16 Frister – innarbeidelse i nasjonal rett
16.1 Direktivet
Direktivets artikkel 12 inneholder tidsfrister for når direktivet skal være gjennomført i nasjonal lovgivning og overgangsperioder for anvendelse av de nasjonale reglene.
Det følger av artikkel 12(1) at medlemslandene skal ha iverksatt nasjonal lovgivning som er nødvendig for å etterleve direktivet innen 23. september 2018. I artikkel 12(3) er det tre ulike overgangsperioder for når landene skal anvende reglene på nye og eksisterende nettsteder og for mobilapplikasjoner:
For nettsteder publisert etter 23. september 2018 er overgangstiden ett år, dvs. 23. september 2019, se artikkel 12(3) bokstav (a). Det vil si at nye nettsteder skal være universelt utformet fra 23. september 2019.
For nettsteder publisert før 23. september 2018 (eksisterende nettsteder) er overgangsperioden to år, dvs. 23. september 2020, se artikkel 12(3) bokstav (b). Det vil si at eksisterende nettsteder skal være universelt utformet fra 23.september 2020.
For mobilapplikasjoner er overgangsperioden 2 år og 9 måneder, dvs. 23. juni 2021, se artikkel 12(3) bokstav (c). Det vil si at mobilapplikasjoner skal være universelt utformet fra 23. juni 2021.
I tillegg har direktivet egne frister for bestemte innholdstyper på nettsteder og mobilapplikasjoner, jf. nærmere artikkel 1(4) bokstavene (a)-(h). For å få oversikt over hvilket innhold på nettstedet som skal være universelt utformet må man derfor se på unntakene i artikkel 1(4), der noen unntak er tidsbegrenset og noen er permanente. I tillegg er noen typer innhold unntatt etter en vurdering av ulike kriterier, jf. artikkel 1(4) bokstavene (d)-(f).
16.2 Gjeldende rett
Det følger av Likestillings- og diskrimineringsloven § 41 at kravene til universell utforming av IKT inntrer tolv måneder etter at forskriften trådte i kraft, eller tolv måneder etter forskriften gjøres gjeldene for nye pliktsubjekter. Forskriften har ulik frist for etterlevelse avhengig av om nettløsningen er en ny eller eksisterende IKT-løsning.
Nye nettløsninger skal være universelt utformet innen 1. juli 2014. Eksisterende IKT-løsninger skal være universelt utformet innen 1. januar 2021, jf. forskriften § 11. Etter 1. januar 2021 skal altså alle nettløsninger som omfattes av regelverket være universelt utformet. Skillet mellom hva som er «ny» og «eksisterende» IKT har derfor opphørt. Den aktuelle forskriftsbestemmelsen blir revidert tilsvarende.
Det følger at § 41 annet ledd at Digdir kan gi dispensasjon fra fristene dersom det foreligger «særlig tungtveiende grunner». Tilsvarende følger av forskriften.
Hovedregelen fra 1. januar 2021 er dermed at plikten til universell utforming gjelder på alle samfunnsområder og for alle nettsteder og mobilapplikasjoner som er omfattet av regelverket.
Alt innholdet på den aktuelle nettløsningen skal følge minstekravene i forskriften, uavhengig av type innhold, alderen på innholdet og når det ble publisert.
Det følger av forarbeidene at det skal gis tolv måneders overgangsfrist første gang reglene vedtas, og ved utvidelser av regelverket til nye pliktsubjekter. Kontrakter/avtaler for inngåelse av IKT-løsninger, som blir inngått i overgangsperioden, omfattes ikke av kravene til IKT. Dette har sammenheng med at nettløsninger ofte er planlagt lang tid i forveien, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) kapittel 10.5.6.4.
Utdanningssektoren er omfattet av kravene fra og med 1. januar 2019, og må derfor vurderes etter kriteriene i forskriftens § 3 første ledd bokstav (f).
16.3 Forslag i høringsnotatet
Departementet foreslo i høringsnotatet at virksomhetene gis en seks måneders overgangsfrist for når IKT-løsningene må være i samsvar med de nye kravene. Departementet foreslo i høringsnotatet at de nye kravene trer i kraft 1. juli 2020, og at det deretter gis en overgangsperiode på seks måneder før kravene må etterleves, innen 1. januar 2021. Bakgrunnen for valget av denne fristen var at denne fristen sammenfaller med fristen i forskriften for å gjøre eksisterende nettløsninger universelt utformet.
Dersom det settes en lengere overgangsperiode må virksomhetene gjøre endringer/tilpasninger i to omganger. Departementet la derfor til grunn at den foreslåtte overgangsperioden var kostnadsbesparende for virksomhetene.
16.4 Høringsinstansenes syn
Høringsinstansenes syn på departementets forslag om overgangsperiodens lengde i høringsnotatet er delt. Blant de som støtter departementets forslag er Bufdir, DSS, Norsk regnesentral og Bergen kommune. Funka Nu AB mener at overgangsperioden på 6 måneder virker rimelig. De støtter departementets argumentasjon på saken, men er også åpen for forlenget overgangsperiode, dersom dette skulle vise seg å være nødvendig på grunn av uforholdsmessig store byrder. Helse Midt-Norge RHF mener at det er naturlig å innfør de nye reglene innenfor de tidsfrister og overgangsperioder som eksisterende regelverk legger til grunn.
Flere høringsinstanser mener imidlertid at den foreslåtte overgangsperioden er for kort. Den Norske Legeforeningen mener at overgangsperioden ikke må settes kortere enn partene rimeligvis vil være i stand til å overholde, med tanke på de endringene som skal til for å overholde kravene. De mener at departementet må ta hensyn til kapasiteten i leverandørindustrien, som skal utføre de tekniske oppgraderingene.
KS og Oslo Kommune anser at den foreslått overgangsperioden på 6 måneder er for kort, og viser til at leverandørene og utviklingsmiljøene vil ha behov for tid til å omstille seg til de nye kravene. KS viser videre til at mange kommuner har anskaffet nye IKT-løsninger fra 1. januar 2020 som skal implementeres samme år. KS vurderer at det kan bli et uforholdsmessig stort krav å måtte, i tillegg, anskaffe og implementere løsninger som tilfredsstiller de nye kravene. KS ber departementet vurdere en lengre overgangsperiode, og foreslår overgangsperiode til 1. januar 2025. KS mener at en lengre overgangsperiode vil kunne bidra til å få gode standardverktøy på markedet.
Oslo Met mener også at det ville være ressurskrevende å gjennomføre de nye WCAG 2.1-kravene innen fristene, 23. september 2020. De viser til at departementet ikke hadde gitt en egen overgangsperiode for utdanningssektoren. OsloMet foreslår en overgangsperiode mot 1. juni 2021.
Statens lånekasse for utdanning stiller seg, i utgangspunktet, positivt til utviklingen av regelverket. De viser likevel til at kostnadene ved å tilpasse eksisterende løsninger til nytt regelverk ville for Lånekassens vedkommende være betydelige høyere enn hva som er skissert. De mener at de nye moderne løsninger vil oppfylle kravene til universell utforming på en god måte, men at disse er ressurskrevende å få på plass. De mener at enkelte av de nye kravene kan være utfordrende å implementere i eksisterende løsninger, og kan kreve andre tiltak enn det som iverksettes for å tilfredsstille kravene i WCAG 2.0. De antar at disse merknadene gjaldt flere, og mener derfor at overgangsperioden bør være lengre. De mener også at man på denne måten kan prioritere nye moderne løsninger, fremfor å tilpasse eksisterende løsninger til regelverket – som på sikt vil gjøre løsningene mer tilgjengelige. De foreslår at overgangsperioden utvides til 12 måneder.
Statens arbeidsmiljøinstitutt gir uttrykk for at det er viktig med en lengre overgangsperiode. De viser til overgangsperioden som gjaldt ved innføring av WCAG 2.0. De mener videre at en (for) kort overgangsperiode vil få store økonomiske og personellmessige konsekvenser. Statens jernbanetilsyn ber også om lengre overgangsperiode. Utlendingsdirektoratet viser til at det er behov for lengre overgangsperiode for intra- og ekstranett, ettersom disse ikke er omfattet av regelverket fra før.
På lik linje mener Regelrådet at overgangsperioden på 6 måneder er for kort. De mener at hensynet til harmonisering med eksisterende tidsfrist veier ikke tungt nok, og viser til at det er kort tid siden de nye suksesskriteriene ble kjent. Etter Regelrådets vurdering er den foreslåtte fristen så kort at den representerer en ekstra byrde for næringslivet.
16.5 Departementas vurdering
I høringen var det foreslått at reglene skulle tre i kraft 1. juli 2020. Videre var det foreslått en 6 mnd. innføringsfrist/overgangsperiode, slik at alle nye krav skulle etterleves fra 1. januar 2021. Datoen sammenfaller med den endelige fristen, etter gjeldende rett, for å etterleve kravene i forskriften. Departementet la derfor til grunn at en samlet revisjon av IKT-løsninger, oppdatert til nye krav, sånn sett ville være kostnadsbesparende for virksomhetene.
Flere høringsinstanser mente at den foreslåtte overgangsperioden er for kort. Departementet er enig med Den Norske Legeforeningen om at overgangsperioden ikke bør settes kortere enn pliktsubjektene vil være i stand til å overholde kravene. I lys av høringsinstansenes syn, ble det undersøkt muligheter for å kunne gi pliktsubjektene lengre overgangsperiode. Det vises til omtale av tilpasninger til direktivet i kapittel 3.
I likestillings- og diskrimineringsloven § 41 og forskriften § 14 er det tatt inn en generell overgangsfrist på tolv måneder, etter at innholdet i plikten har trådt i kraft første gang eller tolv måneder etter at forskriften gjøres gjeldende for nye pliktsubjekter. Det fremgår av Prop. 81 L (2016–2017) kapittel 30 side 339 at:
«Overgangstiden på 12 måneder gjelder imidlertid bare når forskriften vedtas for første gang, eller virkeområdet utvides for første gang. Ved senere endringer eller nye retningslinjer som erstatter de gamle, vil kravene tre i kraft fra den fristen som fastsettes i forskriften.»
For å unngå motstrid mellom fristene i forskriften og i likestillings- og diskrimineringsloven § 41, foreslo departementet i høringsnotatet en endring § 41 første ledd, om at kortere frister kan fastsettes i forskrift. Departementet foreslår at forslaget i høringsnotatet opprettholdes, slik at departementet ved senere behov kan fastsette kortere overgangsfrister enn tolv måneder, ved utvidelse eller endring av krav.
Departementet fremmer et forslag om at lovendringene trer i kraft den tid Kongen bestemmer.
Departementet legger opp til at lovendringene skal tre i kraft 1. januar 2022. Tidspunktet vil markere starttidspunktet for når overgangsperioden(e)/innføringsfristen vil begynne å løpe. Lengden på overgangsperioden(e) vil fastsettes i forskrift, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 41.
Departementet har vurdert det slik at direktivet ikke er til hinder for å gjennomføre og anvende nasjonale bestemmelser tidligere enn tidsfristene angitt i artikkel 12 nr. 3, slik artikkelen er tilpasset i EØS-komitebeslutningen.
Departementet legger derfor opp til ett års innføringsfrist/overgangsperiode, og ikke den trinnvise innføringen som følger av direktivet og tilpasningene. Dersom departementet innfører trinnvise frister innføres samtidig et nytt skille mellom nye og eksisterende nettsider/applikasjoner avhengig av publiseringsdato. Slik at nettsider publisert etter ikrafttredelse (sml. ny IKT) skal etterleve nye krav innen 1. år, mens nettsider publisert før ikrafttredelsen skal etterleve kravene inn 2 år. Mens mobilapplikasjoner skal etterleve kravene etter 2 år og 5 mnd.
Ettersom Norge allerede tilfredsstiller mange av kravene i gjeldende lovgivning, vil en ny trinnvis innføring av de nye kravene, basert på publiseringstidspunkt, kunne bli tungvint og vanskelig å etterleve i praksis. En felles frist er også bedre tilpasset den nasjonale budsjettprosessen, ref. kapitel 17. Det er ønskelig at Norges regulering så raskt som mulig harmonerer med europeisk regulering. Departementet viser til at fristene for å anvende kravene i direktivet allerede er utløpt i EU.
Ved tidligere utvidelser av kravene i regelverket har departementet operert med en innføringstid på ett år. Departementet legger til grunn at virksomhetene i offentlig sektor får tilstrekkelig tid til å innrette seg etter kravene dersom det gis ett års innføringsfrist/overgangsperiode. Fra ikrafttredelse 1. januar 2022, vil pliktsubjektene få 1 år på å etterleve kravene, dvs. fra 1. januar 2023.