsynet og statusmålingene som tilsynsmyndigheten utfører i Norge i dag. Norge skal rapportere til ESA årlig.

Gjennomføringsbeslutningen har blant annet som formål å øke bevisstheten og oppmuntre til læring i medlemsstatene.

Det er i hovedsak kravene i gjennomføringsbeslutningen som gjør det kostnadskrevende å føre kontroll med etterlevelsen av kravene. Gjennomføringsbeslutningene for utforming av tilgjengelighetserklæringen (EU 2018/1523), og for etablering av metode for kontroll og rapportering (EU 2018/1524), ble vedtatt 11. oktober 2018. Kravene som følger av gjennomføringsbeslutningene ble ikke omfattet av Vista sin samfunnsøkonomiske analyse VA 2018/01 (januar 2018).

Tilsynet har gjort et foreløpig ressursanslag (2018) for hvilke konsekvenser nasjonal gjennomføring av direktivet, og gjennomføringsbeslutningene, vil ha for dem knyttet til direktivets krav til kontroll og rapportering. Ressursanslaget er basert på dagens metoder, der kontroller gjennomføres manuelt.

Ved årlig dybdekontroll, forenklet kontroll og rapportering til ESA, viser anslaget at det er behov for cirka 7,6 årsverk i tilsynet. Dette er i tillegg til årsverkene tilsynet per i dag bruker til tilsyn og områdeovervåkning i offentlig sektor. Videre er det behov for ressurser til informasjonsarbeid og veiledning estimert til 1 årsverk, og behandling av klagesaker tilsvarende 0,5 årsverk. Utvidelse av oppgaver og økt antall ansatte medfører også et noe større behov for ressurser til ledelse og administrasjon, tilsvarende 1 årsverk. Totalt tilsvarer dette 10,1 årsverk.

Tilsynet gir Diskrimineringsnemnda IKT-faglige uttalelser, og vil ha behov for økte midler dersom antall henvendelser til nemnda øker, se kapittel 17.4.6.

Digdir har planlagt prosjektet Et datadrevet digitalt tilsyn, som skal vare fra 2021 til 2023. Prosjektet vil sette tilsynet i stand til å håndheve både eksisterende regelverk og de nye kravene som følger av direktivet, på en formåls- og kostnadseffektiv måte. Prosjektet inkluderer utvikling av en sentral digital løsning for utfylling av tilgjengelighetserklæring, som departementet legger til grunn at virksomhetene skal benytte (obligatorisk). Tilsynet har estimert at offentlige virksomheter kan spare 252 mill. kroner ved å bruke denne løsningen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har innenfor sine rammer avsatt 9,5 mill. kroner til prosjektet for 2021, 9,5 mill. kroner for 2022 og 9,5 mill. kroner for 2023-budsjettet. Midlene skal fordeles på teknologi, saksbehandling, dataforvaltning og analyse.

Et datadrevet digitalt tilsyn forutsetter investeringer i teknologi og prosessforbedring samt bemanning. Formålet er håndheving og oppfølging av WAD i offentlig sektor, samtidig som det eksisterende norske regelverket for nettsider, applikasjoner og selvbetjeningsautomater skal håndheves i privat sektor og for lag og organisasjoner. Med denne satsingen på et datadrevet digitalt tilsyn, vil ressursbehovet for nye årsverk i direktoratet ved gjennomføring av WAD være litt lavere, totalt 9,1 årsverk.

17.4.4 Konsekvenser for Diskrimineringsnemnda

Diskrimineringsnemnda behandler i dag klager over brudd på bestemmelsen om universell utforming av IKT, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 17. Diskrimineringsnemnda har også myndighet til å håndheve bestemmelsen om plikten for å fremme universell utforming av IKT (aktivitetsplikten), jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 19, jf. diskrimineringsombudsloven § 7. Departementet foreslår ingen endringer på dette punktet.

Dette lovforslaget innebærer at Diskrimineringsnemnda fremdeles skal behandle klager om eventuelle brudd på plikten til universell utforming av IKT etter den foreslåtte likestillings- og diskrimineringsloven § 18, jf. revidert § 7 i diskrimineringsombudsloven.

Lovforslaget er basert på direktivets krav om at nærmere bestemte virksomheter skal utarbeide en tilgjengelighetserklæring, med tilhørende tilbakemeldingsfunksjon og effektiv klage-/håndhevingsprosedyre. Etter forslaget skal det således lovfestes en plikt for de berørte virksomhetene til å utarbeide en tilgjengelighetserklæring (en redegjørelsesplikt), jf. forslag til ny § 19a første ledd andre punktum og andre ledd. Departementet foreslår at Diskrimineringsnemnda skal håndheve aktivitets- og redegjørelsesplikten knyttet til universell utforming av IKT som foreslås regulert i likestillings- og diskrimineringsloven § 19 a.

Departementet har vurdert administrative og økonomiske konsekvenser av den nye oppgaven som Diskrimineringsnemnda eventuelt vil få. Som bakgrunn for kostnadsestimatene ligger følgende informasjon:

  • det antas at en saksbehandler behandler 2–4 saker i måneden, dvs. 24–48 saker per år,

  • de totale kostnadene for et gjennomsnittlig årsverk, inkl. arbeidsgiveravgift og andre kostnader, er om lag 800 000 kroner,

  • for å behandle 10 nye saker vil det være behov for et cirka ett ekstra nemndsmøte i året. Det vil ikke være behov for å øke antall avdelinger i nemnda.

De foreslåtte endringene vil innebære at Diskrimineringsnemnda får nye oppgaver. Diskrimineringsnemnda har for 2020 et årlig budsjett på om lag 22,2, mill. kroner. Det er etter departementets vurdering usikkert hvor stor økning i saker de foreslåtte endringene vil medføre for Diskrimineringsnemnda.

Ressursmessig vil endringene medføre behov for økt saksbehandlingskapasitet i sekretariatet for Diskrimineringsnemnda og behov for å avholde flere nemndsmøter som innebærer utgifter til møtegodtgjørelse for nemndsmedlemmer, reiseutgifter og møtekostnader.

Departementet vurderer at forslaget trolig vil medføre en økning i et antall klagesaker i intervallet 1–20. Klagesakene som Diskrimineringsnemnda skal behandle vil først klargjøres av saksbehandlere i sekretariatet for Diskrimineringsnemnda. Videre behandles sakene i nemndsmøter.

En økning på 1 –10 saker:

  • det vil være behov for om lag 1/4–1/2 årsverk i sekretariatet

  • et ekstra nemndsmøte i året for å behandle sakene

  • merkostnader i størrelsesorden 250 000–450 000 kroner

  • en kostnadsøkning i det nederste siktet på dette nivået kan man argumentere for at Diskrimineringsnemnda burde kunne håndtere innenfor dagens rammer

En økning på 10–20 saker:

  • det vil være behov for om lag 1/2–1 årsverk i sekretariatet

  • to ekstra nemndsmøter i året for å behandle sakene

  • en merkostnader i størrelsesorden 450 000–900 000 kroner.

Departementet vil følge utviklingen i antall saker som følge av WAD-direktivet nøye og vil ved behov vurdere å justere Diskrimineringsnemndas budsjett.

Departementet foreslår at Digdir skal foreta oppgavene knyttet til kontroll og rapportering av nettsteder og mobilapplikasjoner. Digdir har gjennomført et eget ressursestimat for Digdirs ressursbehov knyttet til dette. Det ble tatt høyde for omdisponering av eksisterende ressurser.

Til dokumentets forside